Søk

Resultat

• Basic system design

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ds270 / basic-system-design
• Juridiske system og verktøy

  studieportal / fagskolen-kristiania-tidligere-nkimedlearn / fagskoleniva / 4006 / juridiske-system-og-verktoy
• Advanced system design

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / ds370 / advanced-system-design
• System design 1

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / ds330 / system-design-1
• System Design 1

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / spd123 / system-design-1
• System Design 2

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / spd324 / system-design-2
• ERP System Theory and Practise

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / masterniva / m5592 / erp-system-theory-and-practise
• Game System Design

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ds331 / game-system-design
• UX/UI and System Design

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / spd207 / uxui-and-system-design
• Analyse og modellering av kommunikative systemer og system f

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / itkam / analyse-og-modellering-av-kommunikative-systemer-og-system-f
• Arbeidsliv og bærekraft

  forskning / forskningsgrupper / arbeidsliv-og-barekraft

  Arbeidsliv og bærekraft
• Research project archive

  forskning / forskningsgrupper / design-studies / design-studies

  Centre for Design Studies
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Vennlighet og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Centre for Design Studies

  forskning / forskningsgrupper / design-studies

  Centre for Design Studies
• Disputas: Susruthan Seran

  om-kristiania / kalender / disputas-susruthan-seran

  Susruthan Seran forsvarer avhandlingen sin Search-Based Automated Mocking for System-Level Testing and Vulnerability Detection for RESTful APIs for graden ph.d. i anvendt informasjonsteknologi

  
• Disputas: Marius Langseth

  om-kristiania / kalender / disputas-marius-langseth

  Høyskolelektor ved Kristiania, Marius Langseth,  forsvarer sin doktorgradsavhandling ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. 

  
• Prosessene

  pedagogisk-utvikling-og-kvalitetsarbeid / systematisk-kvalitetsarbeid / prosessene

  Slik jobber vi

  
• Tenke fort og langsomt - beslutningspsykologi

  studier / nettstudier / enkeltemne / tenke-fort-og-langsomt---beslutningspsykologi

  Hvorfor tar vi ofte valg som ikke er rasjonelle – selv når vi burde vite bedre? Gjennom bedømmings- og beslutningspsykologi får du innsikt i de psykologiske mekanismene som styrer våre vurderinger og valg, og hvordan denne kunnskapen kan brukes i praksis.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Telemedicine: How new technologies can bring medical care to people in remote areas

  kunnskap-kristiania / 2024 / 03 / telemedicine-how-new-technologies-can-bring-medical-care-to-people-in-remote-areas

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Avnish Singh Jat on telemedicine and remote health care Have you ever imagined a world where medical care transcends physical boundaries? Where people in remote areas or individuals who struggle to access traditional healthcare facilities can access medical care? In an era where technology advances at a breathtaking pace, a new design for a mobile health (mHealth) application emerges as a beacon of progress: telemedicine .   Telemedicine, particularly the mobile health (mHealth) system, is transforming the way medical care is delivered, especially in remote areas. This system harnesses the capabilities of smart devices like smartphones and watches, along with artificial intelligence (AI) and video conferencing. This integration offers significant benefits for those living far from traditional healthcare facilities, such as hospitals and clinics .     Technical Challenges in Telemedicine   While the potential is immense, this system faces significant technical challenges. How can we ensure high-quality video calls over unstable internet connections? How do we seamlessly integrate various smart devices and AI components to make sure they work properly? Addressing these issues is paramount to the success and reliability of the telemedicine service.    However, the diversity of smart devices, each with its unique set of features, software, and hardware, presents a challenge. Ensuring consistent and accurate measurements across different devices and operating systems is critical. The mHealth system needs to be flexible enough to function efficiently across various models while maintaining uniformity in data analysis.   The accuracy and reliability of health data collected by these devices are paramount. For effective healthcare delivery, it's essential that the system not only gathers data but also interprets it accurately, irrespective of the device or platform. This requires advanced algorithms and standardized protocols to ensure that health professionals receive reliable information to make informed decisions.   Continuous Health Monitoring: Is it a Game-Changer?   The integration of smart devices into our health care system marks a revolutionary step. Unlike traditional healthcare, which relies on periodic hospital visits, the smart devices enable real-time tracking of health care data such as heart rates and blood pressure. Continuous monitoring of such vital signs can lead to early detection of health issues, significantly improving patient outcomes.    AI algorithms serve as the analytical core of this system, processing vast amounts of health data from smart devices. They offer personalized health recommendations and play a pivotal role in managing chronic conditions and preventive healthcare.    However, there are also challenges. How do we manage the vast amount of data? What if the AI algorithms are biased? And how do we know what the AI bases its decisions on ? How do we navigate these complexities to ensure effective and reliable healthcare delivery?    We need to prioritize Data Security in Digital Healthcare   In the realm of telemedicine, where sensitive health information is constantly exchanged, how do we ensure robust data security ?     The answer lies in implementing advanced encryption methods to protect data during transmission and storage. Conducting regular security audits is also critical to identify and rectify potential vulnerabilities. Furthermore, educating users on best practices for data protection plays a vital role in maintaining the integrity of the system. By fortifying the security framework, telemedicine can safely manage personal health information, fostering trust among users.     Our Vision: A Seamless Healthcare Model    In our envisioned healthcare model, the integration of various cutting-edge technologies plays a pivotal role. Imagine yourself using a smart health monitoring device that effortlessly transmits your vital statistics to a secure database. This information is then analyzed using both standard data analysis to track your day-to-day wellness and artificial intelligence (AI) to detect any underlying health trends. In this connected health system, you can have a video conferencing session with your doctor, who has immediate access to your health data through a website. This seamless integration of technology ensures that your healthcare experience is both personalized and informed, no matter where you are. With every piece of data analyzed and every consultation personalized to your needs, you're experiencing the cutting edge of telemedicine, designed to keep you healthy and informed.   Scaling Up: Meeting Future Demands in Telemedicine   As telemedicine continues to grow in popularity, scaling the system to accommodate more users and handle larger volumes of data becomes a primary focus. This includes optimizing the system's infrastructure to prevent any lag or decrease in performance despite increased loads.    Simultaneously, enhancing the user interface to ensure ease of use and accessibility for a diverse range of users is essential. Additionally, extending compatibility to a wider array of smart devices makes healthcare more accessible to various segments of the population – old and young, people in the cities as well as those living in remote areas. These enhancements are pivotal for the effectiveness of telemedicine services.   Envisioning a Transformative Future in Healthcare   The advent of this mHealth application, powered by AI and IoT technologies, signifies a transformative shift in the healthcare sector. It transcends the traditional reactive approach to healthcare, paving the way for more proactive, personalized, and accessible medical services. The continuous evolution of this technology promises not only to enhance the quality of healthcare delivery but also to redefine the very nature of healthcare interactions. As we embrace this new era, the potential for digital healthcare to reshape and improve health outcomes on a global scale becomes increasingly apparent .   Text: Avnish Singh Jat, ph.d. candidate, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania. REFERENCES:   Jat, Avnish Singh, Grønli, Tor-Morten and Lakhan , Abdullah Raza "Towards Next-Generation Healthcare: Architectural Insights into an AI-Driven, Smartwatch-Compatible mHealth Application." (2023).     Jat, Avnish Singh and Grønli, Tor-Morten. "Harnessing the Digital Revolution: A Comprehensive Review of mHealth Applications for Remote Monitoring in Transforming Healthcare Delivery." International Conference on Mobile Web and Intelligent Information Systems. Cham: Springer Nature Switzerland, ( 2023 ) .   This text was published by Science Norway on February 27th 2024 "T elemedicine: how new technologies can bring medical care to people in remote areas." We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Seven steps towards improving maternal health for migrant communities

  kunnskap-kristiania / 2026 / 2 / seven-steps-towards-improving-maternal-health-for-migrant-communities

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Community engagement Experiences of maternity care among immigrant women in Norway vary   greatly depending   on personal expectations and familiarity with the system.    Some women find the Norwegian model empowering, while others feel anxious due to what they perceive as insufficient monitoring or unfamiliar practices.    When healthcare providers or midwives share cultural backgrounds and cultural competence, women report feeling more confident and more willing to engage.    This highlights a fundamental truth:   simply offering services is not enough.   Healthcare systems must actively work to build trust. This includes providing information in multiple languages, offering culturally sensitive communication, and adapting services to different expectations—without compromising quality.    A   s tudy with sub Saharan African   immigrant women   in Norway   reveal   limited knowledge about available services and how to access them. Some felt rushed during appointments, while others perceived discrimination. Long waiting times further discouraged engagement.   Language barriers and insufficient information   A systematic review   found that migrant women   encounter   six major obstacles when seeking reproductive and preventive health services. The most common challenge—affecting more than half of all participants—was insufficient information and difficulty navigating the healthcare system.  An   equitable   healthcare system   is one   where every mother receives the care she needs to thrive   This was closely followed by language barriers, cultural differences, economic hardship, administrative hurdles, and experiences of discrimination. As a result, many women miss prenatal appointments, avoid cancer screenings, and struggle to access contraception. Some rely on family and friends rather than healthcare   professionals— not out of preference, but because the system feels inaccessible.   Community-based solutions that work:    Evidence from Canada shows   that immigrant women benefit when health information is delivered in culturally safe environments, especially when staff share their cultural background.   Trust strengthens more quickly, and women feel heard and respected. Effective approaches include:   Invest in dedicated multilingual, culturally matched health promotion staff : Staff rooted in the community can build trust, deliver information effectively, and bridge gaps between families and health services. This   i mprove s   communication,   trust,   and comfort.   Collaboration between community groups and healthcare systems   c reates continuity and stronger support networks.   Flexible service hours   a ccommodate work, family, and transportation barriers.   Women ‑ only sessions   p rovide safe spaces for discussing sensitive topics.   Participatory approaches : When migrant women help design programs, interventions align better with their values, needs, and priorities.   Policies should be shaped   with   migrant communities—not merely   for   them.   Secure stable, long ‑ term funding for community organizations ensures they can offer consistent support, outreach, and culturally relevant programs.   Strengthen partnerships between policymakers, service providers, and community groups : Collaboration ensures services are accessible, culturally sensitive, and responsive to real needs.   Improving maternal and child health for migrant women requires coordinated, community ‑ centered action.   Treat migrant women as true partners in research and program design .   When women feel welcomed, informed, and respected, they engage fully, leading to healthier pregnancies and safer childbirth.    An   equitable   healthcare system   is one   where every mother receives the care she needs to thrive. Text: Eman Hassan Mahmoud , PhD candidate, School of Health Sciences, KristianiaUniversity of Applied Sciences. This article was published at Science Norway on 1 March 2026 titled " How to improve maternal and child health for migrant communities". References: Dhakal, S.,   Iziduh , S., Weerasinghe, S., Allana, S., Amodu, O., Simpson, A., Brennand, E.,   Benlolo , S., Ziegler, E., & Gagliardi, A. R. (2025).   Community Agency Health Promotion Capacity for Ethno-Culturally Diverse Immigrant Women: Qualitative Interviews.   Journal of immigrant and minority health , 10.1007/s10903-025-01779-7. Advance online publication.   Mbanya , V. N.,   Terragni , L., Gele, A. A., Diaz, E., & Kumar, B. N. (2019).   Access to Norwegian healthcare system - challenges for sub-Saharan African immigrants.   International journal for equity in health ,   18 (1), 125.   Mehrara, L., Olaug Gjernes, T. K., & Young, S. (2022). Immigrant women's experiences with Norwegian maternal health services: implications for policy and practice.   I nternational journal of qualitative studies on health and well-being ,   17 (1), 2066256.   Pérez-Sánchez, M.,   Immordino , P., Romano, G., Giordano, A., García-Gil, C., & Morales, F. (2024).   Access of migrant women to sexual and reproductive health services: A systematic review.   Midwifery ,  139 , 104167.   Vazquez Corona, M.,   Hazfiarini , A., Vaughan, C., Block, K., &   Bohren , M. A. (2024).   Participatory Health Research with Women from Refugee, Asylum-Seeker, and Migrant Backgrounds Living in High-Income Countries: A Scoping Review.   International Journal of Qualitative Methods ,   23 .   We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Innføring i regnskapssystem

  studier / nettstudier / enkeltemne / innforing-i-regnskapssystem

  Vil du lære hvordan regnskapsarbeid utføres i digitale systemer? Med dette emnet lærer du å føre regnskap i et regnskapssystem fra start til slutt.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• We found a way to stay ahead of the hackers

  kunnskap-kristiania / 2025 / 3 / We-found-a-way-to-stay-ahead-of-the-hackers

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Cyber security In a world where the Internet of Things (IoT) shapes the backbone of critical infrastructures, securing IoT software is crucial. Cars, traffic control systems, and medical equipment – these can all be hacked, potentially leading to fatal consequences.    A new system detects vulnerabilities earlier   So how do we stay ahead of the hackers?   One of the problems we face is that existing methods for detecting threats, like network monitoring and sensor-based solutions, do not identify vulnerabilities in the source code. This makes it difficult to identify weaknesses until an attack actually takes place.    Through the  ENViSEC research project at Kristiania we developed a method which makes it easier for software developers to identify and fix vulnerabilities at an early stage.    In application-level software, poor coding practices can make the code confusing, introduce weaknesses, and create potential vulnerabilities. To do this, we use machine learning, a type of artificial intelligence (AI) in which the system learns through trial and error with  large amounts of data. When the AI system analyzes code in the software, it looks for weaknesses and classifies them as different types of security threats. By recognizing patterns and anomalies, the system detects potential security issues.   A ssessing words and commands in context   We named the method IoTvulCode . It combines machine learning and natural language processing (NLP) to analyze source code and identify weaknesses and vulnerabilities. By using NLP, the system can interpret and understand the language used in the code by analyzing sentence structure as well as the meaning of words and phrases in the code.    This means the system can assess not only the words and commands used but also the context in which they are used.   This allows us to identify flaws and weaknesses we might otherwise not have detected. We have also collected various types of vulnerabilities in the extracted dataset.    There is a standardized list, the CWE (Common Weakness Enumeration), of known weaknesses in software coding and design. It describes and classifies common security issues in software, allowing developers to recognize and avoid them.    Each weakness is assigned a unique CWE number and a description, which can help developers and security analysts understand what each weakness entails and how it might affect the software's security.   IoTvulCode collects source code from popular IoT projects and classifies both safe and unsafe code examples as well as known and unknown vulnerabilities.   Applications of IoTvulCode In application-level software, poor coding practices can make the code confusing, introduce weaknesses, and create potential vulnerabilities. Detecting these vulnerabilities early in the software development lifecycle can significantly reduce maintenance costs while enhancing the program’s security and resilience.    The proposed IoTvulCode extraction tool and the initial dataset version offer valuable resources for evaluating IoT vulnerabilities within source code:   Adaptability : The IoTvulCode extraction tool can be easily extended for various applications beyond IoT, applying to general software as well.   Vulnerability Detection : The initial release of the IoTvulCode dataset supports vulnerability detection, enabling users to identify specific vulnerabilities within IoT software source code.   Multi-Class Labeling : By categorizing vulnerabilities based on Common Weakness Enumeration (CWE) types, the dataset supports multi-class vulnerability prediction, helping identify both the presence and category of vulnerabilities.   Multi-Granularity Analysis : The dataset includes source code snippets at different levels of granularity—statement-level and function-level—allowing for a detailed, multi-layered vulnerability assessment.   Open-Source Availability : Licensed as open-source, the dataset and extraction tool are accessible for users to replicate, extend, and share, encouraging broader application and improvement.   This tool, along with the initial dataset and machine learning models, paves the way for research in applying NLP and ML techniques to detect security flaws in IoT source code at both the statement and function levels.   References:   Bhandari, G. P., Assres , G., Gavric , N., Shalaginov , A., & Grønli, T. M. (2024). IoTvulCode : AI-enabled vulnerability detection in software products designed for IoT applications.  International Journal of Information Security , 1-14.   Bhandari, G., Gavric , N., & Shalaginov (2024), VulnMiner : A Comprehensive Framework for Vulnerability Collection from C/C++ Source Code Projects, Software Impacts (accepted for publication), Elsevier.    Bhandari, G., Gavric , N. & Shalagino v , A. (2024 ). VulnMiner: A comprehensive framework for vulnerability collection from C/C++ Source Code, GitHub .     Text: Guru Bhandari, system engineer and HPC coordinator, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University of Applied Sciences. We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .    

  
• Høyskolens første kvinnelige professor

  aktuelt / 2016 / 06 / hoyskolens-forste-kvinnelige-professor

  Sommeren 2016 fikk Høyskolen Kristiania sin første kvinnelige professor, nemlig Gro Ladegård. Rektor Trond Blindheim introduserte den nye professoren og var svært tilfreds med å endelig ha en kvinnelig professor i fagstaben. – Jeg er stolt av at Gro jobber hos oss, forteller Blindheim. Opprykk til professor Ladegård ved Institutt for ledelse og organisasjon har blitt tildelt opprykk til professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania. Under tiltredelsesforelesningen ga hun gjestene innsikt i reisen fra utdannet møbelsnekker til professor. Gro Ladegård forsker og underviser innen ledelse og styring, lederutvikling og entreprenørskap. Under tiltredelsesforelesningen med tittelen «Ledelse: Mennesket og systemet» var samspillet mellom det sosiale og det økonomiske systemet tema. Mennesket og systemet Gjennom Ladegårds akademiske karriere har målet hele tiden vært å utvikle og teste teorier innen ledelse. Tiltredelsesforelesningen startet derfor med en liten leksjon i filosofi, og hvordan vi mennesker forstår verden rundt oss ved hjelp av etablerte normer, regler og fornuft - områder som kan være ganske abstrakte. Målet til Gro er å konkretisere det abstrakte og på den måten utvikle et teoretisk rammeverk for å kunne studere ledelse. Hun forklarer at hvis man som leder evner å forstå logikken, blir man også bedre i stand til å håndtere rollen. Hvis man som leder evner å forstå logikken, blir man også bedre i stand til å håndtere rollen. – Mennesker som jobber i organisasjoner, og særlig ledere, møter daglig på det å skulle både være et medmenneske, men samtidig fungere i et stort økonomisk eller organisatorisk system. Som leder er man nødt til å håndtere begge deler, og da må man forstå logikken ved hvert system. Den underliggende gyldigheten og argumentasjonen i de to sfærene er vidt forskjellige fra hverandre, forteller Gro. For tiden forsker hun på lederroller i gaselle- og vekstbedrifter. I gründervirksomheter er det ofte sømløst mellom mennesker og systemer, fordi gründeren selv bygger et økonomisk system og en organisasjon samtidig som de bygger sin egen idé. Ladegårds tilnærming er derfor å se hvordan gründerrollen utvikler seg over tid, og hvordan de bygger opp systemet som i tradisjonelle bedrifter allerede er godt etablert. Rektoratet v/ seniorrådgiver Lora Shpak delte ut blomst og heder til den nye professoren Professor på sin egen måte Gro selv er ikke spesielt opptatt av å være høyskolens første kvinnelig professor, ettersom også denne vurderingen har et system- og et menneske-aspekt ved seg. – Å bli professor er en vurdering av arbeidet jeg har publisert, og har ikke noe med meg å gjøre som kvinne. Gro var den åttende kvinnen i Norge som tok doktorgrad innenfor sitt fagfelt. Det betyr at det ikke finnes så mange tradisjonelle rollemodeller som kvinnelig professor. – Det var jo et savn i doktorgradsarbeidet, å ikke ha rollemodeller. Men nå kan jeg skape rollen selv, og roller er jo det jeg er mest opptatt av. Jeg trenger ikke å tilpasse meg en tradisjonell rolle, bare være professor på min egen måte! Professor Gro Ladegård Gro Ladegård er Dr. Oecon fra Norges Handelshøyskole, med spesialfag i strategi og ledelse. Forskningen hennes er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter som Leadership Quarterly og Journal of Small Business Management. Hun har vært sentral i norsk forskning på ledelse og styring, og har publisert en vitenskapelig bok på dette tema. Ladegård har sittet i styret i European Academy of Management i flere år, og sitter i dag i styret for Høyskolen Kristiania. Hun er faglige studieleder for Høyskolen Kristianias Master i Ledelse og underviser i kommunikasjon, coaching, og styring og ledelse, både på bachelor- og masternivå. Fagkyndig komité var: Professor Jan Thorsvik  Universitetet i Agder Professor Per Lægreid Universitet i Bergen Professor Aagoth Elise Lossius Storvik Høyskolen i Oslo og Akershus

  
• Merittert underviser

  om-kristiania / pedtek / merittert-underviser

  Ordningen skal bidra til å utvikle en god kollegial og profesjonell undervisnings- og læringskultur på Kristiania gjennom systematisk arbeid med undervisningskvalitet. Alle høyere utdanningsinstitusjoner har sitt eget meritteringssystem med bakgrunn i et krav fra Kunnskapsdepartementet. Du kan søke om å bli merittert for din innsats som underviser og få opptak i høyskolens pedagogiske kollegium. For å oppnå status som merittert underviser må du ha ytt en innsats utover det ordinære og vise at du har fokus på kriteriene for tildeling i din undervisningsvirksomhet. Ved Kristiania er det åtte meritterte undervisere: Hans Gunnar Brekke, Lars Erik Braaum, Tor- Morten Grønli, John Magne Kalhovde, Per Lauvås, Audun Molde,  Siri Senje, og Kristin Undheim. Det er mulig å søke om å bli merittert annenhvert år. Neste søknadsfrist er 29. januar, 2026. Meld deg på søknadsseminar , påmeldingsfrist 26. september.