Kan Kina vinne kampen om kunstig intelligens?

Dataillustrasjon for kunstig intelligens
Landet som vinner konkurransen om å bli ledende innen kunstig intelligens, vil dominere fremtidens innovasjonsøkonomi, skriver Jon-Arild Johannessen.Foto: Geralt fra Pixabay

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens

Kina har siden 2013 utviklet et alternativ til avhengighet av USAs økonomiske og teknologiske posisjon. Det har de gjort gjennom prosjektet kjent som Den Nye Silkeveien. Initiativet omfatter flere tusen prosjekter som involverer mer enn 130 land, som strekker seg fra Kina gjennom Asia, Midtøsten, Afrika og Europa. Den nye silkeveien dekker både en maritim og en landbasert rute.  

Den nye silkeveien ledes av Kina, noe som amerikanerne ser på som en trussel mot USAs geopolitiske status. 

Utdanner befolkningen for teknologisk innovasjon 

Over en periode på 40 år, fra 1980 til 2020, har Kina bygd opp et komplekst utdanningssystem fra grunnskole til universitetsnivå. Som et resultat er det i 2021 flere kinesiske universitetskandidater enn hele den amerikanske arbeidsstyrken.   

Kinas doktorgradsstudenter innen teknologiske felt er flere enn doktorgradsstudenter i USA totalt. Dette har skapt forholdene for Kinas masse-innovasjon og masse-entreprenørskap. Det er en hovedkonflikt mellom Kina og USA.  

Den kinesiske drøm 

Den kinesiske drømmen er å løfte alle kinesere til middelstandens inntektsnivå, og gjøre Kina til et rikt land. Den amerikanske drømmen går ut på at alle amerikanere har muligheten til å bli rike, bare de arbeider hardt nok. 

Kineserne legger vekt på kollektiv solidaritet. Amerikanerne legger vekt på individuell frihet. Slik skiller de to drømmene seg fra hverandre.

Angsten for en ny konkurrent 

Det som ser ut til å skje fra 2020 er at USA påkaller bildet av en «red storm» logikk, en avart av den tidligere Mcarty-isme som rådde grunnen i den kalde krig. «Red storm» logikken går ut på at USA betrakter stadig flere kinesiske teknologiselskap som en trussel for den nasjonale sikkerhet.  Mens kommunister under den kalde krigen hadde vanskelig for å finne arbeid i USA, er Huawei-ansatte nektet adgang til USA i 2020.  Jeg forstår dette som angsten den gamle verdensorden, representert av USA, har for en ny konkurrent som på mange områder utfordrer amerikanerne både økonomisk, diplomatisk og teknologisk.  

Vil knuse politisk system innenfra 

Når to ledende amerikanske hangarskip med støttefartøy er posisjonert i Sør-Kina havet i 2021, så er det selvsagt ikke en oppmarsjering for en krig mot Kina. USAs ledere forstår at de ikke kan vinne en krig ved å invadere det kinesiske fastland. Hensikten er å binde kinesiske økonomiske ressurser opp i militære ressurser, og dermed redusere mulighetene for å utvikle den kinesiske drøm. Amerikaneners håp er å knuse det politiske systemet innenfra, slik de knuste Sovjet innenfra, ved å bruke militære våpen som økonomiske ressurser. 

Forente administrasjoner 

Frykten i USA over at Kina snart vil gå forbi USA både økonomisk og teknologisk, er ikke kun forankret i Trump-administrasjonen. Allerede Obama-administrasjonen, hvor Jo Biden var visepresident, har vist hva de mente om den kinesiske utviklingen i en artikkel publisert av daværende utenriksminister Hillary Clinton i 2011, i Foreign Policy. I artikkelen viser Clinton hvorfor USA betrakter Kina som en strategisk utfordring for områdene rundt Sør-Kina havet. 

USA både ønsker utstrakt handelssamarbeid, men ønsker samtidig ikke at Kina skal ha for store fordeler av samarbeidet. Det er motstridende signaler fra amerikanerne.  

Hvem vinner kampen? 

I boken China´s innovation Economy: Artificial intelligence and the New Silk Road legger jeg vekt på to utviklingstrekk som mer enn noe annet vil påvirke de politiske, økonomiske og militære forhold i verden som kommer: utvikling av kunstig intelligens og oppkomsten av Kina som en konkurrent til USA på den internasjonale arena, både økonomisk og politisk.  

Landet som vinner konkurransen om å bli ledende innen kunstig intelligens, vil dominere fremtidens innovasjonsøkonomi. 

Referanse:  
Johannessen, Jon-Arild. (2021).  China´s innovation Economy: Artificial intelligence and the New Silk Road, Routledge, London. 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Høyskolen Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt. Nyhetsbrevet sendes ut to ganger i måneden.
Abonnér

N

  • Smartklokke

    Treig maskinvare og lite strøm gjør sikkerhet vanskelig i tingenes internett

    Nye sikkerhetsløsninger må til når vi skal forsvare alle våre smarte, små enheter i det som kalles tingenes internett.
    Les mer
  • siffrene 0 og 1 gjenntatt mange ganger

    Fem trender som vil forme fremtidens arbeidsliv

    Hvordan forberede seg på fremtidens arbeidsliv? Her er fem tunge trender som vil forandre spillereglene.
    Les mer

N2

  • Buss kjører i en av Oslos gater

    Slik skal byene våre beskyttes mot cyberangrep

    Elsykkelen og smartklokka er sårbare for hackere. Kunstig intelligens kan styrke sikkerheten.
    Les mer
  • Illustrasjonsbilde av kunstig intelligens.

    Hva skal intelligente roboter gjøre med uetiske mennesker?

    Intelligente roboter vil i økende grad kunne reflektere over etikk. Det hevder professor Jon Arild Johannessen i en fersk bok.
    Les mer