Art Direction-studentenes reisebrev fra New York

Vi var så heldige at vi vant priser i en studentkonkurranse i New York! I den anledning ble vi fløyet over dammen på Kristianias regning for å få bade i hederen.

Konkurransen vi deltok i heter Young Ones, og er en reklamekonkurranse for studenter. Det er lillebror-konkurransen til One Show som er en prestisjetung konkurranse for reklamebyråer. Selv om den foregår i New York kan alle studenter i verden sende inn bidrag. Briefene kommer ut på høsten og leveres i starten av mars. 

I år gikk briefen ut på å utvikle en idé som kobler skytespillet Call of Duty Warzone sammen med mainstream-kulturen slik at alle, både spillere og ikke-spillere, feirer Warzone.

Løsningen til Gard og Nicolai baserte seg på å øke inkludering i Call of Duty. Dette var fordi LGBTQ gamere er en veldig underrepresentert i dette universet.

• Her kan du se løsningen til Gard og Nicolai på Vimeo!

Løsningen til Simen og Baard var kort forklart å la gamere som dør av miner i spillet, kunne donere for å fjerne miner rundt omkring i hele verden. IRL, altså.

Gjennom ideprosessen fikk vi bruk for mange av kunnskapene vi hadde tilegnet oss i løpet av nesten tre års skolegang. I tillegg fikk vi god oppfølging, oppmuntring og veiledning av lærerne våre, Helle Gundersen, Annette Kriszat, Jono el Grande, og Liv Evjan. Shoutout til dem!

Månedene gikk etter vi hadde sendt inn bidragene våre. Etterhvert hadde vi nesten glemt at vi hadde sendt inn noe i det hele tatt. Men plutselig en dag, tikket det inn en e-post. Vi hadde vunnet!! Vi kom i kontakt med instituttet, og de sa at de gjerne ville sponse turen til Det store eplet for oss. Her er det vi brukte pengene på:

Dag 1: «International Superstars»

Grytidlig på morgenen den 15. mai, selv før hanen hadde våknet til liv, lå vi og sov trygt i hjemmene våre. Flyet dro heldigvis ikke før 11:15. Men noen timer senere måtte vi likevel opp. Alarmringetonen var satt til Frank Sinatras «New York, New York», og ringte turen inn rundt 08 sharp. Med matchende bagger og mot i brøstet møttes vi på gardermoen, og føyk igjennom sikkerhetskontrollen.

Vi fikk engelskkunnskapene våre satt på prøve allerede på flyet, da flyvertinnen kalte oss «international superstars», og gjerne ville spandere på oss en «gin and tonic». Hun hadde tilfeldigvis fått med seg at vi var på vei til en prisutdeling. Men tilfeldighetene ble enda sprøere da vi etter litt småprat fant ut at hun attpåtil kjente forelderen til en av oss!

Da det ikke var mer enn slurpelyder igjen i GT-sugerøret, landet vi omsider og fant en taxi på flyplassen. Taxisjåføren skulle samme veien, så han lot oss sitte på inn til byen. Hotellinnsjekken gikk smertefritt, men jeg vil ikke nevne navnet på hotellet før de betaler for promotering. Neste på lista var å finne noe å bite i, så da bar det ut i Det store eplet. Her fikk vi en effektiv introduksjon av byen, da vi i løpet av fem minutter i køen hos et pizzahull i veggen, rakk å bli vitner til én fyr som ropte «hey, thats my guitar!», tolv yellow cabs, og én fyr med gitar som banket en fyr som stod og ropte.

Med magene fulle av pizza gikk resten av dagen til sightseeing og å vandre gatelangs. I og med at vi er reklamestudenter, var åpenbart reklamens Bermudatriangel, Times Square, førsteprioritet. Dette ble etterfulgt av Empire State Building, Rockefeller Center, nokså relevante Madison Avenue, og – når nakkesmertene fra å konstant se oppover meldte seg – en tur i Central Park. Til slutt tok vi en tur downtown, til SoHo-området, der vi endte på en underground jazzklubb som mest sannsynlig har blitt mainstream nå. Planen var å planlegge middag, så det gjorde vi, etter vi hadde hørt litt på musikken og tatt en øl først. Deretter bar det hjemover for en god natts søvn i firemannssengen vår.

Dag 2: Den store utdelingen

Etter en litt tidlig kveld dagen, før våknet gutta til en solfylt morgen i The Big Apple. Dagen var halvveis planlagt, så vi fikk på oss klærne og hoppet på en metro ned mot Soho for å finne noe å spise. Da vi hoppet av banen å sjekket kartet, skjønte vi at vi hadde kommet et stopp for langt, men hvor stort er vel New York? Vi kan jo bare gå.

Etter en 40 min gåtur og en BLT-sandwich hver, ankom vi endelig destinasjonen vår, Whitney Museum of American Art. Her skulle vi fylle hjernen med kreativitet og inspirasjon før kveldens prisutdeling. Her forsvant timene … Turen gikk da videre opp Highline, en smal park på en gammel jernbanelinje som heldigvis for oss startet rett ved siden av museet. Her tok vi blant annet bilde med Frihetsgudinnen og noen spanjoler. Turen gikk så videre for å få oss noe lunsj, før dagens store begivenhet. Vi endte alle med en bagel hver før vi etter hvert tok turen til hotellet med en 18-pakning med god stemning for å gjøre oss klare.

Vel fremme på prisutdelingen fashionably late, skjønter vi at vi kanskje burde spist noe middag da vi innser at det er åpen bar. Heldigvis for oss gikk de rundt med småretter som vi kunne forsyne oss av.

Prisutdelingen gikk av stabelen og vi sto å så på alle de talentfulle studentene og noen nydelige caser laget i alle kategorier. Det ble dessverre ikke gull på noen av oss, men Simen og Baard tok med seg en kilo sølv hjem i kofferten. Videre etter utdelingen ble det mye networking og mingling, Gard fant blant annet noen AC Milan-fans å bånde med, videre ble det en tur videre på en irsk pub nedi gata med alle som ikke hadde utnyttet seg nok av den åpne baren, før gutta tok turen til en hot dog-stand for å kjøpe pølse og en den tørreste pretzelen i verdenshistorien.

Dag 3: 17. mai i Brooklyn

I det alarmen gikk på dag tre, var det lett og merke forskjell på 17. mai-gleden i gjengen. Noen trakk dynen godt over hodet for å holde både lyd og lys ute, mens andre skrudde på «17. mai er vi så glad i» av Ola Normann, Rykkinnfella og Jack Dee på full guffe og åpnet en kald en. Etter en kjapp dusj føltes det enda verre å dra på seg dressen etter gårsdagens kveld, men den skulle på. Vi rev med oss noe prosecco og noen småkaker i hurtig tempo fordi vi var allerede to timer sen til 17. mai-frokost.

Etter en veldig varm t-bane tur til brooklyn og en revurdering av livsvalgene våre, ble vi tatt godt imot av noen norske bekjente. Det var nok flagg, pølser og is til å glemme at man ikke var hjemme. I hvert fall helt til vi gikk opp på takterrassen hvor det ikke var så lett å glemme hvor man var.

Etter en hyggelig frokost fortsatte 17. mai-tradisjonene. Vi dro nemlig videre på obligatorisk byloking, bare større by og større loking. Vi var innom norske butikker og steder med 17. mai-opplegg. Etter at Nicolai hadde vunnet sekkeløpet, men tapt verdigheten, dro vi sammen med de andre nordmennene til en restaurant der de hadde booket bord. Til vår store overraskelse var absolutt alle på restauranten norske! Så det var uunngåelig for alle på stedet å høre på Postgirobygget på repeat og danse på bordet resten av kvelden.

Dag 4-6: Tid for turisme

Da dag nummer fire tikket inn, ble også fire menn til to. Etter en lang feiring, våknet vi til utsjekk. Simen og Baard skulle forlate Det store eplet uten oss, men før det tok vi en siste brunsj i solfylte Bryant Park.

Tørre og dyre sandwicher fra Whole Foods fylte magen, mens vi delte våre beste øyeblikk fra turen. Men en vond sandwich, ble fort til en verre mail. SAS hadde kansellert guttas eneste håp om en behagelig reise tilbake. Etter litt knot og utallige tapte anrop til både amerikansk og norsk kundeservice, ble det check-in på islandske Icelandair med mellomlanding i Stockholm. Slik som vi også ankom, forlot gutta New York i en gul cab. Alt som var igjen av Baard og Simen, var et fullstappa minnekort på et Fujifilm kamera med lite strøm fra en noe annerledes 17. mai. Dermed hadde Nico og jeg både store sko å fylle, samt mange kilometer, eller i dette tilfellet miles, å dekke.

Etter en enkel innsjekk på Casamia 36 Hotel, var vi klare for nye eventyr og mer strolling. Fem minutter ned i gata, ser vi noe vi bare må sjekke ut. Noe vi tror er en diger blomsterpotte, eller et slags romskip, er kjent som «The Vessel» i Hudson Yards. Vi hadde jo selvfølgelig lyst til å komme til toppen av dette ukjente bygget, men tolket det som at det var stengt pga. høy sikkerhet og mange vakter. Etter å ha møtt opp med noen lokale på en bar ved navn Football Factory at Legends, får vi høre at det tidligere har blitt begått direktesendt selvmord fra «The Vessel» på Instagram, hvor noen skal ha hoppet av fra toppen av bygningen, noe som gjorde at vi heller fikk lyst til å sjekke ut andre attraksjoner.

Pier 76 bydde på god utsikt, koselige parker og en gammel mann som drev på med en form for spot-jogging nede ved vannkanten. Etter å ha fått nok av den eldre garde, og et tilskudd av D-vitaminer, tok vi turen til Salvation Army hvor vi plukket opp ulike suvenirer og skrot til en billig penge. Vi avsluttet dagen på Norma, en Siciliansk pizza restaurant beliggende langs Hell’s Kitchen, som også kunne by på en meget god øl ved navn Menebrea. Etter å ha spist vår desidert beste pizza noensinne, ble vi servert en plate dessert med en skje hver, mens servitøren ga oss et lurt smil. Det var da vi innså at alle de andre på bordene rundt oss, var på en god gammeldags italiensk date. Ikke nok med det, for på gatehjørnet ovenfor oss hang det et stort regnbueflagg, og da måtte vi bare le litt av situasjonen mens vi delte en kule pistasjis.

Da vi våknet neste morgen, var det duket for hjemreise og innhandling av amerikansk snacks, samt en pakke bagels som vi ikke hadde like godt utvalg av hjemme i Norge. Etter en vellykket utsjekk, og togreise til Newark, ankom vi gaten fire timer for tidlig. Ventetiden ble heller ikke noe kortere da utreisen utsatt med to timer grunnet dårlig vær. Heldigvis kommer også vi hjem til Norge, og det mange gode minner og nye forbindelser på Linkedin. 

Gjennom nesten en en uke i New York fikk vi møtt mange unge kreative fra hele verden og kan trygt si at vi har fått mange nye venner. Som studenter har erfaringen av å reise til USA for å motta en pris, og å møte andre i samme yrkesvei som oss, satt spor og skapt opplevelser vi aldri kommer til å glemme. Bare det å delta i konkurransen i seg selv var en utrolig lærerik prosess. Vi vil anbefale alle fremtidige studenter på det sterkeste til å gjøre det!