To studenter som ser på hverandre.
Studielengde:3 år

PR og strategisk kommunika­sjon

Lyst til å jobbe med kommunikasjon, medier og påvirkning? Med en bachelorgrad i PR og strategisk kommunikasjon blir du en ettertraktet arbeidstaker for flere ulike bransjer.
OpptakÅpent
To studenter som ser på hverandre.

Nøkkelinformasjon

  • Bachelor
  • Høst 2023
  • Heltid
  • 180 studiepoeng
  • Oslo
  • 3 år
  • Norsk

Hva lærer du?

Med en bachelor i PR og strategisk kommunikasjon blir du en verdifull støttespiller i organisasjonen du er ansatt i. Du vil jobbe tett med ledelsen og være viktig i arbeidet med å utforme budskap, kampanjer og håndtere kriser.

Du vil få kunnskap og erfaring med digital markedsføring og kommunikasjon, mediekontakt, retorikk, krisehåndtering og kampanjegjennomføring, blant annet gjennom praktiske utfordringer og oppgaver. Studiet er fremtidsrettet og bransjenært og gir deg verktøyene du trenger for å bli en selvstendig og kreativ kommunikator.  

Studiemodell

Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer.
Totalt 180 studiepoeng
60 studiepoeng
1. semester
2. semester

  • MSG2100Marked, samfunn og globalisering <p>Hvordan skal vi møte framtidens utfordringer preget av globalisering og automatisering? Den internasjonale utviklingen av økonomi, politikk og teknologi påvirker arbeidstakere, arbeidsgivere, offentlige institusjoner, privat sektor og dagsorden.</p><p>Dette emnet vil bruke økonomisk teori og historiske hendelser til å analysere nasjonale og internasjonale fenomener. Industrialiseringen og utviklingen av markedsøkonomien de siste hundreårene vil danne den overordnete kronologien. En rød tråd vil følge Norge fra fattig nasjon i 1905 fram til i dag hvor vi er et av verdens rikeste land kjennetegnet ved blandingsøkonomi, trepartssamarbeid og verdens største investeringsfond grunnet olje og gass. Emnet kombinerer teoretisk kunnskap, historisk innsikt og praktisk forståelse, hvor studenter introduseres for ulike dagsaktuelle case. </p>
  • MKO2100Medier, kriser og omdømme <p>Dette emnet handler om medierelasjoner, omdømmehåndtering og kriserespons. Dette er knyttet sammen med håndtering av interessenter, medierelasjoner, identitet, image, organisasjonskultur, omdømme, interessentanalyse, samfunnsansvar, etikk, krisehåndtering, krisekommunikasjon og mediehåndtering. Alt dette handler om god beslutningstaking og informasjonshåndtering. Dette emnet utforsker forholdet mellom organisasjoner, utfordringer i omgivelsene og media som kan forsterke problemene. I emnet tar vi opp spørsmål om hvordan organisasjoner kan velge riktige kommunikasjonskanaler, hvordan de kan få kontakt med journalister, og hvordan de kan nå ut til sine interessenter gjennom proaktiv og reaktiv mediekontakt.</p><p>Med dette som bakgrunn har vi følgende mål med dette emnet:</p><ol><li>utvikle en forståelse for de sosiale, politiske, kulturelle og etiske utfordringene ved medieengasjement, omdømmehåndtering og kriserespons</li><li>introdusere systematiske tilnærminger til kommunikasjonsstrategi for omdømmehåndtering og kriserespons</li><li>gi innsikt i både de praktiske og teoretiske komponentene i omdømmehåndtering og kriserespons</li></ol>
  • VALUTI999-30Valgemner eller utveksling eller internasjonal praksis 30 studiepoeng <p style="margin-top:0pt;margin-bottom:8pt;line-height:108%;"><span style="font-size:14pt;color:#000000;">Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret<a href="https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/" style="font-size:14pt;color:#0563C1;"></a></span><a href="https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/" style="font-size:14pt;color:#0563C1;text-decoration:underline ;"></a></p> <p style="margin-top:0pt;margin-bottom:0pt;"><a href="https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/" style="font-size:14pt;color:#0563C1;text-decoration:underline ;">https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/</a><span style="font-family:'Arial';font-size:14pt;color:#000000;font-weight:normal;"> </span></p>
  • KVM3100Kvantitativ metode <p>Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:</p><ul><li>Beskrivende statistikk</li><li>Kji-kvadrattesten</li><li>Korrelasjonsanalyse</li><li>Variansanalyse</li><li>Enkel regresjonsanalyse</li></ul><p>Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.</p>
  • MET202Big Data og digitale medier <p>Emnet skal gi studenten en innføring i analyser av digitale medier og de såkalte «big data» som kan høstes fra tjenester som Twitter og Facebook. Emnet tar høyde for forskjellige slike sosiale medier og analyserer den stadige utviklingen av disse samt forandringer vedrørende muligheter til analyse av data fra dem. Studenten vil få innføring i hvordan digitale medier kan benyttes innen ulike profesjonelle kommunikasjonsrelaterte kontekster. Emnet er et metodefag, som introduserer og fokuserer på bruk av verktøy for analyse av stordata, såsom Tableau eller R.</p>
  • PPR2200Profesjonell praksis <p>I dette emnet skal studentene få arbeidserfaring hos en selvvalgt organisasjon/bedrift som er relevant for utdannelsen. Hensikten med emnet er å gi studenten innsikt i arbeidet med PR og strategisk kommunikasjon og benytte seg av sin opparbeidede kunnskap i for eksempel innholdsproduksjon, kampanjeutvikling og arbeid med presse. Emnet skal forberede studenten på utøvelse av profesjonell og etisk yrkespraksis innenfor fagfeltet, samt etablere et nettverk i bransjen.</p><p>Praksisperioden har en varighet på ti (heltid) til 12 uker (80%) og studenten skal selv søke plass hos relevant praksissted.</p><p>Studenten skal ha en praksisveileder ved valgt praksissted og følge det ordinære arbeidet ved praksisstedet. Praksisveileder legger, i samarbeid med studenten, opp planer for studentens arbeid og skal følge studenten i læreprosessen. Studenten skal også ha en faglig veileder og kontaktperson ved instituttet. Hun/han er tilgjengelig for student og praksisveileder etter behov.</p><p>Underveis og ved endt praksis skal studenten skrive en oppgave fra praksisperioden. Oppgaven danner grunnlaget for vurderingen.</p>
  • BCR3103Bacheloroppgave <p>Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.</p><ol><li><strong>Empirisk oppgave </strong></li></ol><p>I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave. </p><p><strong>Anonyme spørreundersøkelser </strong></p><ul><li>Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema. </li><li>Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet. </li></ul><p><strong>Bruk av eksisterende data </strong></p><ul><li>Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig. </li><li>Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet. </li></ul><p><strong>Eksperiment</strong> </p><ul><li>Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser. </li></ul><p><strong>Intervju</strong> </p><ul><li>Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper. </li><li>Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer. </li><li>Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer. </li><li>Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe. </li></ul><p><strong>Observasjon</strong> </p><ul><li>Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode. </li></ul><p><strong>Tekst/dokument/innholds- analyse </strong></p><ul><li>Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l. </li><li>Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales). </li></ul><p><strong>Metodetriangulering</strong> </p><ul><li>Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg. </li></ul><p> </p><p><strong>2. Teoretisk oppgave </strong></p><ul><li>Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.</li><li>En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler. </li><li>Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.</li></ul><p><strong>3. Prosjektoppgave </strong></p><ul><li>En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift / organisasjon.</li><li>En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi eller lignende. </li><li>Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).</li><li>Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet. </li></ul><p> </p><p>Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). </p>
  • VKU3100Virksomhetskommunikasjon

Hva kan du bli?

Portrett av tidligere Høyskolen Kristiania student på kontoret hvor hun jobber

Mira (23) skaffet seg jobb mens hun skrev bacheloroppgaven sin i PR og strategisk kommunikasjon.

Møt fagmiljøet

  • Slik jobber vi

    Undervisningen bygger på den nyeste forskningsbaserte kunnskapen om kommunikasjon og blir ledet av forelesere med lang erfaring fra bransjen. Koblingen mellom teori og praksis er tydelig gjennom hele studiet: Ved å løse oppgaver for eksterne oppdragsgivere som en del av undervisningen, får du best mulig erfaring med å lage kampanjer i praksis.

    Foreleserne bruker sitt nettverk for å hente inn gjesteforelesere som er statsråder, topp-journalister, ledere i private selskaper, folk som har stått i kriser – eller personligheter fra media som deler sine erfaringer med deg. Dette bidrar til at du skiller deg ut på arbeidsmarkedet og kan bli en ettertraktet medarbeider på spennende arbeidsplasser. Vi har blant annet hatt gjesteforelesere som:

    • Skuespiller Mads Ousdal
    • Generalsekretær i Høyre, John Ragnar Aarset
    • Generalsekretær i Røde Kors, Bernt Apeland
    • TV 2-journalist Kjetil Sviland
    • Daglig deder i Red Performance, Magnus Bøe
    • Spesialrådgiver i Trigger, Babak Behrad
    • Account Director i JCP PR, Kim Reksten Grønneberg
    • Managing Director i Google, Jan Grønberg

Vi inviterer eksperter fra bransjen som deler kunnskap og erfaringer med studentene. Gjennom ekte caser og et praksisopphold på 10 uker får du en smakebit av arbeidslivet og lærer hvordan teori og praksis går hånd i hånd.

Slik er søknadsprosessen

Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart. 
  • Viktige frister

    Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.
  • Behandlingstid

    For studier med rullerende opptak mottar du et betinget studietilbud i løpet av 1-3 dager etter søknad, dersom det er ledige plasser på programmet du har søkt. 
  • Slik søker du

    På Min Side for søkere, aksepterer du tilbudet og laster opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner.
  • Semesterregistring

    Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen.
  • SiO (Oslo) og Sammen (Bergen)

    SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer.
  • Lånekassen

    Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen.
  • Støtte og tilrettelegging

    Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt.
  • Mitt Kristiania

    Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student.
  • Studentbevis

    Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien).

Hva lurer du på?

Våre studentambassadører svarer deg gjerne – på chat, telefon, e-post eller video.

Ofte stilte spørsmål

Les mer om våre studenter