Søk

Resultat

• HR analyser og forretningsutvikling

  studieportal / fakultet-for-ledelse-og-okonomi / bachelorniva / hra3100 / hr-analyser-og-forretningsutvikling
• Budsjettering, likviditetsstyring og analyser

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / 5685 / budsjettering-likviditetsstyring-og-analyser
• Seks steg til HR-analyser som gjør organisasjonen bedre

  kunnskap-kristiania / 2022 / 09 / seks-steg-til-hr-analyser-som-gjor-organisasjonen-bedre

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre arbeidsliv  HR-analyse har vært i vinden gjennom flere år både blant HR-praktikere og konsulenter. Likevel ser vi at mange virksomheter sliter med å knekke koden for hvordan man kan skape resultater gjennom slike analyser.    Noe forenklet kan vi si at HR-analyse handler om systematisk å samle inn og analysere HR-relevante data for å informere og skape et faktabasert beslutningsgrunnlag for strategiske valg.   Med utgangspunkt i data fra HR Norges årlige konferanser i HR-analyse har vi undersøkt hvordan HR-profesjonelle selv opplever at de lykkes med analysearbeidet og hvilke hindringer som står i veien.    Basert på samtaler med praktikere, eksisterende forskning og egne erfaringer med HR-analyser, gir vi noen anbefalinger til hvordan man kan arbeide med HR-analyse slik at det gir verdi for virksomheten.   Verktøy for å jobbe strategisk   Spissformulert kan det hevdes at mange HR-funksjoner har en standard katalog av HR-aktiviteter som utføres omtrent på samme måte i alle virksomheter. Enkelte opplever også at HR-funksjonen er lite strategiske.    Valgene tas på bakgrunn av magefølelse og innarbeidet praksis.  Arbeid med mennesker vil alltid kreve skjønn, kunnskap om konteksten og mellommenneskelige relasjoner.  Likevel må HR-funksjonen knytte sitt arbeid til virksomhetens strategi og levere resultater som beviselig hjelper bedriften med å nå fastsatte mål.   Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes med HR-analyser, er at bedriften tar i bruk resultatene man kommer frem til. HR-analyse kan være et godt verktøy for å arbeide med strategiske spørsmål på en mer faktabasert måte. Hvilke HR-ferdigheter må vi være gode på dersom vi skal kunne oppnå strategien?  Hvordan sikrer vi at vi har riktig kompetanse på riktig sted til riktig tid? Kan vi bevise at de tiltakene vi anbefaler og gjennomfører fungerer? Og er vi sikre på at vi gjør de riktige prioriteringene for at organisasjonen og de ansatte skal ha best mulig forutsetninger for å lykkes?   Mye rapportering, lite strategi   Våre funn viser at selv om interessen for HR-analyse er stor, fungerer det i liten grad som strategisk verktøy.    Respondentene opplever at de sitter fast i operasjonell rapportering. De samler inn og kvalitetssikrer fragmenterte data fra ulike systemer for å imøtekomme interne og offentlige krav til rapportering.    Det brukes liten tid på å undersøke sammenhenger i datagrunnlaget, identifisere årsaker til problemstillinger og gjøre analyser som kan si noe om framtiden. Funnene fra Norge viser samme mønster som vi finner i internasjonale undersøkelser.   De største barrierene   De tre største barrierene for å heve kvaliteten i analysearbeid oppgis å være: 1) Kvalitet og tilgjengelighet på data, 2) HRs kunnskaper og ferdigheter og forståelse og 3) Etterspørsel fra toppledelsen.    Dataene kan være av dårlig kvalitet og vanskelig tilgjengelig som følge av at ulike systemer i liten grad er integrerte. Med dårlig datakvalitet blir det også vanskelig å stole på resultatene.   Ansatte i HR har sjelden bakgrunn fra statistikk og kvantitative analyser. Mange opplever at de mangler ferdighetene som skal til for å gjennomføre analyse r. Ledelsen er heller ikke vant til at HR jobber evidensbasert og evner i liten grad å bestille analyser som HR kan levere på.   Seks steg til bedre HR-analyser   Skal man lykkes med HR-analyse kan prosessen designes som et internt forskningsprosjekt, med følgende steg.   Stille de rette spørsmålene. Det kan være fristende å analysere data som tradisjonelt er innenfor HRs hjemmebane. Skal man skape verdi for bedriften, må innsatsen rettes mot utfordringer ved bedriftens mål og strategi. De fleste strategiske mål skal oppnås av mennesker, og vil som regel kreve støtte fra HR.    Forankring med en sponsor. Den viktigste suksessfaktoren for å lykkes med HR-analyser, er at bedriften tar i bruk resultatene man kommer frem til. Forankring med en beslutningstaker er derfor essensielt. HR kan være prosjektleder, men den som til syvende og sist skal ta beslutninger, må ha eierskapet gjennom hele prosessen.   Stille hypoteser sammen med bedriften. Når man vet hvilke spørsmål man ønsker svar på, kan man formulere hypoteser for hvordan ting henger sammen. Her er det lurt å sette seg inn i aktuell forskning. Organisasjonen må også involveres. Om beslutningstakere er med på å stille hypotesene , vil de også være interessert i resultatene og ha et større eierskap til det man finner av sammenhenger.   Samle inn og kvalitetssikre nødvendige data. Perfekte data samlet i en sentral database er ingen forutsetning for å kunne bedrive HR-analyse. Har man tydelige formulerte spørsmål og vet hva man ønsker kunnskap om, vet man bedre hvilke data som er nødvendige. Involveres bedriften i denne kvalitetssikringen, vil det også øke tilliten til resultatene.   Hjelp til å gjennomføre analysene. Vi ser at mange HR-praktikere er usikre på sine statistiske ferdigheter. Dersom man har stilt tydelige spørsmål, og samlet inn nødvendige data for å besvare problemstillinger, er de tekniske beregningene noe man kan få hjelp til.  Enten man velger å engasjere konsulenter eller spørre kollegaer som har erfaringer med analysearbeid, kan man enkelt få st ø tte til å kjøre de nødvendige statistiske beregningene.   Bruke tid på formidling og historiefortelling. Skal resultatene endre på praksis, må bedriften forstå hva man har funnet, hvorfor funnene er viktig, og hva som kreves av oppfølging. Bruk tid på å formidle en historie med følgende hovedpunkter: Hva er trusselen, hva kan vi risikere å tape? Hva er årsaken til problemet som vi har funnet i analysen? Hvilke tiltak anbefales? Og hvilke effekter forventer vi å se av disse tiltakene?   Gode muligheter for å lykkes   De viktigste faktorene for å lykkes med HR-analyser, er forankring, prosjektledelse og formidling. Dette er områder som HR ofte er sterke på allerede. Det er lov til å be om hjelp til de mer tekniske sidene ved analysen.    S å lenge man sørger for at bedriften har eierskap og nysgjerrighet gjennom hele prosessen, er dette et godt utgangspunkt. Har man i tillegg evnen til å formidle resultatene på en fengende måte, burde verken manglende statistiske kunnskaper eller datakvaliteten i HR-systemer kunne stoppe arbeidet.   Referanser:   Huselid, M. A. 2018. The science and practice of workforce analytics: Introduction to the HRM special issue. Human Resource Management, 57(3)   Margherita, A. 2022. Human resources analytics: A Systematization of Research Topics and Directions for Future Research. Human Resource Management Review, 32(2)   Tekst: Dosent Kåre Slåtten, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Lina Alsvik, HR Business Partner i VG.   Vi vil gjerne høre fra deg!           Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .    

  
• Webinar: Hvordan bruke data og analyser om sosiale medier

  om-kristiania / kalender / webinar-hvordan-bruke-data-og-analyser-om-sosiale-medier

  Nå får alle studenter og ansatte tilgang på data og analyser om nordmenns bruk av sosiale medier. Dette er nyttig både i research og til oppgaver, eksamen og forskning.

  
• Når gjør vi hva?

  pedagogisk-utvikling-og-kvalitetsarbeid / systematisk-kvalitetsarbeid / arshjulet

  Når gjør vi hva?

  
• Kvantitativ metode

  studier / nettstudier / enkeltemne / kvantitativ-metode

  Emnet gir en innføring i kvantitative konsepter og analysemetoder som er sentrale for empirisk samfunnsvitenskapelig forskning og dermed for å produsere troverdig kunnskap i det praktiske liv.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Kunnskap

  pedagogisk-utvikling-og-kvalitetsarbeid / systematisk-kvalitetsarbeid / kunnskap

  Kunnskap

  
• Akademiske tekster og statistiske metoder

  studier / nettstudier / enkeltemne / akademiske-tekster-og-statistiske-metoder

  Hvordan kan du vite om forskning er troverdig – og bruke tall på en overbevisende måte? I dette emnet lærer du å skrive med faglig tyngde og bruke statistikk med sikkerhet.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Hvilke økonomieksperter skal du lytte til?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 04 / hvilke-okonomieksperter-skal-du-lytte-til

  KRISTIANIA VERKTØYKASSE: Slik vurderer du økonomieksperter Kampen mot koronaviruset får dramatiske konsekvenser for økonomien. De kortsiktige virkningene kjenner mange allerede på kroppen, men de langsiktige konsekvensene er ukjente og vil avhenge av valg vi gjør i dag. Det er ingen mangel på økonomiske analyser og forslag til tiltak, men hvem skal vi lytte til? Her er seks tips som kan guide deg.  Tips nr. 1: Lytt til ekspertene, men legg merke til hvem som betaler lønnen deres I norske medier er sjefsøkonomene i de største bankene ofte kjapt ute med sterke meninger om den økonomiske politikken. De har verdifull kunnskap som er verdt å lytte til, men samtidig representerer de mektige aktører i norsk økonomi. Det er mer vanlig å høre sjeføkonomen   kritisere regjeringen   for at tiltakspakken til næringslivet er for liten, enn at bankene er for trege med å sette ned boliglånsrenten. Tips nr. 2: Les og lytt til analyser fra kilder du stoler på ”Vi står midt i en krise. Sjelden har det vært nødvendig med større og mer inngripende økonomiske tiltak. Sjelden har uavhengige råd fra økonomer vært mer etterspurt enn akkurat nå”, skriver Oslo Macro Group, med det treffende akronymet OMG. Gruppen består av rekke norske samfunnsøkonomer fra universiteter og høyskoler i Norge som har tatt initiativet til   en nettside   om koronaviruset og norsk økonomi. Hensikten er å samle relevante og   uavhengige   analyser av koronakrisen, sett fra et økonomisk synspunkt. Tips nr. 3: Ingen prognoser kan gi et fasitsvar om en usikker fremtid  En   nylig publisert rapport   analyserer de samfunnsøkonomiske konsekvensene av tre ulike smittevernstrategier. Økonomene som har gjort analysen konkluderer at både Brems og Undertrykke som strategi vil gjøre mer skade enn den mest inngripende Eliminerings-strategien. Et   regjeringsutnevnt ekspertutvalg konkluderer tilsynelatende motsatt ; Brems gjør mindre samfunnsøkonomisk skade enn Slå-ned. Forskjellen på de to rapportene handler om hvordan smittevernstrategiene defineres. Det finnes ingen objektiv definisjon på hva en Brems-strategi innebærer, og hva som inkluderes i beregningene er førende for konklusjonen. Tips nr. 4: Lytt til konstruktiv kritikk av krisetiltakene Nye permitteringsregler og tiltakspakker skal bidra til å støtte arbeidstakere og bedrifter gjennom krisen. Økonomiske tiltak har ofte flere konsekvenser, både tilsiktede og utilsiktede. Økonomenes jobb er å bidra til utformingen av den økonomiske politikken, men også å vurdere hvordan dagens tiltak fungerer og peke på om vi er   i ferd med å gjøre noen tabber . Tips nr. 5: Økonomisk politikk handler om politiske valg, selv om vi står midt i en krise Nedturen i økonomien rammer ikke bare hardt, men også skjevt. De som blir permitterte har i   gjennomsnitt både lavere inntekt og lavere   utdanning og vedtatte tiltakspakker har løsninger som er mer til hjelp for noen enn for andre. På Stortinget har partiene etterstrebet samarbeid og felles løsninger, noe som er viktig i krisetider. Men økonomiske tiltak handler om prioriteringer og politikk, også i krisetider. Tips nr. 6: Løft blikket utover landegrensene våre. Hele verden er rammet, men sykdom og økonomisk krise rammer ulikt. Norges økonomiske nedtur er ikke bare drevet av innenlandske smittevernstiltak, men også av tilstanden hos våre handelspartnere. I mange land er frykten for å sulte større enn frykten for sykdom,   skriver leder i Oxfam, Chema Vera . Millioner av jobber forsvinner og fattigdommen øker dramatisk. Referanse: Artikkelen er skrevet for Kunnskapsmagasinet Kristiania og første gang publisert 17. april 2020. Foto: Økonomiske analyser og forslag til tiltak spriker. Her er guiden som gir tips om hvem du bør lytte til. Illustrasjonsbilde. Photo by AbsolutVision on Unsplash. Tekst:   Høyskolelektor og ph.d. student Camilla Bakken Øvald og førsteamanuensis Helene Lie Røhr. Begge ved Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• DocBR3: The Quantitative Researcher

  studier / nettstudier / enkeltemne / docbr3-the-quantitative-researcher-

  Dette kurset introduserer kvantitative forskningsmetoder for doktorgradsstudenter i næringsliv og ledelse. Det vil gi en forståelse av de forskjellige teknikkene som er tilgjengelige fra datainnsamling til analyse.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Strategisk verdikjedeledelse 1

  studier / nettstudier / enkeltemne / strategisk-verdikjedeledelse-1

  Strategisk verdikjedeledelse 1 skal gi innsikt i hvilke aktiviteter som genererer kostnader, påvirker resultatet og skaper verdi, samt hvordan disse henger sammen, organiseres og skaper konkurransefortrinn.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Strategisk verdikjedeledelse 2

  studier / nettstudier / enkeltemne / strategisk-verdikjedeledelse-2

  Strategisk verdikjedeledelse 2 skal gi kunnskap om hvordan innkjøpsstrategier er nært knyttet til å utvikle verdier for virksomheten. Emnet skal også gi forståelse for kilder til innkjøpsbehov, og hvordan ressursstrategier identifiserer leverandørgrupper og markeder av betydning.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Hva vil vi med Valganalyse 2023?

  forskning / forskningsgrupper / polcom / Valganalyse / Valganalyse2023 / valganalyse2023intro

  Hva vil vi med Valganalyse 2023?
• Erstatningsrett

  studier / nettstudier / enkeltemne / erstatningsrett

  Hva skjer når noen påfører skade på person, eiendom eller økonomi – og hvem har ansvaret? Erstatningsrett gir deg innsikt i hvordan slikt ansvar vurderes og fordeles i praksis.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Innføring i strategi

  studier / nettstudier / enkeltemne / innforing-i-strategi

  Innføring i strategi skal gi deg kunnskap om ulike strategiske analysemetoder. Disse vil gi deg verdifull informasjon med tanke på valg og implementering av den riktigste strategien for virksomheten.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Kvantitativ og kvalitativ metode

  studier / nettstudier / enkeltemne / kvantitativ-og-kvalitativ-metode

  Hvordan kan du undersøke, analysere og tolke psykologiske problemstillinger på en faglig forsvarlig måte? Dette emnet gir deg metodisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og vurdere vitenskapelige undersøkelser.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Markedsføring

  studier / nettstudier / enkeltemne / fagskole-markedsforing

  Hvordan får du kunder til å velge akkurat din virksomhet? I dette emnet får du viktig innsikt i markedsføringsfaget.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Studentfilm vises på «kortfilmhjørnet» i Cannes

  aktuelt / 2017 / 05 / studentfilm-vises-pa-kortfilmhjornet-i-cannes

  Filmen handler om en fyrvokter har isolert seg fra omverdenen i mange år. Den eneste han har hatt kontakt med er postmannen, ellers holder han seg alene i fyrtårnet sitt. En dag kommer datteren hans plutselig på besøk med en hemmelighet; hun er gravid. – Datteren ønsker jo å ta opp kontakten med faren sin, og at ungen skal bli kjent med bestefaren sin. Filmen tar for seg oppgjøret mellom disse to, og det blir ganske dramatisk, forteller Ida. Hun legger til at det var regissør Silje Helene Smestad som hadde ideen først. Ida Elise Sylte Gjerde er produsent på filmen «Fyret», som skal vises på «Short Film Corner» i Cannes i mai. – Det startet med at hun ville skrive om en eldre mann, og hun ville gjerne ha den fyrtårn-settingen med kyst, storm og vær. Derifra begynte vi å snakke om hva historien hans kunne være. Med seg på laget hadde de Lisa Linnea Løvåsen på foto, og Renate Tindvik Klokkerhaug som hadde ansvaret for produksjonsdesign og kostyme. Ida hadde rollen som produsent av filmen, og jobbet tett med regissør Silje Helene Smestad helt fra begynnelsen av prosjektet. – Som produsent har du det overordna ansvaret for prosjektet. Du samarbeider veldig tett med regissøren, og så må du skaffe alt som trengs til innspillingen. Location, skuespillere, økonomisk støtte, og alt det organisatoriske. Jeg var jo med på det kreative også så klart, men man sitter med rollen som en slags prosjektleder. Det å måtte takle ting som copyrights og snakke med mennesker i bransjen var veldig spennende. Og skummelt, ler hun. Filmen skal vises på « Short Film Corner », som er et eget område inne på filmfestivalen. Her vil «Fyret» bli vist flere ganger sammen med mange andre kortfilmer fra forskjellige steder i verden. Denne delen av filmfestivalen er en flott arena for nye filmskapere å vise frem arbeidet sitt. Ida forteller at gruppa har veldig lyst til å komme seg ned til Sør-Frankrike for å være med på festivalen, som holdes fra 17. til 28. mai, men at det fremdeles er usikkert om de får det til. – Det største og mest ambisiøse prosjektet vi har hatt Edvard Hægstad spiller hovedrollen i filmen. Hægstad har blant annet spilt i kortfilmen Tuba Atlantic, en annen norsk studentfilm fra 2010 som ble nominert til Oscar for beste live action kortfilm, og i 2011 vant Student Academy Awards. – Han var veldig gira med en gang tok kontakt, og det var en glede å jobbe med ham. Han tok prosjektet skikkelig alvorlig, og hørte på hva vi hadde å si og hvordan vi så for oss at ting skulle være. Det var veldig positivt, for vi følte oss jo litt små i forhold til ham som har vært med på slike prosjekter før, ler Ida, før hun fortsetter. – Det her er det største og mest ambisiøse prosjektet vi har hatt på skolen. Alt arbeidet var så profesjonelt, og alle involvert i filmen tok det veldig alvorlig. Vi fikk god hjelp fra lærerne våre, blant annet til å utvikle manuset helt i begynnelsen, og det gode klassemiljøet har vært en stor støtte. Alle på studiet hjalp hverandre, selv om alle holdt på med egne prosjekter. Sven Østgaard, som er lærer på filmstudiet, skryter godt av jentene. En sluttfilm hos oss er et omfattende prosjekt, men Silje, Ida, Lisa og Renate var rett og slett women on a mission underveis! De var alltid ett steg foran milepælene og deadlinene de hadde satt for innspillingen. Det gjorde at de kjøpte seg tid til å virkelig kunne gruble, føle, teste seg fram i etterarbeidet, og slik finne fortellingen i dens endelige form i klippen. Og da er det morsomt å veilede! Østgaard mener også at det at gruppa hadde klare fordelinger av ansvar og fagfunksjoner innad i teamet har gjort at de sitter igjen med en film som ikke bare er et effektivt visittkort for de som gruppe, men for hver enkelt av de som fagfolk. At filmen nå skal vises på Short Film Corner virker ikke å være overraskende for ham. – De vant jo Gullspiren for beste avgangsfilm i juni fjor, og jeg synes de har vist godt filmatisk og teknisk håndverk. Viktigst nå er at studentene kommer seg ned til Frankrike for å bli inspirerte og vise seg fram. At dette også involverer schmoozing på rivieraen i mai for dem, er rett og slett prisen de må betale.  Gir mersmak Før kortfilmen skal vises i Frankrike skal de ha visning i innspillingsbyen Sula. Denne byen ble valgt som location selv om Ida kan fortelle at det ikke var akkurat slik de hadde sett for seg. – I starten så vi for oss et klassisk fyrtårn, høyt og rødt og alt det der, og fyrtårnet på Sula ser litt mer «fengselsaktig» ut. Men siden fyrvokteren i filmen er så fanget i seg selv passet det faktisk ganske bra. Det føltes som den rette plassen å være på, smiler hun. – De har forsøkt å få til en visning i Sula ganske lenge, og 14. april skjedde det. Vi viste filmen på skoleavslutning her i Trondheim i juni, og da var det litt snufsing og slikt fra salen, så vi håper jo å få noen positive tilbakemeldinger og at folk blir berørt i påsken også. Det er tydelig at mottagelsen av kortfilmen har gitt mersmak hos gruppa. Ida studerer for tiden filmvitenskap ved NTNU, Silje og Lisa har begge startet enkeltpersonforetak, og har hatt oppdrag innen filmbransjen siden de uteksaminerte fra Høyskolen Kristiania. Ida forteller at hun og Silje også var produsenter i filmgjengen under ISFiT 2017. Gruppa er med andre ord fremdeles aktive innen film selv etter at de var ferdige på filmstudiet. – Vi har jo lyst til å lage mer film sammen, og har snakket litt om det, så vi får se hva som skjer, avslutter Ida. Se teaser for kortfilmen «Fyret»

  
• Valganalyse2023

  aktuelt / 2023 / 09 / valganalyse2023

   – For første gang i Norge samler vi korte analyser fra akademikere kort tid etter at valget fant sted, inspirert av lignende prosjekter i Sverige og i Storbritannia , forklarer Bente Kalsnes , professor ved institutt for kommunikasjon på Kristiania. Hun har vært primus motor i arbeidet med å utvikle denne rapporten sammen med høyskolelektor Ketil Raknes og professor Anders Olof Larsson.    – Fagfeltet politisk kommunikasjon er kjernen i dette arbeidet, men vi drar også veksler på forskning innen medier- og kommunikasjon, journalistikk og statsvitenskap, sier Kalsnes videre. Bred analyse Den digitale rapporten består av 18 bidrag som er delt i fem ulike bolker. “Velgerne”, “Partiene”, “Sakene”, “Mediene” og “Den digitale valgkampen”. Forskerne stiller spørsmål som: hvem vant den digitale valgkampen? hvilken betydning hadde lakseskatten? hva var overraskende ved de politiske tv-debattene? hvilke temaer havnet i skyggen under årets valgkamp? hvorfor får vi nye partidannelser som Industri- og Næringspartiet?  – Nå som vi har lagt 11. september bak oss, er det mulig å se konturene av hva slags valg dette var. Ble valget avgjort av dyrtid, regjeringsslitasje, lakseskatt, politikerskandaler, Melkøya eller TikTok, spør Kalsnes. To uker er kort tid for forskere som gjerne ønsker tid til å dykke ned i dataene sine før de trekker konklusjoner. Hva som skjedde i lokalvalget, vil vi få enda bedre svar på når lokalvalgsundersøkelsen er ferdig og kan analyseres , ifølge Kalsnes.  – Samtidig tror vi det er viktig at forskere deler tidlige refleksjoner og empiriske funn for å bistå med forståelse og fortolkningen av kommunestyre- og fylkestingsvalget. Vi setter stor pris på alle forskerne fra ledende miljøer i politisk kommunikasjon som på kort tid har kommet opp med et vell av interessante analyser, sier Kalsnes. Skal gjentas Blant bidragsyterne finner vi folk som Jens Kjeldsen (UiB), Johannes Bergh (Institutt for Samfunnsforskning), Eli Skogerbø (UiO) og Elisabeth Ivarsflaten (UiB) for å nevne noen.  – Valganalyse 2023 er et prøveprosjekt som vi ønsker å utvide til et større prosjekt i forbindelse med stortingsvalget i 2025. Vi setter derfor pris på tilbakemeldinger på analysene og forslag til hvordan vi kan gjøre dette enda bedre om to år, avslutter Kalsnes.

  
• Ledelse og økonomistyring

  studier / fagskole / fagskole-paa-nett / ledelse-og-okonomistyring

  Hva lærer du?  Jobbmuligheter Praktisk informasjon Med denne fagskoleutdanningen vil du utvikle kompetansen du trenger for å lede mennesker, ta gode økonomiske beslutninger og skape resultater i virksomheten. Utdanningen er allsidig og passer for alle bransjer.  Hva lærer du? I denne nettutdanningen lærer du å kombinere økonomisk forståelse med god personalledelse, kommunikasjon og kvalitetsarbeid, med særlig vekt på mangfold, arbeidsmiljø og lederrollen i praksis.    I løpet av studietiden vil du blant annet lære mer om:     Prosesser og verktøy innen økonomistyring, ledelse, kommunikasjon, kvalitet og internkontroll Mangfold og integrering  Personalsonaladministrasjon  Budsjettering og økonomiske analyser Organisasjon og ledelse  Hvordan du kan skape gode resultater gjennom mennesker og ressurser Jobbmuligheter Med denne fagskoleutdanningen blir du attraktiv for mange virksomheter. Utdanningen passer for deg som ønsker å ta steget inn i en lederrolle, eller som allerede har lederansvar og ønsker å styrke den formelle kompetansen din. Etter fullført utdanning kan kompetansen være relevant for roller som: Daglig leder / Avdelingsleder / Arbeidsleder  Teamleder  Kvalitetsleder  Personalansvarlig Gründer  Administrasjonsleder  Praktisk informasjon Fagskoleutdanningen gir 30 studiepoeng, og består av 6 emner. Du kan velge å ta ett emne om gangen, eller hele utdanningen samlet. Du kan bruke kortere eller lengere tid på å fullføre. Flere av emnene har fleksibel eksamen - slik at du kan ta eksamen når det passer deg!

  

  Nettstudium

  Fagskole

  Heltid \ Deltid
• Kvalitativ og kvantitativ metode

  studier / nettstudier / enkeltemne / kvalitativ-og-kvantitativ-metode

  Det meste vi vet om psykologi og samfunn er utviklet gjennom forskning, men hva skiller forskning fra personlig erfaring? I dette emnet lærer du hva forskning er, hvordan ulike metoder gir ulike typer innsikt, og hva som avgjør om et funn er gyldig, relevant og overførbart.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Sannheten få sier høyt: Får du ikke jobb, er strategien din feil

  kunnskap-kristiania / 2025 / 6 / sannheten-fa-sier-hoyt-du-far-du-ikke-jobb-er-strategien-din-feil

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Strategi Seks måneder. Over hundre søknader. Tre intervjuer. Ingen jobb. Dette er realiteten for mange jobbsøkere. Jeg skal være brutalt ærlig: Hvis du har søkt på 100+ jobber og ikke fått jobb, så er ikke problemet markedet – det er strategien din. Masseutsendelser fungerer sjelden Det sier i hvertfall researchen. Likevel velger 99 prosent samme fremgangsmåte! Google fant ut gjennom analyser for lenge siden at jobbportaler som Indeed og Monster ga mange søkere, men nesten ingen relevante ansettelser. De sluttet helt å bruke dem i 2012 (ifølge tidligere Google head of People Operation, Laszlo Bock). Hvorfor? Fordi de beste kandidatene ikke sender ut generiske søknader til hundrevis av bedrifter – de finner smartere måter å skille seg ut på. Likevel ser jeg jobbsøkere som fortsetter å gjøre det samme: skrive enda en søknad, sende den inn via en portal, vente på svar … og bli skuffet når ingenting skjer. Det er definisjonen av galskap: å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat. Jobbsøking er ikke et tallspill – det er et påvirkningsspill. De beste jobbsøkerne har forstått noe fundamentalt: De bygger nettverk og finner interne anbefalinger. De tar kontakt med beslutningstagere direkte. De viser hva de kan, i stedet for å vente på å bli vurdert. De posisjonerer seg som løsningen på en bedrifts problem. Vil du vite hva som fungerer? First Round-metoden   lærer deg å bruke nettverk for å få jobb (helt gratis – laget av student). Permissionless Work   viser hvordan du kan demonstrere verdi før du blir ansatt. Hvordan bruke LinkedIn?   (av Linkedin-ekspert Fredrik Fornes). Slutt å søke – begynn å skape muligheter. Du trenger ikke å søke på 100 jobber. Du trenger å gjøre én ting riktig. Finn fem selskaper du virkelig vil jobbe for. Analyser deres behov og utfordringer. Finn personer i selskapet, og kontakt dem direkte med en konkret verdiidé. Bygg en relasjon, ikke en søknadsmal. Det er sånn du får jobb i dag. Så, hva skal du gjøre? Skrive søknad nummer 101 – eller endre strategi? Tekst: Karl Philip Lund, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania. Denne teksten ble først publisert i Budstikka den 20. mars under tittelen " Jobbmarkedet er faktisk ikke et lotteri ". Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Bedriftsøkonomi

  studier / nettstudier / enkeltemne / bedriftsokonomi

  Vil du forstå hvordan økonomi fungerer i en virksomhet? I dette emnet får du en innføring i sentrale økonomiske begreper og modeller, og lærer hvordan økonomisk forståelse er avgjørende for gode beslutninger i både små og store sammenhenger.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Bedriftsøkonomi

  studier / nettstudier / enkeltemne / bedriftsokonomi2

  Hvordan henger tall, beslutninger og økonomisk styring sammen i en bedrift? I dette emnet får du en praktisk innføring i bedriftsøkonomiske begreper og modeller og lærer hvordan de brukes for å forstå og styre virksomhetens økonomi.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid