Kan du stole på offentlige helseråd?

Kvinne sitter på gulvet med laptop og ryggen mot sofaen
Myndigheter og helsetjenester gir ikke bedre helseinformasjon på nett enn influensere og kommersielle aktører, viser en norsk studie.Foto: Unsplash / Thought Catalog

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Folkehelse og helseinformasjon

Denne teksten ble først publisert av Dagens Medisin den 23. april 2026 under tittelen "Informerte valg på tomme løfter: når nettets helseråd svikter"

Kort oppsummert:

  • Norske myndigheter bekymrer seg for lav helsekompetanse, men spørsmålet er om det er folk eller selve informasjonen som svikter.
  • En stor studie av nesten 2000 norske helsenettsider viser gjennomgående lav kvalitet – bare 22 prosent av kriteriene for evidensbasert informasjon oppfylles.
  • Bedre kvalitet og åpenhet er et felles ansvar, slik at folk kan ta informerte valg for egen helse.

(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen).

Norske myndigheter uttrykker stadig bekymring for befolkningens lave helsekompetanse.

De lager planer for å hjelpe oss å finne, forstå og bruke helseinformasjon for å kunne ta gode valg. Men denne satsingen løfter fram et grunnleggende spørsmål: Er det folk flest som mangler noe, eller er det selve informasjonsgrunnlaget de møter som svikter?

Helsedirektoratet definerer helsekompetanse som personers evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne treffe kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse.

Marianne Molin på Høyskolen Kristiania
Molin har publisert en rekke vitenskapelige artikler, særlig innen ernæring, men også om kritisk tenkning, helsekompetanse og pedagogikk. Hun har i tillegg skrevet flere kronikker og populærvitenskapelige artikler.Foto: Foto: Kristiania

Det gjelder både beslutninger knyttet til livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak, egenmestring av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenesten.

En omfattende kartlegging av norsk helseinformasjon på nett, Mappinfo-studien «Mapping the quality of health information» avslører en urovekkende virkelighet. Studien avdekker at det er liten eller ingen forskjell på kvaliteten på helseinformasjon som kommer fra myndigheter og fra såkalte «influensere».

Kvaliteten er like svak hos myndigheter og helsetjenester som hos kommersielle aktører.

Gjennomgående lav kvalitet

Studien undersøkte nesten 2000 nettsider fordelt på 64 temaer rettet mot barn, unge og foreldre: alt fra ernæring og amming til psykisk helse og vaksiner.

Resultatene overrasker: i gjennomsnitt oppfyller informasjonen kun 22 prosent av minimumskriteriene for hva som kan kalles evidensbasert helseinformasjon. Kvaliteten er gjennomgående lav på tvers av alle temaer og målgrupper.

Fagfolk skal hjelpe barn, unge og foreldre med å ta gode valg. Når helseinformasjon på nett ikke holder mål, blir det vanskelig å orientere seg for både fagfolk og folk flest.

Kjernen i evidensbasert medisin er å bruke den beste forskningen sammen med klinisk erfaring og pasientens egne verdier. Men for at pasienten skal kunne ta informerte valg i tråd med egne verdier og preferanser, er det avgjørende med tilgang til god helseinformasjon.

Et klart behov for bedre kvalitet

For å kunne vurdere kvaliteten på helseinformasjonen, må vi se hva som ligger bak den: usikkerhet, metode og mulige interessekonflikter. I et kunnskapsbasert perspektiv handler kvalitet om troverdighet, formidlet gjennom transparens i alle ledd.

Leseren må kunne spore utviklingsprosessen og opprinnelsen av informasjonen.

Uten åpenhet blir målet med evidensbasert praksis umulig for både folk og fagfolk. Hvis nettinformasjon ikke er nøytral og ikke viser usikkerhet, svikter en grunnpilar i helsetjenesten. Da kan klinisk ekspertise i verste fall bli til personlig synsing.

Når vi mangler helseinformasjon av høy kvalitet, blir det vanskelig både å styrke og å vurdere folks helsekompetanse. Hvordan kan vi måle evnen til å vurdere informasjon når selve informasjonen er mangelfull?

Funnene viser et klart behov for bedre kvalitet. Både i innholdet, måten det formidles på og hvordan det kvalitetssikres. Dette er et felles ansvar. Myndigheter, fagfolk, organisasjoner og leverandører må bidra. Bare da kan vi styrke folks helsekompetanse og gi dem grunnlag for å ta informerte valg om egen helse.

Tekst: Marianne Molin, professor, Fakultet for helse og teknologi, Kristiania. Betül Cokluk, stipendiat, Oslomet. Victoria Telle Hjellset, professor, Oslomet. Jürgen Kasper, professor, Oslomet.

Referanser:

Helsekompetanse – kunnskap og tiltak - Helsedirektoratet

Kasper J., Cokluk B., Molin M., Steckelberg A., Zacher S., Hjellset V.T. (2026) Mapping the quality of Norwegian health information –Does it facilitate informed choices? PLoS One 21(3): e0327148.

Vi vil gjerne høre fra deg!   

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Slik kan flere eldre klare seg lenger hjemme
    Kunnskap Kristiania

    Slik kan flere eldre klare seg lenger hjemme

    Skal Bo trygt hjemme-reformen lykkes, må forebygging bli en finansiert del av aldringspolitikken, ikke et valgfritt tillegg, skriver professor Adnan Kisa.
    Les mer
  • Akupunktur kan hjelpe mot utmattelse etter kreft
    Kunnskap Kristiania

    Akupunktur kan hjelpe mot utmattelse etter kreft

    Om lag én av tre brystkreftoverlevere lever med senfølger som reduserer livskvaliteten. Ny studie viser at akupunktur kan hjelpe.
    Les mer
  • Dette bør du gjøre før du tar kreatin
    Kunnskap Kristiania

    Dette bør du gjøre før du tar kreatin

    – Vi må skille mellom tiltak som kan gi marginale forbedringer, og det som faktisk bygger prestasjon, sier treningsprofessor.
    Les mer
  • Her er kunnskap du kan ta med deg på ferie
    Kunnskap Kristiania

    Her er kunnskap du kan ta med deg på ferie

    Ferien er en mulighet til å stoppe opp, tenke etter og kanskje lese noe du ellers ikke rekker.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt.
Abonnér