Organisasjons­psykologi og ledelse

I møtet med omverden bruker vi mye tid på å forstå oss selv og de vi møter rundt oss. Kanskje aller mest lurer vi på hvordan vi er like og ulike andre. Dette er også et av de store spørsmålene i psykologien - hvordan forstår vi individer forskjellige fra hverandre?

Individuelle forskjeller er i psykologifaget området for flere kjente begreper som personlighet og intelligens. Selv om individuelle forskjeller har slått godt an i flere sammenhenger, har det vist seg å være særlig aktuelt innenfor organisasjonspsykologien. I over 100 år har forskere og praktikere undersøkt individuelle forskjeller hos både ledere og medarbeidere. I dag er det relativt stor enighet omkring hvordan individuelle forskjeller spiller en viktig rolle for hvordan vi forstår god ledelse og effektive organisasjoner. Ikke bare brukes individuelle forskjeller til å beskrive typiske individer i ulike roller, karrierer, og stillinger. Individuelle forskjeller knyttet til ulike prestasjonskriterier er vel så relevant til å forstå trender i arbeidslivet. Dette hjelper organisasjoner å legge til rette for-, og utvikle individuelle prestasjoner. I tillegg til å gi studentene innsikt i hvordan individuelle forskjeller har utviklet seg frem til i dag, gir emnet også konkret kunnskap om ulike teorier og metoder og hvordan disse bidrar med å forklare relevante sammenhenger som for eksempel utdannelse, karrierevei, prestasjoner, ledelse og suksess.

Som en del av emnet introduseres studentene for vitenskapelige forskningsartikler relevant for individuelle forskjeller og psykologiske tester. Emnet gir derfor også studentene avansert kunnskap i kvantitativ metode og psykologifagets statistiske tradisjoner, ofte omtalt som psykometri. Hensikten er at studentene skal kjenne til individuelle forskjeller og hvordan disse måles, men også være kritisk til kvaliteten til ulike tester og bruken av disse.

Sentrale tema i dette emnet:

• Individuelle forskjeller i et moderne arbeidsliv
• Historiske perspektiver på personlighet
• Måling av individuelle forskjeller
• Psykometri i praksis
• Psykologiske tester i forskning
• Psykologiske tester i arbeidslivet

Som en del av emnet vil studentene få kjennskap til flere psykologiske tester som brukes i arbeidslivet i dag. Dette gir studentene innsikt som bygger praktiske ferdigheter de selv kan bruke til å løse arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor ledelse og organisasjon.

Aktuelle behov og problemstillinger i moderne organisasjoner krever en mangefasettert og tverrfaglig tilnærming og kunnskap for å kunne tilby og anvende bærekraftige løsninger. Dette emnet har som mål å gi studentene forståelse, ferdigheter og kompetanse til å integrere og anvende tverrfaglig kunnskap om organisasjoner for å løse utfordringer i moderne virksomheter, fremme trivsel på arbeidsplassen, forbedre prestasjoner og øke organisasjoners effektivitet.

Emnet har et strategisk fokus og tar for seg sammenhengen mellom strategi, organisasjonsstruktur, kultur, HR-prosesser og ledelse for å skape konkurransefortrinn og effektive organisasjoner.

Innholdet i emnet følger en flernivåstruktur som tar for seg drivere og nøkkelbegreper innen organisasjonsatferd gjennom fire utfyllende moduler. Den første modulen gir en bred oversikt over hvordan strategi og organisasjonsatferd kan integreres. Videre ser man på utviklingen ved disse feltene, organisasjonsteorier samt utviklingen av fagområdet ledelse. Modulen fokuserer på å knytte interne prosesser, organisasjonsstruktur og -kultur til bedriftens strategi og overordnede organisatoriske resultater. Sentrale begreper og grunnleggende teorier behandles for å støtte forståelsen av fagfeltet.

Den andre modulen fokuserer på ledelse, kommunikasjon og teamdynamikk, og behandler ledelsesteorier, makt og politikk, kommunikasjon, konflikthåndtering og effektiv teamledelse. Modulen bygger videre på tidligere læring i emnet, og integrerer denne kunnskapen med ansattes holdninger og atferd, strategisk tilpasning og overordnet organisatorisk effektivitet.

Den tredje modulen tar for seg individuelle årsaker til organisasjonsatferd; som personlighet, motivasjon, persepsjon, stress og trivsel. Modulen fokuserer på å fremme trivsel og prestasjoner ved hjelp av en positiv organisasjonsatferdstilnærming.

Den siste modulen tar for seg nye og fremvoksende trender og utfordringer relevante for organisasjonsatferd, som for eksempel hybrid- og fjernarbeid, digital transformasjon og kunstig intelligens på arbeidsplassen, og deres sammenheng med ansattes trivsel og organisatoriske resultater. I lys av innsikten fra de tre første modulene tar denne siste modulen sikte på å opprettholde og fremme ansattes trivsel og prestasjoner i møte med store endringer, dra nytte av de potensielle fordelene og unngå de mulige ulempene.

Aldri har vi mennesker omgitt oss med så mye teknologi som nå, også i organisasjoner. Teknologien forenkler ikke bare hverdagen, men også effektiviteten i organisasjoner. Samtidig er det relativt stor enighet om at mennesket er - og forblir - den viktigste ressursen i organisasjoner. Organisasjoner er ikke bare på jakt etter å ansette dyktige mennesker. Enda viktigere er det å ivareta de menneskelige ressursene på best mulig måte. Ikke minst utfordrer den nye teknologien utfordrer hvordan organisasjoner tilnærmer seg og legger til rette for de menneskelige ressursene i fremtiden.

Til forskjell fra teknologi, knyttes de menneskelige ressursene til individets evne til å føle, tenke og mene egne ting. Dette gjør ikke mennesket bare unikt fra teknologi, men også fra hverandre. Ulike individer har en tendens til å føle, tenke og mene ulike ting. Derfor har læring en sentral posisjon i organisasjoner. Ikke bare trenger menneskene å lære seg nye ting, men de må også lære av hverandre - på tvers - for å jobbe mest mulig effektivt sammen.

I tillegg til å gi studentene innsikt i sentrale perspektiver på individuell læring, gir emnet også konkret kunnskap om hvordan ulike teorier og metoder relevant for individuell læring egner seg til å beskrive menneskelige ressurser og effektivitet i organisasjoner.

Som en del av emnet introduseres studentene for vitenskapelige forskningsartikler hvor trening og utvikling av individer i organisasjoner står sentralt. Emnet gir derfor også studentene avansert kunnskap om hvordan organisasjoner kan planlegge, gjennomføre, og evaluere strategisk trening og utvikling for å styrke de menneskelige ressursene.

Sentrale tema i dette emnet:

• Hvordan trene og utvikle mennesker?
• Hvordan henger trening og utvikling sammen med prestasjoner i organisasjoner?

Som en del av emnet vil studentene få kjennskap til flere trening- og utviklingsprosesser fra virkeligheten. Hensikten er å gi studentene praktiske ferdigheter de selv kan bruke til å løse arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor ledelse og organisasjon.

Selv om teknologi og digitalisering stadig tar over oppgaver i organisasjoner, er fortsatt menneskets evner til å føle, tenke og mene selv sett på som den største ressursen i dagens kunnskapsorganisasjoner. Samtidig byr menneskets kreativitet og selvstendighet på utfordringer i organisasjoner; mennesker føler, tenker og mener ulike ting, som fører til at de også vil ulike ting.

Behovet for å samle mennesker rundt felles mål handler vel så mye om makt, politikk og konflikter. For å lykkes i organisasjoner må derfor ledere utøve innflytelse på organisasjonen. Selv om ledere fortsatt har flere sterke virkemidler for å utøve innflytelse i organisasjoner, beskriver de fleste modeller effektiv ledelse gjennom begrepet påvirkning. I tillegg til å gi studentene innsikt i hvordan innflytelse er helt vesentlig innenfor ledelse, gir dette emnet også kunnskap om kjennetegn hos individer som viser seg å ha lettere for å påvirke andre, samt kjennetegn hos individer som har vanskeligere for å la seg påvirke.

I tillegg til ulike kjennetegn introduserer også emnet konkrete ferdigheter knyttet til påvirkning. Dette skal gjøre studentene i stand til å oppfatte, analysere og beskrive individers evner til påvirkning, samt å komme med konkrete forslag til justering og utvikling for å forbedre denne. Som en del av emnet presenteres studentene for vitenskapelige forskningsartikler knyttet til påvirkning og innflytelse. I tillegg til å tilegne seg oppdatert kunnskap relevant for ledelse og organisasjon, gjør dette studentene i bedre stand til å gjennomføre egne forskningsprosjekt.

Sentrale tema i dette emnet:

• Hvorfor handler ledelse om innflytelse?
• Hva er påvirkning til forskjell fra andre virkemidler?
• Hvordan påvirker ledere sine medarbeidere?
• Kan man trene på påvirkning?
• Når lar vi oss lett påvirke?

Som en del av emnet vil studentene få kjennskap til flere caser hvor påvirkning er sentralt. Det vil også komme dagsaktuelle problemstillinger og eksempler fra arbeidslivet hvor innflytelse og påvirkning er sentralt. Dette gir studentene innsikt som bygger praktiske ferdigheter de selv kan bruke til å løse arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor ledelse og organisasjon.

Emnet er en praktisk og analytisk gjennomgang av kvalitative forskningsmetoder og vitenskapsfilosofi. Emnet består av to hoveddeler: I den første delen er fokuset på vitenskapsteori. Emne gir en oversikt over sentrale vitenskapsteoretiske skoler og deres betydning for forskning. Den andre delen er en gjennomgang av kvalitativ metode. Emne presenterer sentrale faser i kvalitativ forskning, deriblant design i et kvalitativt forskningsprosjekt , metoder for datainnsamling , og analyse av kvalitativ forskningsmateriale. i tillegg fokuserer emne på kvalitetssikring av kvalitative forskningsprosjekter, samt forskningsetiske utfordringer.

Emnet gir en videregående innføring i ulike aspekter ved et kvantitativt forskningsprosjekt. Undervisningen er rettet inn mot studenter i strategisk kommunikasjon, markedsføring, innovasjon og HR. Empiriske eksempler fra nyere forskning, så vel som praktisk anvendelse av kvantitative teknikker for analyse ved hjelp av bl.a. statistisk programvare og kritisk refleksjon rundt fordeler og ulemper ved ulike teknikker vil bli vektlagt i undervisningen.

Organisasjoner lever av å skape ulike former for verdi. Selv om det finnes en rekke ulike modeller for verdiskaping i organisasjoner, faller de fleste ned på individene som jobber sammen. Hva som kjennetegner individer som presterer godt i jobben sin er et av de store spørsmålene i organisasjonspsykologien. Det forklarer også hvorfor motivasjon er viet mye plass. Jo mer motivert vi er for noe, jo mer lyst har vi til å gjøre det. Vi vet også en del om hvordan mengden motivasjon påvirker hvor hardt vi jobber, og hvor lenge vi holder ut på vei mot målet.

Selv om mye av dette kan høres selvfølgelig ut, sliter mange organisasjoner med det. Ikke bare er det vanskelig å jobbe med motivasjon, men en rekke misforståelser omkring motivasjon eksisterer fortsatt den dag i dag. I tillegg til å gi studentene innsikt i begrepet motivasjon og ulike perspektiver som beskriver dette, gir emnet også konkret kunnskap om mer moderne teorier og metoder knyttet til å beskrive og forstå verdiskaping i organisasjoner.

Som en del av emnet introduseres studentene for vitenskapelige forskningsartikler relevant for motivasjon i organisasjoner. Her vil det særlig være fokus på hvordan organisasjoner påvirker medarbeidernes motivasjon i jobben sin på ulike måter. Emnet gir derfor også studentene avansert kunnskap i motiverende lederatferd og hvordan organisasjoner kan måle og utvikle motivasjon.

Sentrale tema i dette emnet:

• Hvordan forstå motivasjon?
• Hva kjennetegner motiverte medarbeidere i organisasjoner?
• Hva motiverer og demotiverer mennesker i organisasjoner?
• Hvordan trene ledere til å motivere sine medarbeidere?
• Hvordan måle og utvikle motivasjon?

Som en del av emnet vil studentene få kjennskap til flere cases fra arbeidslivet knyttet til motivasjon. Særlig vil det presenteres eksempler fra utviklingsprosesser hvor motivasjon har vært sentralt. Dette gir studentene innsikt som bygger praktiske ferdigheter de selv kan bruke til å løse arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor ledelse og organisasjon.

Stress både leser og hører vi om - også utenfor organisasjoner. Men hva er egentlig stress, og hvordan kan vi forstå det som noe mer enn vi gjør i dagligtalen? På individnivå snakker vi som regel om stress når vi er overbelastet. Vi tar på oss mer enn det vi er i stand til, og ender opp med å kjenne på stress. Her er det heller ikke vanskelig å finne både erfaringer og vitenskapelig støtte for en rekke negative utfall. Samtidig er det stadig vanligere å snakke mer nyansert omkring stress og potensielle positive utfall. Det er til og med forskning som sier at vi kan motiveres av vanskelige oppgaver. Med sin relevans for nettopp prestasjoner i organisasjoner, er stress allerede godt forankret i ledelseslitteraturen. Er stress et resultat av hvem vi er? Er stress et resultat av hva vi har erfart? Er enkelte karrierer mer utsatt for stress enn andre? Kan vi lære oss til å bli mindre stresset? Hvorfor tåler noen stress bedre enn andre? I tillegg har organisasjonspsykologien utviklet flere modeller for hvordan organisasjoner kan forholde seg til stress, både for å forebygge og for å prestere. I tillegg til å gi studentene innsikt i de mest sentrale perspektivene for stress, gir dette emnet konkret kunnskap om moderne teorier og metoder omkring stress og hvordan disse påvirker menneskelige prestasjoner, på både kort og lang sikt. Som en del av emnet introduseres studentene for vitenskapelige forskningsartikler relevant for prestasjoner i organisasjoner. Emnet gir derfor også studentene avansert kunnskap i hvordan psykologisk stress både skaper positive og negative utfall i organisasjoner, og ikke minst hvordan ledere og organisasjoner kan forholde seg til disse. Særlig vil kritiske blikk til endring og utvikling i organisasjoner være sentralt for å forstå stress og prestasjoner i organisasjoner.

Sentrale tema i dette emnet:

• Hva er psykologisk stress?
• Hvordan henger stress sammen med våre prestasjoner?
• Hvordan kan vi begrense stress?
• Når kan stress være vår venn?
• Hvordan kan organisasjonens struktur og kultur påvirke stress?
• Hvordan kan ledere forholde seg til stress i organisasjoner?

Som en del av emnet vil studentene få kjennskap til konkrete tiltak på individ, gruppe, organisasjon, og ledelsesnivå hentet fra arbeidslivet. Dette gir studentene innsikt som bygger praktiske ferdigheter de selv kan bruke til å løse arbeidsoppgaver og prosjekter innenfor ledelse og organisasjon.