Skuespill

I andre studieår skal studenten oppøve sin evne til å inngå i forskjellige sceniske univers. Gjennom dette studieåret skal studenten opparbeide evnen til å kunne endre seg både ut fra indre psykologisk perspektiv og i et ytre fysisk perspektiv.

I Skuespillerarbeid i sceniske univers 1 møter studentene lengre tekstutdrag, lenger scenetid, mer krevende former med flere partnere og sceniske skikkelser som går gjennom en utvikling. Studenten skal opparbeide ferdigheter i mer avansert dialogarbeid og introduseres for skuespillmetoder som trener rollens funksjon i en helhet.

Studenten skal i andre studieår arbeide med et selvstendig kunstnerisk arbeid. Dette arbeidet kan inngå i Skuespillerarbeid i sceniske univers 1 eller Skuespillerarbeid sceniske univers 2.

Emnet har høye krav til deltakelse og egenarbeid, og det forventes at studenten møter forberedt og deltar aktivt sammen med pedagoger og medstudenter i undervisningen.

I Kropp og stemme 3 er fokuset på økte ferdigheter i det psykofysiske arbeidet, videre arbeid med kontinuerlig kropp- og stemmetrening og utvikling, så som styrke, kondisjon, artikulasjon og presisjon. Emnet inneholder også videre arbeid med ulike sjangre innen dans, improvisasjon, yoga og øvelser fra pilates for å oppnå scenisk trygghet og tilstedeværelse.

Emnet har et særskilt fokus på klar formidling på scenen, og å levendegjøre og aktivt bruke språk som et dramatisk virkemiddel. Studentene introduseres for mer kompleks og krevende dramatisk tekst og lærer teknikker for å kunne formidle ulike former for prosa og vers.

Studenten lærer verktøy for å analysere og integrere språkovergang i rollearbeid.

Emnet tar for seg dramaturgi og historiske tekster. I emnet arbeider studenten med å utforske utvalgte historiske tekster på en systematisk måte, samt finne relevante tolkninger ut fra dagens virkelighet. Arbeidet med emnet skal bidra til å øke studentens bevissthet om research-arbeid og kilder til kunnskap, hvordan kunst kan tolkes, mv. og dermed bidra til at studenten gradvis trenes i å forstå scenekunstens skiftende publikumsappell.

Emnet tar også for seg forestillingsanalyse med utgangspunkt i utvalgte forestillinger på Oslo-teatre.

I emnet inngår også økter i skriving av akademiske oppgaver og entreprenørskap.

Skuespillerarbeid i sceniske univers 2 viderefører arbeidet fra Skuespillerarbeid i sceniske univers 1. I emnet arbeider studenten særlig med å utvikle karakterer og roller innenfor spesifikke sceniske universer. Forståelse av forestillingsform, sjanger og dramaturgi, virkemidler og estetikk, spillestiler og publikumskontrakt er aktuelle tema. Studentene skal kunne inngå i kollektive arbeidsformer, men også kunne skape et eget kunstnerisk utviklingsarbeid.

Studenten skal i andre studieår arbeide med et selvstendig kunstnerisk arbeid. Dette arbeidet kan inngå i Skuespillerarbeid i sceniske univers 1 eller Skuespillerarbeid sceniske univers 2.

Læringen krever høy grad av egenarbeid og det forventes at studenten møter forberedt og deltar aktivt sammen med pedagoger og medstudenter i undervisningen.

Avhengig av aktiviteter ved andre institutt ved Høyskolen Kristiania kan studentene introduseres for skuespillerarbeid foran kamera, eller delta i kortere samarbeidsprosjekter med andre studieprogram ved Kristiania.

Undervisningen foregår i hel klasse og grupper.

Emnet bygger videre på kunnskap og ferdighetsmålene i Kropp og stemme 3, men har også innføring i nye ferdigheter som akrobatikk/scenekamp og pardans, samt ulike innganger og verktøy for komposisjon og skapende arbeid i bevegelse og dans.

I løpet av året skal studenten kunne forberede og gjennomføre egen stemmeoppvarming under veiledning, og gjennomføre en scenisk visning med språkovergang.

Studentene jobber med mer teknisk krevende materiale i sangdelen av faget. Fokus i andre studieår er i større grad å integrere teknikk i scenisk formidling gjennom sang, flerstemt og alene.

Materiale, øvelser og prinsipper fra undervisningen i Kropp og stemme 4 vil gjøre seg gjeldende i scenisk arbeid, visninger og forestillinger på studiet.

Emnet skal gi studenten en innføring i tverrfaglig kunstnerisk utviklingsarbeid som resulterer i en medieproduksjon, og gjennomføres i samarbeid med Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) og med studenter derfra. Studenten introduseres for en kunstnerisk og utprøvende tilnærming til formidling av kles/kostymedesign gjennom et praktisk tverrfaglig studentsamarbeid med kles- og kostymedesign-studenter ved KHiO. Utforskende skapende arbeid i tverrfaglige team skal resultere i en mediert fremstilling av KHiO-studentens arbeid.

Emnet gir en grunnleggende introduksjon til kritiske tilnærminger til mote og formidling av design og feltets relaterte forskningsområder, problemstillinger og metoder, deriblant kunstnerisk forskning. Kandidaten får erfare kunstnerisk tverrfaglig prosessorientert arbeid hvor egen faglighet kan videreutvikles i møte med andre studenter på tvers av fag og studiested. Emnet forutsetter aktiv deltakelse i gruppearbeidet.

Emnet skal gi studentene en innføring i novelleskriving. Emnet vil ha fokus på fortellende litterær produksjon og se på de ulike byggeklossene vi kan bruke for å strukturere korte fortellinger.

Studentene skal tilegne seg en forståelse av novelleformen samt få et innblikk i kunstnerisk utviklingsarbeid. Studentene skal i løpet av kurset produsere minst en revidert og finpusset tekst i novelle/kortfortellingsformat. Undervisningen er på norsk og i tverrfaglige grupper.

Emnet har som hensikt å gi studentene en innføring i og kunnskap om Virtual Reality-løsninger og de siste trender og forskning innen Virtual Reality utvikling. Studentene skal i tverrfaglige grupper kunne designe og prototype virtual reality-løsninger og forstå de konseptuelle og tekniske rammene i produksjonen av disse.

Emnet bidrar til at studentene utvikler grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å produsere tekstlig innhold til artikler, digitale medier og for egen profilering. Emnet legger særlig vekt på at studenten skal opparbeide seg god skriftlig fremstillingsevne og kunne bruke kreative teknikker på tvers av fagområde og eget talent. Studentene skal kunne produsere målgruppetilpasset innhold i tråd med strategier og mål, og være bevisste på klart språk og konsistent kommunikasjon. Studentene skal være i stand til å velge riktig kanal til et budskap, og de skal kunne bruke retoriske grep og prinsipper innen historiefortelling for å utvikle og forsterke tekster.

Emnet egner seg både for studenter som har talent innen skriving, og også de som ikke liker å skrive.

I dette emnet lærer du deg å bruke lydprogrammet Pro Tools basert på AVID´s kurs:

• Pro Tools Fundamentals I (PT101)

• Pro Tools Fundamentals II (PT110)

Med disse kursene, og de tilhørende ferdighetstestene, vil du kunne oppnå status som AVID Certified Pro Tools Specialist, som er en internasjonalt anerkjent kvalifikasjon innen profesjonelle produksjonsmiljøer for musikk- og film. Med denne sertifiseringen viser du at du har grunnleggende kunnskap om programmets funksjoner og muligheter, at du behersker programvaren Pro Tools for gjennomføring av prosjekter, og innehar nødvendige ferdigheter for lydopptak, redigering, miks og leveranse av en produksjon.

Studentene gis praktiske øvinger og oppgaver utover det som ligger i det ordinære kursopplegget.

Arbeidet med dette emnet skal gi studenten erfaring med og mulighet til å trene sin evne til selvstendig arbeid og samarbeid i et selvdefinert prosjekt, ut i fra et gitt eller selvvalgt tema. I emnet jobber studenten selvstendig eller i tverrfaglige grupper med prosess, research, strategi og idéutvikling som resulterer i en kommunikativ presentasjon av sluttproduktet rettet mot de som skal gjøre seg nytte av prosjektet.

Studenten får erfare kunstnerisk tverrfaglig prosessorientert arbeid hvor egen faglighet kan videreutvikles i møte med andre studenter på tvers av ulike studieprogrammer og fagdisipliner.

Gjennom emnet vil studentene reflektere over eget arbeid sett opp mot FNs Bærekraftsmål (11, 12, 13), enten prosjektet er bransjerettet oppdragskommunikasjon eller et kunstnerisk utviklingsarbeid.

Emnet er et valgemne som består av ulike mindre prosjekter som er tett knyttet opp til eksisterende forsknings- pedagogisk og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU/KU) ved Høyskolen Kristiania, og/eller i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, som andre utdanningsinstitusjoner, profesjonelle aktører, scener og bedrifter. Studenten følger ett av prosjektene, og emnet oppsummeres med muntlig eksaminasjon i gruppe.

Hvordan lærer vi å ha gode mellommenneskelige forhold i hverdagen både hjemme, i arbeidslivet og i våre omgivelser? Emnet setter søkelys på forskning rundt egenskaper og styrker man kan bruke for å fungere godt både i arbeidslivet, men også i privatlivet. Studentene skal lære å se kritisk på positiv psykologi og selvbestemmelsesteori, og samtidig forstå nøkkeldriverne for sunne og lykkelige mellommenneskelige relasjoner. I tillegg vil studentene kunne bygge opp en personlig verktøykasse for å ta i bruk i hverdagen i relasjoner og samarbeid med andre mennesker.

Hver uke vil studentene lære om forskningen innenfor et tema med tilsvarende karakterstyrker og se på konkrete eksempler i film. I tillegg vil studentene ha anledning til å oppleve sine egne handlinger og holdninger og gjenkjenne styrker i andres handlinger og holdninger. Målet er å forstå hvordan vi kan utvikle og bruke våre egne karakterstyrker og hvordan vi kan påvirke våre omgivelser på en god, sunn og bærekraftig måte.

Emnet stimulerer til tverrfaglighet og metodisk interdisciplinarietet (transdisciplinarity) og bidrar til at studentene blir mer tolerante og lyttende og i den forstand bidrar til sosial bærekraft. En tidligere student av emnet skriver følgende: Det er mange som spør meg hva jeg har som valgfag! Når jeg sier jeg har psykologi så svarer mesteparten «Psykologi? Hva har det med musikk å gjøre?» …and I’m like. "Uhh. Everything?"

Emnet skal gi studenten kompetanse til å mestre et yrke som ofte er stressende og krevende, fysisk og psykisk. Emnet skal gi grunnleggende innsikt i anatomi, kroppsbeherskelse, fysisk bevegelse og stemmebruk i kunstneriske yrker samt helseutfordringer i kunstnerisk yrkesutøvelse, herunder ivaretakelse av syn og hørsel, åndedrett og søvn. Emnet skal gi ferdigheter innen et utvalg av teknikker som stillhetstrening og meditasjon, medisinsk qigong, mental trening og prestasjonsmestring, autogen trening, visualisering, ulike pusteteknikker, øyeøvelser samt aktivering av Vagusnerven. Emnet dekker FNs bærekraftmål nr. 3, God helse og livskvalitet. Emnet kan gi anledning til empirisk forskning på tema som:

• effekten av regelmessig stillhetstrening på vår kreativitet
• effekten av pusteteknikker på utøvelsen av en scenisk framførelse
• kroppsholdningens effekt på stemmeproduksjonen

I emnet Tverrkunstnerisk kunstprosjekt skal studentene planlegge, gjennomføre og formidle et tverrkunstnerisk kunstprosjekt som prosess og/eller visning, under veiledning. Det dannes grupper på tvers av studieprogram for å undersøke, utforske og utvikle mulighetene som ligger i samarbeid på tvers av tradisjonelle kunstområder.

I tillegg til det praktiske utforskningsarbeidet gis en kort innføring i hva kunstnerisk utviklingsarbeid er, og om forskjeller mellom kunstnerisk praksis og kunstnerisk utviklingsarbeid. Studenten får kunnskap om ulike metodologiske og etiske problemstillinger forbundet med kunstnerisk utviklingsarbeid, tverrkunstneriske samarbeid og om ulike former for formidling av dette.

Gjennom emnet vil studentene også reflektere over Kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstpraksis sett i relasjon til FNs Bærekraftsmål.

I emnet Future Media skal studentene gjøre research på nye tekniske og digitale metoder og forske på mulighetene disse gir til å skape innovativt innhold og bærekraftige produksjonsmetoder. Studentene skal i grupper kartlegge interessante nyvinninger innen teknisk utstyr, AI-programvare, apper, publiseringsmetoder m.m. Studentgruppene skal utvikle, planlegge og gjennomføre et produksjonskonsept basert på ett eller flere av disse nye utradisjonelle verktøyene.

Basert på utviklingsarbeidet skal studentene reflektere over kreative muligheter, etiske utfordringer og miljømessige gevinster nye verktøy kan skape.

Emnet bygger på en studentdrevet og utforskende pedagogikk, som krever mye initiativ og selvstendig innsats fra studentene.

Utviklingen av fiksjonstekst i dagens audiovisuelle felt særmerkes av omfattende faglig utveksling mellom manusforfattere og manuskonsulenter/redaktører. Dette tverrfaglige valgemnet tar for seg roller og metodikk i funksjonen som tekstkonsulent og responsgiver i utviklingsprosesser innen fiksjonstekst generelt og audiovisuell fortelling spesielt. Emnet trekker veksler på nyere forskning på området og vil ta for seg tekstsjangrenes særegenhet på en systematisk måte. Videre skal det gi studentene innsikt i og kunnskap om skapende prosesser innen manusforfatterfaget.

Studentene får en innføring i ulike responsgivermetodikker, forskjellige tilbakemeldingsverktøy, forskning på slike prosesser og tilnærming til tilbakemelding i de ulike fasene av manusutviklingsprosessen, fra idé til ferdig verk. Gjennom øvelser og praksis skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan dialogisk tilnærming, tilbakemeldingstyper og tilbakemeldingsinnhold innvirker på kreative prosesser innen forfatterfag. Emnet skal også gi studentene forståelse av de ulike rollene vi finner i utviklingsprosesser - fra manusforfatter til produsent, dramaturg, regissør, konsulent m.fl. og hvordan de utøves i feltet.

Studentene skal også få praktisk kunnskap om hvordan manuskonsulenter og utviklingsprodusenter arbeider hos norske audiovisuelle produksjonsselskap, og på hvilke ulike måter responsgiver best mulig kan bidra inn mot skaperens visjon.

Emnet er tverrfaglig.

I dette valgemnet vil studenter få en opplæring i metoder som er viktig for interdisiplinært samarbeid i innovative og kreative medieprosjekter. Studenter med ulik faglig spesialisering får bruke sin kompetanse til å utvikle felles ideer som ender i en produksjon. I dette gruppearbeidet får studentene relativt stor frihet i å finne tema og uttrykk for sitt felles prosjekt.

Emnet vil bestå av undervisningen om:

• Interdisiplinær tilnærming til idéutvikling og produksjon
• Utviklingsmetodikk (Design Thinking e.a.)
• Kreativ metode og kunstneriske prosesser
• Samarbeidskompetanse, hverandrevurdering og strukturert tilbakemelding

Studentene jobber sammen i interdisiplinære grupper, og får veiledning og tilbakemelding på gruppens prosjekt som også utgjøre dette emnets eksamen.

Emnet kan gjennomføres på engelsk og er tilrettelagt for internasjonale innvekslingsstudenter.

Studentene får en grunnleggende innføring i korsang, hvor det inngår elementer av tekstforståelse og teksttolkning, musikalske parametre, musikalsk stilforståelse og repertoarkunnskap, vokal teknikk og uttrykk, ensemblesang og framføring. Studentene får også en introduksjon til kordireksjon. I tillegg skal emnet gi en introduksjon til korsang som virkemiddel i helsearbeid og sosialt arbeid. Det er ikke stilt krav om bestemte forkunnskaper, heller ikke notelesing. Innenfor alle delområdene skal emnet legges på nybegynnernivå og fungere som en introduksjon, med sikte på å legge grunnen for videre aktiv deltakelse i korsang, eventuelt også i profesjonell sammenheng.

Lys for scene er et valgemne rettet inn mot lysdesign og lysteknikk. Studentene arbeider med lys- og scene-/romløsninger for scenekunst, utøvende musikk og annen scenisk relatert virksomhet. I arbeidet benyttes moderne lysteknologi og kreative verktøy for å skape en dynamisk ramme rundt ulike forestillinger, konserter og forskjellige events. Lysdesign og lysteknikk er kunstneriske så vel som tekniske fag. Valgemnet er derfor tverrfaglig, teknisk og kunstnerisk, valgemnet består av både en teoretisk og en praktisk del. Arbeidet er forankret i kunstnerisk bærekraftig utviklingsarbeid og i den forskning og faglig utvikling som finner sted innen lysteknologi og -design.

Emnet har som hensikt å gi viderekommende kunnskap om animasjonsteknikker og kunstneriske uttrykk knyttet til figuranimasjoner for spill, film, animasjonsfilm eller medieproduksjoner. Fokuset i faget vil omhandle kroppsmekanikk i teori og praksis for 3D-animerte figurer. Tverrfagligheten i emnet ligger i at det utvikles animasjoner som kan anvendes i flere medieplattformer og fagfelt som film, VFX, spill og generell medieproduksjon.

I det tredje året skal ferdigheter, kunnskap og erfaringer fra hele studiet integreres i arbeidet. Studentene skal øves i å arbeide i dybden med komplekse sceniske skikkelser, kunne ta ansvar i det kreative arbeidet, anvende dramaturgisk tenkning og reflektere over valg / bortvalg som tas underveis. Sammen med pedagoger skal studentene samhandle profesjonelt i kunstnerisk prosess og utvikle en eller flere helhetlige forestillinger. Læringen krever høy grad av egenarbeid og det forventes at studenten møter forberedt og deltar aktivt sammen med pedagoger og medstudenter i undervisningen. I emnet inngår hovedforestilling.

I emnet skal studenten styrke sine ferdigheter ved å kombinere ulike bevegelseselementer i rolle- og stemmearbeid, for dermed å kunne ta ansvar for karakterers fysiske og auditive utforming. Undervisningen har også formål å klargjøre studenten til å arbeide selvstendig med stemmens kunstneriske potensial som utøvende kunstner.

Studenten skal styrke en faglig plattform hvorfra de skal kunne utvikle sin egen kroppsbeherskelse, trygghet/tilstedeværelse og sang-, tale- og stemmeteknikk gjennom vedlikehold av ferdigheter, kunne gjøre systematisk research på sjangere og uttrykksmåter, samt kunne søke veiledning.

Hovedfokus i emnet dette året er å sette studentene i stand til å kunne møte kravene de ulike prosjektene på studieprogrammet stiller, det være seg kropp, stemmebruk og tekstformidling, men også stemmepleie og annen egentrening.

Det arbeides med individuell uttrykksvariasjon, karakteriseringer og ulike akustiske og romlige forhold, samt å kunne jobbe effektivt med ulike typer tekster, også på nynorsk. Undervisning i sang gis i hovedsak i ensemble.

Studenten arbeider særlig med kontekstuelle analyser av scenetekst og utvalgte forestillinger, og får innblikk i hvordan scenekunsten samspiller med andre fag og samfunnsforhold, samt hvordan persepsjon og fortolkning påvirkes av kontekstuelle forhold. På den måten legges det til rette for at studenten kan tilegne seg en praktisk anvendbar forståelse for hvordan scenekunstnere skaper og utøver ved hjelp av scenisk og ikke-scenisk materiale. Emnet har som formål å øke studentens kompetanse i refleksjon, dømmekraft og kulturelle kompetanser og hvordan dette kan anvendes i eget kunstnerisk arbeide.

I emnet inngår også skriving av akademiske oppgaver og entreprenørskap.

Emnet gir en innføring i metoder som anvendes i forskning og utviklingsarbeid innenfor kunstfagene. Emnet gir også innblikk i metoder som anvendes på andre fagområder, som kunstvitenskap, humaniora, samfunnsvitenskap og teknologi.

Emnet gir videre en introduksjon til ulike dokumentasjonsformer i forskning og utviklingsarbeid innenfor kunstfagene, herunder akademisk og kreativ skriving, intervju, foto, lydopptak og videodokumentasjon. Det gis også en oversikt over publiserings- og formidlingskanaler for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Eksamen består i framstilling av et refleksjonsnotat hvor studentene, individuelt eller i grupper, (a) lager en plan for bruk av ulike metoder i et tenkt utviklingsprosjekt innenfor eget fagområde, eller (b) analyserer metodebruken i et utviklingsprosjekt fra egen bransje. Resultatet av arbeidet skal også presenteres på seminar.

Emnet skal sette studenten i stand til å arbeide systematisk og selvstendig med utviklingsprosesser innenfor kreative og kunstneriske prosjekter. Emnet skal også gi en dypere forståelse av etiske og politiske problemstillinger i forskning og utviklingsarbeid innenfor kunstfagene.

I fordypning i Skuespillerarbeid i samtid har studenten primært fokus på skuespillerens skapende og utforskende prosess der studenten møter krav til å bidra kunstnerisk både i konsept, utvikling og gjennomføring. Arbeidet starter med at den enkelte student formulerer noen tanker om hvilket kunstneriske prosjekt (konsept) de ønsker å utforske gjennom bachelorarbeidet. Under veiledning skal studenten i samarbeid med andre ut fra valgt konsept arbeide fram idéer som så skal realiseres scenisk. Forøvrig vektlegges og oppmuntres kunstnerisk frihet og innovasjon.

I prosessen skal studenten arbeide mot en visning for publikum, og utforske og bruke kunnskap om skuespillermetode i arbeidet. Hoveddelen av individuell- og gruppeveiledningen gjøres av skolens faste pedagoger. Avhengig av studentens prosjektbeskrivelse kan det trekkes inn eksterne ressurser i samråd med programansvarlig.

Emnet avsluttes med en forestilling og innlevering av skriftlig besvarelse med muntlig justering, som til sammen utgjør vurderingsgrunnlaget for bacheloroppgaven.