Eksponerings­design

Emnet gir en innføring i å jobbe for positiv samfunnsendring som designer. Dette gjøres gjennom designmetodisk utforskning av samfunnsproblemer som er komplekse og vanskelige å definere ("wicked problems"). Studenten skal utvikle et bevisst forhold til seg selv som en integrert del av samfunnet, og det ansvaret dette innebærer som designer og fagperson. Emnet skal gi kunnskap om hvordan miljø, økonomi og sosial ansvar er tett knyttet sammen med bærekraftig utvikling.

Emnet gir en innføring i å jobbe med boligstyling, hvor innsikt - og analysearbeid står sentralt for å forstå både selger og kjøper som målgrupper. Arbeid med kundekonsultasjon, interiørveiledning og boligfotografering vil bli belyst. Emnet vektlegger også forståelsen hos studentene innen trender og mote. Samtidig som studenten i dette emne skal få innføring i logistikk, budsjettering og praktisk fremdriftsplaner. Emnet vil også fokusere på gjenbruk, reparasjon, resirkulering og grønn transport innen boligstyling. Studenten vil gjennom studiebesøk og forelesning fra eksterne gjesteforeleser få innblikk i bransjens oppbygning, muligheter og utfordringer.

Emnet har som hensikt å gi studentene en innføring i og kunnskap om virtuell virkelighet (engelsk: virtual reality forkortet VR) og utvidet virkelighet (engelsk: augmented reality forkortet AR) som digitale verktøy.

Studentene i emnet Digitale verktøy 2 vil også få en innføring i begrepet hybrid virkelighet også omtalt som mixed reality (MR), som en sammenslåing av virkelige og virtuelle verdener for å produsere nye miljøer og visualiseringer, der fysiske og digitale objekter eksisterer samtidig og samhandler i sanntid. Mixed reality foregår ikke utelukkende i den fysiske eller virtuelle verden, men er en hybrid av virkelighet og virtuell virkelighet.

I løpet av emnet skal studentene gruppevis kunne designe og skape konsepter til prototyper innen virtuell virkelighet, utvidet virkelighet og/eller mixed reality løsninger. Samt forstå de konseptuelle og tekniske rammene i produksjonen av disse.

Emnet introduserer studentene til prosjekt som organisasjons- og arbeidsform. Prosjektet kjennetegnes ved at de er avgrenset i tid, har definerte mål og gjennomføres med gitte ressurser. Emnet legger særlig vekt samarbeid og kommunikasjon.

• Prosjektarbeid som arbeidsform
• Initiering og organisering av prosjekter
• Målformulering, planlegging og gjennomføring av prosjekter
• Prosjektledelse, samarbeid og kommunikasjon

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Studenten skal gjennomføre et solid faglig utviklingsprosjekt. I alle tilfeller skal besvarelsen inneholde følgende deler:

Tittel: Bacheloroppgaven skal ha en tittel som gir et bilde av oppgavens tema og innhold (med utgangspunkt i problemstillingen, men behøver ikke å være lik denne). Tittelen skal oversettes til engelsk for bruk i vitnemålet (leveres i eget erklæringsskjema).

Problemstilling: Bacheloroppgaven skal ha en tydelig og klar problemstilling. Problemstillingen kan være et spørsmål som besvares, eller en hypotese som man vil enten teste eller videreutvikle. Problemstillingen skal være presis og avgrenset slik at målet for undersøkelsen kan oppfylles.

Teori og metode (teoretisk/metode del): Studenten(e) skal demonstrere kjennskap til aktuell og relevant teori/forskning innfor temaet, anvende det i egen studie knyttet til valgt tema, samt begrunne sine valg av det teoretiske grunnlaget for besvarelsen. Studenten(e) skal begrunne sine valg av metodestrategi, for eksempel kvalitativ eller kvantitativ metode, eller kombinasjon av disse to. Studenten(e) skal drøfte de teoretiske og metodologiske valgenes implikasjoner for datamaterialet. Studentene skal også redegjøre for det kreative metodearbeidet.

Praktisk del: Bacheloroppgaven skal inneholde en praktisk del i tillegg til den teoretiske/skriftlige delen. Det gjelder egne kriterier for den praktiske delen, i tillegg til de ovennevnte kriteriene for den teoretiske delen. Oppgaven består av (a) en mer tradisjonell vitenskapelig teoridel og b) den kreative interiørløsningen som inneholder en visuell presentasjon av prosjektet samt en teknisk del som underlag for produksjon. Studenten(e) skal levere praktisk gjennomførte løsninger på den valgte problemstillingen i den form, og med det forhold/balanse mellom teoretisk og praktisk del, som er aktuell for gjeldende utdanning. Det skal være sammenheng mellom den praktiske og den teoretiske delen i oppgaven: (a) Vanligvis vil den praktiske delen bygge på den teoretiske, og skal da demonstrere at teorien kan anvendes i praksis. Den teoretiske delen kan da brukes f.eks. til å kartlegge behov. (b) Alternativt kan den teoretiske delen komme etter den praktiske delen, og kan da for eksempel benyttes til en systematisk kartlegging av hvordan den praktiske løsningen fungerer. (c) Unntaksvis kan oppgaven også veksle mellom flere praktiske og teoretiske deler, etter modell av teknologisk systemutvikling.

Omfang

Bacheloroppgaven har ikke et fast krav til omfang (antall sider, skisser eller løsninger). Hva som er hensiktsmessig lengde/løsningsform på oppgaven vil variere med hensyn til oppgavetypen, problemstilling, metode, osv. Spørsmål om omfang anbefales derfor å avgjøres i dialog med veileder.

Emnet gir en innføring i metoder for designforskning. Både metoder for informasjonsinnhenting og arbeidsmetoder vektlegges, og studentene oppfordres til å se på design som en utforskende prosess og designeren som en reflekterende praktiker.

Metoder og teknikker lært tidligere i studiet blir oppsummert og rammet inn på nytt med tanke på å bidra til større selvstendighet gjennom hele designprosessen.

Emnet gir også en innføring i å utarbeide en god designfaglig prosjektbeskrivelse med en tydelig problemstilling, og hvordan man går fram for å løse den. Dette vil legge et viktig grunnlag for resten av studiet og framtidig fagutøvelse og studier.