Bachelor i Supply Chain Management og logistikk

Emnet gir en innføring i sentrale begreper, teorier og modeller innen strategi og ledelse, med vekt på strategisk analyse, planlegging og vurdering. Studentene lærer hvordan virksomheter analyserer omgivelser og interne forhold for å ta velbegrunnede strategiske valg, og hvordan disse valgene påvirker organisasjonens utvikling og konkurranseevne.

Strategi er nært knyttet til Supply Chain Management, da strategiske prioriteringer legger føringer for hvordan forsyningskjeder struktureres og styres. Det legges derfor særlig vekt på forståelsen av strategi i ulike bransje- og markedsmessige sammenhenger, og hvordan slike prioriteringer påvirker både forsyningskjeder og forretningsprosesser. Emnet skal gi studentene grunnlag for å kunne reflektere over strategiske problemstillinger, vurdere ulike løsninger og kommunisere faglige vurderinger i møte med praktiske og teoretiske utfordringer.

Sentrale temaer i emnet inkluderer:

• Strategisk intensjon

• Eksterne analyser

• Interne analyser

• Beslutningsanalyse

• Implementering av strategi (på oversiktsnivå)

• Organisasjonens rolle i strategiarbeid

• Evaluering og kontroll

• Strategisk påvirkning på forsyningskjeder og konkurransefortrinn

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Hva er samfunnsøkonomi?
• Produksjon og produkttilbud
• Etterspørsel etter konsumgoder
• Elementær markedsøkonomi
• Monopol og monopolistisk konkurranse
• Regulering av markeder og fordelingspolitikk
• Kollektive goder og eksterne virkninger
• Arbeidsmarkedet
• Innføring i makroøkonomiske begreper
• Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet
• Økonomisk vekst og verdiskaping i et land
• Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)
• Handel og internasjonal økonomi
• Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk
• Finans- og gjeldskrisene

Emnet gir en bred innføring i bedriftsøkonomisk tenkning og analyse, med vekt på beslutningsrelevante perspektiver. Studentene får innsikt i hvordan bedrifter skaper verdi gjennom effektiv ressursbruk, og hvordan økonomisk informasjon - både finansiell og ikke-finansiell - brukes til å støtte beslutninger.

Problemløsning i TEAM - Tverrfaglig, Engasjerende, Arbeid i prosjekt, med Mestring

Dette kurset tilbyr en tverrfaglig læringsopplevelse der studentene jobber i team for å håndtere virkelige utfordringer i skjæringspunktet mellom økonomi, innovasjon og teknologi. Gjennom en problembasert læringstilnærming (PBL) går studentene gjennom en strukturert prosess med problemdefinisjon, prosjektskisse, utvikling, evaluering og presentasjon.

Organisert i temabaserte camps, hver ledet av faglige eksperter, samarbeider studentene på tvers av fagbakgrunn for å analysere, undersøke og utvikle løsninger, forstått som funderte forslag, modeller, konsepter eller tiltak som kan bidra til bedre praksis, innovasjon eller bærekraftige endringer innenfor temaet de arbeider med. Roterende lederroller og strukturerte leveranser sikrer aktiv deltakelse og ansvarlighet gjennom hele prosjektet.

Kurset vektlegger teamarbeid, kritisk tenkning, problemløsning, ansvarlig innovasjon og evnen til å kommunisere komplekse ideer. Ved slutten av semesteret vil studentene ikke bare ha styrket sin teoretiske forståelse innenfor økonomi, innovasjon eller teknologi sine kjernefelt, men også tilegnet seg praktiske ferdigheter i prosjektledelse, relasjonsbygging, refleksjon og løsningsorientert samarbeid - noe som forbereder dem på å bidra meningsfullt til næringsliv og samfunn.

Les om valgemner og praksis.

Les om utvekslingsmuligheter.

Hvordan håndterer du komplekse logistikkutfordringer på tvers av landegrenser? Hvordan sikrer du at varer transporteres trygt, effektivt og i tråd med gjeldende regelverk? Og hvordan oppnår du gode avtaler gjennom profesjonelle forhandlinger - på tvers av språk, kultur og interessestrukturer?

Dette emnet gir studentene en praksisnær og operativ forståelse av internasjonal logistikk og forhandling, med særlig vekt på lover, regler, avtaleverk og kulturelle forhold som påvirker logistiske beslutninger. Emnet kobler sammen teoretisk innsikt med virkelighetsnære problemstillinger knyttet til global vareflyt, og gir studentene et solid grunnlag for å kunne planlegge, gjennomføre og optimalisere internasjonale logistikkløsninger.

Sentrale temaer i emnet inkluderer:

• Muligheter og utfordringer knyttet til global logistikk

• Nasjonalt og internasjonalt regelverk og dokumentasjonskrav

• Fortolling, eksportkontroll og handelsavtaler

• Håndtering og regelverk knyttet til IMO, DGR og ADR

• Incoterms

• Transportavtaler og bærekraftige løsninger

• Verdistrømsanalyse knyttet til logistikk

• Relevante informasjonssystemer

• Forhandlingsteknikk og kulturforståelse i internasjonale relasjoner

Dette emnet gir en innføring i både kvantitative og kvalitative forskningsmetoder som er sentralt for å forstå og anvende vitenskapelige tilnærminger. Studentene lærer hvordan man utvikler problemstillinger, samler inn og analyserer data og vurderer forskningsetiske hensyn.

Dette emnet bygger videre på grunnleggende kunnskap i Supply Chain Management, og har som mål å gi studentene en dypere forståelse av hvordan internasjonale forsyningskjeder utformes, styres og videreutvikles. Sentralt står samspillet mellom varer, tjenester og informasjonsflyt på tvers av landegrenser, og hvordan aktører håndterer økt kompleksitet som følge av geopolitikk, risiko og teknologisk utvikling. Gjennom emnet skal studentene få innsikt i hvordan selskaper jobber strategisk med verdiskaping i globale nettverk, og hvordan ulike faktorer påvirker beslutninger knyttet til innkjøp, lokalisering, risiko og bærekraft.

Sentrale temaer i emnet inkluderer:

• Strategisk utforming og styring av globale forsyningskjeder
• Globalisering og utvikling av verdikjeder og forsyningsnettverk
• Teoretiske perspektiver på kompleksitet og strategiske avveininger
• Lokalisering av verdiskapende aktiviteter: offshoring, nearshoring, backshoring og friendshoring
• Globale innkjøpsstrategier
• Risikoanalyse og utvikling av robuste forsyningskjeder
• Finansiering og styring av arbeidskapital i internasjonal sourcing
• Geopolitikk, handelspolitikk og regulatoriske rammebetingelser
• Digitalisering og datadrevet beslutningsstøtte
• Sosiale og miljømessige bærekraftsstrategier
• Fremtidige utviklingstrekk i global forsyningskjedestyring

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5-10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds-analyse

• Tekst/dokument/innholds-analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca. 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca. 8-10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører et praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift/organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell/plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan/strategi eller lignende.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000-12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave).

Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes inn som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.