Har Norge egentlig for få helsearbeidere?

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helsepolitikk

Denne teksten ble først publisert på abc nyheter den 26. august 2026 under tittelen “Norge har høy helsepersonelltetthet – hvorfor mangler vi likevel folk?” 

Norge har nær 960 helsearbeidere per 10.000 innbyggere. Samtidig beskrives mangel på personell som en av de største utfordringene for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. 

Hvordan kan begge deler være sant? 

Nye tall fra Global Burden of Disease 2023, publisert i The Lancet Public Health, gir grunn til å se nærmere på spørsmålet. Studien følger 20 grupper av helsearbeidere i 204 land og territorier fra 1990 til 2023. 

Det nye er ikke at Norge har mange helsearbeidere per innbygger. Det har vi visst lenge. Det nye er at et globalt, sammenlignbart datagrunnlag plasserer Norge svært høyt også mot våre nordiske naboer. 

Personellmangelen kan være svært reell uten at Norge totalt sett har en liten helsearbeidsstyrke 

Tallene betyr ikke at Norge har «for mange» helsearbeidere, og de forteller heller ikke hvor mange vi optimalt burde ha.

Men de gir grunn til å spørre om utfordringen bare handler om antall – eller også om fordeling, kompetanse, organisering og bruk av arbeidskraft. 

Norge har mer helsepersonell enn andre land

I 2023 ble den samlede tettheten av helsearbeidere i Norge estimert til om lag 958 per 10.000 innbyggere. I Sverige var tallet rundt 862, i Danmark 798, i Finland 646 og på Island 643. Gjennomsnittet for Vest-Europa var om lag 476, og for høyinntektsland rundt 514. 

Men tallene må tolkes riktig. Studien bruker en bred definisjon av helsearbeidsstyrken. Mange andre yrkesgrupper enn leger og sykepleiere inngår, og sammensetningen varierer mellom land. Høy tetthet er derfor ikke det samme som å ha «for mange». 

GBD-studien beregner heller ikke et optimalt antall helsearbeidere for Norge. Den beregner ikke personellbehovet direkte ut fra sykdomsbyrde, alderssammensetning, multimorbiditet, geografi eller organiseringen av tjenestene. 

For leger, sykepleiere og jordmødre, tannleger og farmasøyter beregner forskerne minimumsnivåer knyttet til 80 poeng på et internasjonalt mål for universell helsedekning. Ved denne terskelen beregnes det ikke et nasjonalt personellgap for Norge. Det samme gjelder de nordiske landene. 

Det betyr ikke at Norge ikke trenger flere enkelte steder. Modellen sier først og fremst at antall helsepersonell i Norge ligger over disse minimumsnivåene. 

Mangel handler ikke bare om antall 

Et fastlegekontor i Finnmark kan mangle leger selv om Norge har høy legedekning nasjonalt. Et sykehjem kan slite med å dekke helgevaktene. Et sykehus kan mangle intensivsykepleiere samtidig som den samlede sykepleierdekningen er høy. 

Personellmangelen kan altså være svært reell uten at Norge totalt sett har en liten helsearbeidsstyrke. 

Antall personer er heller ikke det samme som tilgjengelig kapasitet. Deltid, sykefravær, turnus og arbeidstid betyr noe.

Det samme gjør kompetansesammensetning og geografisk fordeling. 

Hvordan vi fordeler kompetansen, organiserer tjenestene og bruker den arbeidsstyrken vi allerede har, må være en sentral del av diskusjonen. 

Og så kommer organiseringen. Hvor mye av arbeidstiden til leger og sykepleiere brukes på oppgaver som krever deres kompetanse? Hvor mye går til dokumentasjon, koordinering og administrative oppgaver? Kan enkelte oppgaver utføres av andre yrkesgrupper? 

«Flere ansatte» kan ikke være standardsvaret  

Befolkningen blir eldre, og flere vil leve lenge med kroniske sykdommer og sammensatte behov. Vi kommer derfor til å trenge rekruttering, og enkelte fagområder og deler av landet vil åpenbart trenge flere ansatte. 

Men «flere ansatte» kan ikke være standardsvaret på alle kapasitetsproblemer. 

Når Norge allerede har svært høy helsepersonelltetthet sammenlignet med Vest-Europa og de andre nordiske landene, bør vi også spørre om arbeidskraften brukes på best mulig måte. 

Kan bedre oppgavedeling frigjøre knapphet på kompetanse? Kan teknologi redusere tid brukt på rutinearbeid? Kan tjenestene organiseres slik at leger og sykepleiere bruker mer tid på oppgaver som krever deres kompetanse? 

Helsepersonellkommisjonen stilte mange av de samme spørsmålene.

GBD-tallene gir dem ny aktualitet. De viser ikke at Norge har for mange helsearbeidere, eller hvor mange vi optimalt burde ha. De viser at Norge allerede har svært mange helsearbeidere per innbygger. 

Derfor kan diskusjonen om framtidens helsepersonellbehov ikke bare handle om hvor mange flere vi skal utdanne og ansette. Hvordan vi fordeler kompetansen, organiserer tjenestene og bruker den arbeidsstyrken vi allerede har, må også være en sentral del av diskusjonen. 

Tekst: Adnan Kisa, professor, Fakultet for helse og teknologi.

Referanser:

GBD 2023 Human Resources for Health Collaborators. (2026). Measuring the composition and availability of human resources for health by sex in 204 countries and territories, 1990–2023, and workforce gaps for universal health coverage: A systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2023. The Lancet Public Health. Advance online publication.

Meld. St. 9 (2023–2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027: Vår felles helsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. 

NOU 2023: 4. (2023). Tid for handling: Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet. 

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.