Digitalisering og økonomi

Lurer du på hvordan selskaper som Tesla, Equinor eller Netflix foretar sine investeringsbeslutninger? Hvorfor finansmarkedet reagerer hver gang Elon Musk legger ut en ny Tweet? Hvorfor det plasseres penger i aksjer?

I dette emnet gis en innføring i investerings- og finansieringsanalyser. Det vil bli lagt vekt på temaer som prosjektanalyse, lønnsomhetsberegninger, sammenhengen mellom avkastning og risiko, aksjemarkedet og portefølje teori. Målet med dette emnet er å utruste deg med en verktøykasse slik at du kan vurdere lønnsomheten til en investering, analysere risiko, beregne investorers avkastningskrav, og foreta finansielle beslutninger. Emnet skal også dyrke dine evner til å reflektere over hvordan aksjemarkedet kan påvirke bedrifters investerings- og finansierings beslutninger, samt hvordan bedriftens beslutninger igjen påvirker aksjemarkedet. For å opparbeide deg disse kunnskapene skal du jobbe aktivt med å løse spennende og utfordrende oppgaver som til sammen utgjør fundamentet for å forstå de store sammenhengene.

Emnet vil omhandle følgende tema:

• Makroøkonomi
• Nasjonalregnskapet
• Produksjon og tilbud
• Etterspørsel, investering og konsum
• Økonomisk aktivitet på kort sikt
• Konjunkturer og økonomisk aktivitet
• Arbeidsmarked og lønnsdannelse
• Lønnsvekst og arbeidsledighet
• Rente og pengepolitikk
• Pengepolitikk etter finanskrisen 2008-2009
• Penger og inflasjon
• Finanspolitikk
• Finansmarkedet

I emnet formidles det teoretiske og praktiske kunnskaper og verktøy for digital utvikling og transformasjoner av virksomheter og organisasjoner med fokus på å utvikle innovative digitale forretningsmodeller. Videre tar det et forretningsmessig utgangspunkt og gir studenten en introduksjon til tilnærminger, metoder og verktøy for utvikling av IT-strategi for understøttelse av digitale transformasjoner.

Studenten får en introduksjon til tilnærminger, metoder og verktøy for valg av IT-systemer, teknologijuss og utforming av IT-kontrakter, utvikling av IT-systemer og implementering av IT-løsninger. Emnet gir også en introduksjon til styrker, svakheter og risiki ved ulike tilnærminger til IT-systemutvikling og implementering. Det vil bli gitt grundig innføring i anvendelse av agile metoder med praktiske øvelser og bruk av metodene i øveringscase.

Studenten får en innføring i sentrale teoretiske fundamenter og metoder og verktøy for forretningsmodellutvikling egnet i digitaløkonomien

Det vil fokuseres på Case-studies i store IT-transformasjonsprosjekter, lærdommer fra prosjekter som gikk galt og prosjekter som gikk bra. I denne forbindelse vil det fokuseres på ledelse av digitale transformasjoner og prosjektledelse i IT-prosjekter

Les om utvekslingsmuligheter, valgemner og praksis.

Økonomistyring er styring av økonomien i en bedrift. Emnet Økonomistyring drøfter ulike styringsmodeller gjennom måling og kontroll av driftsregnskap, budsjettering og lønnsomhetsanalyser. Emnet er strukturert i tre deler. Del 1 etablerer ulike kostnadsbegreper og kalkulasjonsprinsipper i driftsregnskapet. Del 2 bygger videre med de foregående elementene inn i budsjettering. Til slutt, del 3 vurderer bedriftsøkonomiske beslutningsproblemer og prestasjonsmålinger for oppfølging og kontroll. Emnet bruker en casebasert metode for å gi studentene mulighet til å vurdere realistiske problemstillinger for næringslivet.

Emnet bygger videre på og fordyper temaer rundt teknologimiplemtering fra kurset i ledelse, prosjektledelse og informasjonssystemer.

Emnet vil ta for seg de følgende temaene:

Det teoretiske fundamentet for strategier, tilnærminger, metoder og verktøy for IT-prosjektledelse vil bli belyst i et helhetlig forretningsmessig perspektiv. Det vektlegges å belyse fordeler og ulemper ved de viktigste tilnærminger, og når de er egnet alene eller i kombinasjoner.

I tilegg til de IT-tekniske og prosjektfagliige aspektene vil de økonomiske sidene ved IT-implementeringsprosjekter bli belyst. Dette inkluderer metoder og verktøy for å gjøre vurderinger knyttet til prosjektlønnsomhet, kontanstrømseffekter og økonomisk risiko, slik at studentene også trenes i å fremlegge saker for beslutning i selskapsledelse eller styre.

Kurset gir anbefaliner med hensyn til praktiske råd, metoder og verktøy for utvikling og implementering av IT-løsninger. Kurset vil utdype av bruken av agile (smidige) metoder i praksis, med hovedfokus på Scrum, og særlig vekt på hvordan slik metoder kan skaleres. Det vil bli gitt utdypning av pakkebasert implementering med ERP-systemer som utgangspunkt.

Emnet kombinerer en introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode med anvendt dataanalyse innen det bedriftsøkonomiske fagområdet. Emnet bygger videre på Statistikk for økonomer, og tilrettelegger for arbeid med bacheloroppgaven.

Emnet skal lære studentene hvordan å utforme en hypotese, hvordan forskningsdesign brukes til å sikre intern og ekstern validitet, hvordan analyser gjennomføres i praksis, og hvordan forskningsresultater presenteres i både faglige rapporter og i populære fremstillinger.

Etter emnet skal studentene være i stand til å samle inn og analysere ulike typer av datamateriale, og skrive en empiribasert rapport i henhold til Høyskolen Kristianias skrivetekniske prinsipper.

Et viktig prinsipp i dette emnet er at den vitenskapelige metoden har overføringsverdi til problemstillinger i arbeidslivet. På samme måte som en vitenskapelig studie understøttes av et forskningsdesign, vil gode løsninger i organisasjonsarbeid kreve at problemstillinger systematisk følges opp via analyse av data som hentes inn i tråd med en overordnet plan.

Nettsider, sosiale medier og mobilapper har blitt stadig viktigere markedsføringskanaler for næringsliv, offentlige og ideelle organisasjoner. For å lykkes må bedriften integrere markedsføring og teknologi på en hensiktsmessig måte. Planleggingen skal ta utgangspunkt i markedets behov og virksomhetens konkurranseposisjon. Bruken av verktøy og teknikker som AI, webdesign, analyse, SEO, betalt søk, e-post og visningsannonsering må evalueres. Bedriften må vite hvordan teknologiene fungerer og hvilke muligheter og begrensninger som finnes. Emnet skal gi studentene tilstrekkelig kunnskap om viktige teorier, begreper og metoder som brukes innen markedsføring. Studenten skal kunne anvende denne kunnskapen til å løse praktiske markedsføringsproblemer. Studenten skal kjenne til lover og regler som regulerer markedsføring, og være opptatt av etiske problemstillinger knytet til digital markedsføring.

Dette er et innføringskurs i foretaksstrategi. Kurset har til hensikt å lære studentene hvordan en strategi bygges opp, og i særdeleshet viktigheten av analyser før man gjør stategiske valg for virksomheten. Kurset skal gjøre studentene i stand til å bidra i bedrifters strategiarbeid.

Hovedtemaer for undervisningen er:

- Foretaksstrategiens fundament

- Strategiformulering; visjon, forretningside og mål

- Analyser av eksterne forhold og interne forhold

- Strategiske beslutninger og iverksetting

- Organisering, evaluering og kontroll av valgt strategi

- Strategi, teknologi og digitalisering

- Grønnstrategi

I dette emnet vil studentene lære sentrale begreper og teorier innen strategifaget, med vekt på innovasjosstrategier og hvordan de kan implementeres ved hjelp av digitale forretningsmodeller og anvendelse av AI og maskinlæring. Det vil benyttes ulike undervisningsformer og pedagogiske virkemidler. I tillegg til ordinær undervisning og work-shops vil studenten besvare obligatoriske arbeidskrav i gruppe, både skriftlig og muntlig.

Spesifikt vil kurset fokusere på følgende:

• Bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og metoder fra strategifaget
• De teoretiske fundamenter, strategiske , tilnærminger, metoder og verktøy for å forstå kundedrivere som basis for utvikling av digitale produkter- og tjenester
• De teoretiske fundamenter og generiske strategier, konsepter, tilnærminger og metoder for forretningsutvikling i digitale økologier.
• Betydningen av sosiale medier, kunde- og bruker "felleskap" i forretnings- og produktutviklingen.
• Muligheter og begrensninger for bruk av "sw-roboter" som virkemiddel for å påvirke kunde-communities og utvikling og leveranse av digitale produkter- og tjenester.
• Plattformer og plattformstrategier som utgangspunkt og mulighet for digital forretningsutvikling
• Etikk i digitaløkonomien

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5-10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds-analyse

• Tekst/dokument/innholds-analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca. 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca. 8-10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører et praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift/organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell/plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan/strategi eller lignende.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000-12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave).

Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes inn som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.