Et tastetrykk unna samfunnskollaps

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens

Denne teksten ble først publisert på AN.no den 27. mai 2026 under tittelen "Generativ KI: Når informasjon blir et våpen".

Generativ kunstig intelligens (GKI) – slik vi kjenner den gjennom blant annet OpenAIs ChatGPT og den kinesiske modellen DeepSeek – lærer ved å analysere enorme mengder data. Den finner mønstre, trekker konklusjoner og kan produsere tekst, bilder, analyser og forslag på sekunder. Teknologien kan tilpasses nesten ethvert behov.

Dette gir store muligheter. Men det gir også nye former for makt.

I militær sammenheng handler fremtidens konflikter ikke bare om soldater, stridsvogner og raketter. Det handler i stadig større grad om kontroll over informasjon. Den som kjenner motstanderens kommunikasjon, beslutningsprosesser og digitale systemer, får et enormt overtak.

Her blir GKI et strategisk våpen

Et moderne samfunn er helt avhengig av digitale informasjonsprosesser. Banker, sykehus, strømnett, transport, forsvar og offentlig forvaltning er bundet sammen av datasystemer. Dersom disse systemene blir satt ut av spill, stopper samfunnet opp.

Det mest alvorlige scenarioet er derfor ikke nødvendigvis fysisk krig, men cyberkrig.

I en cyberkrig kan angriperen være usynlig. Et land kan bli rammet uten å vite hvem som står bak før skaden allerede er skjedd. Med stadig mer avansert kunstig intelligens kan slike angrep bli langt kraftigere enn i dag. I verste fall kan en fiende bruke GKI til å infiltrere og lamme hele samfunnets informasjonsstruktur.

Konsekvensene ville vært enorme

Vi kan forestille oss et samfunn der digitale tjenester bryter sammen: ingen banktjenester, ingen kommunikasjon, ingen tilgang til offentlige registre eller helsesystemer. Et samfunn som i praksis blir sendt tilbake til en tid før moderne informasjonsflyt eksisterte – et slags digitalt steinaldersamfunn.

Dette er grunnen til at kunstig intelligens kan sammenlignes med atomvåpen.

Under den kalde krigen oppsto tanken om «gjensidig ødeleggelse». Ingen stormakter kunne bruke atomvåpen uten å risikere total ødeleggelse selv. Derfor ble frykten for konsekvensene en viktig del av sikkerheten.

Det samme prinsippet kan komme til å gjelde for kunstig intelligens.

Den største trusselen mot moderne samfunn er kanskje ikke bomber og missiler

Dersom flere land får kapasitet til å ødelegge hverandres digitale samfunnsstrukturer, vil ingen kunne bruke slike våpen uten å risikere massive motangrep. Resultatet kan bli at både angriper og forsvarer taper.

Men vi kan ikke basere vår sikkerhet på frykt alene.

Problemet er at den teknologiske utviklingen går raskere enn lovverket. I dag finnes det få internasjonale regler som regulerer bruk av kunstig intelligens i militær sammenheng. Samtidig vet vi at teknologien allerede eksisterer, og at den utvikles videre i høyt tempo.

Vi trenger handling nå

For det første må samfunnet bygge langt større kompetanse innen kunstig intelligens og lærende algoritmer. For det andre må vi forstå hvor sårbare våre digitale informasjonsprosesser faktisk er. Til slutt trenger verden internasjonale avtaler som regulerer hvordan KI kan brukes i krigføring.

Like viktig er de etiske spørsmålene.

Hvor mye kontroll skal vi overlate til maskiner? Hva skjer dersom kunstig intelligens begynner å ta beslutninger mennesker ikke fullt ut forstår? Hvordan sikrer vi at teknologien tjener samfunnet – og ikke truer det?

Dette er ikke lenger science fiction. Det er en reell sikkerhetsutfordring.

Vi står ved starten av en ny æra i militærstrategisk tenkning. I fremtiden kan beskyttelse av informasjon bli like viktig som beskyttelse av grenser, bygninger og militære installasjoner.

Den største trusselen mot moderne samfunn er kanskje ikke bomber og missiler, men angrep på selve nervesystemet i det digitale samfunnet.

Derfor må kontroll over kunstig intelligens bli en av vår tids viktigste politiske og sikkerhetsmessige oppgaver.

Tekst: Jon Arild Johannessen, professor, fakultet for ledelse og økonomi, Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.