Dansekunst – fordypning jazzdans

I Balletteknikk II videreutvikles studentens dansetekniske ferdigheter med fokus på musikalitet, frasering og dynamikk. Det legges vekt på sammenheng mellom klassisk ballett teknikk og studentens valgte spesialisering. Teoretisk kunnskap og klassisk ballett terminologi er integrert i undervisningen. I emnet inngår supplerende trening som styrker studentens prestasjonsevne som danser gjennom ulike treningsformer og somatiske praksiser spisset mot dans. Det kan også inngå workshops og kurs relatert til studentens spesialiseringsemner.

I Dansevitenskap II inngår kunnskap som på ulike måter bygger forståelse for dansens historie og kontekst, og for å kunne analysere og plassere dansekunstverk i et dansehistorisk perspektiv. Emnet gir en fordypning i dansehistorie, samt innblikk i sosiohistoriske sammenhenger mellom dans og samfunn. Det arbeides med akademisk skriving, med å gi innsikt og kunnskap om dansehistorieforskning, med å sette ord på relasjoner mellom musikk og dans, og med å kunne plassere eget kunstnerisk arbeid i en dansehistorisk kontekst.

Forestillingspraksis II, Jazzdans, legger vekt på å gi studenten bred kompetanse som utøvende og skapende danser, i samsvar med jazzdansens uttrykk og egenart.

Studentene får undervisning som på ulike måter bygger opp og fremmer utøverferdigheter og skapende dansekunstnerisk arbeid. Det gis arbeidsverktøy innenfor improvisasjon, musikkteater og koreografisk arbeid og metoder. Det arbeides med å skape, utøve og formidle dansekunst i ulike kontekster, former og scenerom med ny koreografi eller repertoar. Mindre interne og/eller eksterne visninger av eget og andres skapende arbeid kan inngå. Emnet kan også omfatte kortere workshops med aktuelle dansekunstnere. Studenten får erfaring med å planlegge, gjennomføre og evaluere dansekunstprosjekt, og å reflektere rundt bærekraft og mangfold i scenekunstens kontekst.

Jazzdansteknikk II vektlegger forankring av en sterk teknisk base bestående av plassering, forflytning, presisjon og størrelse i bevegelse, samt dynamisk variasjon. Emnet utvikler forståelse for de mange stiler og uttrykk innen jazzdans, og det presenteres verktøy for å stimulere studentens skaperevne. Sangundervisning bidrar til studentenes dansekunstneriske uttrykk og allsidighet. Kortere kurs i teknikker fra andre sjangre kan inngå. Det legges vekt på uttrykksmessige og tekniske overføringsverdier, samt evne til selvstendig arbeid og refleksjon.

Forestillingspraksis II, samtidsdans gir studenten bred kompetanse som utøvende og skapende danser, i samsvar med samtidsdansens uttrykk og egenart. Det legges vekt på selvstendig forståelse og refleksjon rundt studentens dansekunstneriske utvikling.

Emnet gir kunnskap om ulike metoder og tilnærminger til det å utøve, skape og formidle dansekunst i ulike kontekster. Improvisasjon blir vektlagt både som metode for å skape bevegelse og koreografisk materiale, og som eget kunstuttrykk. Koreografisk komposisjon gir innføring i ulike koreografiske tradisjoner, metoder og tenkning. Forskjellige måter å forholde seg til bruk av musikk og lyd står sentralt. Studier av og innstudering i koreografiske verk, gir erfaring med ulike dansekunstuttrykk. Studentene utvikler skapende og utøvende ferdigheter gjennom ledete og selvstendige oppgaver, alene og i samhandling med andre. Studenten får erfaring med å planlegge, gjennomføre og evaluere dansekunstprosjekt, og å reflektere rundt bærekraft og mangfold i scenekunstens kontekst. Å delta i visninger av eget og andres skapende arbeid kan inngå. Emnet kan også omfatte workshops med aktuelle dansekunstnere.

Samtidsdansteknikk II omfatter et bredt spekter av teknikker tilknyttet samtidsdans, her inngår moderne dans, postmoderne dans og samtidige teknikker, hvor studenten øker sine dansetekniske og uttrykksmessige ferdigheter. Kurs i teknikker fra andre sjangre kan inngå. Det legges vekt på egenutvikling, kroppslig læring, selvstendig refleksjon og en utforskende tilnærming til dans. Improvisasjonsformer og partnerarbeid utvikler studentens dansekunstneriske praksis og uttrykk.

Emnet skal gi studenten en innføring i tverrfaglig kunstnerisk utviklingsarbeid som resulterer i en medieproduksjon, og gjennomføres i samarbeid med Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) og med studenter derfra. Studenten introduseres for en kunstnerisk og utprøvende tilnærming til formidling av kles/kostymedesign gjennom et praktisk tverrfaglig studentsamarbeid med kles- og kostymedesign-studenter ved KHiO. Utforskende skapende arbeid i tverrfaglige team skal resultere i en mediert fremstilling av KHiO-studentens arbeid.

Emnet gir en grunnleggende introduksjon til kritiske tilnærminger til mote og formidling av design og feltets relaterte forskningsområder, problemstillinger og metoder, deriblant kunstnerisk forskning. Kandidaten får erfare kunstnerisk tverrfaglig prosessorientert arbeid hvor egen faglighet kan videreutvikles i møte med andre studenter på tvers av fag og studiested. Emnet forutsetter aktiv deltakelse i gruppearbeidet.

Emnet skal gi studentene en innføring i novelleskriving. Emnet vil ha fokus på fortellende litterær produksjon og se på de ulike byggeklossene vi kan bruke for å strukturere korte fortellinger.

Studentene skal tilegne seg en forståelse av novelleformen samt få et innblikk i kunstnerisk utviklingsarbeid. Studentene skal i løpet av kurset produsere minst en revidert og finpusset tekst i novelle/kortfortellingsformat. Undervisningen er på norsk og i tverrfaglige grupper.

Emnet har som hensikt å gi studentene en innføring i og kunnskap om Virtual Reality-løsninger og de siste trender og forskning innen Virtual Reality utvikling. Studentene skal i tverrfaglige grupper kunne designe og prototype virtual reality-løsninger og forstå de konseptuelle og tekniske rammene i produksjonen av disse.

Emnet bidrar til at studentene utvikler grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å produsere tekstlig innhold til artikler, digitale medier og for egen profilering. Emnet legger særlig vekt på at studenten skal opparbeide seg god skriftlig fremstillingsevne og kunne bruke kreative teknikker på tvers av fagområde og eget talent. Studentene skal kunne produsere målgruppetilpasset innhold i tråd med strategier og mål, og være bevisste på klart språk og konsistent kommunikasjon. Studentene skal være i stand til å velge riktig kanal til et budskap, og de skal kunne bruke retoriske grep og prinsipper innen historiefortelling for å utvikle og forsterke tekster.

Emnet egner seg både for studenter som har talent innen skriving, og også de som ikke liker å skrive.

I dette emnet lærer du deg å bruke lydprogrammet Pro Tools basert på AVID´s kurs:

• Pro Tools Fundamentals I (PT101)

• Pro Tools Fundamentals II (PT110)

Med disse kursene, og de tilhørende ferdighetstestene, vil du kunne oppnå status som AVID Certified Pro Tools Specialist, som er en internasjonalt anerkjent kvalifikasjon innen profesjonelle produksjonsmiljøer for musikk- og film. Med denne sertifiseringen viser du at du har grunnleggende kunnskap om programmets funksjoner og muligheter, at du behersker programvaren Pro Tools for gjennomføring av prosjekter, og innehar nødvendige ferdigheter for lydopptak, redigering, miks og leveranse av en produksjon.

Studentene gis praktiske øvinger og oppgaver utover det som ligger i det ordinære kursopplegget.

Arbeidet med dette emnet skal gi studenten erfaring med og mulighet til å trene sin evne til selvstendig arbeid og samarbeid i et selvdefinert prosjekt, ut i fra et gitt eller selvvalgt tema. I emnet jobber studenten selvstendig eller i tverrfaglige grupper med prosess, research, strategi og idéutvikling som resulterer i en kommunikativ presentasjon av sluttproduktet rettet mot de som skal gjøre seg nytte av prosjektet.

Studenten får erfare kunstnerisk tverrfaglig prosessorientert arbeid hvor egen faglighet kan videreutvikles i møte med andre studenter på tvers av ulike studieprogrammer og fagdisipliner.

Gjennom emnet vil studentene reflektere over eget arbeid sett opp mot FNs Bærekraftsmål (11, 12, 13), enten prosjektet er bransjerettet oppdragskommunikasjon eller et kunstnerisk utviklingsarbeid.

Emnet er et valgemne som består av ulike mindre prosjekter som er tett knyttet opp til eksisterende forsknings- pedagogisk og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU/KU) ved Høyskolen Kristiania, og/eller i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, som andre utdanningsinstitusjoner, profesjonelle aktører, scener og bedrifter. Studenten følger ett av prosjektene, og emnet oppsummeres med muntlig eksaminasjon i gruppe.

Hvordan lærer vi å ha gode mellommenneskelige forhold i hverdagen både hjemme, i arbeidslivet og i våre omgivelser? Emnet setter søkelys på forskning rundt egenskaper og styrker man kan bruke for å fungere godt både i arbeidslivet, men også i privatlivet. Studentene skal lære å se kritisk på positiv psykologi og selvbestemmelsesteori, og samtidig forstå nøkkeldriverne for sunne og lykkelige mellommenneskelige relasjoner. I tillegg vil studentene kunne bygge opp en personlig verktøykasse for å ta i bruk i hverdagen i relasjoner og samarbeid med andre mennesker.

Hver uke vil studentene lære om forskningen innenfor et tema med tilsvarende karakterstyrker og se på konkrete eksempler i film. I tillegg vil studentene ha anledning til å oppleve sine egne handlinger og holdninger og gjenkjenne styrker i andres handlinger og holdninger. Målet er å forstå hvordan vi kan utvikle og bruke våre egne karakterstyrker og hvordan vi kan påvirke våre omgivelser på en god, sunn og bærekraftig måte.

Emnet stimulerer til tverrfaglighet og metodisk interdisciplinarietet (transdisciplinarity) og bidrar til at studentene blir mer tolerante og lyttende og i den forstand bidrar til sosial bærekraft. En tidligere student av emnet skriver følgende: Det er mange som spør meg hva jeg har som valgfag! Når jeg sier jeg har psykologi så svarer mesteparten «Psykologi? Hva har det med musikk å gjøre?» …and I’m like. "Uhh. Everything?"

Emnet skal gi studenten kompetanse til å mestre et yrke som ofte er stressende og krevende, fysisk og psykisk. Emnet skal gi grunnleggende innsikt i anatomi, kroppsbeherskelse, fysisk bevegelse og stemmebruk i kunstneriske yrker samt helseutfordringer i kunstnerisk yrkesutøvelse, herunder ivaretakelse av syn og hørsel, åndedrett og søvn. Emnet skal gi ferdigheter innen et utvalg av teknikker som stillhetstrening og meditasjon, medisinsk qigong, mental trening og prestasjonsmestring, autogen trening, visualisering, ulike pusteteknikker, øyeøvelser samt aktivering av Vagusnerven. Emnet dekker FNs bærekraftmål nr. 3, God helse og livskvalitet. Emnet kan gi anledning til empirisk forskning på tema som:

• effekten av regelmessig stillhetstrening på vår kreativitet
• effekten av pusteteknikker på utøvelsen av en scenisk framførelse
• kroppsholdningens effekt på stemmeproduksjonen

I emnet Tverrkunstnerisk kunstprosjekt skal studentene planlegge, gjennomføre og formidle et tverrkunstnerisk kunstprosjekt som prosess og/eller visning, under veiledning. Det dannes grupper på tvers av studieprogram for å undersøke, utforske og utvikle mulighetene som ligger i samarbeid på tvers av tradisjonelle kunstområder.

I tillegg til det praktiske utforskningsarbeidet gis en kort innføring i hva kunstnerisk utviklingsarbeid er, og om forskjeller mellom kunstnerisk praksis og kunstnerisk utviklingsarbeid. Studenten får kunnskap om ulike metodologiske og etiske problemstillinger forbundet med kunstnerisk utviklingsarbeid, tverrkunstneriske samarbeid og om ulike former for formidling av dette.

Gjennom emnet vil studentene også reflektere over Kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstpraksis sett i relasjon til FNs Bærekraftsmål.

I emnet Future Media skal studentene gjøre research på nye tekniske og digitale metoder og forske på mulighetene disse gir til å skape innovativt innhold og bærekraftige produksjonsmetoder. Studentene skal i grupper kartlegge interessante nyvinninger innen teknisk utstyr, AI-programvare, apper, publiseringsmetoder m.m. Studentgruppene skal utvikle, planlegge og gjennomføre et produksjonskonsept basert på ett eller flere av disse nye utradisjonelle verktøyene.

Basert på utviklingsarbeidet skal studentene reflektere over kreative muligheter, etiske utfordringer og miljømessige gevinster nye verktøy kan skape.

Emnet bygger på en studentdrevet og utforskende pedagogikk, som krever mye initiativ og selvstendig innsats fra studentene.

Utviklingen av fiksjonstekst i dagens audiovisuelle felt særmerkes av omfattende faglig utveksling mellom manusforfattere og manuskonsulenter/redaktører. Dette tverrfaglige valgemnet tar for seg roller og metodikk i funksjonen som tekstkonsulent og responsgiver i utviklingsprosesser innen fiksjonstekst generelt og audiovisuell fortelling spesielt. Emnet trekker veksler på nyere forskning på området og vil ta for seg tekstsjangrenes særegenhet på en systematisk måte. Videre skal det gi studentene innsikt i og kunnskap om skapende prosesser innen manusforfatterfaget.

Studentene får en innføring i ulike responsgivermetodikker, forskjellige tilbakemeldingsverktøy, forskning på slike prosesser og tilnærming til tilbakemelding i de ulike fasene av manusutviklingsprosessen, fra idé til ferdig verk. Gjennom øvelser og praksis skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan dialogisk tilnærming, tilbakemeldingstyper og tilbakemeldingsinnhold innvirker på kreative prosesser innen forfatterfag. Emnet skal også gi studentene forståelse av de ulike rollene vi finner i utviklingsprosesser - fra manusforfatter til produsent, dramaturg, regissør, konsulent m.fl. og hvordan de utøves i feltet.

Studentene skal også få praktisk kunnskap om hvordan manuskonsulenter og utviklingsprodusenter arbeider hos norske audiovisuelle produksjonsselskap, og på hvilke ulike måter responsgiver best mulig kan bidra inn mot skaperens visjon.

Emnet er tverrfaglig.

I dette valgemnet vil studenter få en opplæring i metoder som er viktig for interdisiplinært samarbeid i innovative og kreative medieprosjekter. Studenter med ulik faglig spesialisering får bruke sin kompetanse til å utvikle felles ideer som ender i en produksjon. I dette gruppearbeidet får studentene relativt stor frihet i å finne tema og uttrykk for sitt felles prosjekt.

Emnet vil bestå av undervisningen om:

• Interdisiplinær tilnærming til idéutvikling og produksjon
• Utviklingsmetodikk (Design Thinking e.a.)
• Kreativ metode og kunstneriske prosesser
• Samarbeidskompetanse, hverandrevurdering og strukturert tilbakemelding

Studentene jobber sammen i interdisiplinære grupper, og får veiledning og tilbakemelding på gruppens prosjekt som også utgjøre dette emnets eksamen.

Emnet kan gjennomføres på engelsk og er tilrettelagt for internasjonale innvekslingsstudenter.

Studentene får en grunnleggende innføring i korsang, hvor det inngår elementer av tekstforståelse og teksttolkning, musikalske parametre, musikalsk stilforståelse og repertoarkunnskap, vokal teknikk og uttrykk, ensemblesang og framføring. Studentene får også en introduksjon til kordireksjon. I tillegg skal emnet gi en introduksjon til korsang som virkemiddel i helsearbeid og sosialt arbeid. Det er ikke stilt krav om bestemte forkunnskaper, heller ikke notelesing. Innenfor alle delområdene skal emnet legges på nybegynnernivå og fungere som en introduksjon, med sikte på å legge grunnen for videre aktiv deltakelse i korsang, eventuelt også i profesjonell sammenheng.

Lys for scene er et valgemne rettet inn mot lysdesign og lysteknikk. Studentene arbeider med lys- og scene-/romløsninger for scenekunst, utøvende musikk og annen scenisk relatert virksomhet. I arbeidet benyttes moderne lysteknologi og kreative verktøy for å skape en dynamisk ramme rundt ulike forestillinger, konserter og forskjellige events. Lysdesign og lysteknikk er kunstneriske så vel som tekniske fag. Valgemnet er derfor tverrfaglig, teknisk og kunstnerisk, valgemnet består av både en teoretisk og en praktisk del. Arbeidet er forankret i kunstnerisk bærekraftig utviklingsarbeid og i den forskning og faglig utvikling som finner sted innen lysteknologi og -design.

Emnet har som hensikt å gi viderekommende kunnskap om animasjonsteknikker og kunstneriske uttrykk knyttet til figuranimasjoner for spill, film, animasjonsfilm eller medieproduksjoner. Fokuset i faget vil omhandle kroppsmekanikk i teori og praksis for 3D-animerte figurer. Tverrfagligheten i emnet ligger i at det utvikles animasjoner som kan anvendes i flere medieplattformer og fagfelt som film, VFX, spill og generell medieproduksjon.

Balletteknikk III viderefører arbeidet med å styrke studentens dansetekniske ferdigheter. Bevegelsesmaterialet i klassisk balletteknikk er mer komplekst og nyansert enn tidligere. Det legges vekt på selvstendig og integrert forståelse av dansetekniske prinsipper, klassisk ballett terminologi og formidlingsevne. Emnet støtter opp om kunstnerisk arbeid i studentens spesialisering. Studentene arbeider selvstendig med supplerende treningsformer som styrker og støtter den danseriske prestasjonsevne.

Bacheloroppgaven i Bachelor i dansekunst er knyttet til dans som scenekunst. Studenten skal systematisk og metodisk gjennomføre et dansekunstnerisk prosjekt og/eller skrive en vitenskapelig oppgave. I prosessen skal studenten vise selvstendighet og kunne reflektere kritisk over eget arbeid.

Prosjektet og problemstillingen skal utarbeides i samarbeid med veileder. Det skal knyttes til kunstnerisk praksis og/eller dansevitenskap og relevant teori og være praktisk og/eller teoretisk. Studenten skal formidle, og reflektere rundt, de erfaringer og innsikter som prosjektet har ført til.

Studenten skal vise kunnskap om metode, og ferdigheter i metodebruk, samt evne til å analysere, drøfte og fortolke. I tillegg skal studenten vise evne til å knytte sammen dansekunstnerpraksis og teori, og besvare problemstillingen i et skriftlig og/eller kunstnerisk arbeid.

Forestillingspraksis III forbereder studentene for et yrkesliv som utøvende dansekunstner, og emnet legger vekt på å gi studenten bred kompetanse som utøvende og skapende danser, i samsvar med jazzdansens mange uttrykk. Emnet gir studenten direkte kontakt med bransjen i møte med aktuelle nasjonale og internasjonale dansekunstnere.

Studenten lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere dansekunstprosjekt. I prosjektet skal studenten videreutvikle sin kunnskap som utøver med fokus på formidling av dansekunst.

Studenten arbeider i avgangsforestilling i en tilnærmet profesjonell produksjon med flere verk av aktuelle nasjonale og/eller internasjonale koreografer innen jazzdansfeltet. Verkene vises for publikum og bransje og dette gir studentene direkte kontakt med potensielle arbeidsgivere. Studenten får kunnskap om scenen som arbeidsplass og alle ledd som inngår i en scenisk produksjon.

Emnet omfatter workshops med aktuelle dansekunstnere, samt yrkeslivskunnskap og auditiontrening. Det legges vekt på å utvikle studentens identitet som utøver, skapende og medskapende dansekunstner.

I Jazzdansteknikk III utvikler studentene sine dansetekniske ferdigheter til et profesjonelt nivå, med integrerte dansetekniske ferdigheter, stilforståelse og uttrykksevne. Den tradisjonelle jazzformen, musikkteater og samtidige uttrykk, gir relevans for det aktuelle arbeidsmarkedet. Det arbeides med videreutvikling av studentens potensiale som formidler av koreografisk uttrykk, samt selvstendighet i egen refleksjon og forståelse over egen danseutøvelse og skaperevne. Kurs i teknikker fra andre sjangre kan inngå.

Forestillingsarbeid III, samtidsdans forbereder studenten for et yrkesliv som utøvende dansekunstner. Emnet utvikler studentens kunstneriske formidlingsevner og møte med publikum står sentralt. Det vektlegges selvstendig forståelse og refleksjon rundt egen dansekunstneriske utvikling og interesser, sett i relasjon til samtidsdansens ulike tradisjoner. Emnet gir studenten direkte kontakt med bransjen i møte med aktuelle nasjonale og internasjonale dansekunstnere.

Studenten arbeider med et egendefinert utøvende og/eller skapende prosjekt, alene eller i samarbeid med medstudenter. Studenten lærer å planlegge, gjennomføre og evaluere et eget prosjekt. I prosjektet skal studenten videreutvikle sin kunnskap som utøver med fokus på formidling av dansekunst, i et bredt perspektiv.

Studenten arbeider i avgangsforestilling i en tilnærmet profesjonell produksjon med flere bestillingsverk av aktuelle nasjonale og/eller internasjonale koreografer innen samtidsdansfeltet. Verkene vises for publikum og bransje og dette gir studentene direkte kontakt med potensielle arbeidsgivere. Studenten får kunnskap om scenen som arbeidsplass og alle ledd som inngår i en scenisk produksjon.

Emnet omfatter workshops med aktuelle dansekunstnere, samt yrkeslivskunnskap, blant annet med orientering om bransjens infrastrukturer og strategier for karrierebygging. Det legges vekt på å utvikle studentens identitet som samtidsdanser.

Samtidsdansteknikk 3 omfatter et bredt spekter av teknikker tilknyttet samtidsdans, herunder postmoderne dans og moderne dans, med særlig vekt på samtidige teknikker. Dette gir relevans for det aktuelle arbeidsmarkedet. Kurs i teknikker fra andre sjangre kan inngå. Studentene utvikler sine dansekunstneriske ferdigheter til et profesjonelt nivå, med selvstendig og integrerte dansetekniske ferdigheter, stilforståelse og uttrykksevne. Det legges vekt på selvstendig forståelse og refleksjon over egen danseutøvelse, sett i relasjon til forskjellige dansekunstneriske ståsted og tradisjoner.