Søk

Resultat

• 2611

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 2611
• Total Jusl

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / as-3 / total-jusl
• Total Administrative fag

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / as-2 / total-administrative-fag
• Skjematerapi: – Flere av mine pasienter har oppnådd en total omveltning i livet

  kunnskap-kristiania / 2025 / 1 / Skjematerapi--flere-av-mine-pasienter-har-oppnadd-en-total-omveltning-i-livet

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Psykologi Mennesker navigerer ut fra ulike livsmønstre, som ofte dannes tidlig i livet.  Får du som barn høre at du er flink, vil du assosiere deg med prestasjoner og forventninger. Her dannes et mønster som kan følge deg inn i voksenlivet. Det kan for eksempel føre til stress, perfeksjonisme og prestasjonsangst. Psykolog Lars Dehli ved Høyskolen Kristiania forteller at skjematerapi er en behandlingsmetode. Den kombinerer de beste elementene fra flere metoder innen psykologien. Det er blant annet kognitiv terapi, psykoanalyse, gestaltterapi og eksistensiell terapi.  Målet er å utforske hvordan vi lever og reagerer på livets utfordringer. – Flere av mine pasienter har oppnådd en total omveltning i livet gjennom skjematerapi. Det handler om å forstå seg selv på et dypere nivå og ta tak i de mønstrene som står i veien for et bedre liv, sier Dehli. Utfordre negative tankemønstre med positive opplevelser Ved å identifisere hvilke underliggende skjemaer som styrer våre tanker, følelser og atferd, kan pasient og psykolog jobbe målrettet.  Dehli treffer ofte pasienter som føler at noe er galt med dem uten at de klarer å sette ord på det.  Psykologen kan avdekke at det skyldes nedsettende kommentarer fra foreldre eller mobbing i oppveksten.  Så jobber psykolog og pasient med å erstatte negative tankemønstre med bevis på sine egne styrker og positive egenskaper. I tillegg fyller pasienten på med nye og positive opplevelser som utfordrer de gamle skjemaene. I denne episoden av podcasten Synapsen kan du høre mer om denne terapiformen fra Lars Dehli: Referanse: Klosko, J., og Young, J. E. (2019) Reinventing Your Life - the bestselling breakthrough programme to end negative behaviour and feel great, Scribe Publications.  Tekst:  Mikaela da Silva, kommunikasjonsmedarbeider, forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.  Denne teksten ble først publisert i forskning.no den 4. desember 2024 under tittelen " Om skjematerapi: - Flere av mine pasienter har oppnådd en total omveltning i livet ".  Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Tilleggsmoduler til basiskompetanse i høyskolepedagogikk

  om-kristiania / pedtek / tilleggsmoduler-til-basiskompetanse-i-hoyskolepedagogikk

  Opptak For å kunne delta på en modul må man ha fullført pedagogisk basiskompetanse, enten gjennom å ha tatt basiskompetansekurset ved Kristiania, eller fått utdanningsfaglig kompetanse godkjent ved ansettelse eller opprykk.  Forventet arbeidsinnsats Total arbeidsinnsats er beregnet til 20 timer. 6 av disse timene er samlinger. 8 timer er undervisningsplanlegging og undervisning, som allerede er planlagt dette semesteret. De siste 6 timene er forarbeid, mellomarbeid og etterarbeid. Hvordan får jeg kursbevis? For å få kursbevis forventes å delta på samlinger, teste ut metoder i egen undervisning, gjøre kollegaveiledning og levere et refleksjonsnotat. Kontakt Ved spørsmål ta kontakt med pedtek@kristiania.no
• Advanced Financial Decision Making

  studier / nettstudier / enkeltemne / advanced-financial-decision-making

  I dette emnet skal du lære å analysere komplekse økonomiske valg, både eksterne og interne som et selskap står overfor og videre kunne foreslå alternative valg som er i samsvar med organisasjonens mål.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Vi må dessverre utsette oppstart av behandling i AcuBreast-studien på grunn av Covid-19.

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / vi-ma-dessverre-utsette-oppstart-av-behandling-i-acubreast-studien-pa-grunn-av-covid-19

  Smittetallene i Oslo og Viken, der studien skal foregå, ligger på et høyt nivå og vi opplever at treningssentre, svømmehaller, Pusterommet og andre aktiviteter er stengt ned eller har begrenset tilgjengelighet, slik at deltakerne i studien ikke kan leve som normalt - og dette kan påvirke resultatene i studien. Dette gjør at vi kan få en gruppe, den som får akupunktur, blir bedre ivaretatt enn kontrollgruppen som har et redusert tilbud og begrenset sosial aktivitet. Dette vil kunne gi store feilkilder i forskningsprosjektet om vi setter i gang nå. Dersom smittetrykket holder seg høyt fremover vil vi kunne risikere en total nedstengning slik som i mars. Dette vil kunne påvirke resultatene i akupunktur-behandlingsgruppen, da det er viktig at de 12 behandlingene blir gitt regelmessig og uten opphold. Vi har derfor gjort en vurdering at vi avventer oppstart til 2021. Les mer om AcuBreast-studien her.

  
• Hotellbransjen får ikke tak i nok ansatte

  aktuelt / 2022 / 04 / hotellbransjen-far-ikke-tak-i-nok-ansatte

  Hotellbransjen sliter med å få tak nok ansatte. Med flere nyetableringer og gjenåpninger foran seg, opplever flere arbeidsgivere at det er hard konkurranse om de flinkeste medarbeiderne. – Jeg vil kalle det en krise. Det er ekstra vanskelig å få tak i faglærte og dem som ønsker å gjøre karriere i bransjen. Koronapandemien gikk hardt ut over bransjen, men nå er det veldig god fart i hele næringen, forteller Erling M. Kristensen, administrerende direktør i Norwegian Hospitality Group (NHG). – Jeg vil kalle det en krise. Det er ekstra vanskelig å få tak i faglærte og dem som ønsker å gjøre karriere i bransjen. NHG eier og drifter hotell i ulike kjeder (deriblant Nordic Choice, Thon Hotels og De historiske) samt flere frittstående hotell i sin portefølje. Dessuten har de flere gjenåpninger og nyetableringer på trappene. Men da trengs det folk på jobb. – Dette er alvorlig. Reiselivsbransjen er kjent for å kunne ansette mennesker basert på at man har rett innstilling og glimt i øyet, men man kan ikke hente folk rett fra gaten for å jobbe som resepsjonist, kokk eller mellomleder. Kompetanse på service og fag er ettertraktet, og da må arbeidsgiverne selv være attraktive, sier han. Fikk jobb mens han studerte André Genelin Friberg er ferdig med sin bachelorgrad i hotelledelse ved campus Bergen til sommeren, men er allerede i jobb. Han arbeider som Total Profit Manager for Norwegian Hospitality Group, og starter i full stilling 1. juni. – Jeg er kjempefornøyd med denne utdanningen. Den inneholder mye business- og økonomifag, og jeg opplever at jeg lærer alt jeg trenger for å kunne jobbe innen veldig mange ulike bransjer, sier han. Som Total Profit Manager har han ansvar for kapasitetsstyring, romfordeling, inntjening og prissetting på ulike hoteller. Det handler blant annet om å utvikle hotellets inntjeningsmuligheter og å finne nye kundegrupper, akkurat det han har lært gjennom studiene. André forteller at dette er en bransje han vil satse på. Jeg lærer alt jeg trenger for å kunne jobbe innen veldig mange ulike bransjer. – Jeg er ikke bekymret med tanke på fremtiden. Det var selvfølgelig skummelt da koronapandemien startet i 2020, men nå ser vi at nordmenn reiser igjen og bruker hotell- og reiselivet. Han forteller at det er en veldig anvendelig utdanning, som kan brukes i alle bransjer der man skal selge det riktige produktet til riktig kunde, til rett tid og pris. Det skorter ikke på karrieremuligheter, med andre ord. – Jeg har en ettårig kontrakt, med mulig for forlengelse. Jeg vurderer også å ta en MBA-grad i Luxury Management i Sveits. Men helst vil jeg ha en jobb innen Total Revenue Management, fordi det er en veldig kreativ retning, sier han. Konkurrerer om nyutdannede Erling M. Kristensen forteller at de har iverksatt flere tiltak for å få tak i nok mannskap. Til nyåpningen av Hotel Riviera i Moss som ligger knappe 40 minutter utenfor Oslo, må NHG tenke alternativt for å få nok kvalifiserte ansatte til det som er en av de større hotellsatsningene som gjøres i Norge neste år. – Norge er et dyrt land å etablere seg i, særlig for unge. Det har gjort at vi i en del tilfeller har tilbudt personalboliger og reise til og fra arbeidsplassen til ansatte, for å sikre oss den rette kompetansen. Unge med hotellfaglig utdanning er attraktive og har kunnskaper som verdsettes av flere bransjer, forteller han. – Vi ønsker oss ansatte som kan tenke seg en karriere i bransjen. Da må vi som arbeidsgivere være på tilbudssiden, også når det gjelder kursing og å bygge videre kompetanse for ansatte. Går på talentjakt blant studentene Kristensen vet at mange er usikre på hvordan det går med bransjen nå etter en koronapandemi og nedstengninger. Han mener det er en enkel lakmustest.  – Har du lyst til å reise selv? Da vet du svaret. Nå fylles det opp med turister, konferanser og forretningsreisende, og vi ser at god service og gode opplevelser ikke kan løses med mer digitalisering. Vi trenger mennesker, ikke apper. Nå er det på tide å jobbe! NHG har et godt samarbeid med Kristiania, og Kristensen sitter også i bransjerådet som bidrar til at Kristianias Bachelor i hotelledelse er en oppdatert utdanning som lærer studentene det de trenger å kunne når de skal ut i arbeidslivet. – Vi får dele av vår kunnskap. Samtidig nyter vi godt av å kunne gå på talentjakt blant studentene når vi selv skal ansette, avslutter Kristensen.

  
• Retningslinjer for opptaksprøve

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2021 / skuespill / retningslinjer-for-opptaksprove

  Opptaket til Program for Bachelor i skuespill ved Høyskolen Kristiania foregår ved to opptaksprøver.
• Retningslinjer for opptaksprøve

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2024 / opptaksprove-i-skuespill / retningslinjer-for-opptaksprove

  Opptaket til Program for Bachelor i skuespill ved Kristiania foregår ved to opptaksprøver.
• Retningslinjer for opptaksprøve

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2022 / skuespill / retningslinjer-for-opptaksprove

  Opptaket til Program for Bachelor i skuespill ved Høyskolen Kristiania foregår ved to opptaksprøver.
• Nytt forskningssamarbeid mellom Matej Bel University i Slovakia og Høyskolen Kristiania

  aktuelt / 2022 / 01 / forskningssamarbeid-med-slovakia

  Forskningsprosjektet har foreløpig fått tittelen: Utveksling av erfaringer mellom de som underviser på universitets- og høyskolenivå under koronapandemien, og hvilken innvirkning pandemien har hatt på de ansatte. Pedagogiske utfordringer Erfaringer fra Slovakia og Norge skal hentes inn og sammenstilles. Målet er å få økt kompetanse om de pedagogiske utfordringene pandemien har gitt. Samtidig ønsker man å få et tettere samarbeid mellom Matej Bel Universitetet i Slovakia og Kristiania. Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i at det er viktig å reagere raskt i perioder med store endringer, som under pandemien. Universiteter og høyskoler som klarer å gjennomføre nødvendige endringer blir mer konkurransedyktige, og studentene kommer videre i studiene sine. Nå ønsker man å se nærmere på hva dette har betydd for de som underviser, og deres hverdag. Felles erfaringer Det mangler data om hva disse endringene har betydd for undervisningshverdagen. I dette forskningsprosjektet ønsker man å identifisere felles utfordringer, dele erfaringer om hva som har vært de beste metodene og s e på om man kan lage  felles strategier for forbedringer. Samtidig skal man se mer på hvilken arbeidsbelastning dette har gitt de som underviser på universitets- og høyskolenivå. Bilateralt samarbeid Prosjektet er et bilateralt samarbeid mellom våre to institusjoner. Det gir Kristiania og Matej Bel University mulighet til å få et tettere samarbeid mellom Norge og Slovakia. Samtidig kan man utveksle erfaringer, både innenfor pedagogisk arbeid og andre områder. Finansiering Prosjektet har en total ramme på 28 755 euro, som tilsvarer nesten 290 000 norske kroner, og varer frem til august 2022. Prosjektet får midler fra EEA Grants som finansieres av Island, Lichenstein og Norge. EEA Grants har som mål å styrke relasjonene mellom Island, Lichtenstein og Norge, og land i Europa i tillegg til å bidra til et likere Europa både sosialt og økonomisk.  Deltakere Forskningsprosjektet ledes av amanuensis Andrea Seberini fra Matej Bel University i Slovakia. Fra Kristiania deltar Miroslava Tokovska (førsteamanuensis), Anette Sørensen (høyskolelektor) og Lars Erik Braaum (høyskolelektor), alle fra School of Health Sciences . Kontaktperson ved Kristiania er Miroslava Tokovska.

  
• Kristiania-frokost: Bør fysisk aktivitet foreskrives på resept?

  om-kristiania / kalender / kristiania-frokost-helse-i-bevegelse

  Med miniforedrag fra tre av våre forskere. I panelsamtalen spør vi politikere, leger, forskere og pasienter om fysisk aktivitet bør foreskrives som (grønn) resept.

  
• Retningslinjer for opptaksprøve

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2023 / skuespill / retningslinjer-for-opptaksprove

  Opptaket til Program for Bachelor i skuespill ved Kristiania foregår ved to opptaksprøver.
• Et tastetrykk unna samfunnskollaps

  kunnskap-kristiania / 2026 / 6 / Et-tastetrykk-unna-samfunnskollaps

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens Denne teksten ble først publisert på AN.no den 27. mai 2026 under tittelen " Generativ KI: Når informasjon blir et våpen ". Generativ kunstig intelligens (GKI) – slik vi kjenner den gjennom blant annet OpenAIs ChatGPT og den kinesiske modellen DeepSeek – lærer ved å analysere enorme mengder data. Den finner mønstre, trekker konklusjoner og kan produsere tekst, bilder, analyser og forslag på sekunder. Teknologien kan tilpasses nesten ethvert behov. Dette gir store muligheter. Men det gir også nye former for makt. I militær sammenheng handler fremtidens konflikter ikke bare om soldater, stridsvogner og raketter. Det handler i stadig større grad om kontroll over informasjon. Den som kjenner motstanderens kommunikasjon, beslutningsprosesser og digitale systemer, får et enormt overtak. Her blir GKI et strategisk våpen Et moderne samfunn er helt avhengig av digitale informasjonsprosesser. Banker, sykehus, strømnett, transport, forsvar og offentlig forvaltning er bundet sammen av datasystemer. Dersom disse systemene blir satt ut av spill, stopper samfunnet opp. Det mest alvorlige scenarioet er derfor ikke nødvendigvis fysisk krig, men cyberkrig. I en cyberkrig kan angriperen være usynlig. Et land kan bli rammet uten å vite hvem som står bak før skaden allerede er skjedd. Med stadig mer avansert kunstig intelligens kan slike angrep bli langt kraftigere enn i dag. I verste fall kan en fiende bruke GKI til å infiltrere og lamme hele samfunnets informasjonsstruktur. Konsekvensene ville vært enorme Vi kan forestille oss et samfunn der digitale tjenester bryter sammen: ingen banktjenester, ingen kommunikasjon, ingen tilgang til offentlige registre eller helsesystemer. Et samfunn som i praksis blir sendt tilbake til en tid før moderne informasjonsflyt eksisterte – et slags digitalt steinaldersamfunn. Dette er grunnen til at kunstig intelligens kan sammenlignes med atomvåpen. Under den kalde krigen oppsto tanken om «gjensidig ødeleggelse». Ingen stormakter kunne bruke atomvåpen uten å risikere total ødeleggelse selv. Derfor ble frykten for konsekvensene en viktig del av sikkerheten. Det samme prinsippet kan komme til å gjelde for kunstig intelligens. Den største trusselen mot moderne samfunn er kanskje ikke bomber og missiler Dersom flere land får kapasitet til å ødelegge hverandres digitale samfunnsstrukturer, vil ingen kunne bruke slike våpen uten å risikere massive motangrep. Resultatet kan bli at både angriper og forsvarer taper. Men vi kan ikke basere vår sikkerhet på frykt alene. Problemet er at den teknologiske utviklingen går raskere enn lovverket. I dag finnes det få internasjonale regler som regulerer bruk av kunstig intelligens i militær sammenheng. Samtidig vet vi at teknologien allerede eksisterer, og at den utvikles videre i høyt tempo. Vi trenger handling nå For det første må samfunnet bygge langt større kompetanse innen kunstig intelligens og lærende algoritmer. For det andre må vi forstå hvor sårbare våre digitale informasjonsprosesser faktisk er. Til slutt trenger verden internasjonale avtaler som regulerer hvordan KI kan brukes i krigføring. Like viktig er de etiske spørsmålene. Hvor mye kontroll skal vi overlate til maskiner? Hva skjer dersom kunstig intelligens begynner å ta beslutninger mennesker ikke fullt ut forstår? Hvordan sikrer vi at teknologien tjener samfunnet – og ikke truer det? Dette er ikke lenger science fiction. Det er en reell sikkerhetsutfordring. Vi står ved starten av en ny æra i militærstrategisk tenkning. I fremtiden kan beskyttelse av informasjon bli like viktig som beskyttelse av grenser, bygninger og militære installasjoner. Den største trusselen mot moderne samfunn er kanskje ikke bomber og missiler, men angrep på selve nervesystemet i det digitale samfunnet. Derfor må kontroll over kunstig intelligens bli en av vår tids viktigste politiske og sikkerhetsmessige oppgaver. Tekst: Jon Arild Johannessen , professor, fakultet for ledelse og økonomi, Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Oslo: 30 studiepoeng

  for-studenter / valgemner-og-praksis / valgemner / valgemner-i-oslo-30-stp

  Valgemner Oslo - Vår 2027
• Short exchange programmes provide meaningful learning experiences

  kunnskap-kristiania / 2025 / 12 / short-exchange-programmes-provide-meaningful-learning-experiences

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Exchange programmes The   short   but   intensive   format   is called the Blended Intensive Programme (BIP) .   It   require s   close   collaboration   between   three European   higher education institutions ,   creat ing   a unique opportunity for learning,   knowledge   exchange, and networking.   In a case study c onducted   by   Kristiania   University of Applied Sciences   in 2024,   the findings showed that the students participating in the BIP developed  a   range   of core skills   highly valued   in the global job market, motiva ting many of   them to   pursue   an international career.   D evelop ing   essential   skills   The BIP   examined in this study was developed in collaboration with Kristiania's partners in Dublin, Brussels and Zaragoza, and was titled "Diversity and Sustainability in Global Business". To investigate   students’   perceived learning outcomes, I analysed 70 reflection reports   written   after the BIP. I n total, I   identified   a total of 25 skills, which were grouped in   five   categories:   Self-awareness ( e.g , self-examination, openness, moral   judgment )   Cognitive skills ( e.g , critical thinking, perspective - taking, complexity   awareness )   Compassion  ( e.g , empathy, tolerance,   appreciation   of diversity)   Social skills ( e.g , inclusion,   collaboration , intercultural communication)   Action skills ( e.g , courage, initiative, problem - solving)   The skills   most   frequently   highlighted   by students   were critical thinking, perspective -taking, inclusion, self-examination, intercultural communication, appreciation   of diversity, and openness.   One student said: “By working through a cross-cultural group, I   developed   a   deeper sense of   empathy and understanding because I had to   truly   listen to people who se opinions differed from my own .”   The students reported a   growing   motivation to apply for   international   positions   and an increased interest in global and international   contexts .   32 students   completed   a questionnaire on their learning outcomes, which helped complement the findings and d istinguish   between visiting and host students.   When the students were   asked   to assess what they had learnt the most from, most highlighted   challenging   activities that   prompted   them   to   question their   previous   assumptions .   The   structure of the   programme   In a BIP, the participating institutions   typically   take turns on hosting the programme   whil e   collaborat ing   on the educational   design .    Experiential learning activities, company visits, cultural experiences, and exchanging of   perspectives   are central   elements that promote   learning through interaction, critical thinking, and reflection.    Three institutions, one virtual activity and   five   days of physical activity are   the   minimum   requirement s   to receive the Erasmus +   fund ing   for implementation and   participant   scholarships .   The goal of the   BIPs is to educate global ly competent   citizens who can contribute to sustainable development,   diversity   and inclusion.    Research shows that students in exchange programmes learn the most when they are challenged   to reconsider   their own and others ’   perspectives, and when they experience   shifts in how they understand the world.   When we developed the learning activities,   our   goal   was to stimulate the development of soft skills, such as empathy, critical thinking, problem - solving,   the ability to shift   perspective s   and intercultural communication.    We ensured   that the student groups were as culturally diverse as possible and created spaced where they had to solve problems, collaborate and exchange perspectives.   Real cases, company visits and guests from the business sector   provided   the framework for the seminars,   discussions   and student projects.      Five conditions students   identified   as important for learning:   Motivation:   The visiting students reported higher learning outcomes and   developed more   skills than the   host   students. This   may   be   because   the visiting student experienc ed   a new culture and ha d specifically   applied for the programme, whilst the host students   participated   in   the   BIP   as a compulsory part of their module.   Variation:   The   variation   between learning activities was highlighted as important   to   the   students’   lea rning .   They   particularly enjoyed getting out of the classroom   and   taking part in excursions, company visits and social activities.    Cultural diversity:   The opportunity to work   in rotating multicultural groups   was highlighted as a n effective strategy for enhancing   learning and socialisation.   Industry contact:   Company visits and   the   opportunities to   see   how businesses   addressed real-world   challenges   were seen as highly valuable learning experiences.   Time:   The students   noted   that they would have liked more time for discussions,   socialisation   and free time with their new acquaintances to   further   develop their social and interpersonal skills.   One takeaway, therefore, is not to design a programme too tightly .      The   BIP   fosters   key   competencies f or   the global   workplace ,   primarily by bringing   people together   in ways that inspire both   students and   educators   to   develop   critical thinking, adaptability, empathy, and   strong   communication   and teamworking   skills .    BIP   offers   a unique opportunity for students who want to experience the world.   As one student put it : “I gained insights into how cultural perspectives   influence   business practices, and   the   BIP expanded my understanding of global issues ”.   Another student   noted : “Through   the   company visits ,   we   gained insight into both real-world   challenges and solutions.”   References:   European Commission. (2023).  Blended Intensive Programmes .    Hepple , E.,   Alford , J., Henderson, D., Tangen, D.,  Hurwood , M.,   Alwi , A.,   Shaari , Z. A. H. og  Alwi , A. (2017.)  Developing intercultural learning in Australian pre-service teachers through  participating in a short    term mobility Programme  in Malaysia .  Teaching   and   Teacher   Education , 66, s. 273-281.    Nada, C., og  Legutko , J. (2022).  Maybe we  did not learn that much academically, but we learn more from experience – Erasmus mobility and its potential for transformative learning .  Journal   of   Intercultural   Relations , 87(3), s. 183-192.   Purg , P.,  Sirok , K. og Brasil, D. (2018).  The Transformative  impact  of Blended Mobility Courses.   The  international   journal  of   Art & Design  education , 37(2), s. 187.198.    Stavelie , Hanne. (2025).  Developing  soft-skills for the global workplace in a Blended Intensive Programme  (BIP) .  Proceedings   of   WIL'25. The Third International Conference  of   Work -Integrated Learning. 'Shaping   the   Future   Landscape   of   Work -Integrated Learning. '  ,  s. 20-24.    Text: Hanne Stavelie , Associate professor, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania University of Applied Sciences.  We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Hvordan unngå at stillesitting blir livsfarlig

  aktuelt / 2016 / 08 / hvordan-unnga-at-stillesitting-blir-livsfarlig

  Førsteamanuensis Jostein Steene-Johannessen ved institutt for helsefag er medforfatter i en stor internasjonal studie som har blitt publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet . Målet med studien var å finne ut om fysisk aktivitet kan redusere eller eliminere sammenhengen mellom stillesitting og dødelighet. Studien undersøkte også hvor mye aktivitet som er nødvendig for å fjerne risikoen. - Det snakkes mye om den skadelige effekten av å sitte stille, men vi ønsket å fokusere på betydningen av det å bevege seg og hvilken effekt dette kan ha, uavhengig av hvor mye du sitter. Funnene viser at jo mer aktiv du er, jo mindre sannsynlig er det at du dør, både totalt sett, og også i forbindelse med livssykdommer som hjerte-karsykdommer og kreft, forteller Steene-Johannessen. Mellom 60-75 minutter per dag Resultatene fra studien viser videre at fysisk aktivitet kan eliminere koblingen mellom stillesitting og dødelighet. Fysisk aktivitet med moderat intensitet (mellom 60-75 minutter per dag) ser ut til å eliminere den økte risikoen for død tilknyttet mye stillesitting. Dagens anbefalinger fra Helsedirektoratet sier at voksne mennesker bør være fysisk aktive i minst 150 minutter med moderat intensitet, eller 75 minutter med høy intensitet hver uke. Dette tilsvarer ca 20 minutter aktivitet med moderat intensitet hver dag, noe som er langt mindre enn hva funnene i denne studien tilsier. - Denne studien viser at så lenge du beveger deg kan du faktisk også sitte stille en stund. I dag er det mange som har heve-senke pult, og det å reise seg er også bra, men det trengs bevegelse til. Spesielt i en stillesittende jobb er det viktig å bryte opp dagen i en eller annen aktivitet. Bare det å hente seg en kaffe, ta trappen eller ta turen bort til nabokontoret i stedet for å sende e-post kan bety noe for totalen. - Budskapet er at dersom du har en arbeidssituasjon som krever mye stillesitting, så sørg for å prioritere en rask gåtur senere på dagen, og gjerne en time, oppfordrer Jostein. Slik foregikk studien Studien, ledet av professor Ulf Ekelund ved Norges idrettshøgskole undersøkte over en million kvinner og menn over en periode på mellom to til atten år. Det ble først gjennomført en systematisk litteraturstudie der 16 studier ble inkludert, som alle omhandlet total dødelighet, stillesitting, tid brukt på TV-titting og fysisk aktivitet. Deretter ble alle dataene fra de 16 studiene kombinert for å analysere sammenhengen mellom daglig stillesitting og fysisk aktivitet med dødsfall. - Metoden for studien er unik i den forstand at vi samlet alle disse over 1 million menneskene fra 16 forskjellige studier og reanalyserte individuelle data etter en felles protokoll. Dette fordret at de enkelte forskerne fra disse 16 studiene måtte gå tilbake og gjennomføre sine analyser på nytt. Heldigvis sa nesten utelukkende alle ja til å være med, avslutter Jostein. Les mer om studien her
• People – not economies – react to climate change

  kunnskap-kristiania / 2023 / 03 / People-not-economies-react-to-climate-change

  KNOWLEDGE AT KRISTIANIA: Europe's Green Deal ambition In 2022 the EU challenged the research community to improve the state-of-the-art of «Integrated Assessment Models» (IAMs), as the existing models are too complicated.  Kristiania is one of 10 European partners who joined in a Horizon Europe-funded project called WorldTrans – Transparent assessment for real people . It aims at improving models to see how economic and social development affects climate change. IAMs are models designed to assess how choices about economic and societal development affect each other and the natural world, including climate change. They are different from the classic climate models that are based only on natural science. Today’s models are too complex IAMs are programmed to provide policy-relevant insights into global environmental change and sustainable development. They are named  «integrated» because they combine different strands of knowledge to model human society alongside the natural Earth system. They can be used to answer questions like: How can the world avoid global warming of 1.5 °C above pre-industrial levels «at the lowest cost», or «without the use of nuclear power»? However, today’s state-of-the-art IAMs are so large and complicated that their mechanisms are fully understood only by their makers. Because of this, there is a growing information gap between modelers, domain experts, citizens and the people making decisions about climate action in the real world. Engagement of citizens is important to reach Green Deal ambition For Europe to deliver on its Green Deal ambition, which is to make Europe’s economy climate neutral by 2050, the engagement of citizens may be as important as dry facts and figures. An important hypothesis behind the project's approach is: “People (not economies) react to climate change; people make decisions to act or not to act. Such is the nature of a democratic process. It is this realization that has made us choose to address transparency, openness, engagement and to work with models of the system, not its parts.” Kristiania will develop financial and monetary modules WorldTrans will use system dynamics methods to develop models of lower complexity, which are still able to capture key interaction between socioeconomic development and biophysical dynamics. In fact, we aim to expand current best practices to provide better representations of the actual processes of climate change and the functioning of the contemporary financialized economy. This will allow us to answer new questions regarding the distribution effects of climate policy, and the relative merit of financial taxation for green purposes. Kristiania will be responsible for the development of the financial and monetary modules, thus expanding the frontiers of current best global practices. The models must be understandable and usable The team will also work to «bridge the gaps» between models, experts, and user communities to ensure that integrated assessments are understandable and usable for citizens and policymakers alike. In particular, we aim to provide effective visual representations of the key feedback loops operating between the socioeconomic and the natural world. One example is the complex interactions between economic growth, demographic expansion, technological development and CO2 management. We hope to be able to provide everyone with the ability to understand and engage with these complex issues that will be dominating the global political discourse over the next decades. About WorldTrans WorldTrans is a 4-year, €5 million Horizon Europe funded project led by the Norwegian Meterological Institute and supported by 10 partners across Europe. Other partners from Norway are Kristiania and The University of Bergen. The project started 1st of December 2022 and will end 30th of November 2026 with a total budget of € 4 635 775 We would love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to kunnskap@kristiania.no .

  
• Is posting on social media for the benefit of the audience, or about building an image as professionals?

  kunnskap-kristiania / 2024 / 05 / Is-posting-on-social-media-for-the-benefit-of-the-audience-or-is-it-about-establishing-themselves-as-professionals

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA:  Souad El Mghari on content creation among health care professionals More and more people are relying on social media for health advic e. In consequence, the people creating health promoting content hold a growing responsibility for the information shared. This responsibility extends beyond their audience , as it pertains to their entire profession .     S kepticism is likely on the rise due to all the self-proclaimed experts present on various social media platforms . With every action that onlin e health professionals take, they must therefore safeguard the integrity of their field.   Professionals of preventive health who are creating content on social media may consciously or unconsciously be shaped by the content they share . We may ask: h ow much is social media linked to their professional identity and in what way ?     And even further, is there a two-way relationship wherein these individuals may simultaneously use social media to build a professional image ?   T he role professionals of preventive health fields play in society is ever expanding as their voices are being magnified with social media. Should we be exploring how to leverage the role of social media in educating and forming future health professionals?   B uilding a professional identity through social media   Identity may be defined as an individual’s organized constellation of traits , attitudes , self- representations and social roles. W ith the advent of social media, and all it offers in terms of a person's ability to shar e different aspects of themsel ves , there has been a revitalization of research around identity.       I n the context of p rofessional identity , where an individual showcases their self-concept, and sense of belonging within a specific professional community , s ocial media has great ly aided in this aspect of self-representation .   T he fields of preventive medicine and public health share several objectives , among which we can find promoting general health , and preventing disease . W hen looking at the link between preventive health fields and social media, promotion is an important aspect.     One example of health promotion is the recent debate in Norway surrounding nutritionists who have been leveraging their platforms to promote healthy baby food . However, the products and recipes they promote might not provide babies with all the iron and other nutrients they need.    This raises several questions. When a professional nutritionist posts on social media, the reby becom ing a content creator , does he or she post solely for the benefit of the audience, or is it about establishing themselves as professional nutritionists ?     H ealth and fitness online communities   T he same question s would go to professionals with in other preventive health fields. Look at mental health professionals, for instance. According to Triplett, there is a growing number of mental health professionals who use social media to share informative content with a broader public. Information that would traditionally be communicated in a therapeutic setting is thus distributed through social networking platforms . Is this about painting a picture of themselves as professionals in the field?      T rainers and physical education instructors are no strangers to this social media takeover , either . In a study by Raggatt and others , half of the participants (a total of 180) indicated that they themselves are interested in learning about health and fitness through online communities.    In other words, social networking platforms have helped in shaping them as professional trainers.    Social Media use may impact future professional identity     On the one hand, professional identity construction is considered  to always be unde r development. On the other hand, social media has a growing importance in the construction of professional identities as it offers places where individuals showcase their private lives a s well as their professional experiences. Thus, if social media is becoming more important in constructing identities, could we foresee how professions would be changing in the next years ?   And how can we prepare for that change?   Text: Souad El Mghari, PhD candidate, Merete Kolberg Tennfjord, associate professor, both at Department of Health Sciences, Kristiania, and Ragnhild Eg, senior scientist, Nofima.   References :   Ali, A. and D. L. Katz (2015). "Disease Prevention and Health Promotion How Integrative Medicine Fits." American Journal of Preventive Medicine 49 (5): S230-S240.     Andrews, J. C., et al. (2017). "Digital Identity and Social Media." Journal of Interactive Media in Education ( 1).            Jiang, S. Y. and C. F. Ning (2022). "Interactive communication in the process of physical education: are social media contributing to the improvement of physical training performance." Universal Access in the Information Society .     Kasperiuniene , J. and V. Zydziunaite (2019). "A Systematic Literature Review on Professional Identity Construction in Social Media." Sage Open 9 (1).     Pretorius, C., et al. (2022). "Mental health professionals as influencers on TikTok and Instagram: What role do they play in mental health literacy and help-seeking?" Internet Interventions-the Application of Information Technology in Mental and Behavioural Health 30 .     This article was published at Science Norway on the 7th of April 2024 titled " Does social media content creation impact the professional identity of preventive health professionals? "   We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• Fotballspillere sprinter stadig mer

  kunnskap-kristiania / 2022 / 01 / fotballspillere-sprinter-stadig-mer

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Treningsvitenskap   Fotball er en sammensatt idrett hvor tekniske og taktiske ferdigheter har stor betydning for prestasjonsevnen. Hurtighet er den enkeltstående fysiske spisskompetansen som har størst innvirkning på kamputfallet.    De siste ti årene har vi sammen med andre forskere gjennomført en rekke studier av hurtighet i fotball. Vi har analysert tusenvis av sprinttester, undersøkt spilleres forflyttinger under kamper, gjennomført treningsintervensjoner og sammenfattet relevant forskningslitteratur.    Sprinter kan avgjøre kamputfall   En fotballspiller forflytter seg ca. 10-12 km i løpet av en kamp. Selv om bare 1-2% av denne distansen er sprintløping med tilnærmet maksimal innsats, er disse forflytningene svært viktige. En vunnet eller tapt sprintduell kan utgjøre forskjellen på en stor målsjanse for angripende spiller, eller om forsvarsspilleren klarer å avverge en farlig situasjon.    Fotballspillere løper raskere i dag enn de gjorde for 20-25 år siden. Sprintløping er den fysiske aksjonen som inntreffer hyppigst forut for scoringer, både for målscorer og den som er nest sist på ballen. Kampanalyser fra Premier League viser at total sprintdistanse og antall sprintløp i kamp har økt signifikant de siste 15 årene.    Selv om mangel på hurtighet til en viss grad kan kompenseres med bedre spilleforståelse (lese spillet raskere enn motstanderen) og diverse tjuvtriks (f.eks. holde i trøya til motspiller), er kravene til hurtighet i fotball stadig økende.  Løper stadig mer   Fotballspillere løper raskere i dag enn de gjorde for 20-25 år siden. Det viser resultater fra sprinttester som er gjort av nærmere 1200 fotballspillere siden 1995 på Olympiatoppen. Den gjennomsnittlige hurtigheten blir bedre jo høyere opp i divisjonssystemet man spiller.    Det er signifikante forskjeller mellom ulike posisjoner på banen. Spisser utgjør den raskeste gruppen, etterfulgt av kantspillere og midtstoppere, mens sentrale midtbanespillere er tregest. Sistnevnte posisjon er til gjengjeld de som løper mest og har best kondisjon/oksygenopptak.    Toppfart på 36 km/t   De raskeste mannlige spillerne i de beste europeiske ligaene har en toppfart på litt over 10 meter per sekund, tilsvarende ca. 36 km/t, viser GPS-målinger under kamper. Dette inkluderer kjente spillere som Kylian Mbappe og vår egen Erling Braut Håland.    For fotballspillere som er eldre enn 30 år, er det svært utfordrende å forbedre sin hurtighet.  Mer pålitelige laser/radar-målinger fra treningsfeltet bekrefter dette nivået, hvor spillere som Diogo Dalot, Romelu Lukaku og Pierre Emerick Aubameyang har oppnådd 36,0-36,4 km/t. De raskeste kvinnelige spillerne oppnår en toppfart på 31-32 km/t.   Effektiv trening av hurtighet Hurtighet er en egenskap som er sensitiv overfor andre treningsformer, og de fleste spillere løper raskest i perioder av året hvor det er liten kamp- og treningsaktivitet. Studier på norske spillere viser god effekt av en ukentlig økt med repetert sprinttrening i 6-8 uker utenfor spillesesongen (november og desember).    Dersom man prøver å løpe raskere, orker man bare færre løp. Slike økter består gjerne av 2-3 serier med 4-5 løp over 40-60 meter, ca. 2 min pause mellom hvert løp og 10-15 min pause mellom hver serie. Her er det viktig med gradvis progresjon og opptrapping av ukentlig treningsbelastning for å unngå skader. Hastigheten bør ligge på 90-95% av det maksimale. Dersom man prøver å løpe raskere, orker man bare færre løp.    Det er mulig å oppnå en prestasjonsfremgang på ca. to tiendeler på 40-meter sprint ved slik trening. Dette forutsetter at spillerne er motiverte, at fotballtreninga ved siden av ikke er for omfattende, og at spillerne ikke er for gamle. For fotballspillere som er eldre enn 30 år, er det svært utfordrende å forbedre sin hurtighet.   Utsatt for skader   De økende kravene til hurtighet medfører at hurtighetsrelaterte skader fortsatt forekommer hyppig. Strekkskader i hamstringsmusklene bak på låret utgjør nærmere 20% av alle skader i fotball og er den enkeltskaden som forekommer hyppigst. Et lag med 20-22 spillere må regne med at 4-6 spillere vil få hamstringsskader i løpet av en sesong.    Det stadig tettere kampprogrammet gjør at de beste lagene periodevis roterer på spillerne og sørger for at de beste er mest mulig uthvilt til de viktigste kampene.       Referanser:   Haugen T, Tønnessen E, Hisdal J, Seiler S. The role and development of sprinting speed in soccer. Brief review. Int J Sports Physiol Perform. 2014;9:432-441.   Haugen T, Tønnessen E, Seiler S. Anaerobic performance testing of professional soccer players 1995-2010. Int J Sport Physiol Perform. 2013;8:148-156.   Haugen T. Sprint conditioning of elite soccer players: Worth the effort or lets just buy faster players? Sportperfsci.com 2017; Nov 4:v1.   Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i VG 14. januar 2022.    Tekst:   Førsteamanuensis Thomas Haugen og professor Espen Tønnessen, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania.   Vi vil gjerne høre fra deg!     Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• En viktig møteplass for stipendiatene

  aktuelt / 2022 / 12 / en-viktig-moteplass-for-stipendiatene

  – Direct all your attention to the palm of your left hand and try to feel the energy. Take some deep breaths while you focus on your right thumb. Vi starter ph.d.-forum med en guidet meditasjon med professor i organisasjon, ledelse og innovasjon ved Kristiania, Anne Haugen Gausdal . Hun leder ph.d-forum sammen med kollega og professor Hans Erik Næss . På Kristiania opplever jeg tillit til å dyrke egne interesser, noe jeg tror er ganske unikt i forhold til andre institusjoner. Høyskolen tilbyr mange møteplasser for stipendiatene, alt fra mentorordninger, deltagelse i forskergrupper og ukentlige digitale og fysiske «kaffepauser». Ph.d.-forum startet i 2019 – en faglig og sosial møteplass for stipendiatene med et helhetlig perspektiv. Gausdal og Næss ønsker at forumet, i tillegg til det faglige, skal være en sosial og hyggelig arena. Kristianias stipendiater kommer fra mange forskjellige land, så seansen foregår på engelsk. – Ph.d-forum er viktig for at studentene skal få et fellesskap med hverandre. Her lærer de om temaer de har behov for og som ikke dekkes av ph.d.-kursene og som de selv ønsker å lære mer om. Alt fra akademisk skriving, til bevisstgjøring av egen kompetanse og hvordan skrive ‘kappen’. De lærer dette av eksterne ressurspersoner, Kristianias egne forskere og av hverandre. De får videre trening i å presentere faglige bidrag med evaluering i en trygg setting, og de får oppmerksomhet og blir sett av oss som leder forumet, forklarer Gausdal. Et verdifullt tiltak Ph.d-forum er en type aktivitet som kan motvirke følelsen av ensomhet det rapporteres om blant stipendiater. Det er relativt få andre institusjoner med samme type ordning som denne. Forumet møtes annenhver måned og faglig innhold planlegges etter ønsker og behov fra ph.d.-kandidatene. – Vi opplever at stipendiatene synes ph.d-forum er veldig verdifullt. Det er et stort behov for å bedre stipendiaters trivsel, og vi mener dette faglig-sosiale tiltaket er et godt eksempel på hvordan sektoren vår kan gjøre nettopp dette, sier Gausdal. Reis deg! Temaet for ph.d.-forum denne gangen er presentasjonsteknikk og gjesten er Kristianias egen ekspert på retorikk – førstelektor  Kjell Terje Ringdal . Han starter forelesningen med å lese et dikt av Olav H. Hauge. Han forklarer at dette er et retorisk grep for å skape interesse, goodwill og kredibilitet - samtidig som han hinter til temaet for forelesningen. – You need to prove that you´re right, oppfordrer Ringdal. Blant gløgg og varme kanelboller, sitter stipendiater som blant annet forsker på diskriminering blant toppidrettsutøvere, det grønne skiftet, AI, influencer-marketing og mangfold i arbeidslivet. Ringdal utfordrer stipendiatene til å lage en «pitch» for sitt forskningsprosjekt, der de definerer hva som er kjernen i prosjektet, og hvorfor forskningen er viktig. – Her er oppskriften på å sørge for total stillhet i et rom; spør hvem som har lyst til å begynne presentasjonen, spøker Ringdal etter at stipendiatene har brutt opp i mindre grupper for å diskutere hverandres forskningsoppgaver og lage en kort presentasjon av sentrale temaer. – Reis deg! Det gir deg mer kraft, oppfordrer Ringdal til den modigste studenten som starter presentasjonen. Jeg føler at jeg blir godt fulgt opp og innlemmet i miljøet i alle avdelingene. Han trekker fram taler fra Hans Majestet Kongen og Ukrainas Zelenskyj som eksempler på god retorikk. Det hele handler om å overbevise publikum. Ringdal forklarer at vi konstant analyser andre. Vi forsøker å finne ut om personen har det han kaller karakter . – Can we trust what you´re writing? And the importance of what you´re doing?, spør Ringdal. Dyrker egne interesser Mathilde Hogsnes er stipendiat ved Kristiania. Hun forsker på influencere i Skandinavia og hvordan de utøver kommersiell påvirkning. Hun beskriver hverdagen som stipendiat som preget av mye frihet, men samtidig med tett oppfølging. – Det er flott å være stipendiat ved Kristiania. Jeg opplever stor forståelse for og tillit til å dyrke egne interesser, noe jeg tror er ganske unikt i forhold til andre institusjoner. Jeg føler at jeg blir godt fulgt opp og innlemmet i miljøet i alle avdelingene, sier Hogsnes. Hogsnes føler seg som en kollega, og mener kulturen er inkluderende, raus og åpen. – Jeg har hele veien opplevd at jeg kan jobbe med akkurat det jeg selv synes er aller mest interessant, avslutter Hognes.

  
• 7 steg mot kundedrevne prosesser

  kunnskap-kristiania / 2023 / 01 / 7-steg-mot-kundedrevne-prosesser

  For å illustrere forskjellen mellom kundestyrte og selskapsstyrte prosesser, skal jeg fortelle en historie. Historien handler om Svein. Svein har lenge hatt lyst til å pusse opp det gamle kjøkkenet sitt. En sen vårkveld sitter han og ser på TV. Lykken skal ha det til at Sveins drømmekjøkken selges med 40% avslag denne uken. Tilbudet er nesten for godt til å være sant, så neste dag drar Svein til kjøkkenleverandøren. I showrommet blir han inspirert og vil gjerne ha hjelp av noen som kan tegne drømmekjøkkenet. Alle er opptatt, men han kan bestille time på nett. Heldigvis får han time 5. mai, mindre enn en uke senere. Svein drar til showrommet med alle målene han trenger og en liste med spørsmål til kjøkkendesigneren. Tidspunktet for leveranse er kritisk for Svein, og han velger derfor både hvitevarer og benkeplate basert på leveringstidspunkt. Han bestiller og betaler for et komplett kjøkken med leveringsdato 17. juni.  Både Svein og selgeren er fornøyd med handelen. For å levere en god kundeopplevelse må du ta utgangspunkt i kunden og gi dem det de forventer av respons, empati og gode løsninger. Drømmen brister  Dagene går og Svein dagdrømmer om kjæresten Stine, som kommer flyttende fra Vestlandet den 1. juli. Endelig skal de bo sammen! Hun skal starte i ny jobb bare noen dager etter flyttingen, så Svein er veldig glad for at kjøkkenet blir ferdig før hun kommer.  Ifølge kontrakten skal gammelt kjøkken være demontert til det nye ankommer 17. Juni. Det gjør Svein. Han har også vasket og avtalt med snekker, rørlegger og elektriker. Han tar fri fra jobben for å ta imot leveransen og håndverkerne.  16.juni, dagen før leveransen, får Svein telefon fra kundeservice. Det blir ingen leveranse påfølgende dag. Mer informasjon har de ikke, men de skal kontakte ham når de vet mer.  Svein blir fortvilet og sint. Han kontakter på chat, hvor han blir bedt om å ringe. Etter å ha ventet i 23 minutter kommer han gjennom, men får ingen informasjon. Svein tar via mail direkte kontakt med selgeren som solgte han kjøkkenet. Selgeren svarer at han ikke har noen kontroll over hva som skjer etter at ordren er lagt inn i systemet, og ber Svein om å kontakte kundeservice. Kundeservice har ikke oversikt over hva som har gjort leveransen forsinket, og heller ikke anledning til å fikse problemet. Etter flere dager og mange henvendelser får Svein en ny leveringsdato. Benkeplaten kommer 29. juni og resten av kjøkkenet 3. juli. Det er visst umulig å samkjøre de to leveransene. Han får også vite at det er en annen leverandør som leverer hvitevarene, og at oppvaskmaskinen han har kjøpt og betalt ikke vil være på plass før i august. Etter at Svein blir sint, finner de en annen oppvaskmaskin som kan leveres 11. juli. Svein må nå forholde seg til flere leverandører og 3 ulike leveringsdatoer. Han og Stine må også finne et annet sted å bo når hun kommer, for han har jo demontert det gamle kjøkkenet. De må avbryte ferien for å ta imot hvitevarene og han må lage ny avtale med snekker, rørlegger og elektriker. Effekten av effektivisering Denne virksomheten tror de har effektivisert, men har istedenfor tapt kontrollen over sin egen prosess. De har ikke kunden i fokus; hverken i måten han blir møtt , hvor mye tid han må bruke på prosessen eller hvordan resultatet blir.  For å levere en god kundeopplevelse må du ta utgangspunkt i kunden og gi dem det de forventer av respons, empati og gode løsninger. Du må ha oversikt over hele kundereisen fra start til slutt. Kundereisen er ikke over i det kjøkkenet er bestilt og betalt.  Kunder og forbrukere vurderer sine opplevelser ut ifra følgende 5 hovedparametre:    Pålitelighet - evnen til å utføre det som er lovet, nøyaktig og punktlig Trygghet - kunden må kunne stole på de ansattes kompetanse Ønske og vilje til å hjelpe i øyeblikket – kunden må få svar Empati - hver kunde må bli forstått og møtt individuelt Fysiske forhold - som brukervennlige kontaktflater, kontrakter og møteplasser   Kunder i fokus er gode ambassadører For å ha kunden i fokus, må virksomheten:  Holde det som er lovet Ha “one point of contact” Ha kontroll underveis og løse eventuelle problemer som oppstår Huske at alt ansvar ligger hos dem, det er deres omdømme som står på spill   7 steg mot kundedrevne prosesser Du må gå fra styring av ulike funksjoner, til kundedreven prosesstekning. Slik gjør du det:  Bedriften din må kommunisere på tvers av avdelinger. Samle de ulike ansvarsområdene i bedriften. Lag en total kundereise, eventuelt for ulike typer kunder om nødvendig. Riv siloene og tenk sømløs, verdiskapende prosess for kundene dine. Sørg for at kundene får kontakt når de ønsker og har behov, og på de flater de bruker - om det er fysisk, på telefon eller på chat/e-post. Revurder organisering og styringsparametere. Ta kontakt med kunden i etterkant og forsikre deg om at han/hun er fornøyd. Det er viktig å huske på å følge kunden i hele kundereisen. På denne måten får du lojale kunder som kommer tilbake og som er gode ambassadører gjennom positiv omtale.  I motsetning til Svein. Denne teksten ble først presentert som et foredrag på Inboundbloggen hos Markedspartner 13. desember 2022 under tittelen Kundedrevne prosesser gir bedre kundeopplevelser. Vi vil gjerne høre fra deg!         Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.