Age-shaming er en trussel for arbeidsmiljøet

Ung kvinne som jobber
I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, erfaringer og kompetanser. Denne artikkelen er skrevet i håp om å utfordre individer og organisasjoner til å fokusere mindre på alder og mer på hele mennesket. Foto: Pexels.com/cottonbro studio

KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering 


Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har.

Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder.

Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha.

Bilde av Borghild Brekke Hauglid
Borghild Brekke Hauglid er høyskolelektor, og utdannet pedagog med fokus på kreative lærings- og utviklingsprosesser. Ved Kristiania underviser hun i emner som endringsledelse og innovasjon i praksis, team og gruppepsykologi,- og kommunikasjonstrening.
Bilde Mina Tjelle
Mia Tjelle er emneansvarlig i Arbeidsmiljø og Psykologi & Leder- og talentutvikling ved Institutt for ledelse og organisasjon.

Age-shaming – å bli sett på som for ung

Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine.

Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen.

Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti?

Alder sier lite om kompetanse

Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder?

Kompetanse defineres som «evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål» og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse.

Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet?

For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse.

Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet.

Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet.

Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha.

Går glipp av verdifull kompetanse

Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor.

Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger.

Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet.

Selvoppfyllende profeti

Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser.

Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter.

La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner.

Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende.

Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet

Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt.

Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver.

Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger.

For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder.

Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?  

Tre tiltak mot age-shaming

Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen:

  • Vær bevisst egne holdninger

Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker.

Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din.

  • Møt hverandre som deltakere gjennom dialog

Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog.

Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre.

  • Frem god læringsholdning

Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede.

Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv.

Alle har noe å lære av hverandre

I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser. 

Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv. 

Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet, på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel.

Vi vil gjerne høre fra deg!   
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Referanser
Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity. Journal of Managerial Psychology, 23(4), 438-457.

Brook, J., & Brewerton, P. (2016). Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team. John Wiley & Sons.

Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect. Human resource development quarterly, 20(1), 21-41.

Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm.

Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies, 18, 527-548.

Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams. Administrative science quarterly, 44(2), 350-383.

OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf.

Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057.

Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag.

Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber.

World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020. Retrieved from Geneva.

Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel.

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Derfor blir det kaos i norsk idrett
    Kunnskap Kristiania

    Derfor blir det kaos i norsk idrett

    «Alle» har et eierskap til idretten, og for mange hensyn balanseres på feil måte. Da går det ofte galt, sier professor Hans Erik Næss.
    Les mer
  • Bare retorikk? Vi har analysert helseministerens sykehustale
    Kunnskap Kristiania

    Bare retorikk? Vi har analysert helseministerens sykehustale

    Helseminister Ingvild Kjerkol tok i bruk kjente retoriske grep i sykehustalen 2024. Lot vi oss overbevise?
    Les mer
  • Unngå å brenne broer når du bytter jobb
    Kunnskap Kristiania

    Unngå å brenne broer når du bytter jobb

    Å si opp en stilling kan oppleves som et endepunkt. Men det er en fordel å holde dørene åpne - kanskje skal du en dag tilbake.
    Les mer
  • Likestilling i akademia: Hva skal til for å nå helt til topps?
    Kunnskap Kristiania

    Likestilling i akademia: Hva skal til for å nå helt til topps?

    Kvinner vil bli professorer og dosenter, men er usikre på om de kan gjøre det på sine premisser.
    Les mer



 

    • Førstelektor

    Institutt for ledelse og organisasjon

  • Bilde av Mina Tjelle