Strategisk kommunik­asjon

Effektiv, skriftlig kommunikasjon er fortsatt den mest grunnleggende formidlingsmetoden innen strategisk kommunikasjon. Skal du kommunisere godt, må du kunne skrive godt. Emnet har søkelys på praktisk skriving, der særlig informasjonsinnhenting, intervjuteknikk, vinkling og spissing, saksoppbygging, fortellerteknikk og skriftlig klarhet vektlegges. I tillegg får studentene en innføring i særlig relevante kunnskapsfelt for skrivende kommunikasjonsarbeidere, som etikk, rolleforståelse, målgruppetenkning og pressens forventninger og arbeidsmåter. Studentene får dessuten øving i å analysere og reflektere over egne og andres tekster, samt å gi og få tilbakemelding på tekst. En stor del av undervisningen foregår i skrivegrupper der ulike tekstoppgaver, samt trening på noen av de mest vanlige sjangrene innen kommunikasjonsarbeid, står sentralt.

Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i strategifaget. Det forutsettes ikke at studentene har innføringskurs i strategisk analyse fra tidligere. Det vil bli introduksjon også på mer avansert nivå med nyere forskningsbasert kunnskap om de aktuelle temaene fra forskningsfronten, også med kritiske perspektiver.

Emnet vil ta for seg følgende temaer:

• konseptet ‘strategi’ og hovedretninger innen fagfeltet
• fagfeltets opprinnelse, historie og utvikling
• konkurranse og omgivelsesanalyse
• interne analyse og ressursbasert teori
• strategiske valg, slikt som gir en virksomhet alternative muligheter
• strategiske handlinger, slike som strategiprosesser, implementering, organisering og praksis

The aim of the course is to introduce the students to the multidisciplinary research field and the practice of strategic communication. Students acquire different theoretical perspectives, models, and concepts as a starting point for further understanding and for specialized study within the field. The course takes its starting point in the fundamental concepts communication and strategy.

Strategic communication is a broad and multidisciplinary field with connections to research disciplines such as communication theory, social theory and organization theory. In addition to a general introduction, the students will be introduced to the most important subfields of strategic communication: public relations, organizational communication, and marketing communications. The students will also be introduced to specific areas such as political communication, crisis communication, and media relations. Different levels of analysis will be discussed, especially the dynamic relations between organizations and different stakeholders at the societal level.

The growth and professionalization of strategic communication raise several important debates with regard to the development of the public sphere, power relations, and communication ethics. Thus, the course will introduce students to the growing literature on critical perspectives on strategic communication.

The study environment is important for students' well-being and achievements. Due to how this course is the students' first meeting with the campus and their fellow students, this course will be an arena to provide basic information and to initiate fellowship and supportive study environment. There will be such gatherings exclusively for students in strategic communication, not for other students who use this course as electives.

Forskning relatert til risiko- og krisekommunikasjon dateres tilbake til 1957, men dukket først opp som et særegent forskningsfelt på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet med betydelig vekst siden. Mens risiko- og krisekommunikasjon er en type strategisk kommunikasjon, er det også særegent fordi krisekonteksten typisk endrer hvordan mennesker reagerer på informasjon, organisasjoner og ulike typer trusler. Vi lever i en stadig mer utfordrende global kontekst der organisasjoner samtidig må fortsette med sine rutinemessige aktiviteter, planlegge for nødsituasjoner, svare på omdømmeangrep på nettet og potensielt håndtere pågående kriser.

Fra et organisasjonsperspektiv handler risiko- og krisekommunikasjon om å bygge omdømme, identifisere trusler og reagere effektivt for å sikre organisasjonens overlevelsesevne. Fra enkeltmenneskets perspektiv omhandler risiko- og krisekommunikasjon ofte trusler mot deres velvære, arbeid og til og med livet generelt, samt å vite hva de bør gjøre og når de best kan beskytte seg selv. Dette betyr at risiko- og krisekommunikasjon har to grener - de som er interessert i å støtte organisasjoners velvære, som er forankret i PR-forskning og teori. Den andre grenen er de som er interessert i å støtte publikums velvære under kriser, som er basert på organisasjons-, interessent- og folkehelseforskning og -teori.

Disse grenene er ikke motstridende, og i dette emnet vil studentene utforske begge tilnærminger til risiko- og krisekommunikasjon. I emnet vil studentene:

• Utvikle sin skrivebordsforskning og sine analytiske ferdigheter
• Få erfaring med å bruke original forskning til å gi kritiske anbefalinger for risiko- og/eller krisekommunikasjonsstrategier
• Gjennomgå banebrytende forskning på feltet
• Delta i oppslukende simuleringer og deretter reflektere kritisk over deres erfaringer

Målet med dette emnet er å gjøre studentene i stand til å kritisk analysere informasjon og utvikle kommunikasjonsbasert strategi for å redusere risiko og/eller redusere de negative effektene av kriser på organisasjoner og/eller mennesker.

Dette kurset introduserer studentene for aktuelle spørsmål i digital strategisk kommunikasjon med et fokus på virksomhetskommunikasjon. Sentrale teorier og aktuell forskning fra feltet vil bli diskutert og analysert for å gi studentene en bred forståelse av samspillet mellom strategisk kommunikasjon, organisasjoner og teknologi.

Målet med kurset er å gi studentene praktisk og teoretisk kunnskap relatert til hvordan kommunikasjon kan skape verdier for en organisasjon og dens interessenter. Kurset fokuserer på tre tema i skjæringspunktet mellom strategisk kommunikasjon, teknologi og organisasjoner: en organisasjons styring, organisasjonens omdømme og sosiale ansvar utforskes innenfor en nasjonal og global kontekst. Fellesnevneren er at disse begrepene beskriver virksomheters ansvar, påvirkning på omverdenen og dialog med interessenter. Det stadig økende fokuset på bærekraft betyr også økte forventninger og krav til bedriftene.

Fra et teknologiperspektiv er begreper og konsepter som plattformisering, dataanalyse, algoritmer, filterbobler, opinionsledere og etikk sentrale i dette emnet. Emnet skal gi studentene en tverrfaglig forståelse som er nødvendig for å fungere effektivt i komplekse organisasjoner. Ved å kombinere den nyeste banebrytende forskningen med sentrale tekster innen strategisk kommunikasjon og organisasjoner, har dette kurset som mål å utstyre studentene med en analytisk verktøykasse for å forstå dagens digitale kommunikasjonsmiljø for organisasjoner.

Det teoretiske perspektivet kombineres med praktiske øvelser som vil trene studentene til å reflektere kritisk over hvordan, hvorfor og med hvilke effekter strategisk kommunikasjon foregår i et digitalt kommunikasjonsmiljø.

Emnet gir en videregående innføring i ulike aspekter ved et kvantitativt forskningsprosjekt. Undervisningen er rettet inn mot studenter i strategisk kommunikasjon, markedsføring, innovasjon og HR. Empiriske eksempler fra nyere forskning, så vel som praktisk anvendelse av kvantitative teknikker for analyse ved hjelp av bl.a. statistisk programvare og kritisk refleksjon rundt fordeler og ulemper ved ulike teknikker vil bli vektlagt i undervisningen.

Emnet er en praktisk og analytisk gjennomgang av kvalitative forskningsmetoder og vitenskapsfilosofi.

Emnet består av to hoveddeler: I den første delen er fokuset på vitenskapsteori. Emne gir en oversikt over sentrale vitenskapsteoretiske skoler og deres betydning for forskning. Den andre delen er en gjennomgang av kvalitativ metode. Emne presenterer sentrale faser i kvalitativ forskning, deriblant design i et kvalitativt forskningsprosjekt , metoder for datainnsamling , og analyse av kvalitativ forskningsmateriale. i tillegg fokuserer emne på kvalitetssikring av kvalitative forskningsprosjekter, samt forskningsetiske utfordringer.

I dette emnet introduseres teoretiske og praktiske perspektiver relatert til innsamling, analyse og håndtering av digitale kommunikasjonsdata, slik som data som stammer fra ulike sosiale medier. Ferdighetene som læres i dette kurset er av stor relevans for informasjonsfagfolk som må kunne vurdere og analysere kommunikasjonsdata for å ta velinformerte beslutninger for videre praksis. Kurset vil også introdusere studentene for konsepter og problemstillinger som vanligvis håndteres av IKTfagfolk, noe som hjelper studentene med å utvikle den tverrfaglige forståelsen som er nødvendig for å samarbeide effektivt i komplekse organisasjoner. I kombinasjon med mer teoretiske seksjoner, er hoveddelen av kurset fokusert på introduksjon av programmeringsspråk (som R) for datainnsamling og datahåndtering. Studentene vil videre bruke R og framfor alt tidyverse-prinsipper for koding for dataanalyser, som deretter vil bli presentert i klassen. Praktiske øvinger kombineres med teoretiske forelesninger som skal oppmuntre studentene til å reflektere kritisk over hvilken type data vi har tilgang til, måtene vi kan arkivere og analysere data på, og de etiske problemstillingene vi står overfor når vi gjør dette.