HR, organisasjons­psykologi og ledelse

Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.

Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.

Bedriftsøkonomi er læren om bedriftens interne og eksterne forhold. Målsetningen er å treffe gode beslutninger og forstå hvordan ressurser best brukes til å oppnå målsetningene til bedriften. Dette kurset gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over sentrale teorier, metoder og modeller. Det legges vekt på å vise hvordan flere av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift.

Bedriftsøkonomi omfatter de tradisjonelle bedriftsøkonomisk analyse emnene (regnskap, økonomistyring og finans), men også organisasjonsfag, markedsføring og foretaksstrategi. Hensyn tatt til kunder, omgivelsene for øvrig, og økonomisk lønnsomhet innenfor rammene av bærekraft, tydeliggjør hvordan ulike bedriftsøkonomiske emner henger sammen, både for å inspirere til videre læring og for å gi relevant tverrfaglig forståelse.

I dette emnet skal studentene få kunnskap om hvordan mennesker i sosiale grupper påvirker og påvirkes av hverandre, og hvordan individets holdninger, tanker og atferd kan forstås i lys av den sosiale konteksten.

Emnet skal også gi kunnskap om og ferdigheter i ledelse og utvikling av grupper og team.

Les om utvekslingsmuligheter, valgemner og praksis.

Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:

• Beskrivende statistikk
• Kji-kvadrattesten
• Korrelasjonsanalyse
• Variansanalyse
• Enkel regresjonsanalyse

Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Hva er samfunnsøkonomi?

• Produksjon og produkttilbud

• Etterspørsel etter konsumgoder

• Elementær markedsøkonomi

• Monopol og monopolistisk konkurranse

• Regulering av markeder og fordelingspolitikk

• Kollektive goder og eksterne virkninger

• Arbeidsmarkedet

• Innføring i makroøkonomiske begreper

• Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet

• Økonomisk vekst og verdiskaping i et land

• Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)

• Handel og internasjonal økonomi

• Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk

• Finans- og gjeldskrisene

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling innenfor bachelorstudiets fagområde som skal besvares i oppgaven. Oppgaven skal være forankret i relevant teori og studentene skal presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.

• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data (sekundærdata)

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.

• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.

• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.

• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.

• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.

• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.

• Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.

• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at bacheloroppgaven tar utgangspunkt i en virksomhet som kontekst.

• Studentene kan gjennomføre et praktisk arbeid i forbindelse med prosjektoppgaven som kan være til nytte for virksomheten, men oppgaven stiller like høye krav til teoretisk diskusjon som en empirisk oppgave. Prosjektet skal knyttes til relevant teori innen fagfeltet og baseres på gjeldende faglitteratur samt innhentet empiri. I tillegg skal oppgaven inneholde en diskusjonsdel der anbefalingene vurderes opp mot faglitteraturen på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

Ledelse er et sentralt tema innen organisasjonspsykologi. I løpet av emnet vil studentene få innføring i den historiske utviklingen av ledelsesteorier med fokus på de sentrale og moderne teoriene på ledelse. På bakgrunn av dette vil studenten få innsikt i hvordan forskning på og forståelse av ledelse har utviklet seg over tid. Samlet sett vil det gi studenten et variert blikk på det komplekse fenomenet som ledelse utgjør. Videre vil studenten få innføring i leder- og ledelsesutvikling. Leder- og ledelsesutvikling har som formål å utvikle individer eller grupper til å kunne utøve mer effektiv ledelse. I løpet av emnet skal studentene få en dypere forståelse av forskning på lederutvikling samt hvilke momenter som øker sannsynligheten for at organisasjoner kan gjennomføre vellykket lederutvikling.

Emnet gir en innføring i ulike seleksjonsmetoder. Temaer som vil bli behandlet vil være utvelgelsesmetodikk (jobbanalyse, ulike typer intervjuformer, intervjuteknikk, forsvarlig testetikk og relevant lovverk, samt gjennomgang av de mest sentrale trinnene i en rekrutteringsprosess). Emnet vil se på hva som kan gjøres for å øke validiteten og reliabiliteten på seleksjonsprosessen.

Personlighetspsykologi inkludert relatert testteori og kritikk av de ulike teoretiske tilnærmingene vil behandlet inngående, i tillegg til måling av intelligens, evner og ferdigheter. Studentene vil inviteres til drøftelser av fordeler og ulemper ved bruk av evne- og ferdighetstester i seleksjonssammenheng.

I tillegg vil rekrutteringssirkelen og ulike typer jobbintervjuer gjennomgås.

Endring og omstilling er en helt sentral del av ledelse i de fleste organisasjoner i dagens arbeidsliv. Overordnet målsetting for emnet er derfor å gi studentene økt kunnskap om endring og omstilling i organisasjoner, samt hvilken betydning ledelse og ledere har for organisasjoners evne til å gjennomføre endring. Etter endt emne skal studentene kunne forklare og diskutere ulike årsaker til endring, forstå betydningen av og være i stand til å analysere konteksten for endringer og beskrive ulike typer endringer. Videre skal studentene også få grunnleggende forståelse for menneskelige reaksjoner på endring, og derigjennom være istandsatt til å bistå ledere med å tilrettelegge for endring, samt bistå ledere i å håndtere reaksjoner på endring.