Markedsføring og merkevareledelse
Vil du påvirke samfunnet og skape attraktive merkevarer? Da er dette utdanningen for deg! Som Norges eneste, tilbyr vi en bachelorgrad i markedsføring og merkevareledelse.OpptakÅpent
Nøkkelinformasjon
Praksis
På dette studiet kan du søke om praksis i en bedrift eller organisasjon som en del av utdanningen.Utveksling
Du kan søke om å dra på utveksling til blant annet Australia, Tyskland eller USA.Gjesteforelesere
Dette studiet har mange gjesteforelesere med relevant erfaring fra bransjen.Ansvarlig fagmiljø
Opptakskrav
Pris
37 800 kr pr semester. Studieprogrammet kvalifiserer til støtte fra Lånekassen.
Hva lærer du?
Denne utdanningen gir deg svarene på hvorfor noen velger det ene produktet fremfor det andre – hvorfor noen merker kan gi deg gåsehud, mens andre ikke får deg til å føle noe som helst. Dette er den eneste markedsføringsutdanningen i Norge med spesialisering i merkevare, og her lærer du hvordan du som markedsfører kan påvirke disse prosessene.
Du vil blant annet lære om:
Studiemodell
Totalt 180 studiepoeng
60 studiepoeng
1. semester
2. semester
- BØK2101Bedriftsøkonomi <p>Bedriftsøkonomi er læren om bedriftens interne og eksterne forhold. Målsetningen er å treffe gode beslutninger og forstå hvordan ressurser best brukes til å oppnå målsetningene til bedriften. Dette kurset gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over sentrale teorier, metoder og modeller. Det legges vekt på å vise hvordan flere av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift.</p><p>Bedriftsøkonomi omfatter de tradisjonelle bedriftsøkonomisk analyse emnene (regnskap, økonomistyring og finans), men også organisasjonsfag, markedsføring og foretaksstrategi. Hensyn tatt til kunder, omgivelsene for øvrig, og økonomisk lønnsomhet innenfor rammene av bærekraft, tydeliggjør hvordan ulike bedriftsøkonomiske emner henger sammen, både for å inspirere til videre læring og for å gi relevant tverrfaglig forståelse.</p>
- SVM1100Samfunnsvitenskapelig metode <p>Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.</p><p>Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.</p>
- MOE1100Markedsrett og etikk <p>Følgende tema er sentrale i emnet:</p><p>Juridisk metode, generell kontraktsrett, kjøpsrett, produktansvar, immaterialretten, konkurranserett, vernet mot illojal konkurranse, markedsføringsrett og etikk.</p>
- FBS2102Forbrukersosiologi <p>Dette emnet bygger videre på emnet Forbrukeratferd, slik at det forutsetter kunnskap om beslutninger og beslutningsteori(er), læring, ønsker, behov og motivasjon, og holdning og holdningsendring. Innholdet i forbrukersosiologi vil starte en kort innføring i forbrukets historie og idéhistorie. Deretter vil emnet konsentrere seg om:</p><p>Sosiologiske perspektiver på forbrukeratferd</p><ul><li>Normer og roller</li><li>Segmentering og målgruppetenkning</li><li>Sosial diffusjon og adopsjon</li><li>Distinksjoner</li></ul><p>Forbrukersamfunnets ideologi</p><ul><li>Iscenesatt identitet og opplevelser</li><li>Modernitet og postmodernitet</li><li>Risiko og sosial endring</li></ul><p>Bruk og forbruk</p><ul><li>Forbruk og relasjoner (gaveteori)</li><li>Varedannelse - Transformasjon av tinge til varer og relasjoner</li><li>Diffusjon</li></ul><p>Forbrukets strukturer</p><ul><li>Arbeidssamfunnet og forbrukersamfunnet</li><li>Hverdags- og friitidsforbruk</li><li>produktklassifisering</li><li>Forbruk og kjønn</li></ul><p>Forbruk og makt</p><ul><li>forbrukermakt</li><li>markedsmakt</li><li>forbrukerens avmakt</li><li>politisk forbruk</li></ul><p>Forbrukets etiske dimensjon</p>
- VAL999-30BValgemner, utveksling eller praksis i bedrift <p style="margin-top:0pt;margin-bottom:8pt;line-height:108%;"><span style="font-size:14pt;color:#000000;">Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret<a href="https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/" style="font-size:14pt;color:#0563C1;"></a></span><a href="https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/" style="font-size:14pt;color:#0563C1;text-decoration:underline ;"></a></p> <p style="margin-top:0pt;margin-bottom:8pt;line-height:108%;"><a href="https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/" style="font-size:14pt;color:#0563C1;text-decoration:underline ;">https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/</a><span style="font-family:'Arial';font-size:14pt;color:#000000;font-weight:normal;"> </span></p>
- KVM3100Kvantitativ metode <p>Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:</p><ul><li>Beskrivende statistikk</li><li>Kji-kvadrattesten</li><li>Korrelasjonsanalyse</li><li>Variansanalyse</li><li>Enkel regresjonsanalyse</li></ul><p>Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.</p>
- SAM3100Samfunnsøkonomi <p>Emnet vil omhandle følgende tema:</p><ul><li>Hva er samfunnsøkonomi?</li><li>Produksjon og produkttilbud</li><li>Etterspørsel etter konsumgoder</li><li>Elementær markedsøkonomi</li><li>Monopol og monopolistisk konkurranse</li><li>Regulering av markeder og fordelingspolitikk</li><li>Kollektive goder og eksterne virkninger</li><li>Arbeidsmarkedet</li><li>Innføring i makroøkonomiske begreper</li><li>Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet</li><li>Økonomisk vekst og verdiskaping i et land</li><li>Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)</li><li>Handel og internasjonal økonomi</li><li>Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk</li><li>Finans- og gjeldskrisene</li></ul>
- BCR3103Bacheloroppgave <p>Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.</p><ol><li><strong>Empirisk oppgave </strong></li></ol><p>I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave. </p><p><strong>Anonyme spørreundersøkelser </strong></p><ul><li>Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema. </li><li>Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet. </li></ul><p><strong>Bruk av eksisterende data </strong></p><ul><li>Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig. </li><li>Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet. </li></ul><p><strong>Eksperiment</strong> </p><ul><li>Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser. </li></ul><p><strong>Intervju</strong> </p><ul><li>Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper. </li><li>Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer. </li><li>Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer. </li><li>Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe. </li></ul><p><strong>Observasjon</strong> </p><ul><li>Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode. </li></ul><p><strong>Tekst/dokument/innholds- analyse </strong></p><ul><li>Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l. </li><li>Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales). </li></ul><p><strong>Metodetriangulering</strong> </p><ul><li>Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg. </li></ul><p><strong>2. Teoretisk oppgave </strong></p><ul><li>Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.</li><li>Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.</li><li>Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.</li></ul><p><strong>3. Prosjektoppgave </strong></p><ul><li>En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er et praktisk arbeid som bør være til nytte for en bedrift / organisasjon.</li><li>En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi, journalistisk produkt eller lignende. </li><li>Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).</li><li>Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet. </li></ul><p>Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat. </p>
- MOM3100Merkebygging og markedskommunikasjon <p>Sentrale tema:</p><ul><li>Introduksjon til merkevareledelse og merkekonsepter</li><li>Effekter av merkevarer</li><li>Posisjonering av merkevarer</li><li>Vekststrategier for merkevarer og merkearkitektur</li><li>Hvordan planlegge kommunikasjonskampanjer</li><li>Hvordan konsumenter prosesserer markedskommunikasjon</li><li>Hvordan konsumenter blir påvirket av markedskommunikasjon</li><li>Kommunikasjons- og mediestrategi </li></ul>
- KVP2100Kundeverdi og prisstrategi <p>Hvilken verdi har et produkt eller en tjeneste for kundene? Til den riktige prisen er kundene villige til å kjøpe produktet, men hvis prisen er feil kjøper de ikke. Pris påvirker inntrykket av merkevaren og er viktig for lønnsomheten til virksomheten.</p><p>Kundeverdi og pris er et viktig tema innen markedsføring. Vi som jobber med markedsføring må klare å svare på spørsmål som: Hva kan merkevarer påvirke kundenes verdioppfatning? Hvordan kan virksomheter jobbe systematisk med å sette riktige priser? Hvor har virksomheten lønnsomhetslekkasjer? Er det de riktige produktene som er på tilbud? Hva må vi passe på i prosessen for å holde oss innenfor lovgivningen og presentere en pris som kundene synes er rettferdig?</p><p>Vår jobb som markedsførere er å skape verdi for våre kunder og klare å ta betalt for denne verdien. Vi ønsker å få til et bytte der kunder kjøper fordi de mener at varen eller tjenesten er verd prisen.</p><p>Mer konkret vil emnet blant annet inneholde følgende temaer:</p><ul><li>Hvordan varer og tjenester skaper verdi for kunder</li><li>Strategisk prising og lønnsomhet</li><li>Kundeverdi, kostnader og konkurrenter som grunnlag for prissetting</li><li>Hva er kundelivstidsverdi (CLV)</li><li>Økonomiske konsekvenser av prissetting.</li><li>Atferd og psykologiske effekter av prissetting</li><li>Betalingsvilje og referansepris</li><li>Pris- og verdikommunikasjon</li><li>Prisstruktur- og prissegmentering</li><li>Prispolitikk, forhandlinger og rabatter</li><li>Hvordan sette priser for første gang og hvordan endre priser</li><li>Hvordan måle kundenes reaksjoner på endringer i pris - prissensitivitet</li><li>Pris på tjenester med varierende etterspørsel (revenue management)</li><li>Pris i ulike distribusjonskanaler</li><li>Priskonkurranse og priskrig</li><li>Etikk og lovgivning ved prissetting</li><li>Hva kjennetegner virksomheter som er dyktige i arbeidet med prissetting</li></ul>
- MOP3100Markedsstrategi og planlegging
Hva kan du bli?
21-åringen som ble markedssjef
21-åringen som ble markedssjef
Anniken Veland Sætre (21) hadde ikke rukket å levere bacheloroppgaven før jobbtilbudet ble lagt på bordet. I dag jobber hun som markedssjef for Healthy EATS.
Møt fagmiljøet
Slik jobber vi
Kristiania er kjent for et sterkt fagmiljø innen fagområdene HR, markedsføring og kommunikasjon, som stadig brukes som eksperter i de store mediene. Våre studier er utviklet etter råd fra arbeidsgivere og bransjene, slik at du allerede under studiene får kunnskapen og erfaringen som trengs får å gå rett ut i jobb.Vi har profilerte forskere og forelesere som selv har lang erfaring fra arbeidslivet, noe du som student vil merke i løpet av utdanningen.
Slik er studiehverdagen
Vår pedagogikk har gjort at våre studier scorer høyt i studentundersøkelser, og våre studenter driver selv flere aktive organisasjoner og foreninger som gjør at du kommer enda tettere på bransjen du utdanner deg til.Med dyktige gjesteforelesere fra både det offentlige og næringslivet, samt mulighet for praksis, får du oppdatert kunnskap for morgendagens arbeidsliv
Slik er søknadsprosessen
Viktige frister
Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.Viktige fristerBehandlingstid
For studier med rullerende opptak mottar du et betinget studietilbud i løpet av 1-3 dager etter søknad, dersom det er ledige plasser på programmet du har søkt.Les merSlik søker du
På Min Side for søkere, aksepterer du tilbudet og laster opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner.Les mer
Semesterregistring
Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen.Les merSiO (Oslo) og Sammen (Bergen)
SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer.Les merLånekassen
Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen.Les mer
Støtte og tilrettelegging
Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt.Les merMitt Kristiania
Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student.Les merStudentbevis
Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien).Les mer
Hva lurer du på?
Våre studentambassadører svarer deg gjerne – på chat, telefon, e-post eller video.
Ofte stilte spørsmål
Les mer om våre studenter
Kapret praksisplass hos FunbitTo studenter ved Kristiania fikk prøve seg i det bergensbaserte digitalbyrået Funbit under praksisperioden deres. Dette ble et lærerikt semester for studentene.
