Er du klar for å bidra til sirkulærøkonomien?

Noe av innholdet i reparasjonssettet til Bergans og DNT.
Som en del av sirkulær økonomi må produkter kunne repareres, deler gjenbrukes, og materialene må kunne separeres fra hverandre. Foto: Bergans

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bærekraftig innkjøp og sirkulær økonomi 

Noen selger, men alle kjøper. Tingene rundt deg dukket ikke opp på magisk vis. De ble kjøpt. Noen bestemte seg for å bytte penger mot den tingen. Noen bestemte at den tingen hadde en verdi for dem eller for den bedriften eller virksomheten de jobber i.  

Det du ser rundt deg er bare ett speilbilde av hva vi, men også bedrifter og offentlige virksomheter, har valgt å gi verdi ved å kjøpe.

Hver gang du kjøper noe, er du med på å gi en stemme som er med på å forme verden rundt oss. 

Nederst i denne teksten finner du en hjelpeliste for at du skal kunne bidra i riktig retning. Men først kan det være nyttig å vite mer om hva sirkulær økonomi faktisk innebærer. 

Ressurser som går i sirkel 

I dag forbruker vi mer enn hva som er miljømessig bærekraftig. For å sikre gode levekår for nåværende og fremtidige generasjoner må hver enkelt bidra til å endre produksjons- og forbruksmønstre. Det må også bedrifter og offentlige virksomheter. FNs bærekraftmål nummer 12 handler om nettopp bærekraftig forbruk og produksjon. 

Gjenbruk og gjenvinning må bygges inn i produkter og tjenester.  

Sirkulær økonomi er et begrep som har dukket opp som en kommentar og motsats til lineær bruk-og-kast økonomi.

Sirkulær økonomi kan forklares som at ressurser vi i dag kaster, i stedet kan bli brukt til nye produkter, i henhold til en artikkel om sirkulær økonomi i Norge fra forskerne Hager og Rognstad. Produktene inngår altså i sirkler.

Innbygd i produkter og tjenester 

Da er det lett å tenke at sirkulærøkonomi er noe som handler om avfallshåndtering, gjenbruk og gjenvinning. Og ja, det stemmer jo. Til en viss grad. Skal vi kunne bruke ressursene på nytt igjen, så må vi få tak i dem etter endt bruk.

Og vi må ta utgangspunkt i det såkalte avfallshierarkiet – der reduksjon av avfall er rangert høyest, foran materialgjenvinning og energigjenvinning, med deponi på en klar sisteplass.  

Aktører knyttet til avfallshåndtering er vesentlige for sirkulærøkonomien. Men prosessen må begynne mye tidligere. Gjenbruk og gjenvinning må bygges inn i produkter og tjenester.  

En sirkel av designere, bedrifter og forbrukere 

Produktdesignere må legge til rette for at produkter kan vare, repareres, at deler kan gjenbrukes, og at materialene kan separeres fra hverandre. 

Bedrifter må velge designere som lager slike produkter, og materialer som egner seg for å gå i kretsløp – som ikke er giftige eller ødelegger for gjenvinning.  

Forbrukere må velge produkter ut fra livsløpskostnader og ikke ut fra laveste pris der og da. Myndigheter og næringsliv må legge til rette for bedrifter som tilbyr løsninger for å dele, samle inn, reparere og gjenbruke.  

Avfall blir et avvik, ikke normen 

Et slikt sirkulært samfunn, der avfall blir et avvik i stedet for normen, beskrives innenfor fagområdet industriell økologi.

Tanken er at industrien skal lære av naturen.  

Økologi brukes som et bilde på naturlige prosesser der noens avfall blir andres mat. Tanken er at industrien skal lære av naturen. 

Livsløpsvurderinger, ofte forkortet til LCA fra engelsk (Life Cycle Assessment), brukes som metode for å avdekke hvordan livsløpet til produkter arter seg, og om det er sirkulært.  

Fare for opphoping av giftstoffer? 

Det er diskusjoner om en sirkulær økonomi også er en økonomi der forbruk reduseres totalt sett, eller om den må gi reduserte utslipp.  

Noen frykter at en sirkulær økonomi skal konservere gammel og mindre miljøvennlig teknologi, eller føre til opphopning av store mengder giftstoffer eller andre uønskede komponenter.  

Det er viktig at vi har politikk og industrielle systemer som motvirker slike effekter.  

Ny mentalitet og forretningsmodell 

Akkurat hva sirkulær økonomi skal inneholde, diskuterer forskere og politikere i dag på nasjonalt, europeisk og internasjonalt nivå. 

Konsekvensene av en stadig voksende lineær økonomi, altså hvor produkter brukes til de er ødelagte og blir til søppel, viser seg gjennom avfallsberg, plast i havet og økte klimagassutslipp.  

Det er klart vi behøver nye mentale og faktiske forretningsmodeller for å redusere dem.  

Sirkulær økonomi kan være en slik modell. 

Her er hjelpelisten 

Hver gang du kjøper noe er du med på å gi en stemme som former verden rundt deg.  

Det er noe å tenke på neste gang du skal kjøpe noe, enten det er til deg selv eller til din bedrift eller virksomhet. 

For å gi din stemme til sirkulær økonomi har vi laget en liten hjelpeliste:  

  1. Tenk over om innkjøp er nødvendig - trenger du egentlig nye møbler eller kan du kjøpe brukt? 
  2. Kjøp produkter med lengere levetid - kan du kjøpe noe med litt bedre kvalitet, for å få noe som varer litt lenger? 
  3. Vurder samarbeid om felles behov - kan du dele eller kjøpe sammen med noen? 
  4. Bli god på å beregne riktig mengde - hvor mye møtemat er egentlig nok? 
  5. Etterspør gjenvunnet materiale – kan du spørre butikken om emballasjen kan gjenvinnes? 

          Lykke til med innkjøpene! 

           

          Referanser:  

          Brekke, A., Lyng, K. A., Olofsson, J., & Szulecka, J. (2019). Life cycle assessment: A governance tool for transition towards a circular bioeconomy?. In From Waste to Value (pp. 272-292). Routledge. 

          Hager, C.P. & Rognstad, H. (2021) Virkemidler for en sirkulær økonomi i Norge. Revisjon og Regnskap, Nr. 1, 2021, s. 21-24. https://www.revregn.no/asset/pdf/2021/01/revregn-2021-1.pdf  

          Tekst:  Forskningsleder Andreas Brekke, ,Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) og høyskolelektor, PHD-stipendiat og studieprogramleder for bachelor i strategisk innkjøpsledelse, Marius Langseth, Høyskolen Kristiania 

          Vi vil gjerne høre fra deg!  

          Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til kunnskap@kristiania.no.   

          Les også nederst

          • Solceller

            Folkefinansiering av klimatiltak i norsk landbruk?

            Landbruksmidlene bidrar i for liten grad til klimainvesteringer i ny infrastruktur.
            Les mer
          • Er bedriften din klar til å selge mindre for å redde kloden?

            Bedrifter må selge færre produkter om vi skal redde kloden. Det trenger ikke bli så dramatisk som det høres ut.
            Les mer