Tjeneste­design

Emnet introduserer studentene til prosjekt som organisasjons- og arbeidsform. Prosjektet kjennetegnes ved at de er avgrenset i tid, har definerte mål og gjennomføres med gitte ressurser. Emnet legger særlig vekt samarbeid og kommunikasjon.

• Prosjektarbeid som arbeidsform
• Initiering og organisering av prosjekter
• Målformulering, planlegging og gjennomføring av prosjekter
• Prosjektledelse, samarbeid og kommunikasjon

Emnet skal gi studenten forståelse for rollen til design i en verden i stadig endring, med fokus på forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid. Gjennom praktisk gruppearbeid med et selvvalgt wicked problem skal studentene lære å konstruere, formidle og drøfte forskjellige fremtidsscenarioer med utgangspunkt i tjenester. Bevissthet rundt tid og potensialet for uforutsette konsekvenser av design vil være sentralt.

Emnet gir en innføring i å jobbe for positiv samfunnsendring som designer. Dette gjøres gjennom designmetodisk utforskning av samfunnsproblemer som er komplekse og vanskelige å definere ("wicked problems"). Studenten skal utvikle et bevisst forhold til seg selv som en integrert del av samfunnet, og det ansvaret dette innebærer som designer og fagperson. Emnet skal gi kunnskap om hvordan miljø, økonomi og sosial ansvar er tett knyttet sammen med bærekraftig utvikling.

Hva er designantropologi og hvordan kan designantropologisk metodikk bidra i vårt arbeid som tjenestedesignere? Kurset gir en innføring i antropologi og designantropologi gjennom grunnleggende begrep, teori og metodikk. Det legges vekt på det særegne ved etnografisk metode, der både observasjoner og samtaler/intervjuer inngår i datainnsamlingen. Studentene blir introdusert til likheter og ulikheter mellom designantropologi og tjenestedesign. Etiske problemstillinger og posisjonering i felten tas også opp. I tillegg undervises det i lesning av andres etnografi, særlig i form av monografier.

Designantropologi, i likhet med tjenestedesign, legger fokus på grundig forståelse av målgruppen(e) og tema(ene) som utforskes og involvering av alle berørte parter for å bidra med løsning(er). Tjenestedesignere har tatt i bruk flere metoder fra antropologens verktøykasse, som har blitt viktig for deres praksis. Samtidig mangler ofte den grundige forståelse for metodikken, eller hvordan ferdighetene formes fra både et teoretisk og praktisk ståsted.

Kurset har en teoretisk og en praktisk komponent, og studentene vil få opplæring i etnografisk metode og analyse gjennom mini-feltarbeid som utvikles til en etnografisk tekst.

Emnet fokuserer på en teoretisk og praktisk forståelse av disruptive forretningsmodeller. Kurset vil gjennomgå hvordan man kan analysere behov fra et kundeperspektiv og dernest utforme potensielt disruptive løsninger. Det vil også legges vekt på hvordan slike løsninger kan utformes som del av en forretningsmodell - bestående av ulike typer forretningslogikker / verdikonfigurasjoner. Emnet gir studentene innblikk i disse perspektivene gjennom teoriforelesninger koblet med praktiske øvelser.

Etter to år med grunnleggende opplæring kan studenten få mulighet til å arbeide i en bedrift hvor det er ansatt tjenestedesignere. Eksempler på slike bedrifter er designbyråer, konsulentselskaper/rådgivning eller forskjellige funksjonser i offentlig sektor. Praksisstudenten skal delta i den profesjonelle praksisen som tjenestedesigner bedriften.

Målet for praksisplassen er at studenten skal få et innblikk i arbeidshverdagen og den profesjonelle praksisen til en tjenestedesigner. Studenten skal i praksisperioden benytte ferdigheter og kunnskaper hun/han har tilegnet seg så langt i studiet, til å oppnå erfaring og praktisk kunnskap gjennom arbeidet ved bedriften.

Det inngås en kontrakt mellom bedriften og høyskolen, for å sikre faglig innhold i praksisperioden. Bedriften forplikter seg til å gi erfaring innen følgende punkter:

• befaring/møter i oppstartsfase og underveis i prosjekt
• designstrategi
• designskisser / utarbeiding av designforslag
• presentasjon for kunde
• ferdigstilling og dokumentasjon av designløsning
• oppfølging av avsluttede prosjekter

I tillegg må kandidaten følge den relaterte undervisningen ved høyskolen, og løse oppgaver knyttet til dette.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Studenten skal gjennomføre et solid faglig utviklingsprosjekt. Bacheloroppgaven er den avsluttende oppgaven etter tre års studier i tjenestedesign. Studenten skal vise kunnskap og ferdigheter tilegnet i studiet. Temaet, prosess og løsning skal være tjenesteorientert, ellers skal studenten selv definere rammene for oppgaven.

Oppgaven skal kommunisere students tjenestedesignprosess og -løsning. Det må være tydelig hvordan studenten har beveget seg fra første problemstilling til ferdig løsning. Studenten må vise evne til å argumentere for veivalg og løsninger gjennom hele prosessen ved bruk av både tekst og visualisering. Oppgaven skal vise at studenten behersket alle deler av en tjenestedesignprosess, og valg av hensiktsmessige metoder.

Emnet gir en innføring i metoder for designforskning. Både metoder for informasjonsinnhenting og arbeidsmetoder vektlegges, og studentene oppfordres til å se på design som en utforskende prosess og designeren som en reflekterende praktiker.

Metoder og teknikker lært tidligere i studiet blir oppsummert og rammet inn på nytt med tanke på å bidra til større selvstendighet gjennom hele designprosessen.

Emnet gir også en innføring i å utarbeide en god designfaglig prosjektbeskrivelse med en tydelig problemstilling, og hvordan man går fram for å løse den. Dette vil legge et viktig grunnlag for resten av studiet og framtidig fagutøvelse og studier.