HR og personal­ledelse

Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.

Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.

Bedriftsøkonomi er læren om bedriftens interne og eksterne forhold. Målsetningen er å treffe gode beslutninger og forstå hvordan ressurser best brukes til å oppnå målsetningene til bedriften. Dette kurset gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over sentrale teorier, metoder og modeller. Det legges vekt på å vise hvordan flere av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift.

Bedriftsøkonomi omfatter de tradisjonelle bedriftsøkonomisk analyse emnene (regnskap, økonomistyring og finans), men også organisasjonsfag, markedsføring og foretaksstrategi. Hensyn tatt til kunder, omgivelsene for øvrig, og økonomisk lønnsomhet innenfor rammene av bærekraft, tydeliggjør hvordan ulike bedriftsøkonomiske emner henger sammen, både for å inspirere til videre læring og for å gi relevant tverrfaglig forståelse.

Emnet tar for seg aktuelle teoretiske og praktiske problemstillinger relatert til HRs operative ansvarsområde i forbindelse med rekruttering, kompetanse- og medarbeiderutvikling.

Det å forstå og analysere organisasjonens overordnede mål og strategi er et sentralt utgangspunkt for HR praksiser. HRs operative ansvarsområder er å bidra til å skape verdi gjennom vekst og utvikling for både individ, gruppe og organisasjonen som helhet. I denne sammenheng vil HR praksisene innebære rekruttering, onboarding, kompetanseutvikling og mobilisering av medarbeidere.

Les om utvekslingsmuligheter, valgemner og praksis.

Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:

• Beskrivende statistikk
• Kji-kvadrattesten
• Korrelasjonsanalyse
• Variansanalyse
• Enkel regresjonsanalyse

Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Hva er samfunnsøkonomi?

• Produksjon og produkttilbud

• Etterspørsel etter konsumgoder

• Elementær markedsøkonomi

• Monopol og monopolistisk konkurranse

• Regulering av markeder og fordelingspolitikk

• Kollektive goder og eksterne virkninger

• Arbeidsmarkedet

• Innføring i makroøkonomiske begreper

• Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet

• Økonomisk vekst og verdiskaping i et land

• Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)

• Handel og internasjonal økonomi

• Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk

• Finans- og gjeldskrisene

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling innenfor bachelorstudiets fagområde som skal besvares i oppgaven. Oppgaven skal være forankret i relevant teori og studentene skal presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.

• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data (sekundærdata)

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.

• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.

• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.

• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.

• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.

• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.

• Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.

• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at bacheloroppgaven tar utgangspunkt i en virksomhet som kontekst.

• Studentene kan gjennomføre et praktisk arbeid i forbindelse med prosjektoppgaven som kan være til nytte for virksomheten, men oppgaven stiller like høye krav til teoretisk diskusjon som en empirisk oppgave. Prosjektet skal knyttes til relevant teori innen fagfeltet og baseres på gjeldende faglitteratur samt innhentet empiri. I tillegg skal oppgaven inneholde en diskusjonsdel der anbefalingene vurderes opp mot faglitteraturen på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

Emnet skal ta for seg sentrale problemstillinger innenfor individuell arbeidsrett:

• Innføring i arbeidsrett
• Innføring i juridisk metode
• Ansettelser
• Likebehandling og vern mot diskriminering
• Arbeidsavtalen
• Rettigheter og plikter
• Arbeidsgivers styringsrett
• Arbeidsmiljø
• Arbeidstid
• Lønn, ferie og feriegodtgjørelse
• Sykdom og arbeidsforhold
• Permisjoner
• Virksomhetsoverdragelse
• Opphør av arbeidsforhold
• Kollektiv arbeidsrett og forhandlinger

Emnet består av to hovedtemaer, forhandling og påvirkning. Studentene får en innføring i ulike typer forhandlinger med fokus på fordelingsforhandlinger, integrasjonsforhandlinger, flerpartsforhandlinger og mekling, og de forskjellige stadier i forhandlinger. Det blir lagt vekt på analyse, forberedelser, prosedyrer, teknikker og gjennomføring av forhandlinger. Studentene skal lære å planlegge en påvirkningsstrategi ved hjelp av en helhetsmodell for strategisk påvirkning. Videre skal de forstå og kunne benytte sosialpsykologiske påvirkningsprinsipper, både for å få gjennomslag for egne perspektiver og for å kunne beskytte seg mot uønsket påvirkning. Studentene skal kunne skille mellom etisk og uetisk påvirkning, øke sin gjennomslagskraft og sette sunne grenser mot press i forhandlinger. Undervisningen er case- og dialogorientert, og studentene vil få kompetanse i forhandlings- og påvirkningssituasjoner som er relevante i en HR-kontekst, som i lønnsforhandlinger, nedbemanning, konfliktløsing eller mekling på arbeidsplassen.

Emnets formål er å utvikle studentenes kunnskaper og evne til å anvende fagfeltet HRM og strategisk HRM som grunnlag for strategiske analyser, organisasjonsutvikling og utvikling av HR ledelse i praksis.

Det moderne arbeidslivet preges av hurtige endringer og usikkerhet. Virksomhetene og arbeidslivet påvirkes av globale forhold knyttet til utvikling av teknologi, digitalisering, miljø og bærekraft, demografiske forhold, mangfold, samfunns- og politiske forhold. World Economic Forum hevder at det å lede og utvikle mennesker og organisasjoner vokser frem som en sentral evne i arbeidslivet i vår tid. HR-rollen er i utvikling med tanke på å løse nye utfordringer i organisasjonen og for menneskene som jobber der.

I emnet skal studentene forstå hvordan kompleksitet og omgivelser preget av usikkerhet, hurtige endringer og krise, påvirker organisasjonen og HR funksjonens rolle og arbeid. Emnet skal gi studentene kunnskap og forståelse for hvordan HR analyse, ressurs planlegging og utvikling av organisasjonens kapabiliteter og kapasiteter er avgjørende for virksomhetens verdiskapningsevne både i daglig drift, og i et langsiktig strategisk perspektiv. Ressursutvikling på individ, gruppe og organisasjonsnivå er et ansvar både for HR avdelingen og ledere i linjen. Emnet skal gi studentene forståelse for HRs rolle som forretningspartner på strategisk nivå og i samarbeid med operative ledere i linjen. Emnet skal gi studentene forståelse for HR rollen i norsk kontekst innenfor den nordiske modellen.