Grafisk design

Emnet gir en innføring i markedsføring og forbrukeradferd som samfunnsfenomen og praksis. Det legges særlig vekt på forholdet mellom samfunnet, markedsføringsstrategier og forbruk, men også ikke-kommersielle deler av samfunnet vil bli trukket inn fordi logikken fra markedsføring og forbrukeradferd opererer i store deler av samfunnet. I emnet drøftes fenomenenes plass i arbeidslivet og dagliglivet. Dessuten utøvelse av markedsføring som strategi og forbrukerinnsiktens rolle i dette arbeidet.

De sammenvevde elementene som bygger opp kurset er: markedsføring som samfunnsfenomen; økonomisk organisering og markedsføring; markedsføring som merkantilt fag; markedsorienterte strategier; ledelsesideologien og markedsføringspraksis; markedsføring, forbruk og samfunnsmoralen.

Emnet gir en innføring i utvikling av visuelle identiteter forankret i strategiske designprosesser. Med «visuell identitet» menes her bruken av visuelle virkemidler i produkters, tjenesters, organisasjoners og bedrifters kommunikasjonsflater, som gjør at de fremstår med en egen identitet i markedet.

Studentene lærer å uforme komplekse visuelle systemer hvor de visuelle elementene primært forstås som identitetsskapende og der helhetstenking i alle kommunikasjonsflater, medier og interaksjonspunkter står sentralt.

Videre lærere studentene om hvordan virksomheter kan bruke visuelle identiteter for å nå strategiske mål, og om hvordan en strategisk designprosess struktureres. De tilegner seg kunnskap om verktøy og metoder som brukes for å strategisk forankre designløsninger og -konsepter samt hvordan tjenestedominant logikk kan brukes for å utvikle merkevarer og designløsninger. De blir også bevisst sin egen rolle i ivaretakelse av bærekraft i verdikjeden.

Emnet gir en innføring i mulighetene grafisk designere har til å jobbe for positive samfunnsendringer og vektlegger refleksjon rundt designerens rolle i samfunnet. Begreper som universell utforming, bærekraft og ‘wicked problems’ utforskes på ulike nivåer og gjennom ulike tilnærminger.

Emnet gir en innføring i designkritikk som faglig disiplin og metode for kritisk refleksjon. Målet er at studentene, gjennom normkritisk vurdering av designprosjekter og fenomener innen designbransjen og designutdanning, skal videreutvikle sin evne til å reflektere kritisk over og gjennom egne designprosjekter.

Les om valgemner og praksis.

Emnet gir en innføring i grafisk design som en kunstnerisk utforskende praksis, og gir studenten en grunnleggende introduksjon til kunstnerisk utviklingsarbeid som forskningstradisjon.

Med utgangspunkt i et gitt tema skal studenten i løpet av emnet utarbeide et selvstendig kunstorientert prosjekt der det legges særlig vekt på faglig selvutvikling gjennom utforskning og eksperimentering. Prosjektet skal fungere som et frirom fristilt hensyn til målgrupper og oppdragsgivere, der studentenes egne faglige interesser og intellektuelle nysgjerrighet danner grunnlaget for arbeidet. Prosjektet skal resultere i et selvstendig verk eller sluttprodukt som innleveres og presenteres i slutten av emnet.

Et sentralt mål med prosjektarbeidet er opparbeidelse av ny innsikt, erkjennelse eller kunnskap innenfor det/de områdene som utforskes. I forlengelse av dette legger emnet derfor også vekt på refleksjon rundt eget arbeid og prosess.

Bacheloroppgaven avslutter et treårig utdanningsløp og skal lede frem til det samlede læringsutbyttet for studieprogrammet. Emnet består av et selvvalgt grafisk design-prosjekt, samt et skriftlig arbeid som knytter den ferdige designløsningen til relevant teori.

Studenten utvikler en skriftlig prosjektskisse, som danner utgangspunktet for det praktiske prosjektet.

I emnet tilegner studentene seg en større metodisk selvstendighet som vil komme dem til gode i den avsluttende bacheloroppgaven. Studentene blir oppfordret til å se på design som en utforskende prosess og designeren som en «reflekterende praktiker». Gjennom forelesninger og praktiske øvelser lærer de om utvalgte metoder for datainnsamling, -generering og -analyse med relevans til de representerte designdisiplinene. Kunnskap om metoder og teknikker lært tidligere i studieløpene utveksles i et flerfaglig fellesskap. Refleksjon rundt egen og andres metodebruk inngår som en sentral del av emnet med mål om å fremdyrke større selvstendighet og forståelse.

Emnet gir studenten mulighet til å gjennomføre et selvdefinert grafisk design-prosjekt som bygger videre på kunnskap og erfaring fra tidligere emner i studiet. Studenten identifiserer selv en problemstilling og skriver en brief knyttet til et personlig, faglig, samfunnsmessig eller annet tema, og løser dette ved hjelp av relevante innsikts-, design- og arbeidsmetoder og med referanse til selvvalgt litteratur.

Emnet gir en innføring i det å starte, drive og promotere en designbedrift, og bidrar til bevisstgjøring om hvordan man framstår som arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende designer. Det gir også en grunnleggende innføring i etiske og juridiske rettigheter og forpliktelser en designer har, for eksempel knyttet til opphavsrett, designbeskyttelse og bærekraftsrelaterte utfordringer. I løpet av emnet øver studentene på å utarbeide prosjektplaner, vise hvordan de legger frem tilbud for en potensiell kunde, inngå kontrakt, budsjettere og fakturere i emnet.

Emnet gir profesjonell erfaring med arbeid innen grafisk design. I praksisperioden jobber studentene i en bedrift med reelle prosjekter og oppdragsgivere. Emnet gir et innblikk i den profesjonelle arbeidshverdagen samt mulighet til å opparbeide et kontaktnett innenfor bransjen. Gjennom perioden skal studentene dokumentere deres praktiske arbeid, og gi skriftlig evaluering og oppsummering av sine erfaringer i form av en prosessjournal. Studentene følger også enkelte undervisningsøkter på høyskolen.

En utfyllende kontrakt mellom høyskolen og praksisstedet stadfester hva kandidaten skal ha mulighet til å arbeide med i perioden. For hver kandidat oppnevnes en praksisveileder på praksisstedet. Praksisveileder bør være grafisk designer. Veileder skal følge studenten i deres læreprosess og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon.

Studenten er selv ansvarlig for å finne relevant praksissted som skal forhåndsgodkjennes av emneansvarlig.