Smilende dame ut på en åpen plass i Oslo.
Solfrid Lind flyttet til Oslo i 1984 og ble betatt av byen, så Bodø-jenta ble. I 2004 begynte hun som administrerende direktør i det som nå heter Høyskolen Kristiania – tidligere Norsk Korrespondanseskole (NKS). Foto: Jonatan Quintero

For det handler ikke om å være flink. Legen var 90 prosent sikker på at det var kreft da Lind kjente en kul sommeren 2009.   

– En av tre får kreft i løpet av livet. Dette er noe som berører de fleste familier. Det verste jeg vet er begrepet «tapte kampen mot kreft», for det er ikke sånn at noen er flinkere enn andre her. Det er genetikk og det er flaks og uflaks, sier Lind. 

Nærbilde av Rosa sløyfe på jakkeslag.
På det høyre jakkeslaget har Solfrid Lind festet årets Rosa sløyfe, designet av Nina Skarra. Tema for 2021 er tidlig oppdagelse. Oppfordringen er tydelig: Husk å kjenne etter!Foto: Jonatan Quintero

Selv hadde hun flaks. Sykehuset fant først ikke noe illevarslende, men legen sto på sitt og fikk helt rett. Måneden etter var det ene brystet fjernet. Lind diskuterte tidlig med seg selv om hun skulle være «dying or living».  

Jeg er en sånn person som bruker det å snakke om ting som en del av rehabiliteringen min. 

Svaret var enkelt, og det kom godt med mot slutten av perioden at hun allerede hadde bestemt seg. For hun skulle bli veldig dårlig av de siste dosene med cellegift. Det mørke håret datt av i dotter, men Lind er velsignet med et lyst sinn. For henne har det vært riktig å hele tiden være åpen.  

«Skutt med kanon» 

– Jeg er en sånn person som bruker det å snakke om ting som en del av rehabiliteringen min, mens andre ikke ønsker å prate om det. Noen ønsker ikke å bli stigmatisert. Andre trenger lang tid på å akseptere det selv, og klarer kanskje først å sette ord på det når de er ferdig med behandlingen.

Ni av ti overlever heldigvis brystkreft, og bodøværingen er for lengst kreftfri. Tolv år senere forteller hun at det hele oppleves som veldig lenge siden og er litt som «snøen som falt i fjor».

Men oktober, med Kreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon, ligger hennes hjerte ekstra nær. Denne kollektive innsatsen gjør at stadig flere brystkreftpasienter får høynet livskvalitet som resultat.

To søstre på en fjelltopp med utsikt til havet.
Solfrid Lind sammen med søsteren Ingrid på fjellet Hoven i Lofoten. Begge elsker å «fly på fjellet» som de sier i nord.Foto: Privat

– Det er klart at den behandlingen som finnes i dag er helt annerledes enn den jeg fikk. Jeg fikk jo en skikkelig hestekur, hvor de «skjøt med kanon» der de kanskje kunne ha brukt litt finere ammunisjon. Nå er det mye mer individuelt tilpasset, så behandlingen blir bare bedre og bedre for hvert år – og det er jo nettopp fordi det forskes på dette. Men forskning koster, og heldigvis er det mange som bidrar til å finansiere den.

Det å komme seg ut og være aktiv, tror jeg er medisin for kroppen. 

Gjennom hele behandlingen og i tiden etterpå har fysisk aktivitet og det å være ute i naturen vært viktig for henne. 
 
– Det å komme seg ut og være aktiv, tror jeg er medisin for kroppen. Det være seg en skitur, en fjelltur eller en tur i skogen for å plukke bær. 

Gjennom sitt styreverv i Kavlifondet har Lind blant annet vært med på å gi millioner av kroner til kreftforskning. Årlig gir stiftelsen bort ca. 100 millioner kroner til forskning, humanitært arbeid og kultur.

Kreftrammet kvinne viser fram en gullmedalje til to andre kvinner.
Skiløperen Kikkan Randall (i midten) er ambassadør for Active against cancer i USA. Bare tre måneder etter at hun tok gull i vinter-OL i Pyeongchang ble hun diagnostiser med brystkreft. Her viser Randall fram gullmedaljen til Inger Elise Iversen, daglig leder i Kavlifondet, og styremedlem Solfrid Lind som var der borte for å se på forskningsprosjektene i 2018.Foto: Hanne Eide Andersen / Kavlifondet

Aktiv mot kreft har siden 2016 mottatt 5,4 millioner fra Kalvlifondet, og har i en årrekke hatt et samarbeid med Memorial Sloan Kettering Cancer Centre (MSKCC) i New York City. Der forskes det på effekten trening kan ha på ulike kreftformer.

For det er noen ting man kan gjøre selv, og Aktiv mot kreft står også bak Pusterommet, som er tilrettelagte treningssentre ved 16 norske sykehus.  

– Du får en fantastisk oppfølging på sykehuset når de fjerner kreften og behandler deg i etterkant, men når du er ferdigbehandlet så står du litt på egne bein. Og der er det mange som sliter. Men trening hjelper før – som prevensjon, under – for å tåle behandlingen bedre og etterpå – gjennom rehabiliteringen. Derfor jobber Aktiv mot kreft for at trening skal bli en naturlig del av det hele.  

Løspupp og parykk 

Tobarnsmoren hadde sittet som administrerende direktør i drøyt fem år da sykdommen plutselig rammet henne. Etter at operasjonssåret hadde grodd begynte hun på den første av seks cellegiftbehandlinger. De kom med tre ukers mellomrom den påfølgende høsten.   

Da jeg måtte ta håret ble det et så tydelig merke på at jeg var syk... 

Samtidig herjet svineinfluensaen. Lind fikk ikke dra på jobb på grunn av nedsatt immunforsvar. For første gang i sitt liv var hun var tvunget til å ta helt fri. 

– Jeg mistet håret mellom første og andre behandling, og det var kanskje det verste med hele sykdomsperioden. Helt fryktelig. Da jeg måtte ta håret ble det et så tydelig merke på at jeg var syk..  

Men hun sneik seg ut av hjemmet for å se ungene på 13 og 15 spille kamper i helgene. Parykken var grusom å bruke, så ofte dro hun heller bare en lue over sitt hårløse hode. Når ungene fikk besøk av venner tok hun den alltid på seg.  

Lind forteller at slettes ikke alt var trist i denne perioden. Det ble mange fine dager og hverdager sammen med familien – selv med flere nye rutiner for mor i huset. Hun som til vanlig var vant med et forrykende høyt tempo måtte ta det med ro.

Dame på ski med hund.
Solfrid Lind er en friskus og legger gjerne ut på lange turer med hunden Sjoko Chanel.Foto: Privat

I høstferien dro de til den gamle setra de eier i Gausdal, bygda hvor Linds mor vokste opp på gård. Hytta ligger seks–sju kilometer innover til fots eller på ski.

– Vi skulle ut på tur. I døra kom jeg på at noe manglet så jeg sa: Vent litt, jeg må bare finne håret og puppen først!

Helsesatsingen ti år 

Til jul var hun ferdig med alle cellegiftbehandlingene og kom tilbake på kontoret våren 2010. Med toppsjefen på plass fortsatte de å jobbe med det store prosjektet hun kaller for helsesatsingen, som var et svar på samhandlingsreformen – rett behandling – på rett sted – til rett tid (Stortingsmelding 47 i 2008–2009, red.anm.).  

– Jeg tok det ikke rolig nok i starten, så jeg sier til alle at de ikke må gjøre sånn som jeg gjorde. 

Sonderingene hadde blitt lagt på is da Lind ble syk, men nå ble både Akupunkturhøyskolen og Osteopati fusjonert inn, og ble med det de to første byggesteinene i helsesatsingen som feirer tiårsjubileum ved Høyskolen Kristiania i år. 

Foto av kvinnelig osteopat som behandler pasient på pasientbord.

30 år siden sist en ny profesjon ble godkjent

– Opp gjennom åra så har ikke alle har vært like glade i den satsingen, men når man ser nå hvor stort det blitt – både på nett og sted – så er det et viktig bein i Kristiania.   

Jeg har jo alltid vært utrustet med enormt mye energi, og så har jeg vel kanskje blitt litt mer normal etter kreften. 

Én av tre brystkreftoverlevende får senskader som går på helsa løs. Siden august 2019 har det vært jobbet med AcuBreast-studien, etter at Kristiania ble tildelt i underkant av fem «rosa millioner».

Professor Terje Alræk vurderer i dette forskningsprosjektet om akupunkturbehandling kan redusere fatigue, eller kronisk tretthet, etter avsluttet brystkreftbehandling.  

Kvinne står på talerstolen under en konferanse.
Den 23. september i år åpnet Solfrid Lind en todagers, tverrfaglig konferanse om fatigue hos brystkreftoverlevere. Den ble arrangert ved Høyskolen Kristiania, og Lind fortalte hele salen at denne typen forskning betydde ekstra mye for henne siden hun selv hadde førstehåndserfaring som tidligere pasient. Foto: Jonatan Quintero

For mange brystkreftoverlevende blir trettheten kronisk og forringer livskvaliteten, men Lind har heldigvis ikke slitt med noe av dette i etterkant av sykdommen. 

– Jeg har jo alltid vært utrustet med enormt mye energi, og så har jeg vel kanskje blitt litt mer normal etter kreften. Men jeg har jo fortsatt vanvittig mye energi. Fatigue er ikke noe du velger om du vil ha eller ikke. Du får det, eller så får du det ikke.  

Redd for mørketall 

Hvert år rammes i snitt 3500 kvinner av brystkreft i Norge. I mars 2020 stanset mammografiprogrammet med alle screeningundersøkelser i flere måneder. Køene vokste. Folk gikk sjeldnere til legen enn før på grunn av strenge smitteverntiltak. 

Har du mistanke, så undersøk med en gang. Ikke utsett. Ikke vent. 

Da Kreftregisteret la fram sin rapport for første del av Covid-19-pandemien var en av konsekvensene en markant nedgang for alle typer kreft, men for brystkreft især. Dette bekymrer Lind i så høy grad at det er en av hovedårsakene til at hun stiller opp i dette intervjuet. For hun har en krystallklar beskjed til deg som leser denne saken: 

– Har du mistanke, så undersøk med en gang. Ikke utsett. Ikke vent. Og det gjelder alle typer kreft! 

Dame med puddel på benk etter å ha løpt.
I 2016 ble Rosa sløyfe-løpet arrangert for første gang i Oslo. Hvert år går halvparten av deltakeravgiften til Rosa sløyfe-aksjonen og det er blitt samlet inn 8,3 millioner kroner siden starten. Sjoko Chanel løp med matmor i 2019.Foto: Privat

Selv gikk hun til legen sporenstreks etter å ha kjent kulen i brystet. Den ble oppdaget tidlig, eller det vil si at først fant de ingenting da hun tok røntgen. Men legen ga seg ikke og sendte henne til sykehuset.  

Jeg kan takke en standhaftig lege for at jeg sitter her i dag – og sitter sånn som jeg sitter her. 

De fant heller ingenting. Legen sto på sitt og krevde at kulen ble operert bort. Noen få dager før operasjonen ble det tatt en biopsi. Da fant de at tumoren hadde flere tentakler, og er en type kreft som er veldig vanskelig å oppdage.  

– Jeg kan takke en standhaftig lege for at jeg sitter her i dag – og sitter sånn som jeg sitter her.   

I ettertid er Lind glad for at hun fjernet hele høyre bryst i første runde, det sparte henne trolig for et par operasjoner til. Dessuten har hun begge brystene festet til film. Og historien er som følger:  

Vanligvis er det ut og inn på samme dag når det gjelder denne typen inngrep, men familien skulle pusse opp hjemmet i Oslo sommeren 2009. Huset var pakket ned og de skulle dra på hytta på Hvaler dagen etter operasjonen. Lind spurte pent om å få sove på sykehuset den natta, for hun hadde ikke et sted som egnet seg til hvile før de kunne reise bort.  

Det skjedde noe etter at Westerdals kom inn i 2018 og vi ble 50 prosent større over natta. 

Det var midt i fellesferien og den eneste ledige senga var på Kvinneklinikken, med alle de nybakte mødrene. Lind syntes det var helt greit. Faktisk litt koselig. Etter oppvåkningen kom mannen for å følge henne opp til rommet, og på en skjerm så de ammefilmen «Bryst er best».  

– Og det morsomme er at jeg var med på å lage den da min eldste var to uker gammel, sånn at jeg var med i den filmen med to bryst. Da lo vi godt!  

Men dette var slettes ikke siste gangen Lind gjorde en innsats for undervisningens skyld, for hun har det med å by på seg og sin kunnskap ved behov. 

Brystet er blitt rekonstruert og sommeren 2019 ble en ti minutters visitt til to timer da hun ble kvittert ut av kreftoppfølgingen med sju kommende leger i rommet.

Mor og datter kledd i rosa løpeklær.
Datteren Thea er for lengst blitt voksen og mammas treningsvenninne ikledd rosa fra topp til tå. Alt for en god sak!Foto: Privat

– Det ble en sånn ordentlig opplæringsseanse for de medisinstudentene. Jeg synes reelle pasientmøter er viktig når de skal møte kreftpasienter i framtiden. 

Den gode klumpen i halsen 

Til neste år kan Lind feire sitt 18-årsjubileum på toppen av Høyskolen Kristiania, og legger man til årene på BI, hvor hun de siste fire årene var direktør, så er hun kanskje den kvinnen har sittet lengst som toppleder innen universitets- og høyskolesektoren i Norge.  

Da Lind startet i 2004 fikk hun i mandat å bygge institusjonen slik at den framsto i en annen prakt – gjenreise den og ta en ny rolle i sektoren. På lønningslista var det 100 ansatte og antallet studenter på høyskole, fagskole og nett lå på pluss/minus 4000. 

Foto av dame som sitter på en gammel traktor.

Oppvekst på gård har preget Solfrid Lind

Lind forteller at var en merkbar endring i oppmerksomhet for tre-fire år siden, etter at nyheten om oppkjøpet av Westerdals Oslo ACT ble kjent.  

– Vi jobbet under radaren i alle år og bygget en solid grunnmur, men det skjedde noe etter at Westerdals kom inn i 2018 og vi ble 50 prosent større over natta.  

Vi er gode på å lese markedet. Vi er raske med å skjønne det som skjer i sektoren, og vi er veldig handlingsorienterte.  

Siden har veksten aldri stoppet opp, og det har kommet følgende skoler inn i folden:

Norges Dansehøyskole (2019)
Musikkteaterhøyskolen (2019)
ESMOD (2020)
Bårdar Akademiet (2020)
School of Fashion Industry (SoFI) og Bilder Nordic (2021)  

Nå leder hun 800 ansatte, og i høst passerte Kristiania 18.000 studenter på høyskole, fagskole og nett. I strategien for 2025 er allerede flere av indikatorene oppnådd, for Kristiania vil bli Norges første arbeidslivsuniversitet innen 2030 og gir gass.

Hun er stolt av alt det alle får til sammen.  

– Vi er gode på å lese markedet. Vi er raske med å skjønne hva som skjer i sektoren, og vi er veldig handlingsorienterte. Og det er ikke bare ledelsen, men det gjelder hele organisasjonen. Så det er egentlig hele organisasjonen som har fått til det her i fellesskap. Vi har løftet i fellesskap.  

I desember 2020 passerte Høyskolen Kristiania – Ernst G. Mortensens stiftelse en gigantisk milepæl da milliarden ble nådd i omsetning. I år er det budsjettert med en omsetning på 1,2 milliard kroner. Lavere frafall av studenter i løp, et godt opptak for høsten 2021, svært godt salg av nettstudier samt tilskuddsmidler knyttet spesielt til Covid-19 bidrar til at høyskolen kommer til å nå dette målet. 

Men Kristiania vokser ikke bare i antall ansatte, studenter og omsetning – også i areal går tallene oppover. Tidligere i oktober ble Urtegata 9 på Tøyen offisielt åpnet, her «bor» School of Arts, Design, and Media på rundt 16.000 kvadratmeter.  

Dame som filmer noen som synger.
Solfrid Lind filmet som en stolt mor da studenter fra Institutt for Scenekunst sang under åpningen av Urtegata 9.Foto: Jonatan Quintero

Bygget stein på stein 

Men det har ikke alltid vært like lyst, særlig ikke de første årene i jobben. Like etter at Lind begynte ble økonomidirektør Pål Nakken rekruttert. Før duoen startet hadde stiftelsen nesten gått konkurs ved årtusenskiftet. 120 millioner i egenkapital hadde forsvunnet utover 90-tallet. Satsingen hadde vært for bred og vid, det ble investert mye i utlandet. 

Vi har hatt flaks med ønsket om færre og mer robuste institusjoner, samtidig som vi har ønsket vekst.

– Fagskolen var i god driv, men høyskolen var veldig, veldig liten. Bare 500-600 studenter. Det var først i 2012 at vi kunne løfte institusjonsakkrediteringa, for da var høyskolebiten størst. Skal du være en akkreditert høyskole, så må majoriteten av drifta være på høyskole. 

– Men hadde du sett for deg en sånn eksplosiv vekst etter det?  

– Nei, det tror jeg ingen har kunnet forstille seg. Vi har hatt flaks med ønsket om færre og mer robuste institusjoner, samtidig som vi har ønsket vekst. Men vi hadde ikke midler da vi begynte. 

Lind forteller at det i veldig mange år måtte prioriteres beinhardt for å få litt vekst og lønnsomhet i driften. Og ikke alt har vært like lystbetont, som å legge ned i Trondheim og Stavanger. Si opp folk i restruktureringsrunder. Men da det skjedde var det viktig for å kunne overleve.

– Vi har bygget stein på stein for å få en sterk og attraktiv institusjon – på faglighet og kvalitet.  

Jeg tror ikke det er mange andre institusjoner i akademia som kan vise til en sånn reise på så kort tid.

De mange små snuoperasjonene har for lengst båret frukter. Høsten 2024 skal Høyskolen Kristiania flytte inn i nok et praktbygg, denne gangen i Kirkegata 23–25. Da vil det totale arealet i Oslo og Bergen ligge på nesten 100.000 kvadratmeter. 

3D-skisse av ny arkitektur for et nybygg.

Bygger kunnskapens tre i Kvadraturen

Men da tror Lind at Kristiania har det som trengs av bygningsmasse framover, men en vet aldri. Veien har også vært spekket av positive overraskelser, særlig de siste årene. 

– Jeg tror ikke det er mange andre institusjoner i akademia som kan vise til en sånn reise på så kort tid. Dette har vi gjort på under 20 år.  

Da Lind ble sjekket helt ut som kreftpasient, etter å ha blitt fulgt opp med mammografi i ti år, beit hun seg særlig merke i en ting hun hørte: 

– Legen sa at klarer man å være positiv, så kan det påvirke rehabiliteringen. Men det er heller ikke noe du kan velge, ikke sant? Altså hva slags type personlighet du er. 

Det var den genetikken. Kall det flaks eller uflaks.  

Dame ute i Oslo med Tollboden og Oslo S i bakgrunnen.
Høyskoleledelsen, med Solfrid Lind i spissen, har definert store deler av hovedstaden som «campus Oslo». For her strekker undervisningsbygg seg fra Spikersuppa i vest – via Kvadraturen – til Akerselva i øst.Foto: Jonatan Quintero
Foto i sort hvitt av mann i dress som sitter ved en pult i et arbeidsrom.

Hørt om han som startet alt?

I likhet med Askeladden hadde han alle odds mot seg; han kom fra beskjedne kår, hadde smått med skolegang og ble sett på som en outsider. Uredd stakk Ernst G. Mortensen hånden inn i flere vepsebol. Han startet med utdanning og endret med det norgeshistorien.
Kunnskap er og blir makt