Skuespill

Bedriftsøkonomi er læren om bedriftens interne og eksterne forhold. Målsetningen er å treffe gode beslutninger og forstå hvordan ressurser best brukes til å oppnå målsetningene til bedriften. Dette kurset gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over sentrale teorier, metoder og modeller. Det legges vekt på å vise hvordan flere av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift.

Bedriftsøkonomi omfatter de tradisjonelle bedriftsøkonomisk analyse emnene (regnskap, økonomistyring og finans), men også organisasjonsfag, markedsføring og foretaksstrategi. Hensyn tatt til kunder, omgivelsene for øvrig, og økonomisk lønnsomhet innenfor rammene av bærekraft, tydeliggjør hvordan ulike bedriftsøkonomiske emner henger sammen, både for å inspirere til videre læring og for å gi relevant tverrfaglig forståelse.

I dette emnet vil studentene få en innføring i forskningsmetode. Dette omfatter forskningsetikk, fremgangsmåter for gjennomføring av undersøkelser, rapportskriving, utvikling av problemstillinger og forskningsspørsmål, samt hypoteser og kausalmodeller. Studentene vil arbeide med både kvalitative og kvantitative metoder, inkludert ulike utvalgsprosedyrer, undersøkelser og analyser. Videre legges det vekt på hvordan faglige arbeider disponeres, samt regler og praksis for kildehenvisninger.

Emnet skal gi studenten en innføring i tverrfaglig kunstnerisk utviklingsarbeid som resulterer i en medieproduksjon, og gjennomføres i samarbeid med Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) og med studenter derfra. Studenten introduseres for en kunstnerisk og utprøvende tilnærming til formidling av kles/kostymedesign gjennom et praktisk tverrfaglig studentsamarbeid med kles- og kostymedesign-studenter ved KHiO. Utforskende skapende arbeid i tverrfaglige team skal resultere i en mediert fremstilling av KHiO-studentens arbeid.

Emnet gir en grunnleggende introduksjon til kritiske tilnærminger til mote og formidling av design og feltets relaterte forskningsområder, problemstillinger og metoder, deriblant kunstnerisk forskning. Kandidaten får erfare kunstnerisk tverrfaglig prosessorientert arbeid hvor egen faglighet kan videreutvikles i møte med andre studenter på tvers av fag og studiested. Emnet forutsetter aktiv deltakelse i gruppearbeidet.

Emnet skal gi studentene en innføring i novelleskriving. Emnet vil ha fokus på fortellende litterær produksjon og se på de ulike byggeklossene vi kan bruke for å strukturere korte fortellinger.

Studentene skal tilegne seg en forståelse av novelleformen samt få et innblikk i kunstnerisk utviklingsarbeid. Studentene skal i løpet av kurset produsere minst en revidert og finpusset tekst i novelle/kortfortellingsformat. Undervisningen er på norsk og i tverrfaglige grupper.

Emnet har som hensikt å gi studentene en innføring i og kunnskap om Virtual Reality-løsninger og de siste trender og forskning innen Virtual Reality utvikling. Studentene skal i tverrfaglige grupper kunne designe og prototype virtual reality-løsninger og forstå de konseptuelle og tekniske rammene i produksjonen av disse.

I dette emnet lærer du deg å bruke lydprogrammet Pro Tools basert på AVID´s kurs: 

• Pro Tools Fundamentals I (PT101)  

• Pro Tools Fundamentals II (PT110) 

Med disse kursene, og de tilhørende ferdighetstestene, vil du kunne oppnå status som AVID Certified Pro Tools Specialist, som er en internasjonalt anerkjent kvalifikasjon innen profesjonelle produksjonsmiljøer for musikk- og film. Med denne sertifiseringen viser du at du har grunnleggende kunnskap om programmets funksjoner og muligheter, at du behersker programvaren Pro Tools for gjennomføring av prosjekter, og innehar nødvendige ferdigheter for lydopptak, redigering, miks og leveranse av en produksjon. 

Studentene gis praktiske øvinger og oppgaver utover det som ligger i det ordinære kursopplegget. 

Arbeidet med dette emnet skal gi studenten erfaring med og mulighet til å trene sin evne til selvstendig arbeid og samarbeid i et selvdefinert prosjekt, ut i fra et gitt eller selvvalgt tema. I emnet jobber studenten selvstendig eller i tverrfaglige grupper med prosess, research, strategi og idéutvikling som resulterer i en kommunikativ presentasjon av sluttproduktet rettet mot de som skal gjøre seg nytte av prosjektet.

Studenten får erfare kunstnerisk tverrfaglig prosessorientert arbeid hvor egen faglighet kan videreutvikles i møte med andre studenter på tvers av ulike studieprogrammer og fagdisipliner.

Gjennom emnet vil studentene reflektere over eget arbeid sett opp mot FNs Bærekraftsmål (11, 12, 13), enten prosjektet er bransjerettet oppdragskommunikasjon eller et kunstnerisk utviklingsarbeid.

Emnet er et valgemne som består av ulike mindre prosjekter som er tett knyttet opp til eksisterende forsknings- pedagogisk og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU/KU) ved Høyskolen Kristiania, og/eller i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, som andre utdanningsinstitusjoner, profesjonelle aktører, scener og bedrifter. Studenten følger ett av prosjektene, og emnet oppsummeres med muntlig eksaminasjon i gruppe. 

Hvordan lærer vi å ha gode mellommenneskelige forhold i hverdagen både hjemme, i arbeidslivet og i våre omgivelser? Emnet setter søkelys på forskning rundt egenskaper og styrker man kan bruke for å fungere godt både i arbeidslivet, men også i privatlivet. Studentene skal lære å se kritisk på positiv psykologi og selvbestemmelsesteori, og samtidig forstå nøkkeldriverne for sunne og lykkelige mellommenneskelige relasjoner. I tillegg vil studentene kunne bygge opp en personlig verktøykasse for å ta i bruk i hverdagen i relasjoner og samarbeid med andre mennesker.   

Hver uke vil studentene lære om forskningen innenfor et tema med tilsvarende karakterstyrker og se på konkrete eksempler i film. I tillegg vil studentene ha anledning til å oppleve sine egne handlinger og holdninger og gjenkjenne styrker i andres handlinger og holdninger. Målet er å forstå hvordan vi kan utvikle og bruke våre egne karakterstyrker og hvordan vi kan påvirke våre omgivelser på en god, sunn og bærekraftig måte.

Emnet stimulerer til tverrfaglighet og metodisk interdisciplinarietet (transdisciplinarity) og bidrar til at studentene blir mer tolerante og lyttende og i den forstand bidrar til sosial bærekraft.  En tidligere student av emnet skriver følgende: Det er mange som spør meg hva jeg har som valgfag! Når jeg sier jeg har psykologi så svarer mesteparten «Psykologi? Hva har det med musikk å gjøre?» …and I’m like. "Uhh. Everything?"

Emnet skal gi studenten kompetanse til å mestre et yrke som ofte er stressende og krevende, fysisk og psykisk. Emnet skal gi grunnleggende innsikt i anatomi, kroppsbeherskelse, fysisk bevegelse og stemmebruk i kunstneriske yrker samt helseutfordringer i kunstnerisk yrkesutøvelse, herunder ivaretakelse av syn og hørsel, åndedrett og søvn. Emnet skal gi ferdigheter innen et utvalg av teknikker som stillhetstrening og meditasjon, medisinsk qigong, mental trening og prestasjonsmestring, autogen trening, visualisering, ulike pusteteknikker, øyeøvelser samt aktivering av Vagusnerven. Emnet dekker FNs bærekraftmål nr. 3, God helse og livskvalitet. Emnet kan gi anledning til empirisk forskning på tema som:  

• effekten av regelmessig stillhetstrening på vår kreativitet 
• effekten av pusteteknikker på utøvelsen av en scenisk framførelse 
• kroppsholdningens effekt på stemmeproduksjonen 

I emnet Tverrkunstnerisk kunstprosjekt skal studentene planlegge, gjennomføre og formidle et tverrkunstnerisk kunstprosjekt som prosess og/eller visning, under veiledning. Det dannes grupper på tvers av studieprogram for å undersøke, utforske og utvikle mulighetene som ligger i samarbeid på tvers av tradisjonelle kunstområder.  

I tillegg til det praktiske utforskningsarbeidet gis en kort innføring i hva kunstnerisk utviklingsarbeid er, og om forskjeller mellom kunstnerisk praksis og kunstnerisk utviklingsarbeid. Studenten får kunnskap om ulike metodologiske og etiske problemstillinger forbundet med kunstnerisk utviklingsarbeid, tverrkunstneriske samarbeid og om ulike former for formidling av dette. 

Gjennom emnet vil studentene også reflektere over Kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstpraksis sett i relasjon til FNs Bærekraftsmål.  

I emnet Future Media skal studentene gjøre research på nye tekniske og digitale metoder og forske på mulighetene disse gir til å skape innovativt innhold og bærekraftige produksjonsmetoder. Studentene skal i grupper kartlegge interessante nyvinninger innen teknisk utstyr, AI-programvare, apper, publiseringsmetoder m.m. Studentgruppene skal utvikle, planlegge og gjennomføre et produksjonskonsept basert på ett eller flere av disse nye utradisjonelle verktøyene.

Basert på utviklingsarbeidet skal studentene reflektere over kreative muligheter, etiske utfordringer og miljømessige gevinster nye verktøy kan skape.

Emnet bygger på en studentdrevet og utforskende pedagogikk, som krever mye initiativ og selvstendig innsats fra studentene.

I dette valgemnet vil studenter få en opplæring i metoder som er viktig for interdisiplinært samarbeid i innovative og kreative medieprosjekter. Studenter med ulik faglig spesialisering får bruke sin kompetanse til å utvikle felles ideer som ender i en produksjon. I dette gruppearbeidet får studentene relativt stor frihet i å finne tema og uttrykk for sitt felles prosjekt.

Emnet vil bestå av undervisningen om:

• Interdisiplinær tilnærming til idéutvikling og produksjon
• Utviklingsmetodikk (Design Thinking e.a.)
• Kreativ metode og kunstneriske prosesser
• Samarbeidskompetanse, hverandrevurdering og strukturert tilbakemelding

Studentene jobber sammen i interdisiplinære grupper, og får veiledning og tilbakemelding på gruppens prosjekt som også utgjøre dette emnets eksamen.

Emnet kan gjennomføres på engelsk og er tilrettelagt for internasjonale innvekslingsstudenter. 

Studentene får en grunnleggende innføring i korsang, hvor det inngår elementer av tekstforståelse og teksttolkning, musikalske parametre, musikalsk stilforståelse og repertoarkunnskap, vokal teknikk og uttrykk, ensemblesang og framføring. Studentene får også en introduksjon til kordireksjon. I tillegg skal emnet gi en introduksjon til korsang som virkemiddel i helsearbeid og sosialt arbeid. Det er ikke stilt krav om bestemte forkunnskaper, heller ikke notelesing. Innenfor alle delområdene skal emnet legges på nybegynnernivå og fungere som en introduksjon, med sikte på å legge grunnen for videre aktiv deltakelse i korsang, eventuelt også i profesjonell sammenheng.

Lys for scene er et valgemne rettet inn mot lysdesign og lysteknikk. Studentene arbeider med lys- og scene-/romløsninger for scenekunst, utøvende musikk og annen scenisk relatert virksomhet. I arbeidet benyttes moderne lysteknologi og kreative verktøy for å skape en dynamisk ramme rundt ulike forestillinger, konserter og forskjellige events. Lysdesign og lysteknikk er kunstneriske så vel som tekniske fag. Valgemnet er derfor tverrfaglig, teknisk og kunstnerisk, valgemnet består av både en teoretisk og en praktisk del. Arbeidet er forankret i kunstnerisk bærekraftig utviklingsarbeid og i den forskning og faglig utvikling som finner sted innen lysteknologi og -design. 

Scenekunst i kontekst II er et fellesfag for studenter i scenekunstfag. Emnets hovedområder er estetikk og historie, entreprenørskap og refleksjon og formidling. I emnet videreføres og utdypes arbeidet fra Scenekunst i kontekst 1.

Studenten studerer ulike historiske perspektiv i relasjon til samtidige og performative uttrykk og i en kulturell og samfunnsmessig kontekst. Det arbeides også med scenekunstens estetikk og dramaturgiske modeller og innganger.

I entreprenørskap videreutvikler studenten sin evne til kreativt og innovativt selvstendig arbeid, individuelt og i gruppe. Det gis en innføring i metoder for prosjektarbeid. Det arbeides videre med å se scenekunsten og scenekunstnerens muligheter for sosialt-, kunstnerisk- og bærekraftig entreprenørskap.

I emnet får studenten kunnskap om kritisk tenkning og undersøker hvordan denne kan bidra inn i arbeidsprosesser og individuelle uttrykk i scenisk arbeid.

I andre studieår skal studenten oppøve sin evne til å inngå i forskjellige sceniske univers. Gjennom studieåret skal studenten opparbeide evnen til å kunne endre seg både ut fra indre psykologisk perspektiv og i et ytre fysisk perspektiv.    

I Skuespillerens forestillingspraksis II møter studentene mer krevende sceniske former og skal opparbeide ferdigheter i mer avansert dialogarbeid og sceniske skikkelser som inngår i en dramaturgi. Studenten skal kunne knytte skuespillerteknikker inn i emnet på en adekvat måte. 

Studenten skal i andre studieår arbeide med et mindre scenekunstnerisk utviklingsarbeid med lite budsjett. Dette arbeidet kan inngå i Skuespillerens forestillingspraksis II eller III ettersom hva som passer med øvrig blokkundervisning i emnene.

Emnet kommuniserer nært med Skuespillerteknikker II 

Studenten skal gjennom hele året tilegne seg en arbeidsetikk som bygger på forståelsen av de høye arbeidskravene for skuespillere, samt på evnen til samarbeid, kunnskapsdeling og respekt for andres bidrag. 

Skuespillerens forestillingspraksis III viderefører arbeidet fra Skuespillerens forestillingspraksis II. I emnet arbeider studenten særlig med å utvikle karakterer og roller innenfor spesifikke sceniske univers. Forståelse av forestillingsform, sjanger og dramaturgi, virkemidler og estetikk, spillestiler og publikumskontrakt er aktuelle tema. Studentene skal kunne inngå i kollektive arbeidsformer, men også kunne skape et eget kunstnerisk utviklingsarbeid. På dette stadiet er det større forventninger til å anvende skuespillerteknikker som en integrert del av arbeidet.    

Emnet kommuniserer nært med Skuespillerteknikker III 

Studenten skal gjennom hele året tilegne seg en arbeidsetikk som bygger på forståelsen av de høye arbeidskravene for skuespillere, samt på evnen til samarbeid, kunnskapsdeling og respekt for andres bidrag. 

Avhengig av aktiviteter ved andre institutt ved Høyskolen Kristiania kan studentene delta i kortere samarbeidsprosjekter med andre studieprogram ved høyskolen.  Eksterne samarbeidspartnere kan forekomme. 

I Skuespillerteknikker II er fokuset på økte ferdigheter i det psykofysiske arbeidet, og et videre arbeid med kontinuerlig teknikkutvikling så som styrke, kondisjon, artikulasjon og presisjon for å oppnå scenisk trygghet og tilstedeværelse.  

Emnet har et særskilt fokus på klar formidling på scenen, og å levendegjøre og aktivt bruke språk og kropp som dramatisk virkemiddel. Studentene introduseres for mer kompleks og krevende dramatisk tekst og bevegelsesformer, og lærer teknikker for å kunne formidle ulike former for prosa og vers.  

Studenten lærer verktøy for å analysere og integrere språkovergang i rollearbeid. 

Studenten jobber med å utvikle sine tekniske og musikalske ferdigheter innen sang. 

Emnet følger og er en integrert del av Forestillingspraksis II, og tilpasser seg også krav og forventninger fra en bransje i stadig endring.    

Emnet bygger videre på kunnskap og ferdighetsmålene i Skuespillerteknikker II, men kan også gi innføring i nye bevegelsesmåter, ulike innganger og verktøy for komposisjon og skapende arbeid i bevegelse.  

Vokalferdigheter knyttes inn i mer kompleks stemme og tekstformidling.  

Studentene jobber videre med å utvikle sine tekniske og musikalske ferdigheter innen sang. Fokus i andre studieår er å i større grad å integrere sangen i scenisk formidling flerstemt og alene. 

Emnet følger og er en integrert del av Forestillingspraksis III, og tilpasser seg også krav og forventninger fra en bransje i stadig endring. 

Scenekunst i kontekst III er et fellesfag for studieprogrammene ved Institutt for scenekunst. Emnets hovedområder er estetikk og historie, entreprenørskap og refleksjon og formidling. I emnet videreføres og utdypes arbeidet fra Scenekunst i kontekst II.

I emnet viderefører studenten arbeidet med å forstå scenekunsten i samspill med ulike kontekster, og hvordan dette kan brukes prosessuelt og performativt. I emnet undersøker studentene spesielt scenekunst i samtiden, samt aktuell forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid

Studenten forbereder seg i dette emnet på et selvstendig yrkesliv, hvor planlegging og utvikling av egen karriere, presentasjon og ferdigheter i entreprenørskap inngår.

Bacheloroppgaven i 5 og 6. semester settes i nær sammenheng med avgangsforestillingen der studenten skal gjennomføre et selvdrevet kunstnerisk utviklingsarbeid knyttet til sin egen praksis og kunstneriske interesse. Bacheloroppgaven inkluderer avgangsforestilling og skriftlig refleksjonen som følger denne.  

Studenten skal kunne dokumentere sin arbeidsprosess og metodebruk, reflektere over og diskutere sin scenekunstneriske praksis, samt kunne plassere sin egen kunstpraksis i samtiden.    

I det tredje året skal ferdigheter, kunnskap og erfaringer fra hele studiet integreres i arbeidet. Studentene skal øves i å arbeide i dybden med komplekse sceniske skikkelser, kunne ta ansvar i det kreative arbeidet, anvende dramaturgisk tenkning og reflektere over valg / bortvalg som tas underveis. Sammen med pedagoger og veiledere skal studentene samhandle nært opp til profesjonelt i kunstnerisk prosess og utvikle en eller flere helhetlige forestillinger på stor scene, inkludert hovedforestillingen. 

I emnet inngår planlegging og prøvetid for avgangsforestillingen, hvor studenten innenfor en gitt ramme utarbeider et eget scenekunstnerisk utviklingsarbeid i samarbeid med veileder. Studenten skal vise stor selvstendighet i prosessen. 

Emnet kommuniserer nært med Skuespillerteknikker IV og direkte med bacheloroppgaven.   

Avhengig av aktiviteter ved andre institutt ved Høyskolen Kristiania kan studentene delta i kortere samarbeidsprosjekter med andre studieprogram ved høyskolen, samt med eksterne samarbeidspartnere.  

I emnet skal studenten styrke sine ferdigheter ved å kombinere ulike bevegelseselementer i rolle- og stemmearbeid, for derved å kunne ta ansvar for karakterers fysiske og verbale utforming. Undervisningen har også som formål å klargjøre studenten til å arbeide selvstendig med stemmens kunstneriske potensial som utøvende kunstner.     

Studenten skal styrke en faglig plattform hvorfra de skal kunne utvikle sin egen kroppsbeherskelse, trygghet/tilstedeværelse og sang-, tale- og stemmeteknikk gjennom vedlikehold av ferdigheter, kunne gjøre systematisk research på sjangere og uttrykksmåter, samt kunne søke veiledning.     

Hovedfokus i emnet dette året er å sette studentene i stand til å kunne møte kravene de ulike prosjektene på studieprogrammet stiller, det være seg fysisk uttrykk, stemmebruk og tekstformidling, og også oppvarming, videreutvikling og restitusjon av instrumentet, og annen egentrening.   

Det arbeides med individuell uttrykksvariasjon, karakterisering og ulike akustiske og romlige forhold, samt å kunne jobbe effektivt med ulike typer tekster, også på nynorsk.  

Emnet følger og er en integrert del av Forestillingspraksis IV og knytter seg nært til bacheloroppgaven. Emnet tilpasser seg også krav og forventninger fra en bransje i stadig endring.