Blir det full kollaps i Tyrkia, kan dette trikset redde Erdogan

KOMMENTAR: Frode Martin Nordvik om pengepolitikk

Presidenten i Tyrkia, Tayyip Erdogan tror ikke på konvensjonell pengepolitikk. Denne tilsier at styringsrenten bør settes opp for å dempe inflasjon. Derimot tror Erdogan at høye renter skaper inflasjon. Faktisk har han tidligere sagt (til Reuters) at renter er «mother and father of all evil». Hvorfor sier han dette?

Religiøse regler

Kanskje er noe av årsaken Erdogans forkjærlighet for islamsk bankpraksis, hvor det finnes religiøse regler som forbyr banker å ta renter. For å omgå det religiøse forbudet mot renter er det vanlig i islamsk bankvirksomhet at en låntager som har lånt et beløp for å investere, betaler tilbake beløpet til banken ved løpetidens slutt, og deler eventuell profitt eller tap hen har fått på investeringen, med banken – såkalt profitt and loss sharing.

Dette kan muligens fungere for enkeltbanker, men Erdogans iver etter å unngå økte styringsrenter på makronivå er på vei til å skape en økonomisk kollaps i et G20-land.

Den tyrkiske liraen er på rekordlave nivåer på grunn av de lave styringsrentene og generell mistillit til den økonomiske politikken i landet. Inflasjonen er på vei over 20 prosent, og Erdogan har sparket tre sentralbanksjefer de siste par årene. Det avtegner seg et bilde av en økonomi på vei mot full hyperinflasjon, i verste fall.

Gammelt knep

Men det er ett grep som gjør at Erdogan kan komme ut av knipen, uten å øke renten: currency board (CB). Erdogan kan utstede Nye Lira som er garantert for i en utenlandsk ankervaluta. Dette betyr i praksis at sentralbanken må ha nok reserver av den utenlandske valutaen, for eksempel dollar eller euro, til å kunne veksle inn hver eneste utstedte Nye Lira til en fastsatt kurs. Dette er en hard-pegging av valutaen som gjør at sentralbanken ikke lenger driver med pengepolitikk, siden pengetilbudet er bestemt av en annen valuta. Det ekstraordinære med dette knepet er at det aldri har feilet i å få kontroll på valutakurs og stabilisere inflasjonen.

Det siste eksempelet er fra nabolandet Bulgaria, som står for en av få hyperinflasjoner i Europa i nyere tid. Årlig prisstigning rundet 1,000 prosent i 1997 etter at valutaen Lev kollapset. Løsningen kom sommeren 1997, da et currency board kom på plass, hvor man garanterte en vekslingskurs på én tysk mark pr 1000 Lev. Inflasjonen falt fra en årlig prisstigning på over 1,000 prosent i 1997 til 19 prosent i 1998 og 2,5 prosent årlig prisstigning i 1999. Siden har Bulgaria beholdt systemet og hatt stabil prisutvikling. I dag er bulgarske Levs vekslingskurs garantert mot euro.

Reddet?

Det er dette grepet som kan redde Erdogan. Han trenger ikke sparke en eneste sentralbanksjef igjen dersom han får på plass et currency board. Spørsmålet er kanskje heller om det er Erdogan som burde få sparken.

Artikkelen ble først publisert som innlegg i Dagens Næringsliv 7. desember 2021  (og dn.no dagen før) under tittelen Blir det full kollaps i Tyrkia, kan dette trikset redde Erdogan.

Referanser: 

Hanke, S. H. (2002). Currency boards. The Annals of the American Academy of Political and Social Science, 579(1), 87-105.

Gulde, M. A. M. (1999). The role of the currency board in Bulgaria's stabilization. International Monetary Fund.

Tekst: Førsteamanuensis Frode Martin Nordvik ved Avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.