Fotballspillere sprinter stadig mer

Erling Braut Håland på fotballbanen
Norske Erling Braut Håland er blant de raskeste fotballspillerne i i de beste europeiske ligaene.Foto: Werner100359, CC BY-SA 4, via Wikimedia Commons

KUNNSKAP KRISTIANIA: Treningsvitenskap 

Fotball er en sammensatt idrett hvor tekniske og taktiske ferdigheter har stor betydning for prestasjonsevnen. Hurtighet er den enkeltstående fysiske spisskompetansen som har størst innvirkning på kamputfallet.  

De siste ti årene har vi sammen med andre forskere gjennomført en rekke studier av hurtighet i fotball. Vi har analysert tusenvis av sprinttester, undersøkt spilleres forflyttinger under kamper, gjennomført treningsintervensjoner og sammenfattet relevant forskningslitteratur.  

Sprinter kan avgjøre kamputfall 

En fotballspiller forflytter seg ca. 10-12 km i løpet av en kamp. Selv om bare 1-2% av denne distansen er sprintløping med tilnærmet maksimal innsats, er disse forflytningene svært viktige. En vunnet eller tapt sprintduell kan utgjøre forskjellen på en stor målsjanse for angripende spiller, eller om forsvarsspilleren klarer å avverge en farlig situasjon.  

Fotballspillere løper raskere i dag enn de gjorde for 20-25 år siden.

Sprintløping er den fysiske aksjonen som inntreffer hyppigst forut for scoringer, både for målscorer og den som er nest sist på ballen. Kampanalyser fra Premier League viser at total sprintdistanse og antall sprintløp i kamp har økt signifikant de siste 15 årene.  

Selv om mangel på hurtighet til en viss grad kan kompenseres med bedre spilleforståelse (lese spillet raskere enn motstanderen) og diverse tjuvtriks (f.eks. holde i trøya til motspiller), er kravene til hurtighet i fotball stadig økende. 

Løper stadig mer 

Fotballspillere løper raskere i dag enn de gjorde for 20-25 år siden. Det viser resultater fra sprinttester som er gjort av nærmere 1200 fotballspillere siden 1995 på Olympiatoppen. Den gjennomsnittlige hurtigheten blir bedre jo høyere opp i divisjonssystemet man spiller.  

Det er signifikante forskjeller mellom ulike posisjoner på banen. Spisser utgjør den raskeste gruppen, etterfulgt av kantspillere og midtstoppere, mens sentrale midtbanespillere er tregest. Sistnevnte posisjon er til gjengjeld de som løper mest og har best kondisjon/oksygenopptak.  

Toppfart på 36 km/t 

De raskeste mannlige spillerne i de beste europeiske ligaene har en toppfart på litt over 10 meter per sekund, tilsvarende ca. 36 km/t, viser GPS-målinger under kamper. Dette inkluderer kjente spillere som Kylian Mbappe og vår egen Erling Braut Håland.  

For fotballspillere som er eldre enn 30 år, er det svært utfordrende å forbedre sin hurtighet. 

Mer pålitelige laser/radar-målinger fra treningsfeltet bekrefter dette nivået, hvor spillere som Diogo Dalot, Romelu Lukaku og Pierre Emerick Aubameyang har oppnådd 36,0-36,4 km/t. De raskeste kvinnelige spillerne oppnår en toppfart på 31-32 km/t.  

Effektiv trening av hurtighet

Hurtighet er en egenskap som er sensitiv overfor andre treningsformer, og de fleste spillere løper raskest i perioder av året hvor det er liten kamp- og treningsaktivitet. Studier på norske spillere viser god effekt av en ukentlig økt med repetert sprinttrening i 6-8 uker utenfor spillesesongen (november og desember).  

Dersom man prøver å løpe raskere, orker man bare færre løp.

Slike økter består gjerne av 2-3 serier med 4-5 løp over 40-60 meter, ca. 2 min pause mellom hvert løp og 10-15 min pause mellom hver serie. Her er det viktig med gradvis progresjon og opptrapping av ukentlig treningsbelastning for å unngå skader. Hastigheten bør ligge på 90-95% av det maksimale. Dersom man prøver å løpe raskere, orker man bare færre løp.  

Det er mulig å oppnå en prestasjonsfremgang på ca. to tiendeler på 40-meter sprint ved slik trening. Dette forutsetter at spillerne er motiverte, at fotballtreninga ved siden av ikke er for omfattende, og at spillerne ikke er for gamle. For fotballspillere som er eldre enn 30 år, er det svært utfordrende å forbedre sin hurtighet. 

Utsatt for skader 

De økende kravene til hurtighet medfører at hurtighetsrelaterte skader fortsatt forekommer hyppig. Strekkskader i hamstringsmusklene bak på låret utgjør nærmere 20% av alle skader i fotball og er den enkeltskaden som forekommer hyppigst. Et lag med 20-22 spillere må regne med at 4-6 spillere vil få hamstringsskader i løpet av en sesong.  

Det stadig tettere kampprogrammet gjør at de beste lagene periodevis roterer på spillerne og sørger for at de beste er mest mulig uthvilt til de viktigste kampene.     

Referanser:  

  • Haugen T, Tønnessen E, Hisdal J, Seiler S. The role and development of sprinting speed in soccer. Brief review. Int J Sports Physiol Perform. 2014;9:432-441. 
  • Haugen T, Tønnessen E, Seiler S. Anaerobic performance testing of professional soccer players 1995-2010. Int J Sport Physiol Perform. 2013;8:148-156. 
  • Haugen T. Sprint conditioning of elite soccer players: Worth the effort or lets just buy faster players? Sportperfsci.com 2017; Nov 4:v1. 

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i VG 14. januar 2022.  

Tekst: Førsteamanuensis Thomas Haugen og professor Espen Tønnessen, Avdeling for helsevitenskap ved Høyskolen Kristiania. 

Vi vil gjerne høre fra deg!    

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.   

N

N2