Søk

Resultat

• 

  Roberto Di Trani

  om-kristiania / ansatte / divisjon-for-digitalisering-og-teknologi / avdeling-for-av-spesialrom-og-it-support / roberto-di-trani

  Roberto
• En gåtur på tredemølle kan gi mange svar om helsa di

  kunnskap-kristiania / 2021 / 11 / en-gatur-pa-tredemolle-kan-gi-mange-svar-om-helsa-di

  FORSKNING UNDERVEIS: Folkehelse God styrke og utholdenhet kan gi deg et langt liv uten at du pådrar deg livsstilssykdommer. Det å måle folks maksimale styrke og oksygenopptak er derfor mye brukt for å kartlegge folks helse. Idrettsutøvere bruker også slike tester for å finne ut om treningen har hatt effekt. Men dagens tester krever at du løper eller sykler til utmattelse, altså til du ikke orker mer. Det passer dårlig for eldre, overvektige og utrente personer. Og for ganske mange andre oppleves det å presse seg selv til sitt ytterste som svært ubehagelig. Målet er at alle som ønsker, overvektig, eldre, slank eller ung, skal få muligheten til å kartlegge helsa si.   Men nå skal en enkel gåtest kunne gi deg svar på hvor mye oksygen kroppen din er i stand til å ta opp og utnytte. På samme måte skal nye tester beregne den maksimale styrken din uten at du trenger å slite deg helt ut. Målet er at alle som ønsker, overvektig, eldre, slank eller ung, skal få muligheten til å kartlegge helsa si.   Testene utvikles i et treningslaboratorium ved Høyskolen Kristiania. Det handler om melkesyre Utgangspunktet for forsøkene er å finne hvor mye oksygen en person er i stand til å utnytte når melkesyrenivået i kroppen begynner å stige. Det er dette idrettsfolk omtaler som anaerob terskel. Melkesyre er noe musklene begynner å produsere når de ikke får nok oksygen. Vi opplever det som at musklene blir stive. Hos trente idrettsfolk begynner melkesyrenivået å stige når kroppen har tatt opp rundt 85 prosent av det maksimale oksygenopptaket.  Tidligere forskning har ut ifra dette kunnet beregne hva som blir idrettsutøverens maksimale oksygenopptak. Beregningene går ut på å legge til 15 prosent av oksygenopptaket når personen når anaerob terskel – altså når melkesyren begynner å stige. Fungerer metoden for utrente? Ved å finne tilsvarende anaerob terskel hos utrente, ønsker forskerne å finne ut om samme type utregning også gir presise nok beregninger på utrente personers maksimale oksygenopptak. Dersom det er tilfellet, kan en enkel gåtur på tredemølla i kombinasjon med blodprøve og matematiske beregninger gi deg nyttig informasjon om helsa di. Mindre krevende styrketest I dag er utfordringen med styrketester blant annet at de krever utdannet personell. Populære styrketester bruker kroppsvekten som belastning, som for eksempel sit-ups eller push-ups. Men for noen vil øvelsene være for krevende til at de klarer en repetisjon. For andre er den så lett at de kan gjøre opptil 100 repetisjoner. Med så store forskjeller i kapasitet blant personene som testes, fungerer øvelsene dårlig og resultatene blir usikre.  Testene er derfor mer et mål på utholdenhet enn styrke, ifølge Espen Tønnessen som leder forskningsprosjektet. Forskerne vil derfor utvikle tester som er mindre krevende for folk å utføre, og som samtidig kan langt mer presist kan beregne den maksimale styrken din. Forsøkene innebærer benkpress, beinpress og liggende opptrekk.  Kan få deg til å endre livsstil Tanken er at de nye testene skal kunne brukes av trenings- og kostholdsveiledere på treningssenter og frisklivssentraler. De vil også være nyttige for bedriftshelsetjenester som jobber med kartlegging, forebygging og behandling av typiske livsstilssykdommer. Denne typen kunnskap er sterkt etterspurt av bransjen, ifølge forskerne. Med slike tester kan vi tidlig ta tak i grunnleggende problemer som gjelder helsa vår. Endringer i livsstil kan bidra til at vi reduserer behovet for behandling, rehabilitering og medisinering som i mange tilfeller må brukes livet ut. På den måten håper forskerne at de nye testene vil kunne bidra til å løfte folkehelsen og samtidig avlaste helsetjenestene. Treningssenter, frisklivssentraler og bedriftshelsetjenester vil kunne bidra til å kartlegge folks helse på en langt enklere og billigere måte. Fakta om prosjektet: Forskningsprosjektet «Helsekartlegging av den voksne befolkningen i Oslo: Utvikling av valide styrke- og utholdenhetstester» startet opp i januar 2021 og pågår fram til juni 2022.  Prosjektet ledes av førsteamanuensis Thomas Haugen og professor Espen Tønnessen ved Avdeling for helsevitenskap på Høyskolen Kristiania. Andre prosjektdeltakere er dosent John Magne Kalhovde og professor Jo Bruusgaard ved Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. Masterstudentene i treningsvitenskap, Thomas Larssen og Ole Jørgen Glesaaen, gjennomfører forsøkene i prosjektet, som en del av masteroppgaven. Bergesenstiftelsen , en privat stiftelse som støtter allmennyttige formål, finansierer prosjektet. Referanser: Lee, J. & Zhang, X.L.. (2021). Physiological determinants of VO2max and the methods to evaluate it: A critical review. Science & Sports. 36. 10.1016/j.scispo.2020.11.006. Tekst: Seniorrådgiver i forskningskommunikasjon, Tove Rømo Grande, Avdeling for forskningskommunikasjon og innovasjon.   Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Italia

  for-studenter / studier-i-utlandet / internasjonale-samarbeidspartnere / italia

  Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere i Italia.
• Spania

  for-studenter / studier-i-utlandet / internasjonale-samarbeidspartnere / spania

  Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere i Spania.
• Kunst, design og medier

  for-studenter / studier-i-utlandet / Utvekslingsmuligheter / kunst-design-og-medier

  Bachelor Mer info vil komme snart. Ja, i  4. semester er det mulig å dra på internasjonal studentutveksling. mer informasjon om hvor du kan dra kommer snart. Ja, det er tilrettelagt for internasjonal studentutveksling i fjerde semester.  Mer informasjon kommer. Ja, i fjerde semester har du muligheten til å søke om utveksling. Oppdatert liste over utvekslingssteder kommer. Du kan søke om å dra på utveksling i 4. semester. Mer informasjon, og oversikt over utvekslingssteder, kommer. Ja, du kan søke om utveksling i løpet av studietiden. Oppdatert liste over hvor du kan dra kommer snart. Du har muligheten til å søke om utveksling i femte semester til disse samarbeidspartnerne i utlandet:   Belgia AP University of Applied Sciences Danmark VIA University College Det Kongelige Danske Kunstakademi Erhvervsakademi København Finland Aalto University, Helsinki Frankrike  Ecole de Communication Visuelle, Paris Italia   Nuova Accademia di Belle Arti, Milano Mexico  Universidad de Monterrey   Portugal   IADE - Creative University, Lisboa Storbritannia   Leeds Art University Southampton Solent University University of Hertfordshire  Tyrkia   Bilgi University, Istanbul Institusjoner innen Norden og Baltikum   I Norden og Baltikum kan du reise  innen CIRRUS-nettverket       Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet.   Les mer om utveksling her. I femte semester har du muligheten til å søke om utveksling. Ta kontakt med faglig studieleder for mer informasjon.   Danmark Danmarks Medie- og Journalisthøyskole, København Storbritannia Leeds Arts University Tyskland SRH   University   of Applied Sciences, Berlin Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet.   Les mer om utveksling her. På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet:   Belgia  Hasselt University Irland Griffith University, Dublin Italia  NABA -   Nuova Accademia di Belle Arti, Milan IED - Instituto Europeo di Design, Milan Storbritannia  Kingston University, London University of Hertfordshire, Hatfield Southampton Solent University Norden: CIRRUS-nettverket Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet.   På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling i fjerde semester til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark Via University College, Aarhus Finland Arcada University of Applied Sciences, Helsinki Spania TAI Arts University, Madrid Storbritannia   Leeds Art University Southampton Solent University Kingston University, London Tyrkia Bilgi University, Istanbul Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. I fjerde semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet:     Storbritannia  Edinburgh Napier University, Edinburgh, Sound Design Tyskland SRH Berlin University of Applied Sciences, Audio Design   Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. I fjerde semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling. Vi har blant annet avtale med følgende studiesteder:  Finland Arcada University of Applied Sciences Tampere University of Applied Sciences Storbritannia Southampton Solent University Goldsmith, University of London Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. I fjerde semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark Den Danske Scenekunstskole Finland University of the Arts: Helsinki Theatre Academy: BA in Acting (kun finsk språk høsten 2026) Italia Scuola Teatrale di Paolo Grassi, Milan Nederland   Toneelakademie Maastricht Polen Aleksander Zelwerowicz National Academy of Dramatic Art, Warszawa Slovenia University of Ljubljana, Academy of Theatre, Radio, Film and Television Spania Tai Arts University Real Escuela Superior de Arte Dramatico (merk: undervisningen er på spansk. På grunn av tidlig søknadsfrist må du ha sendt en bekreftelse på at du ønsker å søke innen 1. mai året før du skal søke. Bekreftelsen sendes international@kristiania.no). Sverige Stockholm University of the Arts Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Gjennom Erasmusprogrammet får du som student mulighet til å søke om å ha et utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Europa. Disse internasjonale samarbeidene gjelder også for pedagoger, slik at pedagoger fra våre partnerinstitusjoner i Europa gjesteunderviser hos oss hvert år. På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark   Den Danske Scenekunstskole Italia Accademia Nazionale di Danza, Roma Scuola Teatrale di Paolo Grassi, Milano Spania Conservatorio Superior de Danza de Alicante Storbritannia University of Lincoln Sverige Stockholms Konstnärliga Högskola Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. På dette studiet har du muligheten til å reise på utveksling i ditt femte semester til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark Den Danske Scenekunstskole Polen Uniwersytet Muzyczny Fryderyka Chopina Storbritannia University of Lincoln Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Belgia AP University of Applied Sciences / Royal Academy Antwerp Danmark Det Kongelige Danske Kunstakademi, København Finland Aalto University, Helsinki LAB University of Applied Sciences, Lathi Frankrike Ecoles de Conde Ecole de Communication Visuelle Portugal IADE, Lisboa Italia NABA – Nuova Accademia di Belle Arti, Milan Mexico Universidad de Monterrey Storbritannia Leeds Art University University of Hertfordshire, Hatfield Kingston University, London Southampton Solent University Tyrkia Bilgi University, Istanbul Tyskland Peter Behrens School of Arts, Hoschule Düsseldorf HMKW, Berlin USA Southern Utah University, Cedar City University of California, Stanislaus Institusjoner i Norden og Baltikum I Norden og Baltikum kan du reise  innen CIRRUS-nettverket . Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. I femte semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark VIA University College, Aarhus Irland Griffith College, Dublin Italia   NABA, Milano   Storbritannia   Southampton Solent University University of Hertfordshire, Hatfield Kingston University, London Tyskland Peter Behrens School of Arts, Hochschule Düsseldorf Institusjoner innen Norden og Baltikum I Norden og Baltikum kan du reise innen CIRRUS-nettverket Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Studenter kan reise på utveksling i sitt fjerde semester til en av våre utenlandske samarbeidspartnere: Belgia AP University of Applied Sciences Danmark  Erhvervsakademi København Kolding Design School  Frankrike   ISCOM  -  Institut   Supérieur de Communication et Publicité  , Paris Mexico   Universidad de Monterrey   Spania ELISAVA, Barcelona Storbritannia   University   of Hertfordshire, Hatfield Southampton Solent   University Sverige University of Skövde Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. I femte semester på dette studiet har du muligheten til å reise på utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark Rytmisk Musikkonservatorium, København Det Jyske Musikkonservatorium, Aarhus Irland Technological University, School of Art and Design, Dublin Spania TAI University of the Arts, Madrid Storbritannia University of Hertfordshire, Hatfield Edinburgh Napier University Goldsmiths, University of London Tyskland SRH Berlin University of Applied Sciences Institusjoner innen Norden og Baltikum I Norden og Baltikum kan du også reise innen NordPuls-nettverket Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. I femte semester på dette studiet har du muligheten til å reise på utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark Det Jyske Musikkonservatorium, Aarhus Rytmisk musikkonservatorium, København Italia Conservatorio di Musica, "Arrigo Boito", Parma Storbritannia Goldsmiths, University of London Southampton Solent University University of Wolverhampton Edinburgh Napier University Leeds University of Arts Tyskland SRH Berlin University of Applied Sciences Institusjoner innen Norden og Baltikum I Norden og Baltikum kan du reise innen NordPuls-nettverket Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. I femte semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet:   Danmark  Erhvervsakademi København Kolding Design School Finland  Arcada University of Applied Sciences, Helsinki Tampere University of Applied Sciences Nederland  Breda University of Applied Sciences InHolland Hogeschool Storbritannia  Southampton Solent University University of Hertfordshire, Hatfield Tyrkia  Bilgi University, Istanbul Tyskland  SRH Berlin University of Applied Sciences   Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Studenter ved Bachelor i lydteknikk og musikkproduksjon kan søke om utveksling i femte semester.  Danmark Rytmisk Musikkonservatorium, København Storbritannia Southampton Solent University Sverige Kungliga Musikhögskolan Stockholm   Institusjoner innen Norden og Baltikum   I Norden og Baltikum kan du også reise innen NordPuls-nettverket   Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Master For Master i design tilrettelegges det for utveksling i 3. semester. Per i dag har studieprogrammet utvekslingsavtaler med: Italia NABA – Nuova Accademia di Belle Arti IED - Instituto Europeo di Design Spania IED - Instituto Europeo di Design Institusjoner i Norden og Baltikum I Norden og Baltikum kan du reise  innen CIRRUS-nettverket . Dette inkluderer flere av de fremste designskolene i Norden og Baltikum. Du søker ved å skrive dette i merkadsfeltet i SøknadsWeb, samt sende en epost med hvilke(n) institusjoner du søker til utveksling@kristiania.no. Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet.   Du kan søke om utveksling i løpet av studietiden, se studieprogrambeskrivelsen for mer info.   Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Du har mulighet for å søke om utveksling i 3. semester til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Finland Arcada University of Applied Arts Tampere University of Applied Sciences Tyrkia Bilgi University Tyskland SRH Berlin University of Applied Sciences Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet.  
• Opne filer i SPSS på macOS Catalina

  for-studenter / it / spss-old / spss-catalina-opne

  Mapper som er beskytta er blant anna: Dokumenter, Skrivebord, Nedlastinger, iCloud Drive, USB-pinnar, og eksterne lagringsmedium. Om du prøver å opne filer frå desse områda i SPSS, vil SPSS visa deg ei heilt tom mappe med ingen synlege filer. For å koma rundt dette, kan du laga ei ny mappe i «hjem»-mappa di på datamaskinen. Gå til «hjem»-mappa via «Gå» i menylinja øvst på skjermen når du har Finder aktivt. Du får opp eit nytt Finder-vinduage som viser deg «hjem»-mappa di. Lag ei ny mappe ved å trykke på tannhjul-symbolet øvst i det opne vindauget og velje «Ny mappe», og gje den eit valfritt namn. Flytt deretter filene du ynskjer å opne med SPSS inn i denne mappa. I eksempelet under har eg gjeve den namnet «Filer til SPSS», men du kan kalla den det du vil. Neste gong du skal opne ei fil i SPSS, blar du deg fram til «hjem»-mappa, og deretter den nye mappa du har laga, som vist i eksempelet under. Filene du har lagt der skal no vera synlege for SPSS, og du kan opne dei som normalt.
• Jon Fosse som grotesk komedie

  kunnskap-kristiania / 2022 / 12 / jon-fosse-som-grotesk-komedie

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Scenekunst og drama Piotr Cholodzinski har fått muligheten til å sette opp dramastykket N okon kjem til å kome av Jon Fosse på sin helt egne måte ved det kommunale teatret i di Narni i Italia. Etter jul skal stykket ut på turné i Umbria-regionen som ligger nord for Roma. – Jeg kjeder meg over måten Fosses dramastykker tradisjonelt settes opp ved ulike teaterscener. Uansett hvor jeg drar og ser stykkene hans, spilles de stort sett på den samme måten: Tempoet er lavt og dialogene går sakte; det er lite dynamikk. Jeg liker Fosses dramatekster, men jeg har en helt annen tilnærming enn andre regissører når jeg skal lage teater av dem, forklarer Cholodzinski. Jon Fosse er kjent for sine minimalistiske og eksistensielle verk som ofte utforsker temaer som sorg, ensomhet og menneskets forhold til seg selv og omverdenen. Noe av essensen i Fosses dramatikk ligger i hans evne til å utforske menneskelige relasjoner og deres kompleksitet, og hvordan de påvirker og formes av omgivelsene våre. Et estetisk brudd Nokon kjem til å kome er et klassisk Fosse-stykke med få involverte karakterer i en minimalistisk form, der eksistensielle temaer står helt sentralt. Grunnfortellingen handler om et ektepar som flytter fra byen til et hus langt inne i skogen. De har dratt hit for å være alene. Snorkingen fungerer som et estetisk brudd og en overgang til en ny, kreativ måte å spille Jon Fosse på. Fra første stund i deres nye bolig føler de at noen kommer til å besøke dem. Dette blir de urolig av, og det viser seg at uroen er berettiget. Noen kommer til å komme, derav tittelen på dramaet. – Jeg starter stykket slik man er vant til å se Fosse: langsom og repetitiv dialog og langsomme, stiliserte bevegelser. Men etter en stund bryter jeg med tradisjonen. Jeg lar en av karakterene i stykket kjede seg så mye at han sovner og begynner å snorke, sier Cholodzinski og ler. Snorkingen fungerer som et estetisk brudd og en overgang til en ny, kreativ måte å spille Jon Fosse på: Karakterene begynner å danse og bruker kroppsspråk på karikerte måter, og de repetitive dialogene pakkes inn i rap-form. En teatergjenger som er vant til å se en Fosse-oppsetning på tradisjonelt vis, vil neppe kjenne seg igjen i Cholodzinskis fortolkning av dette universet.  – Jeg hadde lyst å sette opp Jon Fosse på mine helt egne premisser og utfordre tradisjonene. Jeg har gjort noe liknende med stykket Platonov av Anton Tsjekhov. Dette stykket var opprinnelig lagt til Russland på slutten av 1800-tallet, men jeg moderniserte det og flyttet det til en moderne subkultur i Madrid, sier han. Universelle temaer – nye målgrupper Piotr Cholodzinski ble professor i skuespill ved Institutt for Scenekunst hos Kristiania i april 2022 og han var i den forbindelse intervjuet om sin regissørgjerning. Det er et poeng for Cholodzinski å utfordre teaterkonvensjonene, ikke minst for å nå ut til et yngre publikum. – Jeg syns det er spennende å forsøke å nå ut til unge mennesker med eksistensielle og eviggyldige temaer. Da jeg satte opp Platonov i Madrid, var det mange publikummere mellom 20 og 25 år som kom for å se oppsetningen. – Jeg får energi av å fornye teaterstykker for å gjøre dem relevante for vår tid og vårt samfunn. Jon Fosses dramaer er mer tidløse, og de er jo skrevet i samtiden. Her er utfordringen å gjøre om på formspråket for å tiltrekke seg andre og yngre publikummere, enn de som tradisjonelt går på teater for å se Fosses oppsetninger, sier han.  Jon Fosse selv har ikke hatt noen dialog med Piotr Cholodzinski i forbindelse med oppsetningen i Italia. Det er Teatro comunale di Narni som har avklart rettighetene om å sette opp Nokon kjem til å kome . Deretter tok teatret kontakt med Cholodzinski for å spørre om han ville regissere stykket.  – Etter at stykket har vært på turné i Italia våren 2023, skal det muligens være med på en teaterfestival i Canada. Jeg jobber også med å få stykket satt opp på Fossefestivalen i Oslo, høsten 2023. Jeg er spent på om man er mer konservativ i Norge enn i utlandet når man eksperimenterer med Fosse slik jeg gjør, sier han. Fosse som kunstnerisk utviklingsarbeid Som professor ved Kristiania er Cholodzinskis jobb som regissør også en del av hans kunstneriske utviklingsarbeid. Både oppsetningen i seg selv, og den kreative prosessen knyttet til teater-adapsjonens tilblivelse, utgjør resultatet av forskningen. – Jeg kjeder meg over måten Fosses dramastykker tradisjonelt settes opp ved ulike teaterscener. Piotr Cholodzinski, regissør og professor – Det var mye forberedelse og research i arbeidet med Fosse. Jeg leste mange av tekstene hans og tenkte ut konsepter for hvordan jeg kunne utnytte tekstene i et nytt formspråk. Det var i denne fasen jeg kom på ideen med å bruke rap som sjanger i de repetitive passasjene i Fosses verk, sier han. En annen fase i det kunstneriske utviklingsarbeidet er å teste om ideene fungerer på scenen. – Det er først når scener spilles ut at du ser om ideene dine har den effekten du håper på. Noen ganger fungerer det slik jeg har tenkt, andre ganger ikke. Når det ikke fungerer må jeg analysere årsaken og finne andre løsninger som skaper den virkningen jeg ønsker. – Dette blir også en del av refleksjonen og det kunstneriske utviklingsarbeidet, avslutter Cholodzinski. Vi vil gjerne høre fra deg!                Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på E-post  til kunnskap@kristiania.no.   

  
• Fem ting du må vite når du starter eget selskap

  aktuelt / 2016 / 11 / fem-ting-du-ma-vite-nar-du-starter-eget-selskap

  1. Finn DIN idé Det er mange gode ideer i omløp. Kanskje føles akkurat din idé som om du har funnet opp hjulet på nytt, men du skal ikke se bort i fra at andre allerede har vært inne på det samme. Gjør gode undersøkelser på hvem som har gjort noe tilsvarende av det du ønsker å bevege deg inn på, og lær av både det de har gjort riktig og galt. Din oppgave er å løfte konseptet til et nytt nivå, tuftet på både gammel lærdom og din egen originale kreativitet. Først når du sitter med en oversikt på dette kan du forme din endelige idé. 2. Ikke spør mora di! Mødre er mødre. De vil alltid synes det du gjør er fantastisk. Så hvis du vil ha ærlige tilbakemeldinger på en idé, ikke spør mora di. Ikke andre familiemedlemmer eller gode venner heller. Gå til folk som ikke har en personlig tilknytning til deg og ideen din. Finn personer som kan gi deg en ærlig vurdering, selv om det gjør vondt. Konstruktiv kritikk er det som til slutt avgjør om du bør satse tid og penger på konseptet ditt. 3. Kjenn dine svakheter Å vite hva du er dårlig på, det er virkelig en positiv egenskap. Hvis planen din er å hente inn andre personer for å hjelpe med driften, dropp folka som kan det samme som deg og gir high fives over en lav sko. Finn heller ut hva du er elendig på. For jo…. Du er elendig på flere ting. Den perfekte leder finnes ikke, og for å ha en best mulig sjanse for å lykkes er det eksepsjonelt viktig å vite hvilke mennesker du bør ha rundt deg. Dårlig på markedsføring? Få inn en person som er flink på det. Manglende forståelse for økonomi? Hent inn en levende kalkulator 4. Er du virkelig klar? Du har sikkert satt deg et mål om oppstartdato, men ikke hogg den i stein. La oppstartsdatoen være et mål, og ta en avgjørelse på om det lar seg gjøre når det nærmer seg. For mange lanserer selskapet sitt fordi “dette var datoen vi gikk for i fjor”, og går på en smell fordi de plutselig befinner seg i en hastverksituasjon. ALT skal være klart den dagen du lar folk få mulighet til å ta del i ideen din. Ikke 50 prosent, ikke 90 prosent… ALT. 5. The devil is in the details Detaljer både internt og eksternt er noe mange ledere overser, enten fordi det er lite motiverende å drive med pirk, eller fordi man ikke har et talent for å se slike ting (se punkt 3). Problemet er at et selskap, stort eller lite, uten oppmerksomhet på de små detaljene som nærmest virker meningsløse for seg selv, kan velte hele konseptet, sakte men sikkert. Det er derfor mange av verdens mest suksessfulle selskaper har ledere som kan ses på som litt ekstreme av sine ansatte. Detaljorienteringen må være eksepsjonelt god. Det er der du kan ta innersvingen på dine konkurrenter. Det er der du stabiliserer selskapet i en oppstartsfase og skaper grobunn for en inntekt som overgår utgiftene. Som leder må du rett og slett se på deg selv som en kirurg. Du opererer ikke med en motorsag, men med skalpell.

  
• Den største, men skjulte sikkerhetstrusselen

  kunnskap-kristiania / 2025 / 9 / den-storste-men-skjulte-sikkerhetstrusselen

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Cybersikkerhet At en trussel ikke er synlig i hverdagen betyr det ikke at den er mindre skummel. Plutselig er det din bil som styrer seg selv, uten at du har kontroll over den. Eller sportsklokka di, som - uten at du er klar over det - er med i et samkjørt angrep hvor flere millioner kroner går tapt. Hver dag sitter sikkerhetseksperter og prøver å holde hackerne unna, slik at du og jeg kan leve et liv uten å tenke på faren for angrep. Hacking er nemlig den største sikkerhetstrusselen vi står overfor, ifølge PST.  Men cybersikkerhet handler ikke bare om å holde hackerne unna. Når vi samtidig ønsker smartere og grønnere byer, står vi overfor et nytt dilemma: Med nye smartenheter som kontinuerlig rulles ut på markedet, må vi tenke på energifotavtrykket til alle de milliarder av sammenkoblede enhetene. Å sette tryggheten på agendaen er viktigere enn noengang.  For å gjøre deg litt klokere på hva dette handler om og hva som kan gå galt, har vi samlet et knippe artikler som viser hvordan cybersikkerhet faktisk er viktig for oss alle. Fra hvordan kunstig intelligens gjør at vi kan ligge et steg foran hackerne, til hvordan vi tester og sikrer sikkerhetssystemer i praksis. God lesning! Tekst: Mikaela da Silva, kommunikasjonsmedarbeider, forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Design

  studier / master / design

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? I en verden med stadig mer komplekse utfordringer kan godt design bidra til positive samfunnsendringer. Dagens designere jobber derfor i større grad på tvers av fagdisipliner, noe som krever bred kunnskap om samfunns- og næringsliv, samt god forståelse av egen faglig praksis. Målet med denne mastergraden er å utdanne kandidater som kan reflektere kritisk rundt designfaglige praksiser, og som kan bidra til å definere hva design kan og bør være i fremtidens samfunn. På Master i design kan du velge mellom to spesialiseringer: Interiørarkitektur Visuell kommunikasjonsdesign Studiemodell Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Mastergraden går over to studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre og det tilrettelegges for utveksling i 3. semester. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en master i design er du kvalifisert til en rekke spennende jobber, både i privat og offentlig sektor. Mange designere med spesialisering innen interiørarkitektur og visuell kommunikasjonsdesign jobber i dag som: Ansatte i designbyråer In house-designere i større selskaper Designere og designkonsulenter i konsulentselskaper Ansatte ved interiørarkitektkontorer og arkitektkontorer Selvstendig næringsdrivende Med en mastergrad kan du også bli kvalifisert for opptak på videre PhD-studier. Møt fagmiljøet Disse møter du Førsteamanuensis og programleder, Linda Lien . Som interiørarkitekt kombinerer hun bransjeerfaring med en akademisk profil. Hennes forskning fokuserer på konseptet hjem og boligkvalitet, utforsket både individuelt og gjennom tverrfaglig samarbeid. Professor Synne Skjulstad , ph.d. i medievitenskap, har omfattende erfaring med å studere skjæringspunktene mellom kommunikasjon og design. Hun har publisert internasjonalt om emner som grensesnittestetikk, digitale medieplattformer, motemedier og kritisk mote. Førsteamanuensis Fredrik Eive Refsli er en designer-forsker-lærer med to tiår med erfaring som spenner over grafisk designpraksis og designutdanning. Hans arbeid fokuserer på kritisk samskaping og designens rolle i systemisk endring. Professor Margaret Rynning er en grafisk designer og forsker som arbeider med spekulativ og kritisk design, designaktivisme og designeres sosiale ansvar. Et tilbakevendende tema i hennes forskning er forholdet mellom mennesker og natur. Professor Vésma Kontere McQuillan er en arkitekt og forfatter hvis forskning fokuserer på moterom som et teoretisk rammeverk gjennom hvilket mote forstås i romlige, kuratoriske og arkitektoniske termer, som beskrevet i hennes bok Fashion Spaces: A Theoretical View (2020). Førsteamanuensis Jarle M. Fotland er en møbeldesigner og interiørarkitekt. I både sin undervisning og sin egen kunstneriske forskning fokuserer han på opplevelsen av romlig arkitektur, og konsepter som tilhørighet, forflytning og "stedets ånd". Førsteamanuensis Trond Klevgaard er en internasjonalt erfaren grafisk designer med interesser som inkluderer typografi og generative visuelle systemer. Han er også en designhistoriker med en doktorgrad fra Royal College of Art, som fokuserer på skandinavisk og grafisk design. Møt studieprogramleder Jeg har over 20 års erfaring som interiørarkitekt og designer, både i byrå og som selvstendig næringsdrivende, og har hatt mange oppdrag for både det offentlige og det private markedet. Livet som student Vi tør å påstå at Kristiania har blant landets beste studentmiljøer. Vi jobber aktivt for at alle skal føle at de passer inn, uansett bakgrunn, og tilbyr et bredt utvalg av aktiviteter, arrangementer, linjeforeninger og sosiale møteplasser. I tillegg sørger vi for små klasser, tett oppfølging og tverrfaglige prosjekter, noe som er med på å styrke samholdet og gjøre at alle føler seg inkludert. Følg våre studenter på Instagram! Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen og fristen for å levere opptaksprøven er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 15. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass, kan du akseptere tilbudet og laste opp dokumentasjon på kvalifikasjonene dine på  Mitt Kristiania. Behandlingstid Basert på opptaksprøve og eventuell rangering, sendes studietilbud til søkere i løpet av de første ukene i juli.  Hvis du får tilbud om studieplass, aksepterer du det på Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien). Hva lurer du på?  Ofte stilte spørsmål Master i design bygger på bachelorgrad eller annen likeverdig utdanning tilsvarende 180 studiepoeng, med minst 80 studiepoeng relevant for spesialiseringen man søker på. For spesialisering i interiørarkitektur kreves bachelorgrad i interiørarkitektur. For spesialisering i visuell kommunikasjonsdesign kan søkere med bachelorgrad i grafisk design, illustrasjon, art  direction , interaksjonsdesign, animasjon og lignende søke. Kristiania kan i henhold til Forskrift om krav til mastergrad ved spesielle tilfeller godkjenne andre dokumenterte kvalifikasjoner, slik som relevant praksis, som helt eller delvis er likeverdige med disse kravene. Du må oppfylle disse kravene for å kvalifisere til å levere opptaksprøver. Det er anbefalt å disponerer en datamaskin med kapasitet til å håndtere programvaren studentene benytter seg av i sin spesialisering. For Master i design tilrettelegges det for utveksling i 3. semester. Per i dag har studieprogrammet utvekslingsavtaler med: Italia NABA – Nuova Accademia di Belle Arti IED - Instituto Europeo di Design Spania IED - Instituto Europeo di Design Institusjoner i Norden og Baltikum I Norden og Baltikum kan du reise  innen CIRRUS-nettverket . Dette inkluderer flere av de fremste designskolene i Norden og Baltikum. Du søker ved å skrive dette i merkadsfeltet i SøknadsWeb, samt sende en epost med hvilke(n) institusjoner du søker til utveksling@kristiania.no. Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Les mer om utveksling her. Studiet kvalifiserer for opptak til doktorgradsprogrammer innen kunstnerisk utviklingsarbeid. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Master

  Heltid
• Økonomi og ledelse

  studier / master / master-i-okonomi-og-ledelse

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? Denne siviløkonomutdanningen fra Kristiania gir deg en forskningsbasert og praktisk rettet kompetanse for beslutninger i en teknologidrevet økonomi. Du lærer å kombinere økonomisk analyse, datadrevne metoder, programmering og ledelse for å forstå, analysere og løse komplekse utfordringer i næringsliv og samfunn. Alle studenter får en felles, solid plattform i: matematikk og statistikk programmering for ledere forskningsmetode cybersikkerhet for virksomheter Dette gir deg sterke analytiske ferdigheter og digital forståelse som er etterspurt på tvers av bransjer. Du velger mellom tre ulike studieretninger, som alle gir deg spesialisert kompetanse: Samfunnsøkonomi   Ledelse   Innovasjonsledelse   Les mer om studieretningene ved å trykke på pluss-knappen. Studiemodell Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Mastergraden går over to studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Master i økonomi og ledelse kvalifiserer for stillinger innen: analyse og rådgivning strategi, ledelse og forretningsutvikling innovasjon og endringsprosjekter privat og offentlig sektor Masteroppgaven gir også vitenskapelig kompetanse for opptak til doktorgradsstudier. Møt fagmiljøet Slik jobber vi Kristiania kombinerer forskning innen økonomi, innovasjon, digitalisering, cybersikkerhet og kunstig intelligens med praksisnær undervisning. Våre forskere publiserer internasjonalt, samarbeider tett med næringsliv og offentlig sektor, og tar aktuelle prosjekter direkte inn i undervisningen. Slik får du en utdanning som er både forskningsbasert og relevant for arbeidslivet. Slik er undervisningen Som de andre studiene ved Kristiania har denne utdanningen varierte undervisningsformer, med betydelig innslag av undervisning i mindre klasser. I mange av emnene legges det stor vekt på oppgaveløsing og gruppearbeid. Eksamensformene er også varierte, med alt fra prosjektoppgaver i grupper til tradisjonell, skriftlig skoleeksamen. Møt studieprogramleder Vi utdanner siviløkonomer som kan ta solide, kunnskapsbaserte beslutninger i møte med reelle utfordringer i arbeidslivet. Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 15. juli.   Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania. Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid Du får beskjed når vi har behandlet søknaden din. For studier med rullerende opptak får du som regel et betinget tilbud innen 1–3 virkedager, så lenge det er ledige plasser på studiet. Hvis du får tilbud om studieplass, aksepterer du det på Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien). Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Studenter med følgende bachelor grader fra Kr i st i an i a kval i f i serer d i rekte for opptak og g i r rett t i l s i det i ttelen s i v i løkonom ved fullført master:​ Bachelor i økonomi og administrasjon ​ Bachelor i økonomi og ledelse​ Bachelor i di g i tal i ser i ng og økonomi ​ Bachelori i økonomi , teknol og i og i nnovasjon​ Fullført mastergrad g i r rett t i l å bruke t i ttelen s i v i løkonom, g i tt at bachelor graden oppfyller kravene t i l fagkomb i nasjon. Generelle opptakskrav For opptak til Master i økonomi og ledelse kreves det at søkeren har bachelorgrad eller tilsvarende studieløp av minst 180 studiepoeng, hvorav minimum 80 studiepoengs omfang skal være innenfor økonomisk-administrative fagfeltet. Karakterkrav til Master i økonomi og ledelse For å kvalifisere til opptak for masterprogram ved Høyskolen Kristiania må gjennomsnittskarakterene være C eller bedre.  I tillegg må følgende kriterier være møtt: Laveste godkjent karakter er C i følgende fag:  Samfunnsøkonomi (el. lignende) på minimum 10 studiepoeng, Matematikk (el. lignende) på minimum 6 studiepoeng, Statistikk eller Økonometri (el. lignende) på minimum 6 studiepoeng, Bedriftsøkonomi (el. lignende) på minimum 6 studiepoeng, og Finans (el. lignende) på minimum 6 studiepoeng. Søkere må ha en bachelorgrad innen økonomi og administrasjon som inneholder de ovennevnte fagene, samt minst to emner innen administrasjon og ledelse (for eksempel markedsføring, organisasjonsledelse eller strategi). Siviløkonom er en beskyttet tittel i Norge som kan gis som sidetittel på et vitnemål etter endt utdanningsløp hvis spesifikke kriterier er oppfylt. Disse kriteriene består av kurssammensetning, struktur, innhold og omfang på bachelor og master. Disse kriteriene er gitt i retningslinjer og føringer fra Universitets og høyskolerådets fagstrategiske enhet for økonomi og administrative fag. Dette masterstudiet i økonomi og ledelse følger disse retningslinjene og føringene. [1]   En student som har en bachelorgrad som tilfredsstiller “Minimumskrav for Bachelor i Økonomi og Administrasjon (BØA)” vedtatt i UHR-Økonomi og administrasjon i november 2018, vil derfor etter å gå fullført dette masterstudiet i økonomi og ledelse kunne benytte sidetittel Siviløkonom. Kravene for bachelorgraden er kortfattet gjengitt under. Se UHR-BØA for evt. oppdaterte endringer.  Kravene er fullført bachelorgrad (180 studiepoeng) med minst 120 studiepoeng i økonomisk-administrative fag, som må tilfredsstille følge emnesammensetning: Bedriftsøkonomisk analyse: 30 – 45 studiepoeng Administrasjonsfag: 30 – 45 studiepoeng Samfunnsøkonomi: 15 – 30 studiepoeng Metodefag: 20 – 30 studiepoeng Etikk, samfunnsansvar og bærekraft: 7.5 – 15 studiepoeng. Studenter som ikke tilfredsstiller denne spesifikke kurssammensetningen på bachelorgraden, kan ikke benytte sidetittel siviløkonom. Hvis studenten har tatt en bachelor grad innen BØA – Bachelor i økonomi og administrasjon fra en Norsk høyere utdanningsinstitusjon, så vil studenten typisk tilfredsstille de akademiske kravene over. Studenter med utdanning fra Kristiania: Hv i s du har tatt en bachelor grad i nnen i økonomi og administrasjon fra en norsk høyere utdann i ngs i nst i tusjon, så v i l studenten typ i sk t i lfredsst i lle de akadem i ske kravene for s i v i økonomt i ttel. ​Dette gjelder for følgende bachelor grader ved Høyskolen Kr i st i an i a: ​ Bachelor i økonomi og administrasjon ​ Bachelor i økonomi og ledelse​ Bachelor i di g i tal i ser i ng og økonomi ​ Bachelor i økonomi , teknol og i og i nnovasjon​ Fullført mastergrad g i r rett t i l å bruke t i ttelen s i v i løkonom, g i tt at bachelor graden oppfyller kravene t i l fagkomb i nasjon. [1]   “Krav til toårige masterprogram som gir rett til sidetittelen siviløkonom. UHR-ØA 2018 Vi tar forbehold om endringer. Se studieprogrambeskrivelsen for utfyllende informasjon. I løpet av masterløpet ditt har du muligheten til å søke om utveksling hos flere studiesteder i utlandet. Oppdatert liste over institusjoner kommer. Etter denne mastergraden kvalifiserer du deg til å studere til en doktorgrad innen et relatert fagfelt eller emne dersom du ønsker å bygge videre på den akademiske kompetansen og kunnskapen din.  Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Master

  Heltid
• Interiørarkitektur

  studier / bachelor / interiorarkitektur

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? Interiørarkitektur handler om å bruke kunnskap om arkitektur og funksjon til å lage estetiske og brukertilpassede løsninger for menneskene som skal jobbe, leke eller leve i bygningene.  I løpet av de tre årene vil du blant annet lære om:  Bærekraft Universell utforming og brukermedvirkning Kreative metoder og designmetodikk Konstruksjoner, farger og materialer Belysning og akustikk Gjennom workshops, gruppeoppgaver og individuelle oppgaver får du arbeide praktisk med fiktive og reelle kundeoppdrag for både offentlige og private kunder.  Studiemodell Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Denne bachelorgraden gir deg en praktisk og teoretisk utdanning innen fagområdet interiørarkitektur. Her vil du få  utvikle spesialkompetanse innen bærekraftig design, transformasjon og gjenbruk, samt prosjektstyring.    Tidligere studenter som har tatt Bachelor i interiørarkitektur har fått jobb i selskap som: Livet som student Bachelor i interiørarkitektur er en del av Norges største kunstfaglige miljø. Skolens fasiliteter er i verdensklasse, og noe av det som skiller oss fra andre kunstfaglige utdanninger, er at vi har samlet alle de kreative fagmiljøene under ett. Dette skaper et unikt læringsmiljø hvor studentene utfyller hverandre og bygger nettverk i løpet av studiene. Følg oss gjerne på Instagram! Møt fagmiljøet Slik jobber vi Fagstaben er i stadig i kontakt med bransjen vi utdanner kandidater til. Vi bruker eksterne fagpersoner som sensorer på alle våre eksamener, og med jevne mellomrom bruker vi folk i fra bransjen i undervisningen. I tillegg har noen av våre studenter praksis på et interiørarkitekt-kontor hele høstsemesteret i tredje klasse. Vi har også prosjekter med ekte kunder og brukere. Dette gjør at vi hele tiden vet hvilke kunnskaper bransjen ønsker våre studenter skal ha. Slik er studiehverdagen Undervisningen er variert og består av forelesninger, workshops, gruppeoppgaver, befaringer, seminarer og veiledning. En fordel ved studiet er det tette samarbeidet med bransjen du skal inn i. Våre lærere og forelesere har mange års arbeidserfaring som interiørarkitekter, og er fremdeles engasjert i egne prosjekter utenom undervisningen. De har tett dialog med bransjen og bransjeorganisasjonene, og holder seg dermed oppdatert og bidrar til utviklingen av fagområdet.   Møt studieprogramleder Vi benytter ofte eksterne forelesere fra bransjen for å knytte studentenes prosjekter til arbeidslivet. Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Opptaksprøve må leveres innen søknadsfristen. Les mer om opptaksprøvene her. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.  Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania. Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid Basert på opptaksprøve og eventuell rangering, sendes studietilbud til søkere i løpet av de første ukene i juli.  Hvis du får tilbud om studieplass, aksepterer du det på Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien). Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål For å kunne søke på studiet må du ha ett av punktene nedenfor: Generell studiekompetanse Generell studiekompetanse etter fagopplæring med fag/svennebrev eller yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen Realkompetanse Rangering og konkurransepoeng Bachelor i interiørarkitektur har et begrenset antall studieplasser og søkere rangeres med utgangspunkt i konkurransepoeng. Det er dermed viktig at du før 1. juli har lastet opp all dokumentasjon slik at vi kan beregne konkurransepoengene dine. Svar på søknad sendes ut i løpet av de to første ukene av juli. Hva tas med i beregningen? Det er karakterpoengene dine fra videregående du i utgangspunktet konkurrerer med. I tillegg legges det til eventuelle realfagspoeng, språkpoeng, alderspoeng og tilleggspoeng (høyere utdanning, fagskole, folkehøyskole, militærtjeneste eller siviltjeneste). Førstegangsvitnemål 50 % av studieplassene på Bachelor i interiørarkitektur gis til søkere med førstegangsvitnemål som er 21 år eller yngre. Det står beskrevet på vitnemålet ditt om du har et førstegangsvitnemål. I tillegg til pensumslitteratur må det regnes med kostnader knyttet til print av oppgavebesvarelser, presentasjoner og innleveringer. Det er utplassert printere flere steder i skolebyggene, som man kan printe på fra både skolens og medbrakte datamaskiner. I tillegg har vi et eget printsenter som driftes av Canon, som kan utføre flere typer printjobber enn en enslig printer kan. Printing dekkes ikke av studieavgiften. Fra første studiedag bruker vi verktøy for å lage modeller og skisser. Dersom du ikke har utstyr som reduksjonslinjal, vinkellinjal, skjærematte, tapetkniv, papp/kapa, skissepapir og penner vil du måtte gå til innkjøp av dette. Kostnad vil være ca. 800-1000 kr. De fleste vil i løpet av studietiden skaffe seg en egnet bærbar datamaskin. Undersøk hva som anbefales om du gjør denne investeringen før du starter på studiet.   Programvaren som brukes er tilgjengelig på alle skolens datamaskiner, i og utenfor undervisningen.   På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet:   Belgia  Hasselt University Irland Griffith University, Dublin Italia  NABA - Nuova Accademia di Belle Arti , Milan IED - Instituto Europeo di Design , Milan Storbritannia  Kingston University, London University of Hertfordshire , Hatfield Southampton Solent University Norden: CIRRUS-nettverket Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Les mer om utveksling her. I femte semester velger du spesialisering og fordypning innen blant annet bærekraftig design. I dette semesteret har du også mulighet for å søke om praksisplass hos en av våre samarbeidsbedrifter eller ta et utvekslingssemester på et utenlandsk universitet, forutsatt at du tilfredsstiller gjeldende krav.   Du har mange muligheter for videreutdanning etter en bachelor i interiørarkitektur, både i Norge og i utlandet. Kompetanse eller utdanning på masternivå er en forutsetning for å kunne bruke tittelen «Interiørarkitekt MNIL», som er en tittel gitt av Norske interiørarkitekter og møbeldesigneres landsforbund. Kristiania tilbyr Master i design, hvor du kan ta en spesialisering i interiørarkitektur. Les mer her! Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Bachelor

  Heltid
• Tre grep kan gi deg bedre hverdagslykke

  kunnskap-kristiania / 2021 / 12 / tre-grep-kan-gi-deg-bedre-hverdagslykke

  PODCAST: Om positiv psykologi i podcasten Synapsen Lykke handler om vår egen opplevelse av vårt eget liv. Det handler ikke om hvordan andre opplever at du har det. For eksempel kan noen tenke at folk med helseproblemer er mindre lykkelige. Men det stemmer vel ikke alltid? Og hva har lønna di å si for lykken? Hva er det folk sier på dødsleie, ifølge forskning? Kan du være nevrotisk og lykkelig? Er det større sjanse for å bli gift hvis du er lykkelig? Er Instagram en oppskrift for å bli ulykkelig? Og ikke minst: Hva kan du selv gjøre for å finne hverdagslykken? Bølger av lykke Følelsen av å være lykkelig varierer gjennom livet. For eksempel har forskning vist at vi i tenårene ofte er preget at flere negative følelser enn positive. Men i 20-årene er vi omtrent like lykkelige som da vi var 10. Med full jobb, barn og forpliktelser i mange ender kan 40-åringene få seg en knekk. Men fortvil ikke – etter 55 år blir mange lykkeligere enn noen gang. Og det varer lenge. Likestilling gir lykke Det å leve i land med høy grad av solidaritet og likestilling gir deg også større sjanser for et lykkelig liv. Det er ikke bare kvinnene som blir lykkeligere i et likestilt samfunn – også menns lykkenivå stiger. Også grøntområder i byen, lite forsøpling, lite forurensning og mye plantebasert mat er fellesnevnere for samfunn der folk er lykkeligere og lever lenger enn andre steder. Tre grep Førstelektor ved Høyskolen Kristiania, Lars Dehli, er gjest i denne episoden av psykologi-podcasten Synapsen som handler om lykke. I samtale med programleder Nora Østby gir han oss innblikk i ulike sider av internasjonal forskning på lykke. Dehli, som også jobber som praktiserende psykolog, gir ofte tre konkrete tips til sine pasienter for bedre hverdagslykke. Forskning har vist at det virker: Bruk fem minutter hver kveld på å tenke på tre bra ting i livet ditt. Sett av 15 minutter per dag til å tenke på bekymringene. Ikke mer, ikke mindre. Bruk 20 minutter til å tenke på hva du er takknemlig for i livet ditt. Hør mer om tipsene i episoden om lykke fra psykolog-podcasten Synapsen: Hør mer om tikkende bomber i den sjette episoden av psykologi-podcasten Synapsen. Referanser:  Boniwell, I., Tunariu, A. D., & Hefferon, K. (2019).  Positive psychology: Theory, research and applications .  ISBN : 033526218X Seligman, Martin E. P. (2004).  Authentic Happiness: Using the New Positive Psychology to Realize Your Potential for Lasting Fulfillment . 1st trade pbk. ed. New York: Free Press. Tekst: Tove Rømo Grande, seniorrådgiver i forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg!  Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Skuespill

  studier / bachelor / skuespill

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? Under studiene vil du utvikle ferdigheter og høy kompetanse i skuespillarbeid med hovedvekt på tekstarbeid for scene. I sjette semester velger du å fordype deg enten i teater eller film. Ferdighetsutvikling og studiobasert arbeid er vesentlig i studiet, men du vil også arbeide med selvstendig kunstneriske arbeid. Studiet vektlegger Stanaislavskijs system, men utforsker også andre innganger og metoder til skuespill. Du vil jobbe med et bredt spektrum av materiale, sjangre og uttrykksformer sammen med pedagoger, skuespillere og regissører på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Studiemodell Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med denne utdanningen får du grundig opplæring i skuespillerteknikker, slik at du får verktøyene til å bli en profesjonell skuespiller. Du vil jobbe med tale, stemmebruk, sang og bevegelser. Tredje året velger du fordypning innen filmskuespiller eller som skapende skuespiller. Tidligere studenter er i dag å finne i: TV-serier Filmer På nasjonale og internasjonale teaterscener. Egne produksjonsselskap Andre deler av kulturlivet Møt fagmiljøet Slik jobber vi Dagens skuespiller er en multikunstner som henter impulser fra både eget og andres fagfelt. Derfor er teaterhistorie, kunsthistorie, samtidskultur og diskusjoner om kunstnerisk etikk og filosofi en viktig del av undervisningen. Vi vektlegger også moderne metoder og teknikker, i hovedsak Stanislavskij, men også Brecht, Grotowski, Michael Tsjekhov og Anne Bogarth’s Viewpoint. Bli kjent med de mest sentrale underviserne ved skuespillutdanningen: Audny Chris Holsen Piotr Cholodzinski Elisabeth Dahl Anna Dworak Espen Løvås Ivar Furre Aam Ingvild Skjøtskift Slik er studiehverdagen Teater og film er kollektive og praktiske kunstformer. Studiehverdagen vil i stor grad ha fokus på studiobasert, praktisk arbeid og kollaborative prosesser som fører frem til arbeidsvisninger. Dette er et praktisk studium med gode muligheter for å kombinere studier med arbeid i bransjen. I siste semester skal du levere en bacheloroppgave, dette kan være en film eller en teaterforestilling. Vi setter lekenhet og generøs tilstedeværelse høyt, og har et nært forhold til studentene, som også danner sterke bånd seg i mellom. Når det er mulig, jobber vi tverrfaglig. Møt studieprogramleder Vårt mål er å utdanne frie og selvstendige skuespillere. Livet som student Institutt for scenekunst tilbyr et spennende studiemiljø, hvor du treffer studenter fra ulike kunstutdanninger. Vi har aktive linjeforeninger som arrangerer faglige og sosiale aktiviteter, blant annet Åpen scene flere ganger i semesteret. Hos oss får du oppleve jevnlige visninger av ulike former for scenekunst, du kan delta i filmklubben eller være med på andre frivillige aktiviteter. Ved institutt for scenekunst legger vi vekt på at studiemiljøet skal være inkluderende og mangfoldig. Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Ordinær søknadsfrist er 15. februar. Opptaksprøve må leveres innen søknadsfristen. Les mer om opptaksprøvene her . Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania . På dette studiet må du også levere opptaksprøve. Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid På dette studiet søker du på studieplass, laster opp egenvurderingsskjema og evt. video. Basert på opptaksprøven tilbys studieplasser cirka 14 dager etter siste opptaksprøvedato. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien). Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål For å kunne søke på dette studiet må du oppfylle ett av følgende krav: Generell studiekompetanse Generell studiekompetanse etter fagopplæring med fag/svennebrev eller yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen Realkompetanse I tillegg til søknaden skal det gjennomføres en opptaksprøve. En av de store fordelene med å studere skuespill på Kristiania er at vi har moderne fasiliteter, og at vi har samlet alle de kreative fagmiljøene under ett. Dette skaper et unikt læringsmiljø hvor studentene utfyller hverandre og bygger nettverk på tvers av studiene.  De siste årene har Kristiania slått seg sammen med andre skoler, så du skal ikke se bort ifra at du kjenner oss ved andre navn enn  Kristiania . Du har kanskje hørt om Westerdals Oslo ACT eller NISS? Det er oss – bare med nytt navn. Vi vet at det å være student handler om mye mer enn å studere. Derfor jobber vi hele tiden med å ivareta studentene våre, både gjennom sosiale arrangementer, foreninger og tett oppfølging. Hos oss kan du bli med på alt fra konserter og fester, til filmvisninger og sosiale hyggekvelder. Målet vårt er at alle skal få en spennende studiehverdag – også utenfor klasserommet. Til bevegelsesfagene, stemme, tale og sang:  3 stk. svarte nøytrale bevegelses-bukser uten logoer eller slagord/bilder. 3 stk. svarte nøytrale overdeler uten logoer eller slagord/bilder. Et par svarte, nøytrale innesko/joggesko som ikke setter merke i gulvet. Klær til visningene: Kvinner Svart nøytralt skjørt for kvinner En hvit og en svart skjorte Svarte karaktersko m/lav hel (Max 3 cm) Menn Mørk bukse (dressbukse) som det går an å bevege seg i En hvit og en svart skjorte Svarte karaktersko Øvrig: Notatbok Penn Ringperm Markørpenn Vannflaske I fjerde semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark Den Danske Scenekunstskole Finland University of the Arts: Helsinki Theatre Academy: BA in Acting (kun finsk språk høsten 2026) Italia Scuola Teatrale di Paolo Grassi , Milano Nederland   Toneelakademie Maastricht Polen Aleksander Zelwerowicz National Academy of Dramatic Art , Warszawa Slovenia Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE MicrosoftInternetExplorer4 /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman",serif;} University of Ljubljana, Academy of Theatre, Radio, Film and Television Spania Tai Arts University Real Escuela Superior de Arte Dramatico (merk: undervisningen er på spansk. På grunn av tidlig søknadsfrist må du ha sendt en bekreftelse på at du ønsker å søke innen 1. mai året før du skal søke. Bekreftelsen sendes international@kristiania.no). Sverige Stockholm University of the Arts  Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Les mer om utveksling her. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Bachelor

  Heltid
• Kunnskap om helse fører ikke til sunnere atferd

  kunnskap-kristiania / 2025 / 2 / Kunnskap-om-helse-forer-ikke-til-sunnere-atferd

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse På internett og sosiale medier kan hvem som helst kan finne diagnoser, forklaringer og forslag til medisiner og remedier for selv de mest diffuse symptomer.  Denne tilgjengeligheten på kunnskap har også åpnet slusene for feilaktig informasjon om helse, både med og uten direkte intensjon om å villede for eksempel deg og meg. Det gjør behovet for sikker kunnskap og evne til å vurdere  informasjon om helse mer presserende enn noen gang.  Kritisk helsekompetanse , såkalt «critical health literacy» kan være en mulig motbør. Kritisk helsekompetanse   er de relevante kunnskaper og ferdigheter en person må ha for å kunne innhente, forstå og kritisk vurdere helserelatert informasjon. Myndighetene foreslår ofte tiltak som skal fremme forskjellige former for helsekompetanse for å bedre folks vurderinger og atferd knyttet til helse. Det kan virke som enhver kunnskapskampanje og folkeopplysning bør forkastes Tanken er god: Har du kunnskap om helse og forskning, kan du evaluere helseinformasjon kritisk. Dette kan redusere utslaget av feilaktig helseinformasjon, og hensiktsmessig atferd vil bli mer vanlig blant folk. Men   er   det slik at relevant kunnskap om helse får folk til å handle hensiktsmessig? Vi må undersøke hvilke tiltak som funker Mange foreslåtte – og implementerte – løsninger for atferdsendring finnes, men det rår ofte stor usikkerhet rundt hvilke tiltak som har best effekt.  En stor utfordring i forskningen på atferdsendringer er at de ulike tiltakene sjelden settes opp mot hverandre. I stedet evalueres tiltakene ved å sammenlikne dem med en kontrollgruppe der ingen tiltak er iverksatt. Det vil si at vi for eksempel undersøker hvorvidt folk som får mer helsekunnskap endrer atferden sin sammenliknet med de som ikke får mer kunnskap. Vaner og tilgjengelighet avgjør Men andre faktorer enn kunnskap om helse kan også tenkes å spille inn på atferd. Hva skjer for eksempel hvis vi utfordrer personers vaner eller endrer tilgjengeligheten på varer vi ønsker at folk skal bruke mindre av – som sukker? Vil vaner og tilgjengelighet ha mer å si enn kunnskap?  Inntil nylig var ikke dette mulig å fastslå, men en nylig publisert artikkel gir oss et overblikk. Artikkelens konklusjoner er nokså nedslående, i hvert fall for oss som forsker på atferd og atferdsendring:  Det viste seg at relevante kunnskaper, ferdigheter, holdninger og antakelser ga ubetydelig utslag for atferd og atferdsendring i de mer enn 140 kunnskapsoppsummeringene vi gikk igjennom. Forskningen derfra viste at det som har stor effekt, er vaner og tilgjengelighet. Vi endrer vaner etter tilgjengelighet Overnevnte forskning på vaner handlet om effekten av typiske   intervensjoner, der hensikten var å stoppe og justere etablerte vaner, for eksempel knyttet til matsug («cravings») og overspising.  Tilgjengelighet handlet i denne sammenheng om hvorvidt varer var fysisk og økonomisk tilgjengelig, og hvilken effekt det hadde på folks vaner.  Tilgjengelighet kan endres gjennom for eksempel alkoholavgift og tilhørende reduksjon i alkoholsalg, endring i matutvalg ved å redusere eller øke tilgang på henholdsvis usunne og sunne matvarer, eller endringer i vaksinasjonsgrad avhengig av tilgang på vaksiner. Kunnskap er ikke den eneste veien til god adferd Rent teoretisk kan oversiktsartikkelens implikasjoner nærmest fremstå skjellsettende: Det kan virke som enhver kunnskapskampanje og folkeopplysning bør forkastes, helt generelt.  Det som imidlertid er viktig å huske, er at relevant kunnskap   er   viktig, men kunnskapen avgjør ikke alene. Med andre ord; vi kan ikke forkaste kunnskapens rolle for atferd og atferdsendring, men vi kan heller ikke anta at kunnskap er den eneste – og beste – veien til hensiktsmessig atferd for god helse. Teorier og rammeverk, som kritisk helsekompetanse, setter kunnskap og ferdigheter i sentrum for hensiktsmessig helseatferd og tilhørende atferdsendring. Oversiktsartikkelens resultater setter imidlertid et betimelig spørsmålstegn ved denne antakelsen. Veien videre Dersom kunnskap og ferdigheter ikke har nevneverdig innvirkning på atferd, må andre faktorer ta deres plass dersom hensikten er å fremme hensiktsmessig atferd.  Evnen til å omsette kunnskap til praksis er én slik vei, og bør kanskje få større fokus i fremtiden. Referanser: Albarracín, D., Fayaz-Farkhad, B., & Granados Samayoa, J. A. (2024). Determinants of behaviour and their efficacy as targets of behavioural change interventions. Nature Reviews Psychology, 1-16. Berkman, N. D., Sheridan, S. L., Donahue, K. E., Halpern, D. J., & Crotty, K. (2011). Low health literacy and health outcomes: an updated systematic review. Annals of internal medicine, 155(2), 97-107. Chinn, D. (2011). Critical health literacy: A review and critical analysis. Social science & medicine, 73(1), 60-67. Nutbeam, D. (2000). Health literacy as a public health goal: a challenge for contemporary health education and communication strategies into the 21st century. Health promotion international, 15(3), 259-267. Rüegg, R. (2022). Decision-making ability: a missing link between health literacy, contextual factors, and health. HLRP: Health Literacy Research and Practice, 6(3), e213-e223. Tekst: Fredrik Færevaag, Stipendiat ved institutt for helse og trening, Kristiania. Denne teksten ble først publisert på forskersonen.no den 8. februar 2025 under tittelen " Behovet for sikker kunnskap om helse er enormt, men det er ett problem ". Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Dansekunst – fordypning jazzdans

  studier / bachelor / dansekunst

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? Denne bachelorgraden utdanner deg til en allsidig profesjonell utøvende dansekunstner med spisskompetanse i jazzdans. Du vil i tillegg få kompetanse i samtidsdans og kom m ersielle stiler. Her vil du utøve, skape og formidle dans sammen med nasjonalt og internasjonalt anerkjente aktive dansekunstnere . D u vil jobbe  praktisk i dansestudio , med danseteknikker, repertoar og koreografi, samtidig som du blir utfordret til å tenke og reflektere rundt din rolle som formidler av dansekunst. Du vil ha klassisk ballett gjennom alle tre år som en grunnteknikk .     Studiemodell Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en fullført bachelorgrad i dansekunst – fordypning jazzdans har du mange muligheter. Blant annet arbeider mange av våre tidligere studenter som utøvende dansere, ved institusjonsteatre og i  det frie scenekunstfeltet. Flere ha r startet kompanier, arbeide r med egne forestillings prosjekter og med formidling av dans i ulike kontekster. Vi er opptatt av at du som student skal oppleve studiet som relevant for arbeidsmarkedet, og derfor samarbeider vi med ulike aktører i brans j en , blant annet med:     Møt fagmiljøet Et unikt læringsmiljø Bachelor i dansekunst – fordypning jazzdans har sitt utspring i tidligere Norges Dansehøyskole, og er i dag en del av Norges største kunstfaglige utdanningsmiljø . Her er det kort avstand mellom studenter og pedagoger. Vi har moderne fasiliteter, og noe av det som skiller oss fra andre kunstfaglige utdanninger, er at vi har samlet alle de kreative fagmiljøene under ett. Dette skaper et spennende   læringsmiljø hvor studentene kan utfylle hverandre og bygge nettverk på tvers av studiene. Slik er studiehverdagen Dansestudioet vil være din hovedarbeidsplass. Her foregår arbeid med danseteknikker, repertoar og koreografi under tett veiledning. Du vil ha visninger og forestillinger på vår egen scene hvert studieår. I tillegg kan visninger andre steder og i samarbeid med eksterne aktører i bransjen inngå. Alle kunstfaglige, praksisbaserte emner er obligatoriske. Studietid, selvstendig arbeid og forberedelse til eksamen inngår som del av den totale arbeidsmengden. De praktisk-teoretiske emnene Scenekunst i kontekst I-III er felles for studieprogrammene på Institutt for scenekunst, her vil du lære om scene- og dansekunstens egenart, historie og kontekst, og om entreprenørskap og bærekraft. Du får også mulighet til tverrfaglig samarbeid med skuespill- og musikkteaterstudentene . Undervisningen består av forelesninger, seminarundervisning og studentdrevet arbeid, i tillegg til å se forestillinger og besøke aktuelle kunstinstitusjoner.   Møt studieprogramleder Studieprogrammet BA i dansekunst pusher og utfordrer deg til å nå ditt ytterste potensiale som utøvende danser med tett oppfølging av anerkjente pedagoger, utøvere og koreografer. Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Ordinær søknadsfrist er 15. februar. Opptaksprøve må leveres innen søknadsfristen. Les mer om opptaksprøvene her . Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania . På dette studiet må du også levere opptaksprøve. Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid På dette studiet søker du på studieplass, laster opp egenvurderingsskjema og evt. video. Basert på opptaksprøven tilbys studieplasser cirka 14 dager etter siste opptaksprøvedato. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien). Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål For å kunne søke på dette studiet må du oppfylle ett av følgende krav: Generell studiekompetanse Generell studiekompetanse etter fagopplæring med fag/svennebrev eller yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen Realkompetanse I tillegg til søknaden skal det gjennomføres en opptaksprøve. Du kan søke innpass på andre året og tredje året - audition 23. april, kl. 10:00 – 15:00. Kontakt assisterende instituttleder  Alma Suvalic for mer informasjon. Du må ha treningstøy for de ulike danseteknikkfagene og myke ballettsko for oppstart.   Å se profesjonelle forestillinger hvert semester inngår som del av pensum der studenter betaler selv for billetter .   Nærmere informasjon blir gitt ved oppstart av studiet.   Gjennom Erasmusprogrammet får du som student mulighet til å søke om å ha et utvekslingsopphold ved våre samarbeidsinstitusjoner i Europa. Disse internasjonale samarbeidene gjelder også for pedagoger, slik at pedagoger fra våre partnerinstitusjoner i Europa gjesteunderviser hos oss hvert år. På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark   Den Danske Scenekunstskole Italia Accademia Nazionale di Danza , Roma Scuola Teatrale di Paolo Grassi , Milano Spania Normal 0 21 false false false NO-BOK X-NONE X-NONE /* Style Definitions */ table.MsoNormalTable {mso-style-name:"Vanlig tabell"; mso-tstyle-rowband-size:0; mso-tstyle-colband-size:0; mso-style-noshow:yes; mso-style-priority:99; mso-style-parent:""; mso-padding-alt:0cm 5.4pt 0cm 5.4pt; mso-para-margin:0cm; mso-pagination:widow-orphan; font-size:10.0pt; font-family:"Times New Roman",serif;} Conservatorio Superior de Danza de Alicante Storbritannia University of Lincoln Sverige Stockholms Konstnärliga Högskola Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Les mer om utveksling her. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Bachelor

  Heltid
• Helse, psykologi, pedagogikk og rettsvitenskap

  for-studenter / studier-i-utlandet / Utvekslingsmuligheter / helse-psykologi-pedagogikk-og-rettsvitenskap

  Bachelor I fjerde semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling i utlandet. For Bachelor i Psykologi og Psykisk helse ligger det et obligatorisk emne i utvekslingssemesteret, og du skal, om du ikke finner tilsvarende emne hos samarbeidspartneren, kun ta 15 ECTS på utveksling.    På nåværende tidspunkt er disse samarbeidspartnerne godkjent: Frankrike Ecole de Psychologues Praticiens, Paris og Lyons Polen  Collegium Humanum , Warszawa Storbritannia University of Lincoln   Tyskland  Heidelberg Universität Sør-Korea Handong Global University , Pohang I fjerde semester har du muligheten til å søke om utveksling til følgende samarbeidspartnerne i utlandet: Australia Griffith University, Brisbane University of Queensland, Brisbane Frankrike Ecole de Psychologues Praticiens, Paris og Lyons* Storbritannia University of Lincoln Tyskland Heidelberg Universität USA California State University, Stanislaus Hartwick College , Oneonta, New York Hawaii Pacific University,   Honolulu Southern Utah University , Cedar City University of California,   Berkeley Sør-Korea Handong Global University , Pohang Kontakt studieprogramleder,   Avdeling for forskningsadministrasjon og internasjonalisering   eller se studieprogrambeskrivelse for oppdatert oversikt. Kristiania tar forbehold om endringer. I fjerde semester har du mulighet til å søke om utveksling til følgende samarbeidspartnerne i utlandet:   Australia Griffith University Ved dette studiet har du muligheten til å søke om 2 uker praksisutveksling/“clinical work” ved  University College of Osteopathy, London  i vårsemesteret 6. semester, samt 1 helt semester utveksling i 5. semester i Finland Metropolia University Det er tilrettelagt for studentutveksling på 4. semester. Et utvekslingsopphold gir mulighet for å ta relevante juridiske emner ved utenlandske samarbeidspartnere og styrker både faglig og kulturell kompetanse. Studieprogramleder må gi faglig godkjenning på emnene på 4. semester ved utveksling. Australia Griffith University Storbritannia Southampton Solent University   På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Australia Deakin University Belgia Artevelde University of Applied Sciences Hogent University of Applied Sciences Howest University of Applied Sciences Danmark Zealand Academy of Technology and Business Frankrike Université Angers Italia Università Di Pisa Japan Aoyama Gakuin University Nederland InHolland University of Applied Sciences Saxion University of Applied Sciences Pakistan Superior University Spania Mediterrani Universidad de Girona Sør-Korea Handong Global University Woosong University Tyrkia Is tanbul Aydin University USA California State University Hartwick College Østerrike FH Kufstein Tirol University of Applied Sciences På dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til denne samarbeidspartneren i utlandet: Australia University of Queensland, Brisbane   Storbritannia University of Lincoln USA California State University, Stanislaus Hartwick College , Oneonta, New York Southern Utah University I løpet av dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Danmark Syddansk Universitet Nederland Saxion University of Applied Sciences Storbritannia University of Lincoln USA Hartwick College , Oneonta, New York Hawaii Pacific University , Honolulu University of California , Berkeley Southern Utah University California State University, Stanislaus Pakistan Superior University I fjerde semester på dette studiet har du muligheten til å søke om utveksling til disse samarbeidspartnerne i utlandet: Australia University of Queensland, Brisbane Danmark Syddansk Universitet Zealand Sjællands Erhversakademi Storbritannia University of Hertfordshire, Hatfield University of Lincoln USA Hartwick College , Oneonta, New York Southern Utah University Danmark Zealand Sjællands Erhversakademi I fjerde semester har du muligheten til å søke om utveksling til følgende samarbeidspartnerne i utlandet: Australia University of Queensland, Brisbane RMIT, Melbourne Belgia University of Antwerpen Artevelde Hogeschool , Ghent Hogeschool Gent Howest University , Brugge/Kortrijk Brasil PUC-RIO Pontifical Catholic University of Rio de Janeiro Danmark Zealand Sjællands Erhvervsakademi Finland Metropolia University of Applied Sciences , Helsinki Italia University of Pisa Nederland Saxion University of Applied Sciences InHolland Polen Akademia WSB ,   Dąbrowa   Górnicza Spania Universidad Europea de Valencia La Salle Barcelona - Ramon Llull University Sri Lanka SLTC Research University , Padukka Storbritannia University of Hertfordshire, Hatfield University of Lincoln Sør-Korea Handong Global University , Handong Woosong University , Daejeon Taiwan National Taipei University Tsjekkia Silesian University , Karvina Tyrkia Altinbas University Istanbul Aydin University , Istanbul Tyskland ISM, Cologne, Dortmund og Frankfurt USA California State University, Stanislaus Hawaii Pacific University, Honolulu Southern Utah University University of California, Berkeley Vietnam RMIT, Hanoi eller Ho Chi Minh-byen Østerrike FH Kufstein Tirol University of Applied Sciences Åland Högskolan på Åland Kristianias internasjonale kontor er ansvarlig for tilrettelegging av utvekslingsordninger. Godkjenningen er basert på universitetenes tilbud av emner som bygger på/ikke overlapper med andre emner i studieprogrammet. Noen av emnene ved de respektive universiteter er unntatt fra studietilbudet fordi det er for stor overlapp med emnene i studiet for øvrig. Dette fremkommer av informasjonen fra høyskolens internasjonale kontor. Endringer i godkjente universiteter kan forekomme. Informasjon om mulige utvekslingsopphold for det aktuelle kullet publiseres derfor på høyskolens nettsider og læringsplattform. Kontakt studieprogramleder,  Avdeling for forskningsadministrasjon og internasjonalisering  eller se studieprogrambeskrivelse for oppdatert oversikt. Kristiania tar forbehold om endringer. Master For Master i anvendt folkehelsevitenskap tilrettelegges det for utveksling i tredje semester, og relevansen av studieoppholdet sikres av høyskolens fagmiljø. Kristiania har avtaler om utvekslingsopphold for studentene ved følgende universiteter:  Australia University of Queensland , Brisbane Griffith University , Brisbane USA Southern Utah University Du har muligheten til å søke om dra på utveksling i ditt tredje semester til følgende studiesteder i utlandet: Australia Deakin University , Melbourne Belgia Universiteit Antwerpen India Goa Institute of Management Indian Institute of Management Indore Italia Sapienza University, Rome Polen Collegium Humanum -- Warsaw Management University Sør-Korea Woosong University , Sør-Korea Taiwan National Taipei University Tyrkia Altinbas University , Istanbul Istanbul Aydin University , Istanbul Kadir Has University , Istanbul USA Southern Utah University , Cedar City Kontakt studieprogramleder,   Avdeling for forskningsadministrasjon og internasjonalisering   eller se studieprogrambeskrivelse for oppdatert oversikt. Kristiania tar forbehold om endringer. I løpet av masterløpet ditt har du muligheten til å søke om utveksling hos flere studiesteder i utlandet. Oppdatert liste over institusjoner kommer. Du har muligheten til å søke om dra på utveksling i ditt tredje semester til følgende studiesteder i utlandet: Australia Deakin University , Melbourne Belgia Universiteit Antwerpen India Goa Institute of Management Indian Institute of Management Indore Italia Sapienza University, Rome Polen Collegium Humanum -- Warsaw Management University Sør-Korea Woosong University , Sør-Korea Taiwan National Taipei University Tyrkia Altinbas University , Istanbul Istanbul Aydin University , Istanbul Kadir Has University , Istanbul USA Southern Utah University , Cedar City Kontakt studieprogramleder,   Avdeling for forskningsadministrasjon og internasjonalisering   eller se studieprogrambeskrivelse for oppdatert oversikt. Kristiania tar forbehold om endringer.
• Art Direction

  studier / bachelor / art-direction

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? Vil du bli proff på å utvikle idéer som beveger og engasjerer folk?   Hvis du drømmer om å jobbe med idé-  og konseptutvikling i bransjer innen reklame, merkevarebygging, TV og mediekanaler, design eller kunst – bør du søke Bachelor i Art Direction. Bachelor i Art Direction får du kun på Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design på Kristiania. Våre studenter er ettertraktet i bransjen og vinner priser i både inn- og utland for sine banebrytende idéer.  Studiemodell Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Karrierevalgene er mange. Du kan blant annet velge å produsere redaksjonelle fortellinger og innhold, arbeide innen reklame eller jobbe selvstendig med visuell kommunikasjon og design.  Studiet er praktisk og teoretisk, og gir deg grunnlag for å analysere og utføre kommunikasjonsoppgaver i følgende bransjer:   Film, radio, web og TV-produksjon   Reklame- og kommunikasjonsbyråer   Magasiner, innholdsproduksjon og forlag   Kultur- og næringsliv Etter fullført bachelorgrad er det mulig å fortsette på en masterutdanning ved Kristiania, ved en annen høyskole eller et annet universitet, eller i utlandet.  Velkommen til et spennende studium og starten på en kreativ karriere!   Møt fagmiljøet Slik jobber vi Studiet har et sterkt nettverk utenfor skolen og samarbeider tett med profesjonelle utøvere gjennom hele studieløpet. Fagfolk og tidligere studenter fra ulike bransjer underviser og veileder derfor i mange av prosjektene våre. De bidrar også under praksisperioden på slutten av studiet, noe som sikrer studentene relevant arbeidserfaring, og gjør at de er best mulig forberedt på yrkeslivet etter endt studie. Vi har et nært forhold til studentene våre og studentene til hverandre. Vi setter humor, lek og eksperimentering høyt og utfordrer studentene til å utforske nye måter å bruke det visuelle språket på. Presentasjoner av prosjekter med lyd, bilde og tekst gjøres fra dag én og er en viktig del av det å skulle kommunisere et budskap. Slik er studiehverdagen Hos oss finner du landets største kunstfaglige utdanningsmiljø. Noen av de store fordelene med å studere Art Direction på Kristiania er nærheten til bransjen, fasiliteter i verdensklasse, og at alle de kreative fagmiljøene er samlet under ett tak. Dette skaper et unikt læringsmiljø hvor studentene utfyller hverandre og bygger nettverk  på tvers av studiene.  Vi vet at det å være student handler om mye mer enn å studere. Derfor jobber vi hele tiden med å ivareta studentene våre, både gjennom sosiale arrangementer, foreninger og tett oppfølging. Hos oss kan du bli med på alt fra konserter og fester, til filmvisninger og sosiale hyggekvelder. Målet vårt er at alle skal få en spennende studiehverdag – også utenfor klasserommet. Møt studieprogramleder Som Art Direction-student blir du del av et spennende kreativt miljø der du får møte mange likesinnede, kreative og oppfinnsomme medstudenter. Livet som student På Kristiania blir du en del av et stort kreativt miljø og får tilgang til fasiliteter i toppklasse! Her ser du noe av det AD-studentene våre har jobbet med i studietiden. Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Opptaksprøve må leveres innen søknadsfristen. Les mer om opptaksprøvene her. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.  Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania. Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid Basert på opptaksprøve og eventuell rangering, sendes studietilbud til søkere i løpet av de første ukene i juli.  Hvis du får tilbud om studieplass, aksepterer du det på Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien). Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål For å kunne søke på dette studiet må du oppfylle ett av følgende krav: Generell studiekompetanse Generell studiekompetanse etter fagopplæring med fag/svennebrev eller yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen Realkompetanse I tillegg til søknaden skal det gjennomføres en opptaksprøve. Du har muligheten til å søke om utveksling i femte semester til disse samarbeidspartnerne i utlandet:   Belgia AP University of Applied Sciences Danmark VIA University College Det Kongelige Danske Kunstakademi Erhvervsakademi København Finland Aalto University , Helsinki Frankrike  Ecole de Communication Visuelle , Paris   Italia   Nuova Accademia di Belle Arti, Milano Mexico  Universidad de Monterrey   Portugal   IADE - Creative University , Lisboa Storbritannia   Leeds Art University Southampton Solent University University of Hertfordshire  Tyrkia   Bilgi University, Istanbul Institusjoner innen Norden og Baltikum   I Norden og Baltikum kan du reise  innen CIRRUS-nettverket       Kristiania tar forbehold om endringer i utvekslingstilbudet. Les mer om utveksling her. I sjette semester skal du ut i praksis, som oftest i et kommunikasjonsbyrå eller en mediebedrift. I praksisperioden jobber du med konkrete prosjekter og oppdragsgivere. Dette gir deg dybdeerfaring med kommunikasjons- og mediefaglig arbeid og mulighet til å opparbeide et verdifullt nettverk innenfor ulike bransjer. Du er selv ansvarlig for å finne relevant praksissted som skal forhåndsgodkjennes av emneansvarlig. Du kan velge å jobbe alene eller i team. Ved team fordrer det at du velger samarbeidspartner selv i forkant av praksisperioden. Se studieprogrambeskrivelsen for mer informasjon. Veiledende krav er MacBook Pro av nyere dato.  Du trenger også et abonnement på Adobe Creative Cloud. Vi anbefaler deg å ikke kjøpe inn nytt utstyr før studiestart, du vil da få mer og oppdatert informasjon. Etter endt bachelorgrad vil du ha mulighet til å bygge videre på utdanningen din med en mastergrad.  Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Bachelor

  Heltid
• Opptaksprøver 2020

  aktuelt / 2019 / 12 / opptaksprover-2020

  Opptak til kunstfag og kreative fag gjøres på grunnlag av formell kompetanse samt en opptaksprøve der vi vurderer de kvaliteter vi mener er vesentlige for å gjennomføre studiet ved høyskolen eller fagskolen – slik som faglig nivå, motivasjon, faglig nysgjerrighet og vilje til utvikling. Opptaksprøver er nødvendige og naturlige for denne typen studier, nettopp fordi vi leter etter kvaliteter som ikke alltid skinner igjennom i en portofolio, i et vitnemål eller i en søknadstekst. Vi forventer ikke at du er ferdig utviklet designer, skapende eller utøvende kunstner, men vi ser etter potensialet til å bli en som lykkes innen disse fagene. Det er viktig å huske på at det finnes ikke kun én riktig besvarelse eller prøve og opptaksprøvene er ulike avhengig av studieprogram. Vi ser etter din stemme, din motivasjon og ditt utviklingspotensial. Men du lurer kanskje på hva mer vi ser etter? Vi ser etter deg som liker å kommunisere. Vi ser etter deg som viser deg selv i besvarelsene sine. Vi ser etter deg som synes det er gøy å løse oppgaver og som liker å dele tankene dine med andre. For det er din kreativitet du skal leve av når du en dag er ferdig utdannet hos oss og skal ut i arbeidslivet. Tips til oppgaveløsningen Det finnes bare din besvarelse. Ikke gjør som mora di sier. Husk at dette er dine arbeider. Gjør det du vil. Ikke sensurer deg selv. Finn et sted du liker å arbeide. Ingen klarer å jobbe godt i omgivelser som går en på nervene. Det er lov å la seg inspirere. Fyll hodet ditt med ting du liker! Stopp arbeidet mens du er i siget. Gjør du det vil det være mye lettere å begynne neste økt. Ideer har det med å vokse når de deles med andre. Vis fram arbeidet ditt til noen du stoler på. Ta i mot innspill og ideer. Husk å ta pauser. Ingen tenker klart med slitent hode. Noen tror de er veldig gode på én ting, men har egentlig mange talenter. Bruk alle. Det er frigjørende å jobbe og tenke på tvers av grenser. Husk at du ikke behøver å være håndverksmessig utlært. Du skal hit for å lære. Vi ser talenter i arbeidene til mennesker som ennå ikke er ferdig med utdannelsen. Selv om du føler at det du lagde ikke ble helt ferdig, eller at det du lagde kunne vært bedre, send inn. Vi vil se likevel! Og vi ser kanskje etter andre ting enn du tror. Frister For Bachelor i dans med pedagogikk og Bachelor i musikkteater er søknadsfristen 15. februar. For øvrige studier er fristen 15. april. 

  
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vennlighet og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Bli-kjent-aktiviteter for faddergrupper

  arrangement / fadderuken / bli-kjent-aktiviteter-for-faddergrupper

  Her får du 11 leker og 10 forslag til andre aktiviteter for faddergrupper. 
• Kristianias prisvinnende faglige

  aktuelt / 2022 / 06 / kristianias-prisvinnende-faglige

  Kristiania-prisene er en tradisjon for å gi en påskjønnelse som stimulerer og gir inspirasjon til de dyktige prismottakerne. Kategoriene er som følger: Årets underviser Forskningskommunikasjon og bedre arbeidsliv Kunstnerisk forskning Forskning  Fagskolelærer I år er det flere faglige som har utmerket seg. En av forskerne har mottatt millioner i forskerstipend fra Norges forskningsråd , og en annen professor har internasjonale undervisningserfaringer fra flere land både i og utenfor Europa . Bli bedre kjent med årets vinnere! Årets underviser - Høyskolelektor Nora Thorsteinsen Toft Institutt for ledelse og organisasjon School of Communication, Leadership and Marketing Thorsteinsen Toft er levende opptatt av å dyrke studentenes læringsmiljø- og utbytte i alt hun gjør. Hun har utviklet emner i det nye studieprogrammet Bachelor i HR, organisasjonspsykologi og ledelse. Programmet er nå et av Kristianias mest populære, og ble i tillegg kåret som et av de fem øverste programmene i Norge med tanke på studenttilfredshet.  Høyskolelektoren er dyktig på å hente inn arbeidslivet i undervisningen for at studentene skal kunne jobbe med reelle problemstillinger. I høst fikk hun faktisk byrådsleder Raymond Johansen til å komme og holde en gjesteforelesning for studentene sine. Thorsteinsen Toft jobber tydelig med å etablere gode og trygge læringsmiljø i klassene, hun utvikler studentaktive læringsprosesser, og lykkes i å engasjere studentenes til å ta ansvar for egen læring. Studentene melder at de setter pris på høyskolelektorens engasjement, som smitter over på dem. Dette gjør forelesningene lærerike, men også morsomme og lettere i tillegg. Kristianiaprisen for forskningskommunikasjon og bedre arbeidsliv - Professor Espen Tønnessen Institutt for helse og trening School of Health Sciences Tønnessen forsker på toppidrett, trening, prestasjoner, fysisk aktivitet og bedre helse for både barn, unge og voksne. Professoren er ikke kun opptatt av å gi innblikk i hvordan de beste trener, han er minst like opptatt av hva vi «vanlig dødelige» kan lære av de beste. Forskningen på toppidrett har resultert i utvikling og kommersialisering av web-baserte treningsdagbøker. Aktiv forskningskommunikasjon har også resultert i bedrifter som ønsker å samarbeide om forskning og utvikling. Forskningen som Tønnessen har gjort sammen med kolleger, har sannsynligvis bidratt til at utholdenhetstreningen i norsk toppidrett er blitt mer kunnskapsbasert med vektlegging av faktorer som har stor betydning for utøvernes prestasjonsutvikling. Tønnessen er genuint opptatt av å gjøre formidling til en viktig del av sitt virke. Han viser en forbilledlig evne til å koble forskning til aktuelle hendelser i samfunnet. Dette har gitt prisvinneren en synlighet som gjør ham til en ettertraktet ekspertkilde i mediene. Kristianiaprisen for kunstnerisk forskning - Professor Kari Hoaas Institutt for scenekunst School of Arts, Design and Media Kari Hoaas underviser og veileder i samtidsdans, koreografiske fag, repertoar og formidling. Hun begynte sin karriere som utøvende danser i New York, der hun bodde fra 1993-2006. Hoaas har jobbet internasjonalt som programansvarlig/kurator og scenekunstprodusent, samt undervist ved bl.a. Danscentrum i Sverige, Anton Brückner Privatuniversität i Østerrike, Akademia Nazionale di Danza i Italia, Firkin Crane Dance Center i Irland, samt NYU Tisch School for the Arts og Movement Research i USA. Professoren har skapt rundt femti koreografiske verk, inkludert helaftener, stedspesifikke- og bestillingsverk for institusjoner og utdanninger. Med Kari Hoaas Productions, har hun turnert i tjue land, mottatt flere priser og regelmessig støtte fra Kulturrådet. I 2021 har Hoaas utmerket seg med kunstneriske produksjoner som HEAT #5 på CVenues (Edinburgh), mellomrom på CODA (Oslo) og Shadowland - the distant episodes #11 LOSS (Oslo). Hoaas bruker den kunstneriske produksjonen aktivt som grunnlag for refleksjon om dans og koreografi, noe Kristiania ble kjent med under hennes professortiltredelsesforelesning. Hun ble gitt opprykk til professor i 2021. Kristianiaprisen for forskning -  Professor Robert Froud Institutt for helse og trening School of Health Sciences Froud har gjennom flere år vært aktiv i utviklingen av forskningsaktiviteter ved Kristiania gjennom å aktivt rekruttere junioransatte i forskningen, og samtidig heve deres kompetanse. Han har prosjektsamarbeid med en rekke internasjonale og nasjonale universiteter, forskningssentre og private firmaer. Fem av universitetene er listet som topp 100 universiteter i verden. Froud publiserer i ulike anerkjente tidsskrifter og hadde i fjor fire vitenskapelige forskningsartikler. Professorens forskning er av sjeldent høy samfunnsnytte: Hans hovedprosjekt ReISE benytter seg av intervensjoner for å hjelpe mennesker med kroniske smerter å komme tilbake i arbeid. Han er også aktiv i implementeringen av kunstig intelligens (AI) i sin helsetjenesteforskning. Frouds forskning har med andre ord et stort potensial for å generere kunnskap som kan tas i bruk av mange.  Professoren er en anerkjent forsker innen sitt fag, og fikk tildelt 11.8 millioner kroner i forskerstipend fra Norges forskningsråd. Dette er den største innhentingen av eksterne forskningsmidler på School of Health Sciences noensinne. Årets fagskolelærer -  Fagansvarlig Chris Harrison Avdeling for musikk, medier og kommunikasjon Av studenter blir Harrison beskrevet som en lærer som motiverer, engasjerer og viser interesse for hver enkelt student. Han er kjent for sitt smittende humør og gode humor. Studentene opplever at han gir dem god, yrkesfaglig kompetanse som gjør dem trygge på å møte arbeidslivet. Harrison er en god kollega som bryr seg om de rundt seg. Han har en unik evne til å se alle studentene og er opptatt av å få de igjennom studiet. Harrison svarer alltid ja, er positiv, løsningsorientert og bidrar der det er behov. Han er svært opptatt av bransjenærhet sørger ofte for å få inn relevante gjesteforelesere fra bransjen i undervingen sin. En av studentene som nominerte Harrison beskriver han slik: « Alt i alt er han en god representant på hvordan ikke bare en lærer hos Kristiania bør være, men også hvordan en lærer i skolesystemet generelt bør være - og dere skal være stolt av å ha han på laget deres ».

  
• Tidligere student i ny norsk storfilm

  aktuelt / 2017 / 12 / tidligere-student-i-ny-norsk-storfilm

  Tidligere Skuespillstudent Ole Victor Corral i rollen som Magnus Kvalvik i ny norsk storfilm. Hei Ole! Gratulerer med rolle, hvem spiller du i filmen? – Jeg spiller Magnus Kvalvik, en av de 12 Bratholmgutta fra Kompani Linge som ble sendt til Troms for å sabotere tyske fartøy. En ganske badass fyr for å si det sånn. Han ble henrettet av tyskere i 1943 etter at en operasjon gikk skeis. (Ja, jeg dør på film). Hvordan fikk du den rollen? – Jeg gjorde en kortfilm som heter «Satelitter» med en veldig flink, ung regissør som heter Håkon Olavsen som ble vist på Cinemateket. I salen satt selveste Petter Holmsen, regiassistenten til Harald Zwart og så på. Han likte det han så og ville ha meg inn for en audition, men det var faktisk for en av de andre rollene. Så jeg gikk inn, spilte så tårene rant, fikk stående applaus (i hodet mitt) også hørte jeg ikke noe mer fra dem på ca. tre måneder. Jeg trodde jo de hadde glemt meg, men så fikk jeg plutselig en telefon av Petter. Han sa “Beklager Ole, vi gav rollen din til en annen, men hvis du vil spille Magnus, så er rollen din”. Selvfølgelig takket jeg ja! Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Hva lærte du av å være med på en så stor produksjon? – Dette er den største produksjonen jeg har vært med på, og jeg var jo bare en liten brikke i hele opplegget, så det jeg lærte mest av var å være «på» hele tiden. De har ikke tid eller mannskap til å passe på alle hele tiden så man må være litt proaktiv og forberedt på hva som kommer til å skje resten av dagen, ligge ett steg foran, forteller Ole Victor. – Når det er sagt – og her kommer det litt skryt av høyskolen – så har Skuespill-utdanningen rusta meg godt ved å ha en så god og talentfull Film og TV-utdanning som jeg har jobbet sammen med siden første klasse. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på et set. Fordi uansett hvor stort settet er, så er det veldig likt det vi gjør på skolen! Du har innspillingslederen som fyker rundt og roper klokkeslett, lydmannen som skal under skjorta di, lysmannen som setter lyset. Så alt det var jeg allerede ganske rutinert på. Så ja, takk til Westerdals! (Skolens tidligere navn, red.anm.) Hvordan var overgangen fra skolehverdagen til en filmjobb i bransjen? Overgangen gikk bra. Jeg prøvde å ta det rolig og ikke bli opphengt i at det var jobb. Det har ikke så mye å si om det er film eller teater, eller skole eller jobb. Pluss at de som jobba der var så hyggelige og flinke folk, så det var lett å kose seg! Lærte du noe nytt? – Jeg lærte at denne bransjen er en maraton, ikke en sprint. Du hører om skuespillere som plutselig får en stor rolle i en film eller tv-serie for så å bli «kjendis over natta». Men man hører sjelden om all jobben de gjorde før de kom til det punktet. All øvingen, puggingen, skrivingen. Å være i miljøet, å bli sett og hørt og håper på at noen ser deg, samtidig som du har en heltidsjobb ved siden av for å betale leia. Hvis man prøver å sprinte til målstreken i denne bransjen tror jeg man fort kan bli skuffa. Ikke forvent at telefonen skal ringe bare fordi du gjorde en god jobb. Det er for mange om beinet rett og slett, så hold deg heller aktiv så vil det skje noe etterhvert, forsikrer Ole Victor. Hvor annerledes er det å spille i en flerkameraproduksjon versus å spille på en teaterscene? – Hvis du tenker på klassisk teater, så spiller man jo fortsatt realisme, men likevel er det en litt annerledes spillestil. I film må man kutte den avstanden man har til publikum og gjøre det mer «personlig» med den du spiller med. – I teater må man passe på at publikum ser deg ved å ikke vende ryggen til hele tiden, og du må heve stemmen din sånn at publikum hører deg. I film må du absolutt ignorere alt og alle som ikke er med i scenen og være litt mer egoistisk. Men det er jo mange likhetstrekk også. Det viktigste av alt er å ikke la andre fortelle deg hva du skal gjøre i scenen. Ta det regissøren sier som et forslag, men det er du som må eie det, det er du som må forstå det og ha et forhold til det. – Så tør å lede. Ta plass. Ikke vent på at alle skal fortelle deg hva du skal gjøre. Dette gjelder spesielt for filmproduksjoner hvor du får tilsendt en manus på forhånd, men ikke møter crewet før første innspillingsdag. Da er det viktig at du har gjort opp noen ideer i hodet ditt, avslutter Ole Victor. Filmplakat for «Den 12. mann». Håkon T. Nilsen fra klassen under Ole Victor var også med i filmen som en av de 12. mennene. Håkon hadde også en av hovedrollene når høyskolen satt opp stykket «Ifigenia i Aulis» i 2017.

  
• Daniel er digital markedsfører i Apotek 1

  aktuelt / 2018 / 04 / daniel-er-digital-markedsforer-i-apotek-1

  Daniel Gladsø Studerte markedsføring og salgsledelse Jobber som digital markedsfører i Apotek 1 Gruppen – Hvordan fikk du jobben som digital markedsfører? Jeg fikk vite om jobben på sommeren, men på det tidspunktet var jeg ikke tilgjengelig for å bytte jobb. Da jeg igjen fikk annonsen opp på høsten, på LinkedIn denne gangen, bestemte jeg meg for å legge en plan. Jeg har vært i noen jobbsøkerprosesser tidligere, og har opparbeidet meg erfaring på hva man bør og ikke bør gjøre. Planen var: proaktivitet, proaktivitet og atter proaktivitet. Jeg startet med å sørge for at LinkedIn-profilen min var oppdatert. Så begynte jeg å være enda mer aktiv på LinkedIn, blant annet ved å engasjere meg i innlegg som personer i bransjen la ut. Til slutt kontaktet jeg byrået som var hyret inn av Apotek 1 for å finne kandidat, for å lodde stemningen. De endringene jeg gjorde på LinkedIn, samt det engasjementet jeg viste, gjorde at jeg også ble kontaktet av flere som ønsket å ta en prat. Det var interessant! Allikevel var det Apotek 1 som hadde den mest spennende jobben! – Hva var interessant med akkurat dette firmaet og denne stillingen? Apotek 1 og apotekbransjen generelt er i stadig endring. Da vi i Apotek 1 er mest opptatt av å være et sted hvor folk kan søke råd og trygg på at kompetansen er tilstede, ser vi også at det å kunne tilby produkter innenfor flere produktkategorier er viktig. Samtidig var den stadig økende konkurransen fra andre nettaktører særlig spennende å ta fatt på. – Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut? Det er en variert arbeidsdag. Alt fra interne prosjektmøter, arbeidsmøter, til operativt drift av Apotek 1s satsing digitalt. Det som er mest typisk med en arbeidsdag i Apotek 1, er at ingen dager er like! – Hvorfor tror du de ansatte nettopp deg? Jeg tror de likte meg som person, samtidig la jeg veldig stor vekt på å bli kjent med selskapet og bransjen før jeg kom på intervju. Jeg tror det er veldig viktig å vise et genuint engasjement for det selskapet du ønsker å jobbe for/i. En annen faktor som kan ha vært avgjørende er at jeg følte ganske tidlig en god kjemi med personene i Apotek 1. Personkjemi er viktig. – Er det noe spesielt fra studiene du har tatt med inn i jobben? Absolutt. Mange av mine kolleger og bekjente som har tatt utdannelse andre steder en HK, blir overrasket over hva jeg forteller om den studiehverdagen vi hadde. Det at vi ikke var de enorme klassene, at vi hadde hele tiden muligheten til å sparre med hverandre og forelesere samt at læringen var tilpasset den verden vi skulle ut i, var særlig viktig. Men skal jeg trekke frem en spesifikk ting jeg tar mer meg, er det TENK-prosjektet vi hadde. Det var utrolig lærerikt, og vi fikk virkelig kjenne på hvordan arbeidslivet var. Jeg bruker mye av arbeidsmetodikken i mitt daglige virke. – Hjalp karrieresenteret deg på noen måte i prosessen, i så fall hvordan? Karrieresenteret hjalp meg på vei om hvordan jeg skulle få meg jobb og hva som var viktig å ha fokus på. Det hersker ingen tvil om at det er stor konkurranse om jobbene der ute. Så det å tilegne seg flest mulig verktøy og erfaring er helt avgjørende når man skal skille seg ut. Karrieresenteret til HK kan hjelpe deg å få de riktige verktøyene i kassa di! – Hvorfor bør man velge Høyskolen Kristiania? Hvis du er ute etter et miljø hvor du får det faglige, men samtidig har fokus på hvordan du skal bruke faget i arbeidslivet, bør du velge HK. Hvis du samtidig ønsker deg engasjerte og dyktige forelesere, et yrende studentliv og utvikling av deg selv – da velger du HK. Jeg angrer i hvert fall ikke et sekund.