Søk

Resultat

• Tidslinje for full integrering

  om-kristiania / integrasjonsprosjekt-med-nki / tidslinje-for-full-integrering

  Det er følgende tidslinje som er anbefalt fra arbeidsgruppen: Arbeid som igangsettes v år 2025:   Prosess knyttet til innplassering av ansatte fra NKI og Medlearn . (Lenke til sak om OU2)   Oppstart av fusjonsprosjekt knyttet til FS (Felles studentsystem) , inkludert avklaringer med SIKT.     Utarbeide SLAer . Arbeidsgruppen vil sørge for tydelige grenseoverganger og standardiserte prosesser mellom shared services og lokal oppfølging i fagskolen i utviklingen av sine SLAer .   Juridisk gjennomgang av forskrifter og studiebetingelser og -kontrakter, i samarbeid med arbeidspakke Juridisk.   Høst 2025:   Utvikling av systemer som CRM, FS , BC og ServiceNOW . Dette er høyskolen systemer for blant annet studieadministrasjon, studentkommunikasjon, fakturering og salg.   Oppstart ny organisering og integrering av ansatte.   Portefølje godkjennes i fagskolens styre.   Vår 2026:   Overgangsplanlegging til en system rigg.   Ny opptaksløsning på plass i Kristiania for å håndtere opptak til emner og program ( Må ses i sammenheng med høyskolens Virksomhetsprosjekt Fremtidens opptak).   Januar-26: Studieprogram opprettet i FS for rapportering til Lånekassen høst 26.   Høst 2026:   Foreslår juridisk fusjonstidspunkt: 1. august 2026 for å hensynta rapportering til myndighetene ( DBH ( database for statistikk om høyere utdanning , Lånekassen mm) og at studentene som fullfører vår-26 får vitnemål fra sin institusjon.   Implementering av ny studentreise, med tydelige roller og ansvar for opptak, eksamen og studentoppfølging.   Felles DBH-rapportering.   Håndtering av historiske studentdata.   Samlokalisering   Det er besluttet å avslutte leieavtalen med Rebel , som har en oppsigelsestid på seks måneder. NKI vil derfor flytte ut av lokalene innen 31. desember 2025. En plan for samlokalisering med Fagskolen Kristiania i Spikersuppa i Rosenkrantz`gate 16 -18 vil bli utarbeidet , og informasjon til ansatte vil komme så fort dette er klart.    Presentasjon 03.06   Presentasjonen Solfrid Lind, administrerende direktør i Høyskolen Kristiania og Annelise Kiønig rektor i Fagskolen Kristiania holdt 3. juni, finnes her .

  
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210-3 / set-theoretic-methods
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210 / set-theoretic-methods
• VFX 1 Set Extensions

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / vfx2100 / vfx-1-set-extensions
• Sjonglerer full stilling i kommunen med heltids nettstudium

  aktuelt / 2020 / 06 / sjonglerer-full-stilling-i-kommunen-med-heltids-nettstudium

  Benedikte Eliassen Fagerheim (24) er omtrent halvveis i nettstudiet Bachelor i administrasjon og ledelse på Kristiania. Samtidig jobber hun fulltid som konsulent i Asker Kommune. – Det er jo selvfølgelig travelt, og det blir mye lesing på kveldstid og i helger. Men jeg er heldig og har en jobb som vil ha oss opp og frem. De tilrettelegger slik at jeg for eksempel får lest litt ekstra før eksamen, forteller hun. Benedikte startet å jobbe i kommunen sommeren 2018, og så raskt mange fordeler med å øke kompetansen.   – I kommunen er det viktig med god formell kompetanse, og det jeg lærer i studiene er veldig relevant for jobben. Mye av det vi har jobbet med i ulike prosjekter har jeg allerede fått bruk for. – For meg er den største fordelen med nettstudier fleksibiliteten, og det at jeg kan jobbe ved siden av. Studerer for fullt uten å tape inntekt Da Benedikte bestemte seg for å begynne å studere, vurderte hun først å sette seg på den tradisjonelle skolebenken. Men hun fant raskt ut at det ikke passet helt inn i den økonomiske hverdagen. – Jeg har både bolig og samboer, så det var ikke aktuelt å bare leve av stipend. Derfor begynte jeg å se på nettstudier. Først vurderte jeg å studere på deltid, men så prøvde jeg heltid et semester og så at det var mulig å få til.   Med nettstudiet til Kristiana kan man legge opp tiden selv, og med god motivasjon og organisering av hverdagen klarer Benedikte å sjonglere både studier og jobb. Foto: Pressworks – For meg er den største fordelen med nettstudier fleksibiliteten, og det at jeg kan jobbe ved siden av. Det er selvfølgelig veldig mye å gjøre, men jeg kan disponere tiden min selv. Hvis det for eksempel er mye å gjøre på jobben en uke, kan jeg ta igjen studiene i helgen eller uken etter. Facebookgruppe gull verdt Når man starter på et nettstudium, får man tilgang til en studieportal som man logger seg inn i. Her ligger all relevant informasjon om studiet, som oversikt, pensum, annet fagstoff og forskjellig typer oppgaver. Alle innleveringer og kommunikasjon med veiledere skjer digitalt. – Man må jo være mer selvstendig når man studerer på nett, og skaffe bøker, sette seg inn i pensum og sette av tid til å gjøre oppgavene selv. Men vi har en gruppe på Facebook for alle nettstudenter ved Kristiania, hvor vi kan hjelpe og støtte hverandre. Her deler vil både gleder og sorger, og den er virkelig gull verdt.   Hun opplever også at veilederne er lette å få tak i når man har spørsmål, og at de gir gode og utfyllende tilbakemeldinger på oppgavene. – Det er jo litt forskjellig hvordan de jobber også. Noen av veilederne gir vanlige skriftlige tilbakemeldinger på det man har gjort, mens andre lager en lang video. Det er morsomt å få tilbakemelding på litt forskjellige måter.  

  
• Blir det full kollaps i Tyrkia, kan dette trikset redde Erdogan

  kunnskap-kristiania / 2021 / 12 / blir-det-full-kollaps-i-tyrkia-kan-dette-trikset-redde-erdogan

  KOMMENTAR: Frode Martin Nordvik om pengepolitikk Presidenten i Tyrkia, Tayyip Erdogan tror ikke på konvensjonell pengepolitikk. Denne tilsier at styringsrenten bør settes opp for å dempe inflasjon. Derimot tror Erdogan at høye renter   skaper   inflasjon. Faktisk har han tidligere sagt (til Reuters) at renter er «mother and father of all evil». Hvorfor sier han dette? Religiøse regler Kanskje er noe av årsaken Erdogans forkjærlighet for islamsk bankpraksis, hvor det finnes religiøse regler som forbyr banker å ta renter. For å omgå det religiøse forbudet mot renter er det vanlig i islamsk bankvirksomhet at en låntager som har lånt et beløp for å investere, betaler tilbake beløpet til banken ved løpetidens slutt, og deler eventuell profitt eller tap hen har fått på investeringen, med banken – såkalt profitt and loss sharing. Dette kan muligens fungere for enkeltbanker, men Erdogans iver etter å unngå økte styringsrenter på makronivå er på vei til å skape en økonomisk kollaps i et G20-land. Den tyrkiske liraen er på rekordlave nivåer på grunn av de lave styringsrentene og generell mistillit til den økonomiske politikken i landet. Inflasjonen er på vei over 20 prosent, og Erdogan har sparket tre sentralbanksjefer de siste par årene. Det avtegner seg et bilde av en økonomi på vei mot full hyperinflasjon, i verste fall. Gammelt knep Men det er ett grep som gjør at Erdogan kan komme ut av knipen, uten å øke renten: currency board (CB). Erdogan kan utstede Nye Lira som er garantert for i en utenlandsk ankervaluta. Dette betyr i praksis at sentralbanken må ha nok reserver av den utenlandske valutaen, for eksempel dollar eller euro, til å kunne veksle inn hver eneste utstedte Nye Lira til en fastsatt kurs. Dette er en hard-pegging av valutaen som gjør at sentralbanken ikke lenger driver med pengepolitikk, siden pengetilbudet er bestemt av en annen valuta. Det ekstraordinære med dette knepet er at det aldri har feilet i å få kontroll på valutakurs og stabilisere inflasjonen. Det siste eksempelet er fra nabolandet Bulgaria, som står for en av få hyperinflasjoner i Europa i nyere tid. Årlig prisstigning rundet 1,000 prosent i 1997 etter at valutaen Lev kollapset. Løsningen kom sommeren 1997, da et currency board kom på plass, hvor man garanterte en vekslingskurs på én tysk mark pr 1000 Lev. Inflasjonen falt fra en årlig prisstigning på over 1,000 prosent i 1997 til 19 prosent i 1998 og 2,5 prosent årlig prisstigning i 1999. Siden har Bulgaria beholdt systemet og hatt stabil prisutvikling. I dag er bulgarske Levs vekslingskurs garantert mot euro. Reddet? Det er dette grepet som kan redde Erdogan. Han trenger ikke sparke en eneste sentralbanksjef igjen dersom han får på plass et currency board. Spørsmålet er kanskje heller om det er Erdogan som burde få sparken. Artikkelen ble først publisert som innlegg i Dagens Næringsliv 7. desember 2021  (og dn.no dagen før) under tittelen Blir det full kollaps i Tyrkia, kan dette trikset redde Erdogan. Referanser:  Hanke, S. H. (2002). Currency boards.  The Annals of the American Academy of Political and Social Science ,  579 (1), 87-105. Gulde, M. A. M. (1999).  The role of the currency board in Bulgaria's stabilization . International Monetary Fund. Tekst: Førsteamanuensis Frode Martin Nordvik ved Avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Ida (37) og Dina (42) tar master ved siden av full jobb: – Å være voksen student er helt annerledes

  aktuelt / 2024 / 03 / ida-37-og-dina-42-tar-master-ved-siden-av-full-jobb--a-vare-voksen-student-er-helt-annerledes

  – For min del har det vært 110% verdt det. Det har vært veldig, veldig kjekt. Jeg synes at alle fagene er så spennende, så for meg er det ikke et voldsomt ork å ta fram bøkene og sette meg ned og begynne å lese. Det er noe jeg gleder meg til, smiler Ida. Mer motivert som voksen student Kristiania har drevet med videreutdanning i 110 år, og tilbyr blant annet mastergrader hvor studentene kombinerer pensum med eksempler fra sine egne arbeidsplasser. Så samles studentene for å diskutere og for å bygge nettverk. På den måten får man en utdanning som passer med hverdagen, og som har ekte verdi for jobben man har. Det er en stund siden Ida satt på skolebenken etter videregående. Da fullførte hun en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, men motivasjonen var liten. Nå er Ida Mydland Jacobsen (37) snart i mål med mastergraden sin i praktisk lederskap, en grad hun kan ta fordi Kristiania har et lokalt samarbeid med Dalane utdanningssenter i Egersund . – Etter videregående begynte jeg å studere fordi det var forventet av meg. Da jeg begynte på masteren, var det annerledes. Nå vet jeg hvordan det er å være i jobb, og hva jeg egentlig har lyst til. Motivasjonen er en helt annen. Nå har jeg lyst til å studere. Jeg er klar!  Les mer om Master i praktisk lederskap her! Voksne studenter har mange flere knagger å henge kunnskapen på Dina Eik (42) er økonomisjef i NorDan og bor på Moi med familien sin. I likhet med Ida, tar hun nå en erfaringsbasert mastergrad ved siden av jobben. At hun har noen års fartstid i arbeidslivet kommer veldig godt med nå som hun studerer. – Det er ganske annerledes å være voksen student. Du har vanvittig mange flere knagger å henge ting på. Jeg vet ikke om det er så mye lettere , for du er i en helt annen livssituasjon, og kanskje en helt annen tidskabal. Men det faglige går kanskje fortere inn, fordi du assosierer det med noe kjent, forteller Dina. Erfaringen fra arbeidslivet er gull verdt Førsteamanuensis Birthe Kåfjord Lange er en av foreleserne ved masterstudiet i praktisk lederskap. Hun har vært med på å utvikle de erfaringsbaserte mastergradene ved Kristiania, og har tidligere utviklet NHHs Executive Master-program. Hun er helt enig i at det er noe annet å studere når du er voksen, og at erfaringen din er gull verdt. – Når du er voksen og lurer på om du skal gå løs på en master eller ikke, så husk at det ikke er sånn som det var den gangen du tok et fulltidsstudium som ung heltidsstudent. På en erfaringsbasert master er det meningen at du skal bruke erfaringen din. Det er en grunn til at du må ha erfaring for å få bli med. Du skal benytte erfaringen din inn i studiet, understreker Birthe Kåfjord Lange. For de voksne studentene er det gjerne andre ting enn karakterer som er viktigst, forteller Kåfjord Lange. – Målet er for eksempel å bli en bedre leder. Å få det kjekkere på jobb, få brukt seg selv bedre, fikse noe som har vært vanskelig på jobb lenge. Å få nye verktøy til å gå løs på utfordringene på en annen måte. Det er en læringsmotivasjon som jeg jo skulle ønske at de unge også hadde, sier førsteamanuensisen. Får et nytt nettverk Studiet er lagt opp slik at du kan gjennomføre ved siden av full jobb. På samlingene treffer du andre voksne masterstudenter. Man rekker å bli godt kjent i løpet av tre år. De nye relasjonene kan bli verdifulle både faglig, sosialt og profesjonelt. – Det beste er samlingene, for det er så mange flotte folk. Det betyr jo noe. Du får et nettverk, nye bekjentskaper. Det tror jeg er viktig hele livet, reflekterer økonomisjefen Dina. Les mer om andre, samlingsbaserte videreutdanninger her! Masterstudiet har vært inspirerende og gitt nye perspektiver, mener Ida. Det faglige påfyllet er enkelt å omsette fra skolebenken til hverdagen på kontoret. – Det har vært noen aha-opplevelser. Jeg kommer absolutt til å ta med meg ting jeg har lært på studiet inn i den nye jobben, fastslår hun. – Det viktigste er læringsutbyttet, jeg kan ikke være perfeksjonist Å studere ved siden av full jobb kan virke umulig. Hverdagen er jo allerede ganske hektisk. Både Ida og Dina er småbarnsforeldre i tillegg. Har de flere timer i døgnet enn oss andre? Hvordan får de tid til alt? – Jeg kan ikke finlese alt eller være perfeksjonist på skrivingen, for da bruker jeg uforholdsmessig mye tid. Jeg tenker at det er «godt nok». At nå har jeg vært flink, nå har jeg levert en eksamen. Det viktigste er læringsutbyttet, ikke akkurat hvilken karakter jeg får. Jeg tror jeg er litt mer avslappa på det nå som jeg er voksen, smiler Dina. Kombinerer amming med studier At det tidvis er hektisk, er Ida enig i. Hun var i mammaperm mens hun studerte. Mannen jobber turnus. – Jeg har en gjeng som jeg jogger med et par ganger i uka, og trening med baby et par morgener i løpet av uka. Eldstejenta på 4 går på turn, og så har vi familietrening sammen én gang i uka. Så det er litt aktiviteter. Planlegging er nøkkelen.  – Jeg lager en plan for det meste: middager, aktiviteter, hvem som skal hva, hvordan turnusen til samboeren ser ut. Da ser jeg når det er tid til å studere, og legger det inn i planen. – Lesing kan jeg gjøre mens jeg ammer, eller mens jeg legger eldstedatteren om kvelden. Men eksamensskrivingen setter jeg av konkret tid til. 12–15 på tirsdag, for eksempel. Da er jeg veldig nøye på at jeg setter meg ved PC-en klokka 12. Og så holder jeg på helt til klokka er 15. Mindre tid til Netflix og strikking – Det ble mindre av enkelte ting, som å lese en vanlig bok, strikking, eller det sosiale. Jeg kan ikke være med på alt. Men å ofre Netflix i en periode er kanskje ikke så dumt. Ida har allerede fått god uttelling for masterstudiet. Les også: Få tid til det du vil – Jeg har lenge hatt lyst til å jobbe innenfor HR. Jeg søkte på noen stillinger, men det var alltid noen som hadde litt mer erfaring og utdanning enn meg. For å få akkurat den jobben jeg hadde lyst på, måtte jeg skaffe meg erfaringen og kunnskapen som skal til, forteller Ida. Og det lyktes hun med. På nyåret begynte hun i ny jobb som HR-rådgiver. – Det avgjørende er jo at dette er noe jeg har veldig lyst til. Og har interesse for. Det er derfor jeg har kunnet prioritere på den måten som jeg gjør. Det har jo også gjort at jeg har fått den typen jobb som jeg hadde lyst på. Og det er jo verdt det i seg selv.

  
• Går inn for å styrke anerkjent reklamebyrå

  for-studenter / karriere / gar-inn-for-a-styrke-anerkjent-reklamebyra

  Mjau! Fra venstre: Michael Solbakken og Ed Raison Michael tok en fagskoleutdanning i reklame og merkekommuniksajon , før han fikk jobb som tekstforfatter og regissør i Norges eldste og største radioproduksjonsbyrå Både Og . Nå, fire år senere, skal han begynne på nye eventyr som videojournalist hos Kitchen. Ed kommer fersk fra studier med en bachelorgrad i film og TV  som han fullførte i vår. Ved siden av studiene har han jobbet med en rekke prosjekter; der han blant annet har produsert, filmet og spilt i Humornieu-nettserien  «Funnier Down Under» . Head of content i Kitchen , Maria Egeland, forteller til Kampanje at de ser et økende behov for videoproduksjon blant alle deres eksisterende kunder. Michael og Ed går nå inn for å styrke Kitchens muskler i en bransje hvor kundene etterspør mer og mer video, skriver Kampanje . Svært attraktive for stillingene Ed fikk en telefon fra en god venn som tipset han om stillingen. Han tok kontakt med Kitchen, og noen dager senere fant han seg selv på et intervju. – Intervjuet slo jeg «out of the park» og de hadde ingen andre valg enn å ansatte meg post haste, forteller Ed med en humoristisk tone. Michael opplevde mye av det samme som Ed. – Jeg fikk tips om at Kitchen så etter noen som meg. Så jeg søkte på stillingen, fikk intervju og skjønte at her må jeg jobbe. Heldigvis tenkte de det samme om meg. Michael Solbakken Kitchen fikk inn mellom 60 og 70 søknader på stillingen Michael nå besitter. – Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. Han imponerte oss med casene sine, og sin forståelse for kundenes behov, forteller Maria Egeland til Kampanje . Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. ↳ Maria Egeland, Head of content, Kitchen Relevant utdannelse Ed forteller at hans tre år på  film og TV har vært en bra start på arbeidslivet. – Studiet var veldig relevant, der jeg har klart å bygge en grunnleggende forståelse innenfor mange forskjellige områder. Nå skal Ed få bryne seg som klipper i Kitchen, der han skal få bruke sine ferdigheter til å utvikle aktuelt og berikende innhold til web, sosiale medier og TV. – Slik jeg forstår det blir det også muligheter for meg å jobbe i mange andre fagfunksjoner på ulike oppdrag, forklarer Ed. Ed Raison Michael forteller at de to årene han hadde på fagskolestudiet i reklame og merkekommunikasjon er fundamentet for hvor han er i dag. – Jeg har var aldri noe særlig på å lære gjennom bøker og prøver. Jeg må lære gjennom å gjøre og det fikk vi på fagskolen, der ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. På fagskolen ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. Michael kan og fortelle at han tror bransjen vil trenge flere med et spredt kompetanseområde. – Det jeg tror byråene ser etter er engasjerte kreatører som har et ønske om å skape, og jo flere verktøy du kan desto flere flater kan de ende opp med å utfolde deg i. Del dette: Email
• Når livet blir snudd på hodet

  aktuelt / 2020 / 05 / nar-livet-blir-snudd-pa-hodet

  – Filmen handler om Erik som er en bilmekaniker fra Hallingdal. Han har livet på stell med kjæreste, venner og jobb. En dag utsettes han for en snøskuterulykke hvor han blir lam fra livet og ned. Han må lære seg å leve med den nye situasjonen i relasjon til sine nærmeste, som nå er snudd på hodet. Der hvor Erik tidligere utstrålte selvtillit, er det nå usikkerhet og sjalusi han føler på, forteller avgangsstudenten Mats Bjerknes.  Handlingen er lagt til Flå i Hallingdal som er hjembygda til Bjerknes. Han startet med å skrive på manuset i april i fjor, men idéen har han ruget på i mange år. Bjerknes sitter selv i rullestol, og syntes det er et viktig perspektiv å fortelle fra. Han håper at historien både kan underholde, men også å opplyse hvordan livet i rullestol kan være. – Jeg sparte denne idéen til bachelorfilmen min. Selv om det er en kortfilm, så håper at folk kan få et lite innblikk i hvordan hverdagen er når man sitter i rullestol. Da tenker jeg ikke bare på de negative sidene, men også de positive. Erik er i bunn og grunn et helt vanlig menneske, som ikke er altfor kul eller fullstendig pleietrengende. Jeg håper folk kan se at man kan gjøre helt vanlige ting - også i rullestol. Målet er å normalisere hele situasjonen. Tilbake til bygda Som en ekte Hallingdøling, syntes Bjerknes at det var gøy å ta med seg filmcrewet fra Oslo til hjembygda Flå. For å representere bygda inneholdt produksjonen både bil- og snøscooterkjøring på vidda i over 20 minus. Selv om deler av produksjonen kunne by på utfordringer, angrer ikke Bjerknes på at han filmet det så realistisk som mulig.  – Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema. – Det er klart at jeg kunne gjort det enklere for meg selv, men det var viktig for meg å vise denne kulturen på en autentisk måte. Jeg husker en av de første scenene vi filmet var en Volvo stasjonsvogn som kjører full sladd gjennom noen svinger. Jeg har vært med på heftig bilkjøring før, men aldri filmet det med kamera, fullt crew og stengt vei. Etter at stasjonsvognen suste gjennom svingen så reagerte hele crewet på at dette var noe av det sykeste de hadde sett, sier Bjerknes og ler. Å filme i hjembygda har også mange praktiske fordeler. Ved siden av de 50 000 kronene filmteamet fikk i støtte fra skolen, fikk de også 30 000 kroner ekstra fra Flå kommune, samt 20 000 fra eksterne sponsorer. Dette gjorde at produksjonen til gikk i null. Bjerknes er klar på at det er både fordeler og ulemper ved å filme utenfor Oslo. – Det er jo dyrere å filme utenfor Oslo. Samtidig så fikk vi alle location gratis og mye støtte til mat og husly. Drømmer om langfilm Bjerknes nærmer seg snart slutten på den treårige bachelorgraden i Film og TV. Han sier han har møtt mange kreative og hyggelige studenter og lærere, som ser deg for den du er og bygger deg opp. Han forteller også om hvordan han har lært mye av den praktiske delen av undervisningen, og hentet mye inspirasjon gjennom studiene. – Jeg lærte om «kitchen sink realism» fra underviseren Fredrik Hestevold. Det er hardbarka realisme, og handler om ekte folk, ofte de som ikke er øverst på rangstigen. Jeg hadde ikke sett så mye av det før, og da tenkte jeg at dette er noe i min gate. Denne kortfilmen er ikke så mye innom denne sjangeren, men vil prøve å bruke det i fremtidige prosjekter, forteller Bjerknes. Bjerknes og teamet hans er nå inne i siste del av post-produksjonen. Selv om koronaviruset kan legge demper på premieren, så gleder han seg til å vise frem kortfilmen. Drømmen er å få vist den på festivaler i Norge, men han har også enda større planer for «Aktlaus». – Jeg merket fort at 25 minutter ikke er nok for å fortelle hele historien. I denne kortfilmen får jeg bare skrapet på overflaten. Men jeg vil gå dypere inn tematikken, så drømmen er definitivt å lage en langfilm en dag. Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema.

  
• Erfaringsbasert master

  studier / videreutdanning / erfaringsbasert-master

  En erfaringsbasert master er for deg som har jobbet i noen år – som vil ta karrieren ett steg videre. På Kristiania får du lære av Norges fremste fagpersoner. Vi har emner på masternivå, som kan settes sammen til en hel grad. Få full fleksibilitet med samlinger på deltid i Oslo og nettbasert undervisning. Sommerkampanje – nå får du 15 % rabatt på erfaringsbasert master.
• Art Direction-studentenes reisebrev fra New York

  aktuelt / 2022 / 10 / art-direction-studentenes-reisebrev-fra-new-york

  Vi var så heldige at vi vant priser i en studentkonkurranse i New York! I den anledning ble vi fløyet over dammen på Kristianias regning for å få bade i hederen. Konkurransen vi deltok i heter Young Ones, og er en reklamekonkurranse for studenter. Det er lillebror-konkurransen til One Show som er en prestisjetung konkurranse for reklamebyråer. Selv om den foregår i New York kan alle studenter i verden sende inn bidrag. Briefene kommer ut på høsten og leveres i starten av mars.  I år gikk briefen ut på å utvikle en idé som kobler skytespillet Call of Duty Warzone sammen med mainstream-kulturen slik at alle, både spillere og ikke-spillere, feirer Warzone. Løsningen til Gard og Nicolai baserte seg på å øke inkludering i Call of Duty. Dette var fordi LGBTQ gamere er en veldig underrepresentert i dette universet. Her kan du se løsningen til Gard og Nicolai på Vimeo! Løsningen til Simen og Baard var kort forklart å la gamere som dør av miner i spillet, kunne donere for å fjerne miner rundt omkring i hele verden. IRL, altså. Gjennom ideprosessen fikk vi bruk for mange av kunnskapene vi hadde tilegnet oss i løpet av nesten tre års skolegang. I tillegg fikk vi god oppfølging, oppmuntring og veiledning av lærerne våre, Helle Gundersen, Annette Kriszat, Jono el Grande, og Liv Evjan. Shoutout til dem! Månedene gikk etter vi hadde sendt inn bidragene våre. Etterhvert hadde vi nesten glemt at vi hadde sendt inn noe i det hele tatt. Men plutselig en dag, tikket det inn en e-post. Vi hadde vunnet!! Vi kom i kontakt med instituttet, og de sa at de gjerne ville sponse turen til Det store eplet for oss. Her er det vi brukte pengene på: Dag 1: «International Superstars» Grytidlig på morgenen den 15. mai, selv før hanen hadde våknet til liv, lå vi og sov trygt i hjemmene våre. Flyet dro heldigvis ikke før 11:15. Men noen timer senere måtte vi likevel opp. Alarmringetonen var satt til Frank Sinatras «New York, New York», og ringte turen inn rundt 08 sharp. Med matchende bagger og mot i brøstet møttes vi på gardermoen, og føyk igjennom sikkerhetskontrollen. Vi fikk engelskkunnskapene våre satt på prøve allerede på flyet, da flyvertinnen kalte oss «international superstars», og gjerne ville spandere på oss en «gin and tonic». Hun hadde tilfeldigvis fått med seg at vi var på vei til en prisutdeling. Men tilfeldighetene ble enda sprøere da vi etter litt småprat fant ut at hun attpåtil kjente forelderen til en av oss! Da det ikke var mer enn slurpelyder igjen i GT-sugerøret, landet vi omsider og fant en taxi på flyplassen. Taxisjåføren skulle samme veien, så han lot oss sitte på inn til byen. Hotellinnsjekken gikk smertefritt, men jeg vil ikke nevne navnet på hotellet før de betaler for promotering. Neste på lista var å finne noe å bite i, så da bar det ut i Det store eplet. Her fikk vi en effektiv introduksjon av byen, da vi i løpet av fem minutter i køen hos et pizzahull i veggen, rakk å bli vitner til én fyr som ropte «hey, thats my guitar!», tolv yellow cabs, og én fyr med gitar som banket en fyr som stod og ropte. Med magene fulle av pizza gikk resten av dagen til sightseeing og å vandre gatelangs. I og med at vi er reklamestudenter, var åpenbart reklamens Bermudatriangel, Times Square, førsteprioritet. Dette ble etterfulgt av Empire State Building, Rockefeller Center, nokså relevante Madison Avenue, og – når nakkesmertene fra å konstant se oppover meldte seg – en tur i Central Park. Til slutt tok vi en tur downtown, til SoHo-området, der vi endte på en underground jazzklubb som mest sannsynlig har blitt mainstream nå. Planen var å planlegge middag, så det gjorde vi, etter vi hadde hørt litt på musikken og tatt en øl først. Deretter bar det hjemover for en god natts søvn i firemannssengen vår. Dag 2: Den store utdelingen Etter en litt tidlig kveld dagen, før våknet gutta til en solfylt morgen i The Big Apple. Dagen var halvveis planlagt, så vi fikk på oss klærne og hoppet på en metro ned mot Soho for å finne noe å spise. Da vi hoppet av banen å sjekket kartet, skjønte vi at vi hadde kommet et stopp for langt, men hvor stort er vel New York? Vi kan jo bare gå. Etter en 40 min gåtur og en BLT-sandwich hver, ankom vi endelig destinasjonen vår, Whitney Museum of American Art. Her skulle vi fylle hjernen med kreativitet og inspirasjon før kveldens prisutdeling. Her forsvant timene … Turen gikk da videre opp Highline, en smal park på en gammel jernbanelinje som heldigvis for oss startet rett ved siden av museet. Her tok vi blant annet bilde med Frihetsgudinnen og noen spanjoler. Turen gikk så videre for å få oss noe lunsj, før dagens store begivenhet. Vi endte alle med en bagel hver før vi etter hvert tok turen til hotellet med en 18-pakning med god stemning for å gjøre oss klare. Vel fremme på prisutdelingen fashionably late, skjønter vi at vi kanskje burde spist noe middag da vi innser at det er åpen bar. Heldigvis for oss gikk de rundt med småretter som vi kunne forsyne oss av. Prisutdelingen gikk av stabelen og vi sto å så på alle de talentfulle studentene og noen nydelige caser laget i alle kategorier. Det ble dessverre ikke gull på noen av oss, men Simen og Baard tok med seg en kilo sølv hjem i kofferten. Videre etter utdelingen ble det mye networking og mingling, Gard fant blant annet noen AC Milan-fans å bånde med, videre ble det en tur videre på en irsk pub nedi gata med alle som ikke hadde utnyttet seg nok av den åpne baren, før gutta tok turen til en hot dog-stand for å kjøpe pølse og en den tørreste pretzelen i verdenshistorien. Dag 3: 17. mai i Brooklyn I det alarmen gikk på dag tre, var det lett og merke forskjell på 17. mai-gleden i gjengen. Noen trakk dynen godt over hodet for å holde både lyd og lys ute, mens andre skrudde på « 17. mai er vi så glad i » av Ola Normann, Rykkinnfella og Jack Dee på full guffe og åpnet en kald en. Etter en kjapp dusj føltes det enda verre å dra på seg dressen etter gårsdagens kveld, men den skulle på. Vi rev med oss noe prosecco og noen småkaker i hurtig tempo fordi vi var allerede to timer sen til 17. mai-frokost. Etter en veldig varm t-bane tur til brooklyn og en revurdering av livsvalgene våre, ble vi tatt godt imot av noen norske bekjente. Det var nok flagg, pølser og is til å glemme at man ikke var hjemme. I hvert fall helt til vi gikk opp på takterrassen hvor det ikke var så lett å glemme hvor man var. Etter en hyggelig frokost fortsatte 17. mai-tradisjonene. Vi dro nemlig videre på obligatorisk byloking, bare større by og større loking. Vi var innom norske butikker og steder med 17. mai-opplegg. Etter at Nicolai hadde vunnet sekkeløpet, men tapt verdigheten, dro vi sammen med de andre nordmennene til en restaurant der de hadde booket bord. Til vår store overraskelse var absolutt alle på restauranten norske! Så det var uunngåelig for alle på stedet å høre på Postgirobygget på repeat og danse på bordet resten av kvelden. Dag 4-6: Tid for turisme Da dag nummer fire tikket inn, ble også fire menn til to. Etter en lang feiring, våknet vi til utsjekk. Simen og Baard skulle forlate Det store eplet uten oss, men før det tok vi en siste brunsj i solfylte Bryant Park. Tørre og dyre sandwicher fra Whole Foods fylte magen, mens vi delte våre beste øyeblikk fra turen. Men en vond sandwich, ble fort til en verre mail. SAS hadde kansellert guttas eneste håp om en behagelig reise tilbake. Etter litt knot og utallige tapte anrop til både amerikansk og norsk kundeservice, ble det check-in på islandske Icelandair med mellomlanding i Stockholm. Slik som vi også ankom, forlot gutta New York i en gul cab. Alt som var igjen av Baard og Simen, var et fullstappa minnekort på et Fujifilm kamera med lite strøm fra en noe annerledes 17. mai. Dermed hadde Nico og jeg både store sko å fylle, samt mange kilometer, eller i dette tilfellet miles , å dekke. Etter en enkel innsjekk på Casamia 36 Hotel, var vi klare for nye eventyr og mer strolling. Fem minutter ned i gata, ser vi noe vi bare må sjekke ut. Noe vi tror er en diger blomsterpotte, eller et slags romskip, er kjent som « The Vessel » i Hudson Yards. Vi hadde jo selvfølgelig lyst til å komme til toppen av dette ukjente bygget, men tolket det som at det var stengt pga. høy sikkerhet og mange vakter. Etter å ha møtt opp med noen lokale på en bar ved navn Football Factory at Legends, får vi høre at det tidligere har blitt begått direktesendt selvmord fra «The Vessel» på Instagram, hvor noen skal ha hoppet av fra toppen av bygningen, noe som gjorde at vi heller fikk lyst til å sjekke ut andre attraksjoner. Pier 76 bydde på god utsikt, koselige parker og en gammel mann som drev på med en form for spot-jogging nede ved vannkanten. Etter å ha fått nok av den eldre garde, og et tilskudd av D-vitaminer, tok vi turen til Salvation Army hvor vi plukket opp ulike suvenirer og skrot til en billig penge. Vi avsluttet dagen på Norma, en Siciliansk pizza restaurant beliggende langs Hell’s Kitchen, som også kunne by på en meget god øl ved navn Menebrea. Etter å ha spist vår desidert beste pizza noensinne, ble vi servert en plate dessert med en skje hver, mens servitøren ga oss et lurt smil. Det var da vi innså at alle de andre på bordene rundt oss, var på en god gammeldags italiensk date. Ikke nok med det, for på gatehjørnet ovenfor oss hang det et stort regnbueflagg, og da måtte vi bare le litt av situasjonen mens vi delte en kule pistasjis. Da vi våknet neste morgen, var det duket for hjemreise og innhandling av amerikansk snacks, samt en pakke bagels som vi ikke hadde like godt utvalg av hjemme i Norge. Etter en vellykket utsjekk, og togreise til Newark, ankom vi gaten fire timer for tidlig. Ventetiden ble heller ikke noe kortere da utreisen utsatt med to timer grunnet dårlig vær. Heldigvis kommer også vi hjem til Norge, og det mange gode minner og nye forbindelser på Linkedin.  Gjennom nesten en en uke i New York fikk vi møtt mange unge kreative fra hele verden og kan trygt si at vi har fått mange nye venner. Som studenter har erfaringen av å reise til USA for å motta en pris, og å møte andre i samme yrkesvei som oss, satt spor og skapt opplevelser vi aldri kommer til å glemme. Bare det å delta i konkurransen i seg selv var en utrolig lærerik prosess. Vi vil anbefale alle fremtidige studenter på det sterkeste til å gjøre det!

  
• Tidligere student i ny norsk storfilm

  aktuelt / 2017 / 12 / tidligere-student-i-ny-norsk-storfilm

  Tidligere Skuespillstudent Ole Victor Corral i rollen som Magnus Kvalvik i ny norsk storfilm. Hei Ole! Gratulerer med rolle, hvem spiller du i filmen? – Jeg spiller Magnus Kvalvik, en av de 12 Bratholmgutta fra Kompani Linge som ble sendt til Troms for å sabotere tyske fartøy. En ganske badass fyr for å si det sånn. Han ble henrettet av tyskere i 1943 etter at en operasjon gikk skeis. (Ja, jeg dør på film). Hvordan fikk du den rollen? – Jeg gjorde en kortfilm som heter «Satelitter» med en veldig flink, ung regissør som heter Håkon Olavsen som ble vist på Cinemateket. I salen satt selveste Petter Holmsen, regiassistenten til Harald Zwart og så på. Han likte det han så og ville ha meg inn for en audition, men det var faktisk for en av de andre rollene. Så jeg gikk inn, spilte så tårene rant, fikk stående applaus (i hodet mitt) også hørte jeg ikke noe mer fra dem på ca. tre måneder. Jeg trodde jo de hadde glemt meg, men så fikk jeg plutselig en telefon av Petter. Han sa “Beklager Ole, vi gav rollen din til en annen, men hvis du vil spille Magnus, så er rollen din”. Selvfølgelig takket jeg ja! Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Hva lærte du av å være med på en så stor produksjon? – Dette er den største produksjonen jeg har vært med på, og jeg var jo bare en liten brikke i hele opplegget, så det jeg lærte mest av var å være «på» hele tiden. De har ikke tid eller mannskap til å passe på alle hele tiden så man må være litt proaktiv og forberedt på hva som kommer til å skje resten av dagen, ligge ett steg foran, forteller Ole Victor. – Når det er sagt – og her kommer det litt skryt av høyskolen – så har Skuespill-utdanningen rusta meg godt ved å ha en så god og talentfull Film og TV-utdanning som jeg har jobbet sammen med siden første klasse. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på et set. Fordi uansett hvor stort settet er, så er det veldig likt det vi gjør på skolen! Du har innspillingslederen som fyker rundt og roper klokkeslett, lydmannen som skal under skjorta di, lysmannen som setter lyset. Så alt det var jeg allerede ganske rutinert på. Så ja, takk til Westerdals! (Skolens tidligere navn, red.anm.) Hvordan var overgangen fra skolehverdagen til en filmjobb i bransjen? Overgangen gikk bra. Jeg prøvde å ta det rolig og ikke bli opphengt i at det var jobb. Det har ikke så mye å si om det er film eller teater, eller skole eller jobb. Pluss at de som jobba der var så hyggelige og flinke folk, så det var lett å kose seg! Lærte du noe nytt? – Jeg lærte at denne bransjen er en maraton, ikke en sprint. Du hører om skuespillere som plutselig får en stor rolle i en film eller tv-serie for så å bli «kjendis over natta». Men man hører sjelden om all jobben de gjorde før de kom til det punktet. All øvingen, puggingen, skrivingen. Å være i miljøet, å bli sett og hørt og håper på at noen ser deg, samtidig som du har en heltidsjobb ved siden av for å betale leia. Hvis man prøver å sprinte til målstreken i denne bransjen tror jeg man fort kan bli skuffa. Ikke forvent at telefonen skal ringe bare fordi du gjorde en god jobb. Det er for mange om beinet rett og slett, så hold deg heller aktiv så vil det skje noe etterhvert, forsikrer Ole Victor. Hvor annerledes er det å spille i en flerkameraproduksjon versus å spille på en teaterscene? – Hvis du tenker på klassisk teater, så spiller man jo fortsatt realisme, men likevel er det en litt annerledes spillestil. I film må man kutte den avstanden man har til publikum og gjøre det mer «personlig» med den du spiller med. – I teater må man passe på at publikum ser deg ved å ikke vende ryggen til hele tiden, og du må heve stemmen din sånn at publikum hører deg. I film må du absolutt ignorere alt og alle som ikke er med i scenen og være litt mer egoistisk. Men det er jo mange likhetstrekk også. Det viktigste av alt er å ikke la andre fortelle deg hva du skal gjøre i scenen. Ta det regissøren sier som et forslag, men det er du som må eie det, det er du som må forstå det og ha et forhold til det. – Så tør å lede. Ta plass. Ikke vent på at alle skal fortelle deg hva du skal gjøre. Dette gjelder spesielt for filmproduksjoner hvor du får tilsendt en manus på forhånd, men ikke møter crewet før første innspillingsdag. Da er det viktig at du har gjort opp noen ideer i hodet ditt, avslutter Ole Victor. Filmplakat for «Den 12. mann». Håkon T. Nilsen fra klassen under Ole Victor var også med i filmen som en av de 12. mennene. Håkon hadde også en av hovedrollene når høyskolen satt opp stykket «Ifigenia i Aulis» i 2017.

  
• Semesteret ved Kristiania har gitt minner for livet

  aktuelt / 2021 / 11 / semesteret-ved-kristiania-har-gitt-minner-for-livet

  – Tiden har gått utrolig fort! Jeg flyttet hit i august, og nå skal jeg snart hjem igjen, sier Eve. 21-åringen fra England tar opprinnelig en bachelor i musikk ved Goldsmiths i London og har tilbragt de siste månedene sammen med populærmusikk-studentene ved Kristiania. I løpet av oppholdet har hun vært innom emner som låtskriving, live-kommunikasjon og samspill, samtidig som hun har fordypet seg i sang. – Foreleserne har vært utrolig dyktige, og jeg har virkelig utviklet meg, både på et profesjonelt og personlig plan, forteller hun. Jeg har følt meg trygg og ivaretatt og har bare gode minner fra oppholdet. Har følte seg sett og ivaretatt For Eve var det ikke spesielt vanskelig å velge utvekslingsland. Hun har alltid vært glad i friluftsliv og ønsket å dra til et sted med mye natur. Samtidig hadde hun lyst til å være i en større by med et rikt kulturliv – og i Oslo har hun fått begge deler. – Jeg bor i Sognsvann studentby og har kort vei både til marka og byen. På dagtid kan jeg gå tur i skogen, og på kveldstid kan jeg dra på konserter. Bedre blir det nesten ikke! Eve forteller at hun har vært flink til å bruke hele byen, og at de norske medstudentene har inkludere henne hele veien. – Det hele har vært en fantastisk god opplevelse, og jeg har fått meg venner for livet. Jeg har følt meg trygg og ivaretatt og har bare gode minner fra oppholdet. Hun anbefaler alle andre studenter å dra på utveksling og har spesielt en oppfordring: – Selv om det kan være litt stressende å organisere utvekslingen, er det verdt det. Jeg er så glad for at jeg kom hit og ville gjort alt sammen om igjen!

  
• Slik lykkes du med studiene i høst

  aktuelt / 2016 / 09 / slik-lykkes-du-med-studiene-i-host

  Hvordan strukturere alt? Sett realistiske mål. Målene bør være korte og kontrollerbare, dag for dag og uke for uke. Strukturer din hverdag i en timeplan hvor du fører inn alt du skal i løpet av en uke. Vær konkret og før inn tiden du skal bruke på skole, egenstudier, jobb, kjæreste/venner. Sett definerte leseintervaller hvor du studerer konsentrert og uavbrutt. Hodet trenger næring. Pass på å spise jevnlig og sunt. Fokuser på hva du vet  og ikke på hva du tror . Nå er tiden for gruppeeksamener godt i gang. Hva er tipsene dine for å lykkes best mulig med samarbeidet? Gjør tydelige forventningsavklaringer tidlig i samarbeidet Sett felles mål, både kortsiktig og langsiktig Gjør en tydelig arbeidsfordeling Fokuser mest mulig på endring/utvikling og minst mulig på motstand. Tenk «Hva har vi fått til?» fremfor « hva gikk galt.» Utfordre hverandre på et gjennomførbart nivå. Behov for samtale og coaching? Tevje Akerø er sosialrådgiver i Oslo og jobber i avdeling for studentoppfølging. Alle har et utviklingspotensial. Gode samtaler skaper muligheter for forandring og utvikling. Vi kan hjelpe deg med dine utfordringer, samt definere, sortere, prioritere og gjennomføre dine mål. Vi fokuserer på din utvikling med utgangspunkt i dine forutsetninger. Vi forholder oss til løsninger og muligheter fremfor hindringer. Coaching passer for alle uansett utfordring eller ambisjonsnivå. Du bestiller time hos coach her: Tevje.akero@kristiania.no

  
• Reklame og kreativ kommunikasjon - fullfinansiert

  studier / fagskole / reklame-og-kreativ-kommunikasjon---fullfinansiert

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? På Reklame og kreativ kommunikasjon jobber du praktisk og kreativt fra første studiedag. Gjennom utdanningen lærer du å anvende ulike dramaturgiske, språklige og visuelle virkemidler for å lage kreativ kommunikasjon til ulike målgrupper og kanaler. I løpet av studiet lærer du blant annet om:  Kreative prosesser og metoder Konseptutvikling og idéarbeid Brukerinnsikt og markedsanalyse Digital innholdsproduksjon Visuell kommunikasjon og art direction Kreativ skriving og tekstforfatting Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis og spesialisering. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en toårig fagskoleutdanning i Reklame og kreativ kommunikasjon, har du mange spennende karrieremuligheter. Du kan blant annet søke jobb i reklame- og kommunikasjonsbyrå, mediehus eller markedsavdelinger i privat og offentlig sektor. Du kan også starte eget selskap og jobbe som frilanser.  Våre tidligere studenter jobber i kjente selskaper som: Møt familjøet Vår fagstab Reklame og kreativ kommunikasjon har et bredt og solid fagmiljø. Flere av lærerne jobber i bransjen og har et stort nettverk. Disse kontaktene benytter de inn i undervisningen for å gjøre den relevant og engasjerende. Gjennom studiet får vi jevnlig besøk fra kunder og kreative byråer som presenterer caser eller kundeoppdrag. Møt fagansvarlig På reklamestudiet kan du se frem til en variert studiehverdag. Som student hos oss får du være tett på bransjen, jobbe med arbeidslivsrelevante prosjekter og ha en nær dialog med lærere og medstudenter.  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Dokumentasjonsfristen er lik akseptfristen som du mottar i tilbudet fra oss. For å sikre deg studieplass, må du laste opp nødvendig dokumentasjon og signere studiekontrakten innen akseptfristen. Selv om vi har mottatt bekreftelse fra skolen din om at du går siste året på videregående, må du i tillegg laste opp vitnemålet når du mottar dette i slutten av semesteret.  Slik søker du Etter du har søkt på kristiania.no må du gå inn på  Mitt Kristiania og laste opp dokumentasjon. Det er først når du har mottatt bekreftelse på at dokumentasjonen er godkjent, at du er sikret en plass. Dersom du fullfører videregående eller fagbrev/svennebrev denne våren, må du søke og så laste opp dokumentasjon fra skolen din som bekrefter dette.  NB! Vi har et begrenset antall fullfinansierte studieplasser – vi anbefaler derfor å søke så raskt som mulig. Behandlingstid Dette studieprogrammet har rullerende opptak, men med begrenset antall studieplasser. Etter du har søkt vil motta en betinget studiekontrakt med en frist for å laste opp dokumentasjon på at opptakskravene er oppfylt. Fristen avhenger av når du søkte. Opptaket vil stenge når studieprogrammet er fullt. Om ikke opptakskravene er dokumentert innen fristen, risikerer du å miste plassen.  Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Dette får du vite når du begynner på studiet. Vi anbefaler deg å vente med å skaffe utstyr til da. Men i tillegg til pensumlitteratur anbefales det å ha en relativt ny datamaskin som du kan jobbe på hjemmefra (enten PC eller Mac). Du må regne med noen ekstra kostnader knyttet til enkelte temaoppgaver, presentasjoner og mappeleveringer. Et eksempel er tema åtte der du skal lage et magasin, som vil medføre utgifter i forbindelse med å få det trykket. Programvaren som brukes er tilgjengelig på alle skolens datamaskiner i og utenfor undervisning. Siste semester av studiet kan du søke praksis i en valgfri bedrift. På denne måten får du mulighet til å tilegne deg verdifull arbeidserfaring og knytte kontakter i bransjen. Målet er at du etter to år hos oss, skal ha kunnskap og ferdigheter til for å ta steget ut i arbeidslivet.  Tidligere studenter har hatt praksis i byråer som: Anorak Brunch Dinamo Kitchen Schjærven Tante Randi Trigger TRY Råd Etter fullført og bestått fagskolegrad, kan du søke deg til et universitet i utlandet hvor du kan bygge på til en bachelorgrad. Vår samarbeidspartner  Education Link  hjelper deg med søknadsprosessen.  På   Education Links nettside   kan du lese mer om hvilke land og universiteter du kan søke deg til.  Vi gjør oppmerksom på at det er opp til det utenlandske universitetet å vurdere om du kvalifiserer til opptak, og om det er ledige studieplasser ved det aktuelle studieprogrammet du søker deg til.  Fagskolen Kristiania har fått tilskudd fra Oslo kommune for å kunne tilby et begrenset antall fullfinansierte (gratis) studieplasser i Oslo. Dette gjelder spesifikke studier med oppstart høsten 2025. Tilskuddet er et svar på kommunen og regjeringens ønske om gjøre fagskolene til en større og viktigere del av det norske utdanningstilbudet. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Project Management at the Theatre

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / project-management-at-the-theatre

  ONGOING RESEARCH @ KRISTIANIA Creative industries To many in creative industries, the  framework and vocabulary of project management seems unfamiliar to how they perceive their project-based work. Nonetheless they manage to develop and complete complex large-scale projects. The flexible and dynamic nature of project management in creative industries, along with an impressive ability to complete complex projects within set deadlines are under-researched and highlight the promise this field holds for the future of project management studies. Read also: Kunnskap Kristiania, the Innovation Issue  (E-magazine) Increasing popularity From their roots in traditional organizational models of engineering and industrial mass production, a myriad of project management frameworks have emerged over the last few decades. Spearheaded by the software development industry, new and agile approaches to project management which emphasize creativity and flexibility, have been widely popularized and adapted in a wide range of industries, including creative industries. Despite their increasing popularity and usage however, knowledge about the appropriateness of project management philosophies in creative industries is limited. This is all the more surprising considering that this sector is considered to be one of the most established `industries’ when it comes to project-based, temporary organizational structures. Read also: Bak musikkbransjens glamorøse fasade (in Norwegian) Challenges Facing Creative Industries The increasing use of `project´ as a form of organization of work in both the private and public sector, also within creative industries, has made it possible to talk about a projectification of society. Some have gone so far as to suggest that short-term, project-based and contractual models of organization observed in the creative industries are harbingers of the next `new economy´ and could become the dominating organizational model for the broader, knowledge-based economy. Since the creative industry is highlighted as a rapidly growing part of international labor markets and play an increasing role for many countries' value creation and attractiveness, it is necessary to improve our understanding of how these organizational and leadership models work alongside the problems they face. The biggest challenge connected to the application of project methods and tools in the creative industries is the potential mismatch between using a streamlined and rigid approach of project management within the more flexible, creative industries. Project view on artistic production There is a need for more research exploring the contribution of the artistic, creative and explorer mindsets to project management. I will explore this field through a PhD and the research will be framed around the following key questions; How do the creative industries manage to complete large-scale, complex projects despite not necessarily identifying with project management terms and methodology? What elements of their practices can be understood to match with existing approaches and which, if any, represent entirely new ways of approaching the management of projects? To what extent can these insights be fruitfully applied to other project based work, both within and outside the creative industries? The project work form is important in the creative industry because all artistic production can be seen as a single project, be it a concert, a festival, a dance performance, a film or a theatre production. Read also: Skapte nye forbindelser mellom sang, dans og skuespill   Characteristics of theatre projects To explore my key questions I intend to focus on the performing arts, in particular theatre productions (projects). They differs from other industries in having a variety of unique aspects which can provide important insights. Most theatrical producers and directors work with project management and planning in order to be able to coordinate everything. However, even though they use models for project context, they don´t necessarily identify with project management terms and methodology. The history of theatre is much longer than the comparatively short history of modern project management and during this long tradition a set of successful routines emerged which, consequently, could be considered as models for project contexts outside of theatre. While theatre productions exhibit a strong focus on human, creative and aesthetic aspects, they also involve other activities that are similar to more standard project management functions. Managerial personnel in a theatre operation must manage a complex of interrelated processes to ensure that crucial activities are completed on time.  During the project, manuscripts are finished, teams are designed, scene construction and costumes developed, plans for rehearsal processes are made, plays and music are rehearsed. In parallel to these activities, the upcoming play is marketed and tasks related to economy, work conditions and stake-holders among others. An interesting aspect of theatre work is the common goal; the premiere. The completion of the project (production of the play) is subject to perhaps an even more critical deadline than projects managed in other industries, for example construction. It is very rare to hear about postponing or delaying a play in theatre, an interesting and possibly useful aspect that could be applied to other industries. Together, these unique characteristics highlight how the performing arts provide a rich and under-researched setting for new approaches and insights in the field of project management. References: Jones, Candanse, Mark Lorenzen, and Jonathan Sapsed. 2017. The Oxford Handbook of Creative Industries. Oxford: Oxford University Press. Petrović, Dejan, Vesna Milićević, and Adam Sofrinijević. 2017. “Application of project management in creative industry”. European Project Management Journal 7 (2): 59-66. Pielichaty, Hanya, Georgiana Els, Ian Reed, and Vanessa Mawer. 2017. Events project management. Adingdon: Routledge. This popular article presents higlights form a research proposal on Project management and creative industries in the era of projectification. This article is first published in  Kunnskap Kristiania, The Innovation Issue  (link to E-magazine) released on August 19, 2021. Text: Assistant professor Silje Straume, School of Arts, Design and Media, Kristiania University College. We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Why consumers co-create

  kunnskap-kristiania / 2019 / 10 / why-consumers-co-create

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Co-Creation Most organizations   want to get close to consumers and to learn about their needs and desires as a way of creating products and services, developing effective marketing campaigns and reducing risk. Increasingly organizations are using online co-creation communities to do this as it enables them to dig below the surface of people’s opinions and uncover their latent feelings. Usually this process involves recruiting people against a set of selection criteria that is relevant to the task and encouraging their active participation in a closed community of between 300 and 500 members. Some organizations have permanent communities, while others are task specific. If you ask managers why people are willing to participate in such commercially focused communities, their assumption is that it must be the money. They rate intrinsic factors such as sociality and meaningful experience as the least important. In search of Motivation We set out to determine whether this managerial belief is true and to better understand the role intrinsic and extrinsic motivation play in motivating people. To conduct this research, we invited members of three existing online communities to take part in a study. The communities came from quite different areas: consumer goods, diabetes and high blood pressure, and private health. The communities enjoy high levels of participation and have active facilitation, an emphasis on non-financial rewards and minimal use of financial rewards. 178 people agreed to participate in the study. Learning from Conversations To get insights into peoples’ motivations we used a two-phase online research process. In the first phase we used a qualitative/quantitative research tool, that combines conversation and machine learning to deliver quantitative insights to qualitative questions. Instead of framing questions where the options are limited and the language has already been determined, the tool allows people to answer open-ended questions by writing down their responses in their own words, which others then vote on, two at a time. The tool mirrors conversation in that it allows participants to interact with one another and to react in real time to thoughts being exchanged until a resolution is reached that best reflects the thinking of the group. The research featured 9 open-ended questions and 7 poll questions. The 9 open-ended questions generated 1,102 unique responses (the highest count for an open question was 153 responses) and 34,819 votes.   Once the first phase of the research exercise was complete, we created brief summaries of the first phase research, which we then provided to the communities. In the online discussion we hosted with the participants, we asked whether the summary aligned with their personal experience and invited them to add further comments.  The process generated a further 255 responses. Key motivational factors So, what did we learn? Most people in the three communities are dominantly intrinsically motivated. Their motivations are concerned with contributing to something they find valuable and interesting, having the opportunity to express themselves and the ability to develop their knowledge by sharing and listening to others. However, the research also suggests some nuances to the balance of intrinsic and extrinsic rewards. While 39% of people in the study said that they would still participate without financial rewards, the most strongly supported statements combine intrinsic benefits with financial rewards. Financial rewards are seen as more of a “thank you” for participation and for making a contributing to the community. Freedom of expression A second aspect of motivation is concerned with control versus freedom of expression. When people have a greater degree of freedom it enhances motivation. Participants feel that the balance is right in their communities and that they have sufficient freedom and good moderation. Notably 97% of participants believe that they have been treated fairly by the moderators, who clearly play a vital role in creating a positive culture and in helping to humanize and cement the solidarity of the community. Overall, when a community works well it generates high levels of engagement. This is notable in the way participants describe their experience. Positive, passionate and highly motivated The participants in these three online sponsored co-creation communities are positive, passionate and highly motivated. These might be attributes that we would expect from fan communities based around Milanese opera or Liverpool football club (both have been studied), but they are not necessarily what we might expect from consumers discussing tooth paste or a health club for commercial organizations. The study shows people can be highly participative if those managing online communities create an engaging purpose coupled with the freedom to explore ideas. This requires sensitive moderation, the creation of a trusting environment where people feel they can express themselves and a willingness to take the time to nurture community solidarity where people are connected to each other and to the sponsoring brand. Reference: Nicholas Ind, Nick Coates and Katrina Lerman  (2019): ‘The Gift of Co-Creation:   what motivates customers to participate ’. Journal of Brand Management   https://doi.org/10.1057/s41262-019-00173-7 Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.

  
• InMusic24: Innovation in Music conference

  om-kristiania / kalender / inmusic24-innovation-in-music-conference

  Kristiania University College is proud to be hosting the next Innovation in Music conference in Oslo.

  
• Velkommen til galehuset EØS

  kunnskap-kristiania / 2019 / 11 / velkommen-til-galehuset-eos

  KOMMENTAR: Elin Ørjasæter om NAV-saken Heretter kan langtidssykemeldte dra på heisa-tur til Spania, på full lønn fra norske skattebetalere. Det har nemlig rumenske og italienske politikere bestemt. Dersom den sykmeldte vil dra til Thailand i stedet, vanker det fortsatt full etterforskning og mulig fengselsstraff. Velkommen til galehuset EØS. Jeg har vært langtidssykemeldt flere ganger. Da fikk jeg klar beskjed fra NAV om at det var ulovlig å dra utenlands uten å søke først. Bare de som er for syke til å lese, kan gå glipp av den informasjonen. Men de er vel også for syke til å reise noe sted. Min kreftsyke slektning ønsket å tilbringe tid i feriehuset i Sør-Europa mellom cellegift-behandlingene. Hun søkte NAV om å reise og fikk ja, hver gang. Systemet slik det var, har faktisk fungert fint. NAVs saksbehandlere er rimelige og kan utvise skjønn, i hvert fall de fleste av dem. Det er grunn til å tro at de fleste av NAVs såkalte ofre, visste at de brøt NAVs regler. Og disse reglene var laget av Stortinget som igjen var valgt av folket, altså oss alle. De som reiste forbrøt seg mot fellesskapet. Det gjelder moralsk like fullt, selv om NAV ikke tolket EØS-retten på riktig måte. Hva EØS-avtalen betyr for norsk rett Men denne saken har større perspektiver enn NAV. Dette handler om EØS-avtalens konsekvenser for norsk lov og rett, et tema jeg har skrevet om flere ganger, tydeligst i  VG  i 2014. Et demokrati innebærer at de som betaler skatt også velger politikerne som vedtar lovene. Slik er det ikke i Norge, fordi EØS-avtalen innebærer at vi må gjøre de fleste av EUs lover til våre egne. Vi som betaler skatt må altså bare bøye oss for hva franskmenn, spanjoler og rumenere mener, det EU-politikerne mener er best for dem, det blir også norsk rett. Dette er ødeleggende for det norske demokratiet, fordi det ikke lenger er noe poeng å engasjere seg i politikk. Hva med skattebetalerne? Norge har verdens beste folkehelse og likevel verdens høyeste sykefravær. Det er selvfølgelig fordi vi har full lønn under sykdom. Ingen har talt skattebetalernes sak etter at NAV-skandalen sprakk. Men det er faktisk gode grunner til å legge reisebegrensninger på folk som får full lønn uten å jobbe, betalt av fellesskapet. Majoriteten av diagnosene bak langtidssykefravær er lettere psykiske lidelser og uspesifikke muskel/skjelett-lidelser. Mens du kan være sykemeldt og få full lønn i opptil et år, kan du gå på arbeidsavklaringspenger i opptil tre år. Dette er penger som bør gjøre oss mottakere ydmyke og takknemlige, og gi oss et ønske om å følge reglene for mottak av pengene. Faren for velferdsturisme Vårt høye sykefravær i egen befolkning, kombinert med den åpenbare faren for velferdsturisme, er bakteppet for NAVs strenge kontrollrutiner. Velferdsturisme er at utenlandske statsborgere jobber en kort periode i Norge i den hensikt å få rett til velferdsgoder som kontantstøtte eller sykepenger. Det skal ikke mer enn fire ukers arbeid i Norge til før man blir medlem av norsk folketrygd. I tillegg til reisebegrensninger fra NAV, har arbeidsgiver plikt til oppfølging under sykefravær og NAV har omfattende oppfølging av folk som mottar arbeidsavklaringspenger. De som er i utlandet unndrar seg ofte slik oppfølging. Fikk EØS-retten i trynet Norske velgere har stemt på partier som ønsker slik oppfølging og kontroll, og som ønsker at brudd skal bli hardt sanksjonert av NAV. Så hvorfor bruker journalistene ordet «offer» egentlig? Moralsk sett er det ulogisk at noen går fra å være kjeltring til offer over natten. Det som skjedde 30. oktober 2019 var at vi alle fikk EØS-retten i trynet med et smell. Hva de bestemmer i Stortinget har ingenting å si. Det er dette som er skandalen. At Stortinget i 1994 solgte unna det norske selvstyret til EU ved å få oss inn i EØS, uten at folket ble spurt gjennom en folkeavstemning. Norge er et lydrike under EU. Vi må følge de fleste av EUs forordninger (lover), uten av vi har vært med på å lage dem. Dersom vi hadde vært EU-medlemmer hadde vi vært med på beslutningene, slik  Paal Frisvold forklarer i denne artikkelen.  Men vi har altså valgt å stå utenfor. Lager nye forordninger i et bankende kjør EU lager nye forordninger i ett eneste bankende kjør, som Norge svelger unna i samme tempo. Uten at vi har jurister som er gode nok til å forstå konsekvensene, i hvert fall ikke innen trygderetten. EU-retten er attpåtil dynamisk, i den forstand at EU-domstolens tolkninger av EU-lovene får konsekvenser for norsk rett. Og det uten at dommene foreligger på norsk en gang. Mens dommene blir oversatt til alle EU-landenes språk, må vi nordmenn lese dem på engelsk eller dansk. Ikke rart det blir mye rot og misforståelser. Jus som fag handler nemlig om språklig presisjon. La oss si at du, som meg, har et brennende ønske om å kunne beholde ytelsene på dagens høye nivå, slik at de virkelig syke kan være syke uten å få økonomiske problemer. Følgelig vil du gjerne beholde det norske kontrollregimet slik det var, slik at sykelønnsordningen ikke blir misbrukt. Folkestyret råtner på rot Det naturlige ville da være å stemme på et parti som er enig i dette. Men er det noe poeng da, når lovene bestemmes i Brüssel og ikke i Stortinget? Nei, det er ikke noe vits. Folkestyret råtner på rot når vi som skattebetalere ikke kan velge politikerne som vedtar lovene. Norge får som fortjent. Vi er en gjeng sløve bavianer. For det første driver vi aktiv demokratisk selvskading ved EØS-avtalen. For det andre har vi et NAV som ikke har skjønt at det er EU som bestemmer trygderetts-utviklingen. Det er utrolig at et direktorat som forvalter en tredel av statsbudsjettet ikke kan bedre enn dette. Mine tanker går til de tusenvis av NAV-ansatte som har gjort jobben sin så godt de kunne, og som i dag omtales som om de «jakter på» folk. Og som må leve med en toppledelse som ikke en gang gidder å informere dem før tidenes rettsskandale sprekker i mediene. Ja, du leste riktig: NAV-ledelsen hverken informerte eller drøftet saken med de tillitsvalgte før de holdt sin pressekonferanse 28 oktober. Til tross for at de etter Hovedavtalen er forpliktet til slike drøftelser og til tross for at det er de ansatte i førstelinje som nå har det tyngst. Det er å håpe at konsekvensene av EØS-avtalen nå går opp for folk flest. Da vil denne NAV-skandalen i hvert fall være godt for noe. Enten må vi melde oss ut av EØS så vi selv bestemmer over nasjonale lover, eller så må vi melde oss inn i EU og få medbestemmelse over de internasjonale EU-lovene. Bare et korka folkeferd kan leve med EØS-avtalen. Referanse: Artikkelen er publisert som   kommentarartikkel i Nettavisen 3. november 2019. Tekst:   Dosent Elin Ørjasæter, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

  
• Mormor inspirerte prisvinnende masteroppgave

  aktuelt / 2025 / 10 / mormor-inspirerte-prisvinnende-masteroppgave

  – På et tidspunkt visste jeg ikke om jeg kom til å bli ferdig i tide, så det å ende opp med å få prisen betyr utrolig mye. Selv om Emily selv ble overrasket over utmerkelsen, var juryen aldri i tvil. De roser prosjektet opp i skyene og beskriver det som eksperimentelt, nyskapende og lekent, samtidig som det holder en imponerende høy faglig kvalitet. «Bolig for fremtiden – Håndbok for deg som ønsker å tilrettelegge for et langsiktig hjem» blir trukket frem som et forbilledlig eksempel på hvordan interiørarkitektur kan bidra til å møte store samfunnsutfordringer. Se mer om masteroppgaven på Emily Bakkes Instagram-side Fem intense år Hun visste tidlig hva hun ville. – Allerede som 13-åring visste jeg at jeg ville drive med interiør. Da tiden kom for å velge studieretning, falt valget på  Bachelor i interiørarkitektur på Kristiania . – Etter bachelorgraden følte jeg meg klar til å gå rett ut i jobb, men etter å ha hørt litt om mastergraden måtte jeg bare søke. – Mastergraden i design er utforskende og fri, og man får mer rom til å bruke kreativiteten enn på bacheloren. Les mer om Master i design her! Etter fem intense år med hardt arbeid er hun nå klar for arbeidslivet. Hun vil bruke kunnskapen hun har tilegnet seg til å gjøre en forskjell i samfunnet, ett rom om gangen. – Med masteren har jeg fått verktøyene til å utforme enda mer funksjonelle og empatiske løsninger. Inspirert av mormor Ideen til masteroppgaven oppsto sommeren 2022 – etter en hendelse som skulle sette dype spor. Emilys mormor falt stygt og havnet på sykehus. Den sprekeste og mest selvstendige personen hun vet om fikk plutselig et varig behov for rullestol, rullator og andre hjelpemidler i alle rom. – Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. – Jeg så hvor brått hjemmet hennes endret seg. Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. Hendelsen fikk Emily til å reflektere over hva hun kunne gjort som interiørarkitekt for at overgangen ble mindre brå. Tidlig tilrettelegging for eldre i private hjem ble utgangspunktet for masteroppgaven hennes. Det handler ikke om å være gammel – Det handler om å være forberedt! Det er Emilys budskap til alle som mener de er for unge for å tenke på tilrettelegging. Fra forskning til håndbok – Jeg ville skrive om tilrettelegging, men da jeg begynte å undersøke temaet fant jeg lite informasjon spesifikt for eldre i private hjem. Jeg tenkte «Ok, dette blir min jobb». Informasjonen var spredt, og ofte rettet mot kommuner eller utbyggere, og det fantes ingen sjekkliste for hva privatpersoner kunne gjøre selv, i egne hjem. Da fikk hun idéen om å lage håndboken. Emily gjorde et stort arbeid med å samle og systematisere eksisterende kunnskap om tilrettelegging, og hentet informasjon fra andre fagfelt som helse, gerontologi og samfunnsutvikling. Hun fikk også kjenne hvordan alderen påvirker kroppen gjennom  aldringsdrakten GERT. – Undersøkelsen gikk ut på at jeg brukte drakten gjennom en helt vanlig dag og dokumenterte mine opplevelser og tanker. Personlig og lekent uttrykk En slående egenskap ved håndboken er den lekne illustrasjonsstilen og de spenstige fargevalgene. Stilen var ikke et bevisst valg fra begynnelsen, men vokste fram helt naturlig underveis i prosessen. – Temaet er jo litt tungt og deprimerende. Det er ikke lystig at kroppene våre forfaller, og at vi ikke kan gjøre noe med det, så jeg tror det var en slags forsvarsmekanisme som kicket inn. Hun var bekymret for mottakelsen, men juryen mener at håndboken på tross av det noe stigmatiserende temaet etablerer en optimisme hos leseren. Vi gratulerer Emily Bakke med prisen, og med ny jobb som Kitchen advisor i Elkjøp!

  
• Guide til psykologistudier

  utdanning / helse-og-psykologi / psykologi / psykologi-utdanning-pa-kristiania

  Psykologiutdanning
• Noen av verdens beste visuelle effekter lages i Oslo

  aktuelt / 2024 / 03 / noen-av-verdens-beste-spesialeffekter-lages-i-oslo

  Storm Studios er et av de eldste og største VFX-studioene i Norge. De var med å starte opp VFX-bransjen i Norge og jobber i dag stort sett bare på amerikanske produksjoner som «Star Trek»,«Shadow and Bone» og Marvel-filmer. Her jobber blant andre Markus Eiken, Ingvild Rein og Melvin Østensen som alle er tidligere studenter fra det som i dag heter Bachelor i Computer Arts . Første «norske» Emmy for VFX – Noe av det som er veldig fint med å jobbe her er at vi får jobbe med noen av de beste i bransjen i Norge og Skandinavia. Det er også morsomt at Kristiania er så godt representert her. I den avdelingen der vi jobber er det totalt 20 mennesker og 15 av dem er tidligere studenter fra Kristiania, forteller de. – Gratulerer med å vinne Emmy for jobben dere gjorde med  «The Last of Us»! –  Ja, vår supervisor Espen Nordahl var over i Los Angeles og tok imot prisen i januar. Det var veldig stas! Dette er første gang noen i Norge vinner Emmy for beste visuelle effekter! Rett fra skolebenken Ingvild er den ferskeste i gjengen, og fikk jobb i Storm Studios etter at hun hadde praksis der som en del av utdanningen . – Du kom jo rett fra skolebenken da du begynte på dette prosjektet.  Følte du at du var klar for en slik produksjon?  – Ja, jeg følte at jeg var klar. Jeg var ferdig på Kristiania sommeren 2022. Da hadde jeg hatt internship hos Storm hele våren som en del av utdanningen min, og som en del av det fikk jeg jobbe på filmen «Black Panther – Wakanda forever». Og så ansatte Storm meg etter at jeg var ferdig og da ble jeg også en del av «The Last of Us»-prosjektet. Les mer om Bachelor i Computer Arts her! – Kan dere si noe om hva dere gjorde på prosjektet? – Vi gjorde forskjellige typer effekter fra det vi kaller set extension og digitale bakgrunner til fulle CG-ansikter. Og så la vi til litt ekstra blod. De har ofte falskt blod på sett, men vi må ofte forsterke det ved å legge på litt til. Og så gjorde vi disse sopp-sporene, eller slyngtrådene, som vokser ut av munnen på de infiserte i serien. Det hender vi gjør ting som er litt ekkelt! De har ofte falskt blod på sett, men vi må ofte forsterke det ved å legge på litt til. – Ok, her var det en del uttrykk som jeg tror dere må forklare. Hva er set extension? – Det er når vi hjelper til med å lage bakgrunner og digitale kulisser. Ofte når man bygger kulisser i studio, bygger man bare de viktigste delene, kanskje de delene som skuespillerne kommer i direkte kontakt med. Og så lager vi resten digitalt og syr det sammen med det som var filmet i studio.  – Dere nevnte CG-ansikter? – CG er et uttrykk vi bruker på elementer som 3D-modelleres i en datamaskin. I «The Last of Us» byttet vi noen ansikter med nye ansikter som vi laget i cg og digitalt festet på ansiktene til skuespillerne. – Kunne dere virkelig alt dette da dere gikk ut fra Bachelor-programmet? – Vi hadde ikke nødvendigvis gjort alt dette før, men vi hadde lært prinsippene og teknikkene, ja. Og set extension hadde vi gjort en del av. Men der Storm virkelig bidro med egne ting var disse slyngtrådene. Dette er de tråd-aktige soppene som vokser ut av munnen på de som er infisert. Her fikk Storm i oppdrag å finne ut hvordan de skulle se ut og oppføre seg. Et kyss med soppsmak Det var Markus som fikk oppgaven med å finne ut hvordan slyngtrådene fra de infiserte skulle se ut. – En morsom ting var at vi jobbet på et shot av en infisert med slike slyngtråder ut av munnen som kysser og dermed infiserer et annet menneske. Det shotet ble ganske kjent og det ble faktisk nominert til Best Kiss på MTV-awards, foreller han. – Jeg vet at det er ganske høye sikkerhetskrav her for at dere skal få lov til å jobbe på disse store amerikanske prosjektene. Kan dere si noe om det? – Det stemmer. Vi er sikkerhets-sertifisert og er en såkalt Trusted Partner som gjør at vi kan få jobbe på de store amerikanske produksjonene. Dette handler både om at det ikke skal være mulig å få tak i og spre bilder fra produksjonen før den er på tv eller på kino, men også at det skal være hemmelig hva vi jobber på til enhver tid. Arbeidsstasjonene våre er for eksempel ikke tilkoblet internett. Alt som skal inn i og ut av vårt system går gjennom noen få maskiner der alt blir logget og der ikke alle har tilgang, sier Melvin. Vi fikk ikke lov til å snakke om det, ikke en gang til vår egen familie. – Mens vi jobbet på «The Last of Us» fikk vi ikke lov til å snakke om det, ikke en gang til vår egen familie. Det kan være vanskelig fordi vi er veldig stolte av det vi holder på med, men vi vet at det er viktig så vi sier ikke noe. Når premieren nærmer seg, ser vi alltid fram til å få lov til å si hva vi har jobbet på. – Og hva jobber dere på nå? – Haha! Sorry, men det kan vi ikke si! – Det store spørsmålet nå er jo om dere også skal jobbe på neste sesong av «The Last of Us». Kan dere si noe om det?   – Nei, det kan vi ikke. Det eneste vi vet er at de har fått støtte via insentivordningen til å legge jobb hos oss hvis de ønsker det. Men det hadde vært morsomt. – Har dere noen ønsker for sesong to hvis dere får jobben? – Hvis vi skal jobbe på neste sesong, hadde det væt morsomt å lage noen større environments, altså noen store bakgrunner slik som vi for eksempel gjorde i tv-serien «Shadow and Bone» som vi også ble Emmy-nominert for, sier Ingvild. Vi ble vant til å få – og til å forholde oss til – tilbakemeldinger. – Hva er det viktigste dere fikk med dere fra Kristiania som har hjulpet dere til å lykkes i bransjen? – Under studiet ble vi trygge på verktøyene, metodene og prosessene. Men noe av det viktigste var kanskje at vi ble vant til å få – og til å forholde oss til – tilbakemeldinger. Det var mye mas under studiet om det å bli vant med å vise uferdige ting for å få kommentarer på det tidlig. Og akkurat det har vært gull! Det er veldig viktig når man er i en produksjon. Mange er redde for å vise fram ting som ikke er ferdige, men det er ved å gjøre det og ved å få kommentarer på det at du ender opp med et best mulig resultat. Jo mer du viser en supervisor underveis, jo bedre blir resultatet, samstemmer de tre.

  
• Avgang23 I Skuespill I ET eget BØTTEKOTT (jeg tror ikke det er plass til meg her)

  om-kristiania / kalender / avgang23-i-skuespill-i-et-eget-bottekott

  Bachelorforestilling av og med Tuva Saugstad Karlsen.

  
• Bærekraftig markedsføring

  studier / nettstudier / enkeltemne / barekraftig-markedsforing2

  Hvordan kan markedsføring bli en drivkraft for bærekraftig endring? Dette emnet gir deg innsikt i hvordan du bruker markedsføringsfaget til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller, produkter og innovasjon som gjør en forskjell.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid