Studenter i gate.
Studielengde:3 år

Innovasjon og forretning­s­utvikling

Dette er studiet for deg som vil se idéer realisert. Med en bachelor i innovasjon og forretningsutvikling får du kunnskapen du trenger for å skape morgendagens løsninger, tjenester og produkter.
OpptakÅpent
Studenter i gate.

Nøkkelinformasjon

  • Bachelor
  • Høst 2024
  • Heltid
  • 180 studiepoeng
  • Bergen og Oslo
  • 3 år
  • Norsk

Hva lærer du?

Med en bachelor i innovasjon og forretningsutvikling får du kunnskapen du trenger for å skape morgendagens løsninger, tjenester og produkter.

Du lærer blant annet om hvordan

  • en idé blir til innovasjon ved hjelp av teorier, teknikker og kreative metoder
  • bruke verktøy for å definere, forstå og møte markedets behov
  • påvirke at din arbeidsplass har en innovativ organisasjonskultur
  • hensyn til bærekraft påvirker innovasjon
  • starte ny virksomhet

Studiemodell

Denne bachelorgraden går over tre studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Vi tar forbehold om endringer.
Totalt 180 studiepoeng
60 studiepoeng
1. semester
2. semester

  • SVM1100Samfunnsvitenskapelig metode

    Emnet gir en introduksjon til vitenskapelige undersøkelser med vekt på anvendelse av kvalitative metoder med det mål at studentene skal danne seg et grunnleggende bilde av samfunnsvitenskapelige forskningsprosesser og derigjennom oppnå et grunnlag for videre arbeid med metodefaget.

    Emnet gir en innføring i forskningsprosessen og spesifiserer en problemstilling eller utarbeider et vitenskapelig forankret spørsmål. Videre skal emnet gi en innføring i valget av kvalitative og kvantitative metoder, metoder for datainnsamling, teoriforankring og analyseteknikker. Studentene får også en innføring i akademisk lesing og skriving, kildehåndtering og vurdering av etiske problemstillinger knyttet til forskning.

  • BØK2101Bedriftsøkonomi

    Bedriftsøkonomi er læren om bedriftens interne og eksterne forhold. Målsetningen er å treffe gode beslutninger og forstå hvordan ressurser best brukes til å oppnå målsetningene til bedriften. Dette kurset gir en bred innføring i bedrifters rolle i økonomien og i samfunnet, samt en oversikt over sentrale teorier, metoder og modeller. Det legges vekt på å vise hvordan flere av disse teoriene, metodene og modellene kan anvendes i økonomisk styring av en bedrift.

    Bedriftsøkonomi omfatter de tradisjonelle bedriftsøkonomisk analyse emnene (regnskap, økonomistyring og finans), men også organisasjonsfag, markedsføring og foretaksstrategi. Hensyn tatt til kunder, omgivelsene for øvrig, og økonomisk lønnsomhet innenfor rammene av bærekraft, tydeliggjør hvordan ulike bedriftsøkonomiske emner henger sammen, både for å inspirere til videre læring og for å gi relevant tverrfaglig forståelse.

  • IVS2100Innovasjonsstrategi

    Gjennom innovasjon kan bedrifter utvikle nye produkter og tjenester som møter kundenes stadig skiftende behov og forventninger. Et godt utviklet og implementert innovasjonsstrategi muliggjør kontinuerlig tilpasning til skiftende markedsforhold og kan skape konkurransefortrinn ved å øke effektiviteten, redusere kostnader og skape unike løsninger. I tillegg gir fokus på innovasjon bedriftene evnen til å tilpasse seg raskt i en stadig mer teknologidrevet og globalisert forretningsverden.

    Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i innovasjonsstrategi og dens plass i overordnet foretaksstrategi. Videre gir emnet en teoretisk og praktisk forståelse av innovative forretningsmodeller, strategiprosessen, strategiutvikling og implementering. Emnet bygger videre på diskusjoner rundt tema som omhandler å starte nye virksomheter, samt innovasjon.

  • VALUTP999-30Valgemne, utveksling eller praksis

    Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

    https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

  • KVM3100Kvantitativ metode

    Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv. Hensikten med kurset er å lære studentene å innhente, behandle og analysere data og tolke og forstå resultatene fra forskjellige statistiske analyseteknikker, samt formidle denne kunnskapen. Følgende statistiske analyseteknikker er de viktigste:

    • Beskrivende statistikk
    • Kji-kvadrattesten
    • Korrelasjonsanalyse
    • Variansanalyse
    • Enkel regresjonsanalyse

    Videre vil analyseteknikker som multippel regresjonsanalyse, clusteranalyse og faktoranalyse bli demonstrert.

  • SAM3100Samfunnsøkonomi

    Emnet vil omhandle følgende tema:

    • Hva er samfunnsøkonomi?
    • Produksjon og produkttilbud
    • Etterspørsel etter konsumgoder
    • Elementær markedsøkonomi
    • Monopol og monopolistisk konkurranse
    • Regulering av markeder og fordelingspolitikk
    • Kollektive goder og eksterne virkninger
    • Arbeidsmarkedet
    • Innføring i makroøkonomiske begreper
    • Nasjonalregnskapet og det økonomiske kretsløpet
    • Økonomisk vekst og verdiskaping i et land
    • Makroøkonomisk modell (enkel Keynes-modell)
    • Handel og internasjonal økonomi
    • Økonomisk politikk og stabiliseringspolitikk
    • Finans- og gjeldskrisene
  • BPG3100Bacheloroppgave

    Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

    1. Empirisk oppgave

    I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

    Anonyme spørreundersøkelser

    • Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
    • Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

    Bruk av eksisterende data

    • Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
    • Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

    Eksperiment

    • Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

    Intervju

    • Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
    • Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
    • Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
    • Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

    Observasjon

    • Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

    Tekst/dokument/innholds- analyse

    • Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
    • Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

    Metodetriangulering

    • Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

    2. Teoretisk oppgave

    • Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
    • En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler.
    • Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

    3. Prosjektoppgave

    • En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører et praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift / organisasjon.
    • En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi eller lignende.
    • Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
    • Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

    Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave).

    Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

  • CCR3100Co-creation

    Følgende tema vil være sentrale i emnet:

    • Forskjellige teorier og innfallsvinkler til samskapt innovasjon.
    • Fastsettelse av innovasjonsmål.
    • Etnografi og netnography
    • Involvering av konsumenter og partnere.
    • Ledelse av innovasjonssystemer.
    • Verktøy og Metoder for offline og online samskapning.
    • Innovasjon utvikling og implementering
    • Praksis i å drive et levende nettsamfunn
  • DTH3100Introduksjon til designtenkning

    Design thinking er en menneskeorientert måte å jobbe med problemløsning og innovasjon. Det omfatter metode og tankesett som til sammen bidrar til innovative løsninger som møter brukerbehov, er teknologisk mulige og kommersielt levedyktige. Emnet fokuserer på en praktisk analytisk forståelse for hvordan man utvikler og designer tjenestekonsepter. Studentene vil jobbe i team og utvikle en tjenesteprototype relatert til en selvvalgt problemstilling.

  • IAS3100Innovation and sustainability

    Emnet klargjør det komplekse forholdet mellom innovasjon og bærekraft, sistnevnte forstått i et kombinert økonomisk, sosialt og miljømessig perspektiv. Spesiell oppmerksomhet rettes mot de globale, nasjonale, lokale og organisatoriske perspektivene til problemet, og deres komplekse interaksjoner. Utviklingen av ikke-bærekraftige retninger analyseres og potensielle top-down- og bottom-up-løsninger sammenlignes kritisk. Sosiale, økonomiske og miljø aspekter ved problemet analyseres først hver for seg og deretter sammen. Til slutt bringes den politiske dimensjonen av intervensjon inn i bildet.

  • INO3100Innovative organisasjoner

    Kreative ferdigheter og evne til å fasilitere kreative prosesser er essensielt, men ikke nok til å realisere innovasjoner i bedrifter. I møte med organisasjoner er det mange som opplever at de møter hindringer og motstand. En kultur for innovasjon er fundamentalt annerledes fra en som fremhever kostkutting eller optimale driftsmodeller både i teori og praksis.

    Dette emnet fokuserer på innovative organisasjonskulturer og søker gjennom teori og praksis å fremme studentenes evne til å analysere og implementere kreativitet i organisasjoner. Siden innovasjon er kompleks, og angår hele virksomheten så vil emnet studere en rekke ulike tverrgående praksiser, prosesser og rammevilkår som alle bidrar til å strukturere, organisere og oppmuntre til innovasjon.

    For å adressere den overhengende problemstillingen hvordan designe virksomheter som fremmer kreativitet og innovasjon og endring er sentrale spørsmål i kurset:

    • Hvordan analysere og bygge kreative og innovative organisasjonskulturer?
    • Hvordan strukturere innovative team
    • Hvordan belønne innovasjon?
    • Hvordan lede for kreativitet og innovasjon?
    • Hvordan forstå organisasjonelle begrensninger og overkomme barrierer

Hva kan du bli?

Foto av Tobias Martens og Markus Bjørnereim, fotogfrafert utenfor StartupLabs lokaler i Bergen

Kristiania-studentene Markus og Tobias utvikler e-sport-plattformen Gameflow.

Møt fagmiljøet

  • Slik jobber vi

    • Innovasjonsmiljøet ved Kristiania er unikt. Flere av oss har en bakgrunn innen innovasjon og entreprenørskap, og vi jobber aktivt med både selskaper og det offentlige for å finne nye løsninger på deres utfordringer. Vårt fagmiljø er også aktive deltakere i samfunnsdebatten, og er aktive i Innovasjonsuken OPP i både Oslo og Bergen.
    • Som student hos oss vil du jobbe tett på arbeidslivet. Våre studenter løser reelle problemer for bedrifter og organisasjoner innen alt fra IT til reiseliv som en del av undervisningen, og vi har ofte besøk av relevante gjesteforelesere. Disse kommer fra kjente selskaper og organisasjoner, som for eksempel gründerfabrikken Askeladden & Co, Innovasjon Norge og Equinor.
    • Mye av undervisningen foregår i grupper. Vi vet nemlig at mangfold gjør at man ser nye løsninger, og morgendagens utfordringer krever at man har forskjellige perspektiver.
    • Våre studenter er aktive i studentinkubatorene Loftet og Bryggeriet, hvor de driver og videreutvikler sine egne studentbedrifter i et kreativt miljø. Linjeforeningene ved våre innovasjonsstudier er også svært aktive; her er det studentene selv som står for sosiale arrangementer og faglig påfyll. Disse arrangerer eventer, hackathons og holder foredrag med gjesteforelesere fra inn- og utland.
Jeg har et stort nettverk av entreprenører og innovatører i alt fra noen av Norges største selskaper, til små gründere. Disse bidrar til undervisningen både i form av oppgaver og gjesteforelesninger.

Slik er søknadsprosessen

Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart. 
  • Viktige frister

    Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.
  • Behandlingstid

    For studier med rullerende opptak mottar du et betinget studietilbud i løpet av 1-3 dager etter søknad, dersom det er ledige plasser på programmet du har søkt. 
  • Slik søker du

    På Min Side for søkere, aksepterer du tilbudet og laster opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner.
  • Semesterregistring

    Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen.
  • SiO (Oslo) og Sammen (Bergen)

    SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer.
  • Lånekassen

    Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen.
  • Støtte og tilrettelegging

    Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt.
  • Mitt Kristiania

    Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student.
  • Studentbevis

    Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien).

Hva lurer du på?

Våre studentambassadører svarer deg gjerne – på chat, telefon, e-post eller video.
En ung person med oppsatt blondt hår, iført en rød langermet topp og en halskjede, smiler og poserer med hendene på hoftene på en bygate, med uskarpt bylandskap i bakgrunnen.

Ofte stilte spørsmål

Les mer om våre studenter