Bedre tilgang til helsetjenester – hva betyr det, egentlig?
KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Helsepolitikk
Denne teksten ble først publisert på Dagens Medisin den 14. August 2026 under tittelen “Slik definerer politikerne tilgang til helsetjenester”.
Kort oppsummert:
- «Bedre tilgang til helsetjenester» kan bety mange ulike ting – kortere ventetid, mindre reisevei, en fast lege eller bedre sammenheng mellom tjenestene.
- En analyse av 562 stortingstaler viser at geografi og lokale tjenester var den vanligste betydningen for politikere. Høyresiden la mer vekt på ventetid, mens venstresiden og sentrumpartiene fokuserte på geografi.
- God helsepolitikk bør starte med en presis beskrivelse av selve problemet, skriver Roy Aulie Jacobsen.
(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).
Når politikere lover bedre tilgang til helsetjenester, høres det ut som om de snakker om det samme. Likevel kan tilgang bety kortere ventetid, mindre reisevei, et lokalt tilbud som ikke forsvinner, en fastlege å gå til eller bedre sammenheng mellom tjenestene.
Det er mer enn en språklig forskjell. Den som definerer problemet, legger også føringer for hvilke løsninger som fremstår som nødvendige.
For å undersøke dette har jeg sett nærmere på hvordan tilgang omtales i taler på Stortinget. Datagrunnlaget består av 15 012 taler publisert gjennom ett år, mens selve analysen tar for seg perioden fra 6. januar til 19. juni 2026.
Jeg brukte en forhåndsdefinert ordliste for å fange opp seks sider ved tilgang:
- geografi og lokale tjenester
- primærhelsetjeneste og kontinuitet
- ventetider og kapasitet
- personellmangel og rekruttering
- rettigheter og valgfrihet
- økonomiske barrierer
Da satt jeg igjen med 562 relevante taler som jeg analyserte. Hver enkelt tale kunne inngå i flere av kategoriene over. Det er viktig, fordi politikere ofte omtaler flere barrierer samtidig. Lang reisevei kan for eksempel være kombinert med svak kontinuitet eller lange ventetider.
Køen er bare én del av problemet
Geografi og lokale tjenester var den vanligste kategorien og forekom i 251 taler, tilsvarende 45 prosent av de tilgangsrelaterte talene. Primærhelsetjeneste og kontinuitet forekom i 213 taler, mens ventetider og kapasitet forekom i 173.
Dette utfordrer en debatt der tilgang ofte blir redusert til køer og ventelister. Ventetid er viktig, men beskriver bare én del av pasientens møte med helsetjenesten.
En pasient kan få behandling innen fristen og likevel ha lang reisevei, miste et lokalt tilbud eller oppleve at ingen tar ansvar for overgangen mellom tjenestene.
Politikere bør spørre hvilken tilgang som er forbedret, for hvem og i hvilken del av tjenesten.
Samme ord, ulike problemer
Tilgang ble omtalt i 5,9 prosent av talene fra venstresiden, 5,2 prosent fra høyresiden og 4,3 prosent fra sentrum.
Venstresiden omfatter Ap, SV og Rødt, sentrum omfatter Sp, V, KrF og MDG, mens høyresiden består av Høyre og Frp. Regjeringsmedlemmer er ikke med i sammenligningen.
Det mest interessante skillet er derfor ikke hvem som snakker mest om tilgang. Det er hva de legger i begrepet.
Høyresiden la større vekt på ventetider og kapasitet. Denne kategorien var 7,5 prosentpoeng mer fremtredende enn i materialet som helhet. Geografi og lokale tjenester var derimot 8,3 prosentpoeng mindre fremtredende.
Venstresiden og sentrum viste et annet mønster. Geografi og lokale tjenester lå 5,1 prosentpoeng over den samlede fordelingen på venstresiden og 10,9 prosentpoeng over i sentrum. Venstresiden la også noe større vekt på primærhelsetjeneste og kontinuitet.
Figuren viser dermed ikke hvem som bryr seg mest. Den viser hvilke sider av tilgangsproblemet hver blokk gir mest plass.
Les temautgaven:
Uenigheten begynner før løsningene
Det er her analysen blir mest interessant. Partiene tilbyr ikke bare ulike løsninger på det samme problemet.
De beskriver også problemet på forskjellige måter.
Når tilgang først og fremst forstås som et spørsmål om ventetid, blir kapasitet, effektivitet og organisering naturlige svar. Når det forstås som et geografisk problem, flyttes oppmerksomheten mot avstand, lokalsykehus og desentraliserte tjenester. Når kontinuitet står i sentrum, handler debatten mer om fastleger, koordinering og overganger mellom tjenestene.
Det betyr ikke at én forståelse er riktig og de andre feil. En pasient kan møte flere barrierer samtidig. Lang reisevei kan komme i tillegg til svak kontinuitet eller lang ventetid. En forbedring på ett område kan derfor skjule at tilgangen fortsatt svikter et annet sted i pasientforløpet.
Derfor trenger vi et mer presist språk i helsepolitikken. Politikere, helseledere og medier bør ikke bare spørre om tilgangen er blitt bedre. De bør spørre hvilken tilgang som er forbedret, for hvem og i hvilken del av tjenesten.
Analysen viser hvordan politikerne snakker om tilgang. Den måler ikke om helsetjenestene faktisk er gode eller tilgjengelige. Likevel peker den på noe grunnleggende: God helsepolitikk begynner ikke bare med riktige svar, men med en presis beskrivelse av problemet.
Tekst: Roy Aulie Jacobsen, PhD candidate, Fakultet for ledelse og økonomi.
Vi vil gjerne høre fra deg!
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.
Siste nytt fra Kunnskap Kristiania
Kunnskap KristianiaLes merBedre tilgang til helsetjenester – hva betyr det, egentlig?
Ny analyse viser at det kommer an på hvem du spør.
Kunnskap KristianiaLes merSosial resept kan hjelpe – men krever mer enn henvisning
Vi skal være forsiktige med å forsøke å bøte på fastlegekrisen med denne typen resept, mener forskere.
Kunnskap KristianiaLes merKan du stole på offentlige helseråd?
Forskere har undersøkt nærmere 2000 norske nettsider om helse. Resultatet gir grunn til bekymring.
Kunnskap KristianiaLes merSlik kan flere eldre klare seg lenger hjemme
Skal Bo trygt hjemme-reformen lykkes, må forebygging bli en finansiert del av aldringspolitikken, ikke et valgfritt tillegg, skriver professor Adnan Kisa.
