HR, teknologi- og digitaliserings­ledelse

Bedriftsøkonomi er læren om bedriftens interne og eksterne forhold. Målsetningen er å treffe gode beslutninger og forstå hvordan ressurser best brukes til å oppnå målsetningene til bedriften. Dette kurset gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over sentrale teorier, metoder og modeller. Det legges vekt på å vise hvordan flere av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift.

Bedriftsøkonomi omfatter de tradisjonelle bedriftsøkonomisk analyse emnene (regnskap, økonomistyring og finans), men også organisasjonsfag, markedsføring og foretaksstrategi. Hensyn tatt til kunder, omgivelsene for øvrig, og økonomisk lønnsomhet innenfor rammene av bærekraft, tydeliggjør hvordan ulike bedriftsøkonomiske emner henger sammen, både for å inspirere til videre læring og for å gi relevant tverrfaglig forståelse.

Emnet vil gi studentene en god innføring i relevant teknologi og digitale verktøy som er en del av framtidens arbeid innen bedrifter generelt og HR-funksjonen spesielt. Med dette emnet vil studentene få innsikt i mulighetene og begrensningene teknologien tilbyr. HR-funksjonen berøres av teknologisk transformasjon, og i markedet utvikles det stadig mer HR Tech. På hvilken måte kan ulike HR-prosesser, som læring, administrasjon eller annen ressursutvikling gjøre bruk av (mer) teknologi?

Automatisering av arbeidslivet og -oppgaver med særlig vekt på robotisering, anvendelse av autonome systemer og kunstig intelligens danner bakgrunnen for refleksjon rundt de etiske og operasjonelle følgene for organisasjoner, arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Studentene vil blant annet få en innføring i kunstig intelligens, maskinlæring og dyp læring. Emnet vil gjøre bruk av forelesere med teknologisk, juridisk og organisatorisk kompetanse.

Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.

Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Hva er samfunnsøkonomi?
• Produksjon og produkttilbud
• Etterspørsel etter konsumgoder
• Elementær markedsøkonomi
• Monopol og monopolistisk konkurranse
• Regulering av markeder og fordelingspolitikk
• Kollektive goder og eksterne virkninger
• Arbeidsmarkedet
• Innføring i makroøkonomiske begreper
• Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet
• Økonomisk vekst og verdiskaping i et land
• Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)
• Handel og internasjonal økonomi
• Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk
• Finans- og gjeldskrisene

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er et praktisk arbeid som bør være til nytte for en bedrift / organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi, journalistisk produkt eller lignende.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

I dagens arbeidsliv arbeider medarbeidere i mange organisasjoner ikke lengre på samme lokasjon, og det forutsetter at HR-medarbeidere og ledere behersker kommunikasjon og nettverksbygning på nye måter. I tillegg er organisasjoner underlagt forventninger om livslang læring, innovasjon og transformasjon. Utbredelsen av hjemmekontor, arbeid i nettverk, innovasjonsprosesser og samarbeid på tvers av avdelinger på ulike lokasjoner i inn- og utland medfører særskilte krav til kompetanse innenfor ledelse og kommunikasjon.

Formålet med dette emnet er på den ene side å lære om, hva begrepet "digitalisering" betyr for den måte organisasjoner og virksomheter definerer seg selv og utfører deres kjerneoppgaver. Og på den andre side lære om, hvordan du som HR-medarbeider eller leder medvirker til å definere, implementere og fortsatt utvikle bruken av digitale verktøy, som hjelper din organisasjon frem mot målene du har satt deg.

Emnet består av 4 temaer:

• Digitalisering
• Digital transformasjon
• Kommunikasjon og forandringsledelse
• Digitalt samarbeid

Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:

• Beskrivende statistikk
• Kji-kvadrattesten
• Korrelasjonsanalyse
• Variansanalyse
• Enkel regresjonsanalyse

Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.

Menneske, teknologi og organisasjon er et tema under organisasjonspsykologi og arbeidspsykologi der man ser på samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. Det handler om hvordan man kan utforme systemer med utgangspunkt i menneskets evner, ferdigheter, vaner og behov. Målet er at arbeidsforholdene skal bli så sikre, helsemessig forsvarlige og effektive som mulig. Emnet skal lære studentene viktige menneskelige, teknologiske, og organisatoriske aspekt som påvirker systemdesign, organisasjonsdesign og utnyttelse og drift av komplekse tekniske systemer. Emnet gir forståelse og kunnskap om ulike tiltak for å forbedre effektivitet, redusere risiko og redusere uønskede situasjoner og hendelser. Etikk i arbeidslivet vil bli berørt som tema.

Emnet skal gi studenten kunnskap om hvordan HR analyse (HRA) er et fremvoksende område og en integrert del av forretningsanalyser. HRA og forretningsanalyser er metoder for å kunne gjøre faktabaserte beslutninger som gir forretningsmessige resultater i virksomheter. Studentene skal kjenne til ulike analysenivåer fra deskriptive rapporter til avanserte prediktive fremsynsanalyser.

HRA kan forstås som et strategisk verktøy. Hvilken type kompetanse kreves av våre menneskelige ressurser i fremtiden? Når trenger vi dem? Og hvor trenger vi dem? Det er en tilnærming som er nødvendig med tanke på hvor raskt organisasjoner må tilpasse seg i dag, for å kunne stå klare for fremtidens krav og forventninger.

HRA bidrar til at virksomheten kan ta bedre beslutninger, koble investeringer i Human Kapital til ROI, i tillegg til å effektivisere enkelte oppgaver i HR- avdelingen, som for eksempel rapportering.

Aktuelle tema i emnet er hvordan HR analyser bidrar til utvikling av verdiskapningsevne, resultater og ROI. Og hvordan HR analyser kan være viktig som beslutningsverktøy i strategiske og operasjonelle forretningsprosesser. Dette betyr en endring fra at beslutninger er basert på antagelser eller tidligere erfaringer, til datadrevne HR beslutninger. Hvordan kan HR analyser utvikle Human Kapital kapabiliteter og kapasiteter? Og hvor går grensen for måling og analysering av de menneskelige ressursene i virksomheter, ift etiske og lovregulerte problemstillinger?