Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

Vennlig mann deler ut mat og drikke
For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige.Foto: Rodnae/Pexels.com

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vennlighet og psykisk helse

Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og
fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige.

Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter.

Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen.

Robin Bjorheim
Robin Bjorheim er høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og emneansvarlig for positiv psykologi. Bjorheim har bidratt på en rekke ulike forskningsprosjekter ved UiB hvor han fortsatt holder et aktivt samarbeid. Han har stor interesse for forskningsformidling og har skrevet flere populærvitenskapelige artikler.

Menneskets behov for sosial tilhørighet

For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet.

Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr.

Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger.

"Sammen er vi sterke"

Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser.

Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn.

Samarbeid skaper samfunn

Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit.

Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper.

I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord.

Vennlighet – for ditt eget beste

Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner.

Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre.

At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.  

Vennlighet vekker positive følelser

Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system.

Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold.

Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste.

Gode gjerninger er bra for din psykiske helse

Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss.

Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse.

Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer.

Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere.

Tekst: Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania

Referanser:

Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176.

Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755

Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egen­skap vi har utviklet for å overleve.

Vi vil gjerne høre fra deg!   
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Tre øvelser for bedre tilstedeværelse i eget liv
    Kunnskap Kristiania

    Tre øvelser for bedre tilstedeværelse i eget liv

    Ved å dyrke bevissthet rundt dine handlinger, oppnår du økt refleksjon og bedre evne til å ta gode beslutninger i utfordrende situasjoner.
    Les mer
  • Årskavalkaden - våre mest populære artikler i 2023
    Kunnskap Kristiania

    Årskavalkaden - våre mest populære artikler i 2023

    Kunnskap Kristiania gir smakebiter fra høyskolens forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid, fagkunnskap og samfunnsdebatt. Dette var lesernes favoritter i 2023.
    Les mer
  • Har du fått med deg disse podkastene fra våre forskere?
    Kunnskap Kristiania

    Har du fått med deg disse podkastene fra våre forskere?

    Fem aktuelle podkaster om kommunikasjon, offentlige anskaffelser, psykologi, juss og tysk politikk.
    Les mer
  • PTSD-pasienter får god hjelp av å gjenfortelle livshistorien sin
    Kunnskap Kristiania

    PTSD-pasienter får god hjelp av å gjenfortelle livshistorien sin

    Gjennom gradvis eksponering for traumeminner og terapeutens gjenfortelling av livshistorien, får PTSD-pasienter bedre kontroll på reaksjonene sine.
    Les mer



  • Ung mann i hvit skjorte.
    • Høyskolelektor

    Institutt for psykologi, pedagogikk og juss