Søk

Resultat

• Mat som medisin mot depresjon

  kunnskap-kristiania / 2021 / 03 / mat-som-medisin-mot-depresjon

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bedre helse Depresjon er en av de vanligste sykdommene på verdensbasis. Rundt 20 prosent kvinner og 10 prosent menn får en behandlingstrengende depresjon i løpet av livet. Sammenliknet med tidligere er det flere yngre som utvikler depresjon, og det er grunn til å tro at korona-pandemien har ført/vil føre til økt hyppighet av mentale lidelser. Les også: Hva får oss til å spise mer når vi egentlig er stappmette? Viktig med trening og nok søvn Visste du at inaktivitet er den viktigste påvirkbare risikofaktoren for å utvikle depresjon, og at så lite som én treningsøkt i uken nesten kan halvere risikoen din for å bli deprimert? Eller at for lite søvn over tid øker sannsynligheten for å bli deprimert med omtrent 30 prosent? Maten vi spiser påvirker også vår mentale helse. Næringsstoffene i maten påvirker nemlig mange av de samme prosessene som er involvert i utviklingen av depresjon. Les også:   Tren deg sprek på hjemmekontoret Mangel på næringsstoffer kan gi depresjon Den tydeligste forbindelsen mellom kosthold og depresjon ser vi hos pasienter med mangelsykdommer. For å bygge signalstoffene i hjernen, som i stor grad påvirker humøret vårt, trenger vi byggesteiner i form av aminosyrer, vitaminer og mineraler. Mangel på aminosyrene tyrosin og tryptofan som er nødvendige for å produsere serotonin, øker risikoen for å utvikle nedstemthet og depresjon. Serotonin roer nemlig ned overaktive nerveceller i hjernen, og for lite av dette signalstoffet kan føre til uro og angst. Mangel på vitamin B6, B12, folsyre, vitamin D, magnesium, kalsium, sink og jern, øker også risikoen for å bli nedstemt og deprimert. Les også:  Hvert fjerde tilfelle av hjerteinfarkt og hjertekrampe skyldes luftforurensning Ekstra viktig med nok vitamin D Særlig mangel på vitamin D kan påvirke vår mentale helse negativt. Vitamin D har en rekke funksjoner i kroppen som direkte kan knyttes opp mot utviklingen av depresjon. Så mye som 40 prosent av befolkningen får i ikke i seg nok vitamin D. Dette kan være en forklaring på at mange nordmenn opplever at lange og mørke høst- og vinterdager tærer på humøret. I tillegg til fet fisk er sollys nemlig en viktig kilde til vitamin D. Les mer:   Trening med dekk gir økt styrke og utholdenhet Middelhavskost mot depresjon Større befolkningsstudier viser at et vanlig vestlig kosthold er assosiert med betydelig økt risiko for depresjon. Et slikt kosthold er typisk rikt på rødt kjøtt, prosessert mat og produkter tilsatt mye sukker, salt og animalsk fett. Det inneholder dessuten lite frukt, grønnsaker og fiber. I en stor studie fra 2017 så man på sammenhengen mellom kosthold og depresjon hos over 117 000 mennesker fra ti forskjellige land. Ikke overraskende hadde de som spiste et vestlig kosthold, økt risiko for depresjon sammenliknet med dem som spiste sunnere. De som spiste et klassisk middelhavskosthold med mye frukt og grønt, fet fisk, planteoljer og fiberrik mat, hadde lavest risiko for depresjon. I det andre ytterpunktet med klart høyest risiko for depresjon var de som spiste mye rødt kjøtt, bearbeidet mat, sukker, salt og animalsk fett. Altså et typisk vestlig kosthold. Les også:   Slik kom Marit Bjørgen tilbake på vinnersporet Kostrådene du bør følge Selv om det ikke er noen tvil om at et sunt kosthold er bra for vår mentale helse, kan vi ikke trekke helt bastante konklusjoner fra større befolkningsstudier. Selv om vi ser en klar sammenheng mellom kosthold og depresjon, kan vi ikke vite helt sikre på om det er kostholdet som fører til depresjon, eller depresjonen som fører til kostholdet. Sannsynligvis er det en kombinasjon. Det er likevel ikke vanskelig, på vitenskapelig grunnlag, å gi klare kostholdsråd til folk flest: Spis mye frukt og grønt, fiber, fet fisk og planteoljer, og begrens inntaket av rødt kjøtt, bearbeidede matvarer, fete kjøtt- og meieriprodukter, salt og sukker. Ikke bare vil det være bra for humøret og hjernen din, det vil også redusere risikoen for hjerte-karsykdom, flere kreftformer og diabetes type 2. Referanse: Artikkelen er et redigert utdrag fra: Ole Petter Hjelle og Tine Mejlbo Sundfør (2021):  Mat for hjernen . Kagge forlag. Artikkelen er publisert på nettsstedet bramat.no 16. mars 2021 med overskriften « Mat som medisin ved depresjon ». Tekst: Førstelektor Ole Petter Hjelle ved Universitetet i Sørøst-Norge og høyskolelektor Tine Sundfør ved Høyskolen Kristiania. Foto: Flere unge utvikler depresjon. Trening, nok søvn og riktig kosthold kan redusere risikoen for depresjon. Photo by Anthony Tran on Unsplash.

  
• Mat handler om mer enn bare smak

  kunnskap-kristiania / 2025 / 10 / Mat-handler-om-mer-enn-bare-smak

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Verdens matdag Å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk er blant verdens viktigste mål og står sentralt i  FNs 2 bærekraftsmål om å utrydde sult . Verdens matvaredag 16. oktober minner oss om at mat ikke bare handler om å mette magen, men også om helse, rettferdighet, teknologi og bærekraft – og om hvordan vi fordeler ressursene våre for framtiden. Forskere ved Kristiania har sett på mat fra flere perspektiver. Alt fra hvordan vi skal stoppe svindel i sjømatindustrien til hvordan vi kan hjelpe bønder med å dyrke bedre korn. Og hvordan kosthold påvirker vår mentale helse. Når forskere utvikler løsninger som gjør maten tryggere, produksjonen smarte og kunnskapen større, får du mer enn bare god næring. Det bidrar også med på å skape en mer rettferdig og robust verden, hvor alle skal ha tilgang på trygg og sunn mat. God lesing! Tekst:  Mikaela da Silva, kommunikasjonsmedarbeider, forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Mat, fysisk aktivitet og helse

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / ern-210 / mat-fysisk-aktivitet-og-helse
• Mat, fysisk aktivitet og helse

  studieportal / fakultet-for-helse-og-teknologi / bachelorniva / ern211 / mat-fysisk-aktivitet-og-helse
• Kristianiafrokost: Har ultraprosessert mat skapt en folkehelsekrise?

  om-kristiania / kalender / kristianiafrokost-har-ultraprosessert-mat-skapt-en-folkehelsekrise

  Hva vet vi egentlig om  ultraprossessert  mat? Vi dykker ned i fersk kunnskap på området ,  og  inviterer til paneldebatt.  

  
• – Vi vet nok om ultraprosessert mat, nå må noe skje

  kunnskap-kristiania / 2026 / 1 / -vi-vet-nok-om-ultraprosessert-mat-na-ma-noe-skje

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:  Kosthold – Vi trenger mer kunnskap, hører vi ofte. Nei, egentlig ikke. Her er evidensen klar, sa Kristi Bache, prorektor forskning på Kristiania, da hun åpnet frokostmøtet om ultraprosessert mat, 13. januar. Bakgrunnen er en ny artikkelserie i The Lancet , publisert i november i fjor. Der slår forskerne fast at sammenhengen mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for sykdom er godt dokumentert – og at ansvaret for endring må flyttes fra individet til matsystemet. – Ikke forbrukerens ansvar alene Ernæringsbiolog Marit Kolby, som er medforfatter i én av Lancet-artiklene , mener debatten har kommet dit at manglende handling ikke lenger kan forklares med usikker forskning. – Denne Lancet-serien gir oss rett og slett styringsdokumentet for hva vi skal gjøre. Det handler om reguleringer ovenfra og endringer nedenfra – hele veien, sa hun. Kolby pekte særlig på offentlig sektor som et konkret startpunkt. – Et veldig godt sted å begynne er barnehager, skoler, sykehus og sykehjem. Men også fengsler, forsvaret og andre offentlige institusjoner under offentlig matomsorg. Der kan vi stille krav om at maten skal være råvarebasert og minimalt prosessert. Det vil endre normen for hva som faktisk regnes som mat, sa Kolby. – Matsystemet er rigget for overspising Professor Marianne Molin ved Kristiania understreket på sin side at problemet ikke kan reduseres til enkeltstoffer som sukker, salt og fett. Hun refererer til artikkelen i Lancet-serien som tar for seg politiske virkemidler . – Den negative påvirkningen ultraprosesserte produkter har på helsen går langt utover det vi kan forklare med enkeltnæringsstoffer. Derfor holder det ikke lenger å regulere bare sukker, salt og mettet fett, sa Molin. Hun pekte på fire hoveddrivere bak utviklingen: produktenes egenskaper, matomgivelsene, råvare- og forsyningskjeder – og de store multinasjonale selskapene. – Vi har bygget et matsystem som gjør det lett å overspise akkurat disse produktene. Da kan vi ikke samtidig late som om dette først og fremst er et individuelt ansvar, sa hun. Lancet-artikkelen Molin viste til, anbefaler blant annet tydeligere merking, strengere markedsføringsreguleringer og økonomiske virkemidler som gjør lite prosessert mat mer tilgjengelig. Myndighetene: – Tiltak koster politisk kapital Statssekretær Usman Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet var enig i at ansvaret ikke kan legges på enkeltpersoner. – Forbrukeransvaret er i stor grad et fiktivt ansvar. I praksis er folks valg sterkt styrt av pris, tilgjengelighet og markedsføring, sa han. Samtidig understreket han at kraftige tiltak møter motstand. – Det koster svært mye politisk kapital å stå i dette. Men det må vi være villige til, sa Mushtaq. Han viste til markedsføringsforbudet mot usunn mat rettet mot barn og unge som et eksempel på et strukturelt grep som har vært krevende å få gjennom. Likevel peker Dorte Gill Brudvik, merkevaredirektør i Coop Norge, på myndighetene når det gjelder å legge til rette for at forbrukerne kan ta opplyste valg. Hun mener forbrukermakten er sterk - når etterspørselen endrer seg, endrer tilbudet i butikkene seg også. - Men merking av ultraprosesserte produkter blir vanskelig før myndighetene har en modell og enighet om hvordan det skal brukes, sa hun. – Profitt, ikke helse, er drivkraften Samtidig er ultraprosessert mat et resultat av et globalt, kommersielt system, ifølge Simon Dankel, professor ved Universitetet i Bergen. – Dette er ikke bare produsenter av mat. Det er et helt nettverk av aktører – ingrediensleverandører, emballasjeprodusenter, dagligvarekjeder, markedsføringsbyråer og lobbyister – som tjener på at systemet fortsetter som i dag, sa Dankel. Han var tydelig på at helseeffektene ikke er utilsiktede bivirkninger. – Det er ikke helse som er formålet med dette systemet. Det er lønnsomhet og profitt. Når det er drivkraften, får du et matsystem som systematisk fortrenger tradisjonell og næringsrik mat, sa han. Ifølge Dankel viser Lancet-artikkelen også hvordan industrien aktivt påvirker forskning og politikk for å utsette reguleringer. – Når man skaper tvil om kunnskapsgrunnlaget og flytter ansvaret over på fysisk aktivitet og individuelle valg, kjøper man tid, sa han. Enighet om målet – uenighet om veien Et av de tydeligste stridsspørsmålene gjaldt kostrådene: Bør Norge innføre et eksplisitt råd om å redusere ultraprosessert mat? Erik Arnesen fra Helsedirektoratet peker på at dagens råd allerede dekker dette indirekte. Kolby er uenig. – Det kommuniseres ikke tydelig nok at kostholdet primært skal være råvarebasert. Det burde stå klart og tydelig i selve hovedrådene, sa hun. Til tross for uenighet om virkemidler, var det bred enighet om én ting: Skal forbruket av ultraprosessert mat ned, holder det ikke med informasjon og individuelle valg alene. Spørsmålet som står igjen, er hvor raskt – og hvor hardt – myndighetene er villige til å gripe inn i et matsystem som ser ut til å være rigget for noe annet enn å ivareta folks helse. Referanser: Monteiro CA, et al. Ultra-processed foods and human health: the main thesis and the evidence. The Lancet. 2025; Serie om ultraprosessert mat og helse – del 1. Publisert 18. november 2025. DOI: 10.1016/S0140-6736(25)01565-X. Scrinis G, et al. Policies to halt and reverse the rise in ultra-processed food consumption. The Lancet. 2025; Serie om ultraprosessert mat – del 2. DOI: 10.1016/S0140-6736(25)01566-1. Baker P, et al. Towards unified global action on ultra-processed foods. The Lancet. 2025; Serie om ultraprosessert mat – del 3 (policy/handling og global innsats). DOI: 10.1016/S0140-6736(25)01567-  

  
• Why we empower the authoritarian leader in times of fear

  kunnskap-kristiania / 2025 / 6 / Why-we-empower-the-authoritarian-leader-in-times-of-fear

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Leadership We often turn to strong leadership in times of uncertainty, chaos and crisis. The philosopher Thomas Hobbes pointed this out as early as the 1600s. Living in a time of conflict, he believed that only a strong state, led by strong leaders, could hold society together. His ideas can’t be scientifically proven, but they have helped shape a lasting belief in strong leadership. These days, strong leaders are thriving. The U.S. president sees himself - despite his egotism, childishness, and bullying behaviour - as a strong leader. And he prefers the company of others like him. When leaders like him team up with tech billionaires obsessed with corporate-style leadership, it’s time to buckle up. In times of disorder, people in general seem to be more willing to hand over power In the background, the manosphere is lurking. It glorifies masculinity, self-discipline, mental and physical toughness. Add a growing fan base for Ayn Rand’s controversial novel, Atlas Shrugged, and a pattern starts to emerge. Strong leadership can also be destructive   Many strong leaders want the power to act without interference. Take Trump, for example. He tries to dethrone anyone who challenges him: the media, the courts, even public institutions.  In times of disorder, people in general seem to be more willing to hand over power. We want someone to take control. To lead us through the storm. But we don’t always stop to question how that power is being used. Strong leaders who crave control often distrust transparency and democratic processes, as these processes slow things down and limit the freedom to act. Strong leadership is, of course, not always a bad thing. Yet some of the very traits that make leaders appear strong, like aggression, egocentrism and narcissism, can also be deeply destructive. Employee participation is head ing in the wrong direction   We are an ocean away from the U.S., and Norwegian society is very different. Still, we need to be mindful of admiring leaders who are given too much power and unlimited manouvring space. In my latest book, Lederisme , I argue that society has shifted in ways that benefit leaders. Over the past 30 to 40 years, the leadership profession has gained more economic, cultural, social, and symbolic power. Set geopolitics aside, and we’ll see that when faced with unlimited leadership power, Norwegian workplace democracy is unlikely to escape without lasting harm When leaders are given too much freedom to act, cracks begin to show in the democratic Norwegian labour model. A gradual shift is occurring - tilting the balance from employees to employers. Studies show a steady erosion of employees’ rights to participate and influence decisions. Unlimited leadership is risky   Strong leaders with no checks and balances threaten social contracts, institutions and established principles. That is the reality European leaders are now painfully learning, as they see long-standing structures being dismantled. In these cases, democratic ideals do not help. Only the hard truths of power politics apply. They must mobilise alternatives to unchecked power faster than they are able to. Set geopolitics aside, and we’ll see that when faced with unlimited leadership power, Norwegian workplace democracy is unlikely to escape without lasting harm. The question is, how suitable is labour democracy for handling contemporary challenges in the workplace? The answer to that question remains open. But the solution is certainly not to give leaders who are loyal only to their principles and themselves unlimited power and freedom to act. Being decisive and action-oriented are valuable leadership traits. But only when paired with accountability. Otherwise, if strong leaders with unchecked power – fuelled by global trends and blind admiration for strength – are given too much room, the working life in this country could face serious consequences.   Text: Tom Karp, professor, School of Communication, Leadership and Marketing, Kristiania University of Applied Sciences.    This article was first published in the Norwegian edition of Dagens Næringsliv on the 28th of February 2025 under the title  “ Sterke ledere er i vinden ”.   We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .    

  
• Epidemiologi, matvarekunnskap og bærekraft

  studier / nettstudier / enkeltemne / epidemiologi-matvarekunnskap-og-barekraft

  Hvordan former kostholdet helsen i samfunnet vårt – og hvilke valg gir en bærekraftig vei videre? Dette emnet gir deg innsikt i hvordan matvaner påvirker sykdomsutvikling, folkehelse og bærekraftige løsninger for fremtiden.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Do strict alcohol policies really work?

  kunnskap-kristiania / 2025 / 5 / do-strict-alcohol-policies-really-work

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Public health S tricter alcohol policies are linked to lower rates of alcohol-attributed diseases. However, our   study shows that socio-cultural factors and the strength of enforcement significantly shape the effectiveness of these policies.    G overnments in the Nordic countries employ several strategies : high excise taxes, m onopolies to control availability, advertising restrictions, drunk driving limits, and age limits. Despite these efforts, cross-border alcohol trade, cultural drinking norms, and changing economic conditions continue to complicate policy effectiveness.   We investigated the effects of alcohol control measures on health outcomes in Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden over a 30-year period (1990–2019).    Norway and Iceland stood out with the most restrictive policies, while Denmark maintained minimal controls, resulting in more alcohol-related diseases.   Norway: Strict  p olicies, s ignificant h ealth g ains   Norway has one of the most comprehensive alcohol control frameworks in the Nordic region. Vinmonopolet govern when and where alcohol can be sold. Norway ’s high distribution control dropped from 1996 due to changes in on-premise sales restrictions.   Key policies include:   Excise t axes: Norway has among the highest alcohol taxes in the region   Legal a ge l imits: A minimum drinking age of 20 for spirits and 18 for beer and wine.   Advertising b an: Since the 1990s, a strict national ban on alcohol advertising has been enforced.   BAC (blood alcohol content) l imit: Until 2000, Norway’s BAC limit for drivers was 0.05%. This was lowered to 0.02% in 2001.   These policies cut alcohol-related health burdens by over 20 per cent  between 1990 and 2019, mainly by reducing chronic conditions like liver cirrhosis. C ross-border alcohol shopping remains a challenge .   Sweden: Balancing  p olicy and c ontrol   Sweden control s availability through Systembolaget. Sweden ’s complete ban on alcohol advertising was partially lifted in 2004 .   Other key policies include:   BAC l imit: Sweden maintains a stringent 0.02% BAC limit.   Moderate e xcise t axes: Taxation rates have fluctuated over time .    Legal a ge l imits: A minimum age of 20 for spirits and 18 for other alcoholic beverages.   Sweden has maintained a relatively high level of restrictiveness over these 30 years . Nevertheless, cultural drinking practices and cross-border trade pose challenges to the effectiveness of Sweden’s alcohol policies.   Iceland: Tough r estrictions, m ixed r esults   Iceland enforces some of the strictest alcohol control measures through ÁTVR, its state-run alcohol and tobacco monopoly. The country has p ermanent restrictions on sales hours, days, and sales locations.   Key policies include:   High Excise Taxes: Iceland’s alcohol taxation remains among the highest in the region.   Marketing Restrictions: A full ban on alcohol advertising.   BAC Limit: By 2019, Iceland reduced its BAC limit to 0.02%.   Legal Age Limits: Iceland enforces a 20-year minimum drinking age for spirits and 18 for other beverages.   Despite these strict rules, alcohol-related health issues in Iceland rose by 14 per cent from 1990 to 2019 . Researchers link this to changing economy and drinking habits . Denmark: Minimal c ontrols, h igh d isease b urden   Denmark adopts a lenient approach to alcohol control. The country lacks a state monopoly on alcohol production and distribution, and sales regulations are limited.   Key policies include:   Gradual Introduction of Age Limits: Modest improvements followed the introduction of age limits for off- premise sales in 2012, requiring consumers to be at least 18 to purchase certain alcoholic beverages.   Relaxed Marketing Rules: Advertising is governed by statutory control rather than a complete ban, limiting the impact of marketing restrictions on youth exposure.   Higher BAC Limit: Denmark’s BAC limit of 0.05% is more lenient than in other Nordic countries, contributing to greater alcohol tolerance among drivers.   These policy weaknesses have contributed to Denmark’s high alcohol-attributed disease burden. Low enforcement and limited deterrent measures hinder efforts to control alcohol-related harm.   Finland: Policies in f lux   Finland’s alcohol policies have fluctuated over time. Initially, strict state control defined Finland’s approach, but EU membership in the mid-1990s led to liberalization, replacing many off- premise sales restrictions with a licensing system and resulting in inconsistent excise taxes.   Key policies include:   Loosened State Monopoly: Shifting to a licensing system weakened distribution control.   Eased Marketing Restrictions: Finland transitioned from a full advertising ban to statutory control, reducing efforts to limit youth exposure to alcohol.   Binge Drinking Culture: Strong social drinking traditions, including binge drinking, have counteracted policy effectiveness.   Cross-Border Trade: Lower alcohol prices in neighboring countries have led to increased cross-border alcohol purchases, undermining local control efforts.   Despite these challenges, Finland maintains low BAC limits and prevention programs to mitigate alcohol-related risks. However, fluctuating policies and external factors have limited the success of these measures.   Health outcomes and policy challenges   From 1990 to 2019, alcohol-related health issues dropped in all Nordic countries except Iceland . Countries with stricter policies, such as Norway and Sweden, experienced over 20 per cent reductions in disease s such as liver cirrhosis, cardiovascular diseases, certain cancers, and alcohol-induced pancreatitis.    Immediate causes such as alcohol poisoning, traffic injuries, self-harm, and violence-related injuries showed mixed but notable improvements, particularly in younger male populations.    Men responded more to alcohol price hikes and restrictions . Women faced more mental health risks from alcohol, while men had higher dependence .    The reductions highlight the importance of comprehensive, well-enforced alcohol policies that address both delayed and immediate health risks. Future public health campaigns aimed at raising awareness of alcohol's harmful effects—especially those targeting younger at-risk groups—could complement these regulatory measures to further sustain and enhance the gains in reducing alcohol-related harm.   References:   GBD 2019 Diseases and Injuries Collaborators (2020) Global burden of 369 diseases and injuries in 204 countries and territories, 1990-2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019. The Lancet , 396(10258), pp. 1204-1222.  van der Velde, L., Shabaan, A. N., Månsson, A., Wennberg, P., Allebeck, P., Karlsson, T. G., Flodin, P., Eikemo,  T. A., Skrindo Knudsen, A. K., de Soysa, I., Skogen, J. C; GBD 2019 Nordic Alcohol Collaborators; Gissler, M., McGrath, J. J., Sigfusdottir, I. D., Sigurvinsdottir, R., Pasovic, M., Danielsson, A.K., Agardh, E.E. (2024) Alcohol-attributed disease burden and formal alcohol policies in the Nordic countries (1990-2019): an analysis using the Global Burden of Disease Study 2019 . European Journal of Public Health, 35(1), pp. 52-59.  Text: Adnan Kisa, professor at the School of Health Sciences, Kristiania University of Applied Sciences.  This text was first published on sciencenorway.no on the 20th of February 2025 with the title " Do strict alcohol policies really work? ". We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Når forbrukerne er sultne og tørste, gir de ikke penger til gode formål

  kunnskap-kristiania / 2021 / 09 / nar-forbrukerne-er-sultne-og-torste-gir-de-ikke-penger-til-gode-formal

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Bærekraft Samfunnsansvarlig markedsføring (cause-related marketing) innebærer et samarbeid mellom en kommersiell virksomhet og en ideell organisasjon som har som formål både å promotere bedriftens salg og den gode saken til den ideelle organisasjonen. Kredittkortselskapet American Express lanserte for eksempel i 1983 en kampanje for å samle inn penger til å restaurere Frihetsgudinnen. American Express donerte et mindre beløp hver gang kunden brukte betalingskortet. Kampanjen samlet inn over 1,7 millioner dollar til restaureringen og American Express økte kortbruken med 27% i perioden kampanjen varte. Les temamagasin:   Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (E-magasin) Selvbetjente gaver Vi har de siste årene sett en økning i samfunnsansvarlig markedsføring knyttet til selvbetjeningsteknologi. Selvbetjeningsteknologi, som for eksempel minibanker, billettautomater og brusautomater, har eksistert i mange år. Denne typen selvbetjeningsteknologi blir nå i økende grad benyttet i dagligvarebutikker, kiosker, apotek og bokhandlere. Digitale skjermer gir varehandelsbedriftene mulighet til å skreddersy markedsføringsinnholdet samtidig som kundene i stor grad setter pris på denne måten å handle på. Tenk deg at organisasjonen UNICEF inngår et samarbeid med en varehandelsvirksomhet om å gi kundene en mulighet til å donere penger til et av UNICEFs prosjekter idet de for eksempel kjøper en flaske Imsdal vann fra en selvbetjeningsskjerm. Da kan vi lett se for oss at kunden er tørst i kjøpsøyeblikket. Les også: Hva gjør du med produktene du ikke lenger bruker?   Tilfredsstiller primærbehovene Når forbrukerne er sultne og tørste fokuserer de primært på mål knyttet til nåværende tilstand og neglisjerer viktigheten av andre mål, viser forskning gjort av professor og atferdsøkonom George Loewenstein. Det betyr for eksempel at når en forbruker er tørst, blir det viktigste å finne noe å drikke, og andre mål som for eksempel å donere til det gode formålet har en tendens til å bli oversett. Effekten av utilfredsstilte primærbehov er godt dokumentert. Det er stor sannsynlighet for at dette også har en effekt i situasjoner hvor forbrukere foretar en bestilling av drikke eller mat ved hjelp av selvbetjeningsteknologi. Les også:  Er bedriften din klar til å selge mindre for å redde kloden?  Sosial påvirkning Forskning viser at vi mennesker er mer tilbøyelig til å donere penger til den gode saken dersom vi vet at andre har gjort det samme. I så tilfelle skulle en hint på selvbetjeningsskjermen som forteller at «3104 andre kunder har støttet denne saken» ha en positiv effekt selv i en situasjon hvor tørsten er påtrengende. Vi har gjennomført en studie for å undersøke om sosial påvirkning via selvbetjeningsteknologi har en effekt på villigheten til å donere til den gode saken i en situasjon hvor kundene er tørste og er i ferd med å gjennomføre bestillingen av noe å drikke. Vi rekrutterte 83 forsøkspersoner på Høyskolen Kristiania til å delta i våre eksperimenter. 50 av disse var kvinner, 31 menn, mens to ikke har oppgitt kjønn. Omtrent tre fjerdedeler av deltagerne hadde donert penger til en god sak i løpet av ett år. Les også:   Smarte kontrakter kan hjelpe forbrukerne til å ta bærekraftige valg Eksperimenterte med digital kiosk Vi manipulerte frem opplevelsen av tørste hos deltakerne. Forsøkspersonene skulle så anta at de skulle kjøpe seg noe å drikke ved hjelp av en digital kiosk på 7-Eleven hvor donering til UNICEF var inkludert. Sosial påvirkning ble operasjonalisert på fire nivåer: «3104 7-Eleven kunder har støttet denne gode saken», «776 7-Eleven kunder har støttet denne gode saken», «97 7-Eleven kunder har støttet denne gode saken» og «sosial påvirkning ble ikke nevnt». For å gjøre eksperimentet så realistisk som mulig ble prising («donering nevnt separat» og «donering inkludert i prisen på varen») og nærheten til donasjonen («lokalt», «i nærheten» og «fjernt») inkludert i studien. Forsøkspersonene ble presentert for 20 stimuluskort som hver hadde ulike kombinasjoner av stimuli i studien, og ble bedt om å svare på sannsynligheten for at de ville kjøpe produktet som ble presentert på den digitale skjermen. Kun sterk påvirkning hadde positiv effekt Resultatet av eksperimentet viste at kun sterk sosial påvirkning «3104 7-Eleven kunder har støttet denne gode saken» hadde en positiv effekt på sannsynligheten for å kjøpe produktet som ble vist på den digitale kiosken. Svakere sosial påvirkning som «776 7-Eleven kunder har støttet denne gode saken» og «97 7-Eleven kunder har støttet denne gode saken» og «sosial påvirkning ble ikke nevnt» hadde en negativ effekt på sannsynligheten for å kjøpe produktet. Dette støtter antagelsen om at forbrukerne er mindre tilbøyelig til å gi til den gode saken når primærbehov er påtrengende. Varehandelsbedrifter bør altså ta hensyn til situasjonsbetingede faktorer når de planlegger samfunnsansvarlig markedsføring. Er kundenes primærbehov påtrengende (sulten, tørst, redd, trøtt eller seksuelt opphisset), har hun en tendens til å neglisjere andre formål som for eksempel å donere et bidrag i kjøpsøyeblikket. I en slik situasjon skal det sterk sosial påvirkning til for å øke oppmerksomheten til den gode saken. Referanser: Keesman, M., Aarts, H., Vermeent, S., Häfner, M., & Papies, E. K. (2016). Consumption simulations induce salivation to food cues. PLoS ONE , 11(11), e0165449. Loewenstein, G. (1996). Out of control: Visceral influences on behavior. Organizational behavior and human decision processes , 65(3), 272-292. Pawar, S., Fagerstrøm, A., & Sigurdsson, V. (2020). An Explorative Study of How Visceral States Influence the Relationship between Social Proof Heuristics and Donation Behavior When Consumers Are Using Self-Service Kiosks. Sustainability , 12(22), 9477. Denne formidlingsartikkelen er skrevet for  Innovasjonsutgaven av Kunnskap Kristiania  (lenke til E-magasin) som ble lansert 19. august 2021 under Arendalsuka. Tekst: Professor Asle Fagerstrøm og stipendiat Sanchit Pawar, begge Avdeling for økonomi, innovasjon og teknologi ved Høyskolen Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .       

  
• Fra student til spennende jobb som markedsfører

  aktuelt / 2021 / 03 / fra-student-til-spennende-jobb-som-markedsforer

  Hvert eneste år uteksaminerer Kristiania noen av landets dyktigste markedsførere , som blir ansatt i landets største og mest nyskapende bedrifter.   Professor Nils Høgvold  og  h øyskolelektor Halldor Örn   Engilbertsson har arrangert en egen digital fagdag for studentene i markedføringsfagene . I denne artikkelen har vi samlet noen av de beste rådene fra dem som selv har gjort suksess i bransjen, til  alle som selv  ønsker å satse på en karriere innen markedsføring, merkevare- og salgsledelse. – Vi setter stor pris på  at tidligere studenter  kommer tilbake og deler  sine  erfaringe r . Hvordan fant de jobb? Hva må til for å lykkes? Vi håper studentene får gi gode tips å ta med seg videre, sier  Høgvold .   Hvordan bygge karriere i markedsføring og salg? Christoffer   Bergstrøm  er Vice President of Sales  i   House of Control Group .  Ett av hans mange  meritt er   er at  han  har  blitt kåret til  topp 10 av E24  i   « Årets Ledertalent ».   Fra dagen han gikk ut av studiene ,  har  karrieren hans skutt fart. Bergstrøm startet som selger, og  har i dag ansvar for alt  innen  salg i bedriften. – Plutselig er dere ute i næringslivet. Dere er morgendagens ledere og markedsførere. Se på dere selv  s om et attraktivt produkt for potensielle arbeidsgivere , innleder Bergstrøm , før han gir sine beste tips: 1. Start med en god CV   Bergstrøm rekrutterer selv til bedriften, og mener en god CV er alfa og omega.    – Skill deg ut i mengden. Få tydelig frem hva du er god på. Hva er det du kan som andre ikke kan? Hvorfor skal arbeidsgiveren velge akkurat deg?  2. Ha selvinnsikt – Hvem  er jeg, hva er mine styrker, svakheter  og  trusler ? H vor må jeg jobbe med meg selv ?    Bergstrøm sier det er viktig å være b evisst på  egne  styrker og svakheter  og gjøre en såkalt « self-SWOT », som står for  strengths ,  weaknesses ,  opportunities , and  threats . 3. Vær synlig på arbeidsplassen  Ikke spar på kruttet. Drit i janteloven  og  ta plass – på en god måte.     4. Skap din egen rolle  – Da jeg startet i House  of  Control ,  var vi  16 ansatte.  Jeg g ikk fra selger til salgssjef .   Du  må bruke hele pakken fra skolegangen  din .  Jeg hadde ambisjoner, og ba om en halvtime av ledernes tid. Da k jørte  jeg en   pitch  på nytt satsningsområde med  en  hel forretningsplan  – og det viste seg å være en suksessoppskrift. 5. Bruk sosiale medier I kke  alle stillinger  blir lyst ut, og det kan være lurt å heller se på hvilke selskap du identifiserer deg med. Finn ut hvem som er  nøkkelpersoner i denne bedriften .      – Vær proaktiv og selg deg selv. Ta kontakt og få frem din utvikling, både som person og yrkesperson.      6. Ikke vær redd for å starte «lengre nede på stigen»   De beste lederne har jobbet på «gulvet» , sier Bergstrøm.    7. Ha det moro på reisen  –  Det er altfor mange som våkner og gruer seg til jobb.  Det er dumt.  Finn lidenskapen din og jobb et sted  som   du  gleder  deg til å   reise til  hver dag .  8. Teori skal omdannes til praksis  – Dette er viktig. Kristiania har  50 prosent teori, og 50 prosent praksis. Derfor har nettopp du flere muligheter til å lykkes. Jeg kan kanskje bare snakke for meg selv, og at jeg er farget av å ha gått på det som nå er Kristiania, men vi ser alltid litt ekstra godt på CV - en   til  noen som kommer herifra.  9. Skal du bli leder, ikke vær redd for å skryte av andre   Ingen er en avdeling alene, og som leder er det når du løfter frem andres prestasjoner at du  skinner.    Bergstrøm avslutter den spennende presentasjonen med noe som kanskje er enda mer spennende for  avgangsstudentene. « W e're   hiring », står det på siste slide.  F ra Kristiania til  Tise   – Det er ikke bare karakterer og nettverk som er avgjørende, det er også andre ting man kan være  oppmerksom på, innleder  Emma Martine Lillemo,  som  er Head  of   Tise  Basics .   Bare uker etter lanseringen av  Tise  fattet hun interessen for selskapet.  – Det tok ikke mange dager fra jeg lastet ned appen før jeg begynte å Google « Tise jobb», forteller hun.     Det var lurt, for akkurat da hadde nemlig  Tise  utlyst   en  stilling.      – Perfekt, tenkte jeg!      Emma Martine fulgte opp søknaden. Hun stakk innom for en prat og fant ut at de hadde allerede ansatt noen, men fikk vite om et internship  hun kunne ta hvis hun var interessert.  Hun oppfordrer studentene til å også gjøre en ekstra innsats når de søker jobber.      – Jeg kan ikke være helt sikker, men  jeg tror  det at jeg fant et nytt selskap, var på og stilte meg til disposisjon ,  gjorde at jeg   f ikk være der én dag i uken.  Da l aget  jeg  innhold, administrerte profiler og jobbet litt som markedsassistent, forteller hun.  Emma Martine  f ikk tilbud  om fast jobb  etter  hun  levert e  bachelor oppgaven .  Den gang  bestod  Tise  av   seks   ansatte. N å er de  mer enn  50 personer i flere forskjellige land.  Hun startet i jobben som  Community   M anager , og har ansvar for  innhold og aktiviteter .      –  Her  f ikk  jeg  innsikt i andre deler av selskapet, blant annet utvikling og programmering.  Jeg har a lltid vært interessert i sån t , men trodde ikke det var noe jeg  noen gang  skulle lære meg , sier hun.   Etter hvert f ikk  hun et  vikariat som  fungerende  markedssjef.  Martine f ikk mer ansvar  og  hoppet me d  begge beina først  inn i en b ratt læringskurve . I  2018 vant hun prisen årets markedsfører.   Her er Emma Martine  beste tips til deg: Ikke vær redd for å søke på jobb du kanskje ikke er 100  prosent  kvalifisert til. Du sitter nok på annen kunnskap og har andre kvaliteter enn det som er listet opp i annonsen.    Vær frempå, vis genuint engasjement og vær på tilbudssiden.  Det k ommer ikke til å skade å  sende en ekstra e-post  eller  ta en  telefon. Kanskje du  allerede  har gitt et positivt inntrykk og havner litt høyere opp i bunken.    Engasjer deg, ikke vær redd for å stille spørsmål. Ikke vær redd for å bli med i prosjekter som kanskje ikke er helt innen dine arbeidsoppgaver. Ikke vært redd for å snike  deg  med på ting som ikke er  d itt arbeidsområde.    Våg  å være en ja-person. Kanskje du takker ja til en stilling  som du ikke hadde sett for deg . Alle må starte et sted, og utvikling skjer når du prøver nye ting – ingen grunn til å være redd for å ta sjanser.    Helt til slutt fortalte Martine at de igjen var på leting etter en intern i markedsavdelingen – akkurat som da hun startet. Hun oppfordrer alle studentene som kjenner kallet til å søke.    Fra  m erkevarebygging til digital markedsføring Lars Høvik Sivertsen  er  P rogrammatic   Performance   Specialist  i XXL , og sier at  han  var   en ivrig student.   – Da jeg begynte  i XXL ,  skulle  starte en større digitaliseringsprosess . Jeg er ansvarlig for det programmatiske,  en  digital strategi spesielt  rettet  mot banner annonsering .  Det innebærer mye o ptimaliser ing ,  testing og  A/B tester , sier han.  Lars forteller at reisen hans startet   med et jobbintervju . Det te  intervjuet skaffet hans seg allerede  før studiene var over.  Han s kjønte  nemlig  at  han  ikke hadde   relevant  jobberfaring ,  og   bestemte seg for å  prøve å sette noe på CV-en.    –  På eget initiativ tok jeg kurs gjennom Google  Marketing . Det er god CV-mat. Etter det deltok jeg i en  konkurranse  hos  ABC  N yheter . Dette  ble til praksis.  Deretter s tartet  jeg   et enkeltmannsforetak ,  som egentlig bare  var ment for   å   kunne teste ut digitale muligheter , forteller  han .     Han brukte omtrent en hundrelapp for å  leke litt  med annonseringsverktøy  på ulike plattformer ,   som  for eksempel  Google  og  Facebook . Erfaringen han fikk var verdifull, og det var veldig bra for CV-en.    – Jeg f ikk tips gjennom en medstudent  om  en jobb ,  som jeg f ikk  med en forutsetning om at jeg kunne mer enn  bare  Google.  Jeg måtte l ære  m eg  flere  plattform er. Det ble mye  testing  og jeg  kom  meg  videre internt.  Jeg fant til slutt  en nisje  jeg  kunne gå videre  med  – automatisering i  eiendomsmeglerbransjen.    Han  forteller at han har fått bruk for det aller meste han lærte fra tiden på Kristiania.   –  K urset i  digital markedsføring  var viktig ,  men  metodefagene var også  veldig   anvendbar e .  Det aller meste viste seg å være relevant.  Jeg tester ofte teorier jeg lærte om på skolen, og jeg har kommet langt med bare det, avslutter han.    Karrieremuligheter og intervjuprosesser under pandemien   Den 11. mars 2020  f ikk   Vedis  Gjestemoen et  andregangsintervju med en ekstern rekrutterer. Hun var på plass allerede en time før intervjuet, og var veldig nervøs.  Det var et f inaleintervju på drømmejobben.  Hun gjorde det bra, og ventet på svar.   Så kom 12. mars og hele Norge stengte ned.    Vedis   gravde seg ned i arbeidet med bacheloroppgaven for å gjøre noe annet, ikke stresse. Etter en tid med venting kunne hun endelig juble.    –  En maidag i  2020  kunne jeg gå gjennom dørene hos Talerlisten,  og  jeg hadde  sikret meg arbeidskontrakt, forteller hun.    – Kan en nyutdannet bli ansatt i et selskap under den verste tiden i pandemien? Hvis det går an, så kan dere også få jobb nå, forteller  Vedis , som i dag er s algsansvarlig i Talerlisten   Vedis har delt sine tips inn i to faser: J obbsøkerprosessen og intervjuprosessen.  Jobbsøkerprosessen   Ha en god mental innstilling: Hva blir du påvirket av ?  Finnes det jobber nå?  Det  er viktig å lage seg et filter. Fordi det er bedrifter som gjør det godt  selv i vanskelige tider . Det finnes faktisk jobber der ute, det gjelder bare å finne dem.    Forberedelser: Kartlegg egen kompetanse. Oppdater LinkedIn-profilen  din .    Da har du en  CV på nett , samtidig som du får  oversikt over hvilken kompetanse  du sitter på.    Hvor finner jeg jobbene?      Ikke alle jobber blir offentlig utlyst, men da finnes de som regel her:      Nav   Finn   Bedriftens nettsider    Rekrutteringsselskaper   LinkedIn    Likevel er det mange stillinger vi ikke ser. Kanskje så mye som  50  prosent   av ledige stillinger ligger  i gråsonen .  Da handler det om n ettverk. Familie og venner, men  også  forelesere, eksterne og interne  –  og alle mennesker vi ser  og møter  rundt oss.  Gjør et nummer ut av det å alltid være  i møtekommende  og  nysgjerrig på nye personer .   P lutselig er du  « top   of   mind »  hos en som har en ledig stilling.      Hvordan begynner jeg å søke?      Kom deg på  LinkedIn  for  å skaffe kontakter .   P ost innlegg og videoer  av deg selv , som forteller at du  er på utkikk etter jobb.  Huk av  på at du er tilgjengelig  for  jobb er , og skru på s tillingsvarsler .   L ag profil  hos rekrutteringsselskaper .  De s øker  ofte i  egne databaser når de får oppdrag fra kunder.  H er er det også stillingsutlysninger  du kan søke  på .   Uansett om du ikke har alle kvalifikasjonene som står  –  søk!    Intervjuprosessen    Det er veldig mange ulike måter å  bli intervjuet på :       Bli kjent-prat   Intervju   Tester   Andregangsintervju   Gruppeintervju   Løsing  av oppgaver   Når du skal ha digitalt intervju er det lurt å huske på følgende:      Test på forhånd at ting fungerer .     S itt uforstyrret  og  se inn i kamera når de prater   B ruk kroppsspråk   Husk at t ekniske glipper kan skje , ikke få panikk    Det er viktig å være obs på at det er lett  å prate i munnen på hverandre   Vedis  avsluttet med å  ønske alle studentene lykke til på veien videre, og understreket at det er  mange  jobber der ute – det handler bare om å finne dem. 

  
• Bli kjent med Kristiania – omvisning på Campus Bergen

  om-kristiania / kalender / bli-kjent-med-kristiania--omvisning-pa-campus-bergen

  Er du nysgjerrig på hvordan det er å være student på Kristiania? Kanskje du har søkt studier hos oss, eller vurderer å gjøre det? Bli med på en omvisning og få en smakebit på studentlivet!   Vi inviterer deg til en inspirerende dag med god mat, hyggelig stemning og muligheten til å bli bedre kjent med både campus og studentmiljøet.  

  
• Da SV fikk laksen pisket

  forskning / forskningsgrupper / polcom / Valganalyse / Valganalyse2023 / laksenpisket

  Da SV fikk laksen pisket
• Fikk gratis videreutdanning på Høyskolen Kristiania

  aktuelt / 2021 / 05 / fikk-gratis-videreutdanning-pa-hoyskolen-kristiania

  – I fjor var bransjeprogrammet en stor suksess, og mange arbeidstakere i mat- og drikkevareindustrien tilegnet seg ny kompetanse innenfor ledelse. Vi ser at næringslivet etterspør denne typen kompetanseløft for sine medarbeidere, derfor er vi glade for å kunne samarbeide om å gi morgendagens ledere økt kunnskap, sier Heidi Åberg, avdelingsdirektør for arbeidsliv og innovasjon. En av bedriftene som nyter godt av dette programmet er Compass Group, hvor Anna Marie Elisabeth Robsahm jobber. Anna er kvalitetskoordinator og gjennomfører endringsledelse og prosjekt- og prosesstyring.   – Da jeg begynte å undersøke mulighetene for å bli deltidsstudent fant jeg bransjeprogrammet ved Høyskolen Kristiania. Gjennom emnene har jeg tilegnet meg kunnskap, særlig innen analyser og planlegging, noe som gir meg bedre verktøy for struktur, orden og teknikker i hverdagen, sier hun.   En industri i utvikling Mat- og drikkevareindustrien har mange bedrifter over hele landet med behov for kompetanseutvikling for å håndtere dagens utfordringer og lykkes med fremtidig vekst.  Bransjeprogrammet er statlig finansiert og er et trepartssamarbeid mellom partene i arbeidslivet for å heve kompetansen til arbeidstakere i ulike industrier. Både ansatte, permitterte og arbeidsledige i mat- og drikkevareindustrien kan delta. Kravet er at man har studie- eller realfagskompetanse, og det er førstemann til mølla-prinsippet som gjelder. – Når vi nå legger ut 200 gratisplasser på dette programmet, vet vi at disse blir revet bort fort. Vi anbefaler alle som ønsker å delta å søke raskt, slik at de kan bli sikret en plass til høsten, sier Åberg. Mange spennende emner  I bransjeprogrammet kan du blant annet lære mer om endringsledelse, personalledelse, prosjektstyring og serviceledelse. Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse. Du vil under programmet få tilgang til en faglig veileder som gir deg tilbakemelding på innsendingsoppgaver og svarer på faglige spørsmål. 

  
• Ernæring og helse

  studier / nettstudier / arsstudium / ernaring-og-helse

  Hva lærer du? Jobbmuligheter Praktisk informasjon Vi er helt avhengig av tilførsel av mat og drikke for å kunne leve. Kroppen vår trenger både energi og næringsstoffer som finnes i maten og derfor har vi alle et forhold til mat. Det vi spiser har betydning både for helsen og livskvaliteten vår, men også for kloden. I en verden preget av fedmeepidemi og overforbruk av mat på den ene siden og matmangel, sult og underernæring på den andre, er ernæring et viktig fagfelt. For å løse ernæringsutfordringer både nasjonalt og globalt trenger vi personer med både kunnskaper og interesse for ernæringsfaget. Hva lærer du?  Årsenheten i ernæring og helse vil gi deg en god forståelse av hvordan menneskekroppen fungerer, og du vil lære om de viktigste s yk d ommene som kan ramme den. Du vil lære hvordan du setter sammen et sunt og næringsrikt kosthold som fremmer god helse og hvordan du kan kommunisere ernæringsbudskap. Gjennom bruk av kostberegningsprogrammer vil du lære å beregne og vurdere om et kosthold er i tråd med gjeldende nasjonale kostholdsråd. Du vil lære om idrettsernæring og om ernæringsbehov for ulike grupper med spesielle behov, som gravide, ammende, barn og unge, eldre og ulike innvandrergrupper. Et annet viktig og aktuelt tema er bærekraftig kosthold. Dette er noen av temaene du vil lære mer om i denne årsenheten: Kroppens mest sentrale organsystemer og sykdommer som kan ramme disse Karbohydrater, proteiner, fett og alkohol Vitaminer, mineraler, sporstoffer og kosttilskudd Næringsstoffenes fordøyelse, kilder og helseeffekter Nasjonale anbefalinger for kostholdet Forebyggende og helsefremmende kosthold Betydningen av kosthold for trening og prestasjon Jobbmuligheter  Kunnskaper om kosthold og ernæring vil være relevant i et bredt spekter av yrkessammenhenger. Ernæring i kombinasjon med andre utdanninger, enten om du ønsker å fylle på med kunnskap eller å fortsette med videre studier, kan være spesielt gunstig og gi deg et fortrinn. Studiet passer spesielt godt som tilleggsutdanning for deg som allerede jobber med ernæringsrelaterte problemstillinger som sykepleier, helsesykepleier (helsesøster), legemiddelkonsulent og fysioterapeut. Det er også aktuelt for deg som er personlig trener, kokk, journalist, barnehagelærer, ansatt i barnehage eller aktivitetsskole og lærer innen helsefag. Praktisk informasjon

  

  Nettstudium

  Årsstudium

  Heltid \ Deltid
• Gatefest i Urtekvartalet

  om-kristiania / kalender / gatefest-i-urtekvartalet

  Oslo Urban Week, Eiendomsspar og Urtekvartalet ønsker velkommen til gatefest! Gaten utenfor Høyskolen Kristiania fylles med musikk, mat, lek og hyggelige akviteter for store og små.

  
• Mia Alette tok sjansen: – Glad jeg hoppet i det!

  aktuelt / 2023 / 06 / mia-alette-tok-sjansen--glad-jeg-hoppet-i-det

  Mia Alette har jobbet som sykepleier i snart åtte år, og med 80 prosent stilling i turnus har hun litt ekstra kapasitet i uka. Den ekstra tiden har hun brukt godt de siste to årene, da hun til slutt hoppet i det og begynte å studere ved siden av jobb. – Jeg synes ernæring og mat generelt er veldig spennende. Men jeg har ikke helt turt å hoppe i det. Det er litt skummelt å starte på noe helt nytt, og i min situasjon visste jeg ikke om det ville gå. Barna mine er fortsatt så små. Men etter å ha sparret litt med mannen min, ble vi enige om at jeg skulle prøve. Det er jeg glad for, for det er kjempespennende! Les mer om Årsstudium i ernæring og helse her! I disse dager sitter Mia Alette med eksamensforberedelser. Hun er veldig glad for å ha tatt valget om å satse på studiene. – Nå er jeg straks ferdig! Jeg har tatt studiet på deltid, så jeg har brukt to år på denne årsenheten. Jeg har ikke måttet ta permisjon fra jobben min, heller. Det var veldig greit å ta det over to år, da kunne jeg styre det litt selv.  Engasjerende forelesere og spennende forelesninger – Forelesningene har vært kjempebra. Jeg er kjempefornøyd, og alle foreleserne har vært helt supre. For eksempel Tine Sundfør, som er klinisk ernæringsfysiolog. Hun er så motiverende og entusiastisk, så det er så lett å bli oppslukt og å følge med. Ernæringsstudenten er strålende fornøyd med foreleserne og hvordan de har formidlet stoffet i forelesningene. –  Selv om de har veldig mye mer kunnskap enn det jeg vil få etter ett år, så har de likevel klart å legge det på et nivå som gjør at det er veldig lett å forstå. De har lett for å forklare ting, og det er lett å henge med. Og alle forelesningene har vært veldig spennende og relevante, så jeg er veldig fornøyd. Fienden heter ikke karbohydrater I forelesningene fikk hun kunnskap om ernæring og helse fra velrennomerte ernæringsfysiologer. Det har vært fint å få ekspertenes perspektiv framfor vranglære fra useriøse bloggere og tabloide medier, forteller nettstudenten.  – Jeg har lært så mye. Akkurat nå har vi om mat og trening, hva som er bra å spise i forbindelse med trening – både før, under og etter. Det er veldig spennende å lære mer om. I alle år har man blitt fortalt via mediene at «karbohydrater er litt farlig, egentlig», og at det skal man ikke ha så mye av. Men man skal jo det. Å få høre fra folk med tung ernæringsfaglig bakgrunn at karbohydrater er noe man skal ha, det er fint å vite og kunne, sier Mia Alette. Viktig å prate om mat på en fin måte Småbarnsmoren er opptatt av matglede og positive holdninger til mat, selv om det ikke alltid er like enkelt. – Mange synes jo dessverre at det er veldig vanskelig med mat. Det jeg lærer gjennom studiet kan gjøre at jeg er ekstra påpasselig med hvordan jeg snakker om mat på jobb, men også sørge for at vi prater om mat på en fin måte hjemme. Relevant kunnskap i arbeidshverdagen En stor del av pleietrengende eldre i Norge lider av underernæring. Det er én av årsakene til at man i hjemmesykepleien kartlegger brukernes ernæringsstatus flere ganger i året. – Å kartlegge ernæring og særlig underernæring er veldig relevant for min jobb som sykepleier. På studiet lærte jeg hvilke risikofaktorer jeg bør se etter, hvordan jeg kan kartlegge disse, hvordan jeg skal snakke med klienter om utfordringer knyttet til mat, hvem jeg skal kontakte og hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette bruker jeg ofte i jobben min som sykepleier, forteller Mia Alette. – Ernæringskartlegging tar veldig mye tid. Jeg har fått hovedansvaret for det der jeg jobber. Det er egentlig en grei oppgave for alle sykepleiere, men i og med at jeg har den utdanningen jeg har, så er det kanskje litt lettere for meg å følge opp, sende meldinger til leger og sånne ting.  Stilte mange spørsmål til veilederne – Å lese pensum ved siden av forelesningene har gått veldig greit. Hvis det var noe jeg lurte på, sendte jeg e-post til veilederne med spørsmål. De var kjappe til å svare, og svarte utfyllende. Jeg vil ha ting inn med teskje, og det har fungert veldig fint. Hele opplegget har vært veldig, veldig bra. Ser flere muligheter Omtrent samtidig som Mia Alette startet på årsenheten i ernæring og helse, startet mannen hennes opp et nytt treningssenter sammen med to kamerater i byen der de bor. Der og da ble det ble mye på én gang, men nettstudenten ser muligheter.  – Kanskje jeg kan bidra med noe på treningssenteret som mannen min driver? For eksempel bistå med kostveiledning av kundene der. Det hadde vært veldig spennende. Det er absolutt flere muligheter, reflekterer Mia Alette.

  
• Grunnleggende ernæring

  studier / nettstudier / enkeltemne / grunnleggende-ernaring2

  Vil du lære hva kroppen trenger – og hvordan du vurderer om et kosthold dekker disse behovene? Dette emnet gir deg grunnleggende kunnskap og praktiske verktøy for å forstå sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og kroppens funksjoner.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• New clinical study: Fatigue in breast cancer survivors - is acupuncture a treatment option?

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / new-clinical-study-fatigue-in-breast-cancer-survivors---is-acupuncture-a-treatment-option

  The study is a multi-center pragmatic randomized, controlled trial with two parallel arms assessing the effectiveness, cost-effectiveness and safety of acupuncture for breast cancer survivors suffering from fatigue. The two arms are: Acupuncture plus usual care and usual care alone.  The intention is to test acupuncture as a complete treatment package i.e. the overall effect of acupuncture-care, which is highly relevant to breast cancer survivors experiencing CRF. Pragmatic trials also ensure that the sorts of interventions tested can be plausibly rolled out in clinical practice and that the outcomes used to assess effectiveness are valid and easily understood by a range of users, including clinicians, patients, policy makers, and health commissioners. As such, a pragmatic trial will help users to choose between options for care.  250 women will be randomized into two groups. One group receives 10-12 acupuncture treatments once or twice weekly from an acupuncturist trained with a Bachelor of Acupuncture from Kristiania University College. The acupuncture treatment is free for the participants. The other group (the control group) receives no treatment during the study. Participants in the control group cannot receive acupuncture treatment or other treatments for fatigue during the study period. However, all participants in the study can take their own actions such as exercising, meditating or changing their diet. All measures of this nature will be registered.  All participants will complete a set of questionnaires at the start of the study, after completion of treatment or after 12 weeks for the control group and after six months. Further, any medical care received during the study period will be documented. This includes life styles advice, and to which point they have followed such advices. All participants will receive written information when the study results are available. The three-year study will also record changes in quality of life, anxiety and depression, number of hot flashes during day and sleep - all factors researchers believe may affect fatigue. Who can participate? We will be recruiting breast cancer survivors who have completed their cancer treatment. Women aged 18 years or older will be eligible for the study. Further, to secure a homogeneous group, participants must be on adjuvant medical treatment with anti-estrogens.  In order to participate in the study potential participants cannot be using blood-thinning medicine, undergoing treatment for anemia, undergoing palliative care, have been diagnosed with fatigue prior to cancer diagnosis, or are already receiving acupuncture treatment. Further, participants who are pregnant at baseline or planning to get pregnant within the treatment period will be excluded. Potential participants who are unable to understand, speak, or who find it difficult to communicate in Norwegian will be excluded from the study. A sufficient knowledge of Norwegian is necessary for communicating with the acupuncturist and for understanding and filling in all the Norwegian questionnaires within the study.  Potential and willing participants please contact the Kristiania University College for a screening telephone interview.  Interested in participating in the study? Contact: Mona Solberg Research Coordinator AcuBreast Kristiania University College, School of Health and Science mona.solberg@kristiania.no Do you have any questions about the study? Contact: Professor Terje Alræk Project Manager AcuBreast Kristiania University College, School of Health Science M +47 478 80 170 terje.alraek@kristiania.no The AcuBreast study is funded by Rosa sløyfe, a collaboration between The Norwegian Cancer Society (NCS) and Norwegian Breast Cancer Society.  AcuBreast is a research collaboration between researchers in Kristiania University College, University of Bergen, University of York (England), Korean Institute of Oriental Medicine (Korea), Zakim Center for Integrative Therapies Dana-Farber Cancer Institute (Boston, USA) and Integrative Medicine Service, Memorial Sloan Kettering Cancer Center (New York, USA). 

  
• The Rise of the Counterfeit Industry

  kunnskap-kristiania / 2020 / 09 / the-rise-of-the-counterfeit-industry

  KNOWLEDGE & KRISTIANIA: The Counterfeit Industry There is a “Perfect Storm” between two global destructive forces right now   – the counterfeit industry and the Covid-19 pandemic. Both are highly undetectable, the fake products hidden in the grey and black markets, and the invisible virus. Amid the Covid-19 pandemic, the Chinese companies sold thousands of fake testing kits and medical masks authorities in Spain, Turkey and the Netherlands. Investigations by Interpol revealed that 2,000 online “pharmacies” sold fake equipment and medicine directed towards the victims of Covid-19. Read also:   Korona-profitørene   (in Norwegian) Invisible enemies The counterfeit medicine industry did not start now. The production of fake medicine is a major growing global industry. And just like Covid-19, – it is an invisible enemy difficult and costly to detect. It is hidden behind global and complex supply chains. The criminal entrepreneurs producing fake products are not the beach shops on a tourist destination that we perhaps think of. This is an industry that have top know-how of designing and production of counterfeiting products through reverse engineering, 3D-printing, logistics systems that can reach every state in the US and sometimes bitcoin payment technology. The Independent revealed March 25th, 2020 that the same producers of fake products with Ralph Lauren or Gucci labels are now producing masks labeled 3M with CE certification. During the pandemic, this is a dance between the devilish Covid-19 and the darkest online pharmacies, – and they meet only three clicks from your computer right now. Read also:   Når kommunikasjon kan redde liv   (in Norwegian) Haven of fake medicine The pandemic burns like a wildfire away from the well-organized western health systems into densely populated countries in the third world. Here, the global counterfeits medicine industry thrives and grow underneath fragile and corrupt governments, dysfunctional health systems and ineffective control. According to a report from the World Health Organization in 2017, fake malaria medication causes between 72,000-267,000 fatalities each year in Sub-Sahara. Center for Decease Control (CDC) have for a long time warned against fake malaria medicine. But the criminal entrepreneurs know exactly where the haven of fake medicine are, – it is in the third world. Read also:   Hvordan kan vi unngå å kjøpe falskt medisinsk utstyr?   (in Norwegian) The Perfect Storm Under the protective umbrella of an ill organized and dysfunctional health system, the peoples only hope against Covid-19 is Malaria medicine. The   Hydroxychloroquine   has a long history of counterfeits in the third world already. People that want to be prepared for the Covid-19 epidemic therefore turns to the grey medicine markets for help. But they are already caught in the perfect storm between the criminal supply chains and the pandemic. Many will probably buy a fake “lemon” product that in best case have no active ingredients and therefore does nothing harm. Worst case though, fake medicine may include rat poison or lead. An article by Camille Malplat, April 1, 2020 first in The Jakarta Post, indicates that the perfect storm is about to arrive in the third world: “The chloroquine craze is not just affecting the black market for drugs — it is also spurring the production of counterfeit medications. Cameroon’s government has already issued a warning about fake chloroquine, samples of which have surfaced in health centers.” Counterfeit medicine is big business Ordinary people going for a beach vacation probably meet the counterfeits Armani T-Shirts along the boardwalk shops. It looks like a trivial problem. But Brechtelsbauer and his colleagues found in a published paper in 2016 that between 35,000-50,000 online pharmacies, and 96 percent of these companies did not comply with patient protection regulations. These are the primary outlets for counterfeit medicine. A government report from the US Government Accountability Office (2018) found that 40 percent of products sold from well-known webpages were fake. Another recent report from Stroppa, Gatto, Pasha, and Parrella, (2019) found that more than 50,000 Instagram accounts promoted counterfeits, – a 171 percent increase since 2016. This is big business. An investigation from Frontier Economics (2017) estimated the industry to a 1 trillion $ business. This is a dynamic and flexible industry quick to respond to new upcoming demand in the market. For them, it is a perfect time for Covid-19. Dancing with the devil The legendary politician and corporate icon Bob McNamara called it “Fog of War” when leaders had to make decisions under extreme uncertainty. Covid-19 has the war-like similarities. Governments are forced to take quick decisions where the lack of valid information is extreme, and the consequences might be fatal. The pandemic reflects how vulnerable governments are when global supply chains dominate strategic resources for medicine and equipment. This epidemic shows that they have been left with worst case alternatives; to dance with the devil in the international grey markets. When the supply chains are complex, and it is a long geographical and political distance – the fog of war worsen the quality of health decisions. Distance leads to less information and an even more lethal interaction effect between Covid-19 and fake health products. Ill-prepared governments Most governments are ill-prepared for this storm. In spite of the fact that scientists for a long time have warned us. Is this a Pearl Harbor or 9.11 situation where politics are taken by surprise? No, it is not! It is the same criminal industry and the same mechanisms of unaware customers that have driven the other epidemic for years, – the Opioid-crises that killed 67,000 people in the US in 2018. Fake medicine containing the lethal ingredient Fentanyl flows into the grey markets world-wide. It is a global epidemic driven by the fake medicine industry. Covid-19 victims are just new profitable segments for the same industry. They scale up their global supply chains to cover the world demand for fake Hydroxychloroquine, protection gear, 3M masks and test kits. They are the global experts of counterfeiting production, stealing property rights and organize their global supply chains to meet uninformed customers. Deadly interaction Luck should not define consequences of the deadly interaction between pandemics and markets for fake products. Or as the polar explorer Roald Amundsen put it; “ victory awaits him who has everything in order, luck, people call it. Defeat is certain for him who has neglected to take the necessary precautions in time, this is called bad luck .” To base global health precautions on luck, like we now do, – should be contrary to health politics. We will keep losing against the intertwined vicious forces of the Covid-19 pandemic and the fake medicine. The parasite business of fake medicine should have been taken more seriously a long time ago. Because in a war like this, – victory awaits only those who has “everything in order.” What we can hope for So, precautions are precious gifts during crises. One of them are technology that can track down origin, share real-time information with customers, and control real quality. The food chains are already well prepared. Walmart together with IBM have applied blockchain technology that reduced the time to trace an item from the store to the farm from seven days to just 2.2 seconds. Similar technologies are weapons to trace down and catch copies, counterfeits and fake medicine and equipment. Preparedness through tracking technology should probably add to the crises supply resources. Especially during crises, – it is most important to track down the origin of medicine and health products like protection gear. During the Covid-19 crises this is a global problem. We need a system that can save time, – and time is a very scarce resource during a pandemic. References: Daragahi, B.,   Total disregard for people’s lives’: Hundreds of thousands of fake masks flooding markets as coronavirus depletes world supplies , in   The Independent . 2020: UK. World Health Organization:   Achieving and maintaining universal coverage with long-lasting insecticidal nets for malaria control . 2017. Center for Disease Control and Prevention, C.   Counterfeit and Substandard Antima-larial Drugs . 2020  [cited 2020 April 11]; Available from: h ttps://www.cdc.gov/malaria/malaria_worldwide/reduction/counterfeit.html. Malplat, C.,   Africans rush for chloroquine as virus tsunami looms| , in   The Jakarta Post . 2020. Brechtelsbauer, E.D., et al.,   Review of the 2015 Drug Supply Chain Security Act.   Hospital pharmacy, 2016.   51 (6): p. 493-500. Office, U.S.G.A.,   Report to the Chairman, Committee on Finance, U.S. Senate, Intellectual Property. Agencies Can Improve Ef-forts to Address Risks Posed by Changing Counterfeits Market . 2018. Stroppa, A., Gatto D., Pasha L., B. Parrella,   Instagram and counterfeiting in 2019: new features, old problems , in   Ghost Data . 2019: Rome, New York. Economics, F.,   The economic impacts of counterfeiting and piracy , R.p.f.B.a. INTA, Editor. 2017. Center for Disease Control and Prevention, C.   Opioid Overdose . 2018  [cited 2020 April 11]; Available from:   https://www.cdc.gov/drugoverdose/ . This article is written for Kunnskapsmagasinet Kristiania (Kristiania Knowledge Magazine) and first published on 10 September 2020. Text:   Professor Arne Nygaard, Department of Marketing at Kristiania University College and Professor Ragnhild Silkoset, Department of Marketing at BI Norwegian Business School. Photo:   The counterfeit industry is big business. Illustration photo of girl with a mask. Photo by engin akyurt on Unsplash.

  
• Er det matvarekrise i Norge? Nei.

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / er-det-matvarekrise-i-norge-nei

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Matvarekrise og råvarer I min ungdom var jeg på den karibiske øya Tobago. Der plantet de sitrusfrukter i strandsonen for å holde sanden på plass. Landet bugnet over av de deiligste tropiske fruktene man kan tenke seg.   Men jordbær og ananas har de ikke.   På grunn av en nylig devaluering ble plutselig importerte varer dyrt. Jeg traff noen damer i butikken som raste over prisene på hermetisert ananas. Prisen på boksen var doblet. Hvordan kunne de overleve?! Hvem har skylden?!   Hvor dust går det an å bli , tenkte jeg, du har jo mango gratis i treet over gata.   Slik er den norske debatten om matsikkerhet under koronakrise og mens krigen herjer i Ukraina. I en mengde reportasjer, kronikker og politiske debatter advares det mot at prisene på korn gjør at matsikkerheten vår trues.   Vi har ingen matkrise i Norge, vi er bare usikre på kjøkkenet.   Vi er selvforsynte med mat I Ekko på P2 23. mars diskuterte de, i det ellers så fornuftige programmet, hvordan prisene på gjødsel skaper matkrise. Enger og korn vokser ikke av seg selv, de trenger god og næringsrik jord, sies det, og det rautes i bakgrunnen. Tittelen på programmet er: Hvordan sikre oss nok mat i Norge?   Det er helt på nivå med Ibsens Terje Vigen som sultet fordi Napoleonskrigene førte til kornblokade. Han kunne jo spist hummer, østers og laks som han hadde rett utenfor stuedøra. Nei da, ro til Danmark skulle stabeisen fra Grimstad. Han rodde over matfatet etter korn . Mens kone og barn sultet i hjel på loftet.   Nøden lærer ikke nordmenn å spise franske gourmetretter. Her må det kneipp til.   I brødlandet Norge er korn synonymt med mat. Min ernæringskompetanse tilsier at fisk og sjømat er sunnere og bedre for kroppen enn loff. Det er også veldig, veldig godt, hvis man tar seg bryet med å smake.   Det finnes ingen matvarekrise i Norge. Vi er selvforsynt med mat flere ganger. Vi må spise våre egne råvarer Men det er på tide at vi lærer oss å spise våre egne råvarer. Delikatessen brisling selges som «agnfisk» (sic!), mens italienere, som vi ellers ser opp til matveien, mesker seg med hundrevis av oppskrifter på den type fisk.   Tørrfisken, som er det produktet Norge faktisk er tuftet på, spiser man som delikatesse i Brasil, Nigeria, Spania, Portugal og Italia.   Norge er ellers et av de landene i verden som er høyest på pæra.   Under en paneldebatt om torsk i Nasjonalbiblioteket var en av deltagerne en nigeriansk tørrfiskeksportør; Pa Sori Joof. Han beskrev flere nydelige retter på tørrfisk.   Må vi virkelig til Afrika for å lære å spise norsk fisk?   Norge har helt siden 1814 vært en kultur som tror at fiskeriet er en eksportvare og jordbruket er mat. Derfor heter det Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.  Skammer vi oss over norske mattradisjoner? Jeg måtte selv til Tatrafjellene rundt Zakopane i Polen for å lære at norsk brisling var en delikatesse. På et høyfjellshotell fikk jeg eksklusive norske sardiner (brisling) med sitron og pepper til forrett. Jeg hadde sett på det som kattemat, før jeg endelig skjønte poenget: Mat for en gourmet handler om hvorvidt noe smaker godt eller vondt, ikke om det er galt eller riktig.   Moter er for de usikre.   Det er vanlig at råvareproduserende land i periferien nærmest skammer seg over sine egne produkter. Men Norge er ellers et av de landene i verden som er høyest på pæra.   Vi er best i alt , synes vi å mene, i sport, demokrati, likestilling, Bocuse d’Or og økonomi. Men vi klarer altså det kunststykket å skamme oss over våre egne mattradisjoner og produkter. Og spiser pasta og kjøttdeig, mens vi lar hollendere spise all vår matjessild, og polakker, tsjekkere, og tyskere gafle i seg vår spekesild.   Det er som om folk i Parma-distriktet skulle skamme seg over sin ost eller skinke.   Når kultur blir individuell preferanse I Norge vil en gjennomsnittlig ungdom si at de ikke liker sild uten å ha smakt det. Det er vitenskapelig godt belagt at barn liker fisk like godt som kjøtt, hvis det ikke hadde vært for kulturelle preferanser (storesøsken og medelever). Jeg har selv forsket på fisk og skrevet en rapport om det.   Jeg er overbevist om at dansker og svensker og nordmenn ikke er så genetisk forskjellige at det er sensorisk preferanser som fører til at dansker og svensker liker sild og serverer det på alle restauranter. Det er ren indoktrinering. Og i Norge tør man ikke engang si det som det er at «vi liker ikke sild», men oversetter det til «jeg liker ikke sild».   Den individualistiske ideologien tilsier at man oversetter en kulturell preferanse til en individuell. Det er ironisk og provinsielt. Det er som om folk i Parma-distriktet skulle skamme seg over sin ost eller skinke.   Moter er for de usikre.   Fisk er mat, men vi sender den ut av landet Norge har helt siden 1814 vært en kultur som tror at fiskeriet er en eksportvare og jordbruket er mat. Derfor heter det Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.   Jeg skjønner at bøndene får et problem når soyaprisene går opp og kraftfor blir dyrt. Jeg skjønner at fattige land får problemer når kornprisene går opp. Og jeg skjønner at politikere og bondeorganisasjoner benytter anledningen til å krisemaksimere. Men det får være måte på mangel på perspektiv. Fisk er mat, men vi selger 95 prosent av den ut av landet.   Norsk sjømatindustri gjør lite for å markedsføre sine produkter mot nordmenn. Landbruket har bare Norge som marked, og har gjort en god jobb med å få folket til å tro at melk, brød og kjøtt er nødvendig for å leve.   Vi er selvforsynt med mat flere ganger.   Det er mange land i verden som har fått problemer med matforsyning. Norge er ikke blant dem. Tvert imot. Båtene og lastebilene som kjører ut av landet fullastet med fisk, kan stoppe i eget land.   Nå har vi en anledning til å vende blikket mot våre delikatesser i havet.   Dette essayet er publisert ble publisert 22. mars 2022 på NRK Ytring under tittelen Norsk matgalskap .

  
• Susanne har et triks for å lære barn å like fisk

  aktuelt / kristiania-stories / Susanne-har-et-triks-for-aa-laere-barn-aa-like-fisk

  Susanne Tiller vet godt at barn ikke alltid er så enkle i matveien. Etter å ha tatt bachelor i Livsstilsending og folkehelse på Kristiania (nå Bachelor i anvendt folkehelsearbeid) , begynte hun å jobbe på Lysejordet aktivitetsskole, Der holdt hun matkurs for rundt 400 barn på 1.-7. trinn, og selv om dette kunne by på utfordringer, var mest positivt. – Barn er av og til skikkelig kresne, så det er en utfordring å tilby dem ny mat og nye råvarer. De kan fort sette seg på bakbeina med en gang og si «æsj», så de må få lov til å utforske og komme nær råvarene: Se, ta på og lukte, sier hun. – God miks av teori og praksis For Susanne ga bachelorutdanningen et godt grunnlag for å lykkes i jobben. Både når det gjelder det rent teoretiske og det praktiske.  – Jeg lærte grunnleggende ernæring, altså hvordan kroppen er bygget opp og hvordan den fungerer. Det er nyttig for å kunne forsvare hvorfor vi spiser slik og slik, sier hun.  Det praktiske var også viktig og lærerikt.  – Ikke minst hvordan man kommuniserer med barn. Studiet var en god blanding av teori og praksis, sier hun. Fisk i riktig innpakning Susanne jobbet på aktivitetsskole i nesten tre år. Hun arrangerte matkurs hver dag, og stortrivdes med dette, før hun fortsatte karrieren som faglærer i mat og helse på en annen skole. Men hun savnet friheten, matgleden og kreativiteten – Jeg brenner for å tilrettelegge for et godt mattilbud for barn, og dette fikk jeg ikke muligheten til i skolen, sier hun. Veien gikk derfor videre til en jobb der hun får muligheten til å gjøre akkurat det hun vil. I dag jobber Susanne for det nasjonale kostholdsprogrammet Fiskesprell, som er rettet mot barn. Målet er å engasjere de ansatte til å legge til rette for mer fisk og sjømat på skolene og i barnehagene. Barn liker fisk, men man må servere det på rett måte. – Jeg opplever at barn liker fisk, men man må servere det på rett måte. Det innebærer å putte inn kjente og kjære smaker i retten og gjerne gjøre det litt kult. Det kan være lurt å følge med på TikTok og la seg inspirere av street food-trenden, sier hun. Med riktig innpakning blir barna både mer nysgjerrige og positive.  – Ser fisken fristende ut, og ikke ihjelstekt, er vi godt på vei, sier hun.  – Også maten må tilpasse seg tiden Hun legger til at vi må huske at vi lever i en annen tid enn før. Det er ikke lenger så ofte vi legger noe på tallerkenen, som vi faktisk ser hva er.  – Det å forvente at barn skal digge kokt torsk og gulrot er som å forvente at de skal lese en hel bok i 6. klasse. I dag blir barna eksponert for helt andre ting enn vi gjorde, og vi må tilpasse oss tiden vi lever i også når det gjelder mat, sier hun.  I tillegg til å jobbe for Fiskesprell, har Susanne en stilling på Mariholtet i Østmarka. Der har hun ansvar for maten, hvilket innebærer at hun baker, lager påsmurt og tilbereder kveldsmiddager.  En del av naturen – Noe av det som motiverer meg mest i jobben min, er at det er et uendelig utviklingspotensial. Gjennom studier har vi bare funnet ut en brøkdel av det som er å oppdage når det gjelder ernæring, sier hun. I tillegg liker hun at det er et enormt rom for kreativitet innen mat og ernæring. Det er ikke mulig å sette to streker under et svar – her har man muligheten til å tenke selv. Drømmen min er å skape et matkultursenter ute i marka. – Hvert individ må finne ut hva som passer for seg, og man finner ut nye ting hele tiden. Dette synes jeg er veldig spennende, sier hun.  Samtidig brenner hun for kombinasjonen av riktig mat og natur.  – Drømmen min er å skape et matkultursenter ute i marka. I frisk luft er det rom for ideer, tanker og påfyll, uten at vi blir forstyrret av mobilen og støy. Vi mennesker må bruke mer tid i naturen og bli en del av den, sier hun. Ta med skoledagen ut Etter å ha prøvd noen forskjellige jobber, har Susanne et håp om at hun skal få se en forandring i skolen. Hun ønsker seg en skole der barn får tilrettelagt ting etter sine behov. – Når vi voksne kommer på jobb, spør folk hvordan vi har det. Er vi slitne, får vi ofte tilrettelagt dagen etter dagsformen. Ingen spør barna hva de trenger for å yte best mulig, sier hun. Ingen spør barna hva de trenger for å yte best mulig. Hun mener barn må få muligheten til å lære på sin måte. For noen er det kanskje mens de ligger på gulvet, mens andre trenger å gå en tur for å tenke klart.  – Det må være rom for handling, mestring og medbestemmelse. I dag er det for mange rammer. Og så ønsker jeg meg naturligvis mer naturskole. Ta med skolehverdagen ut. Forsøksprosjekter viser at det å være ute gir bedre samhold, læring, relasjonsbygging og livskvalitet, avslutter hun. 

  
• Sultne bønder spiser ikke fisk

  kunnskap-kristiania / 2020 / 05 / sultne-bonder-spiser-ikke-fisk

  KOMMENTAR: Runar Døving om selvforsyning av mat Av alle merkelige reflekser i koronaens tidsalder er selvforsyning. Hovedstaden har alltid vært navlebeskuende nærsynt, og i krise tydeligvis innlandsblind. Norges redaktører sender  naturaliserte Oslo-journalister til bygda  for å intervjue en sint bonde: Matpakkeberedskap: Kornlagre nå! Kraftforprisene går opp. Melk og brød! Vi sulter. Vi må ro til Danmark! Må legge skylda på Ibsen Vi bør imidlertid legge skylda på Ibsen som klarte å dikte slikt tant. En sulten mann, som bor ytterst på en øde ø, ror ikke langt av sted for korn når han kan stikke fiskeredskapet rett i vannet, om han er aldri så underlig. Man må være innlandsbonde for å ikke forstå skillet mellom sult og fattigdom. Hvorfor ikke vest- og nordlendinger har fått fjernet dette eposet fra kanon er ironisk trist. En fiskarbonde bryr seg ikke om korn. Proteiner smaker bedre, metter bedre og er bedre for helsa. Ibsen var som alle mektige representanter for Norge på den tiden, og i all tid etter, en slik innlandsbonde. Mat er jur og korn, basta! Melk og det daglige brød. Kulinariske komplekser Det henger sammen, mellomleggspapiret og norsk innlandsromantikk. Hvis Tidemand og Gude noen gang så saltvann var det innerst i fjorden. Og slik har fiskerinasjonen forblitt. Fisk regnes som vare, ikke som mat, og sorteres som næringsvei. Det heter Landbruks og mat-departementet. Fisk og kyst. Det er ikke tilfeldig at matpakka ble oppfunnet i Sigdal. Det er ikke bare i Norge folk har innlandsprovinsielle kulinariske komplekser: Hermetix, fiskehandleren i   Asterix , som bor i den lille gallerlandsbyen ved kysten, henter fisken sin fra Paris! Det tar en uke. Fint skal det være, lukte hva det lukte vil. Nærsynte byforbrukere Jeg måtte til en øy i Karibien for å forstå hvor nærsynte byforbrukere kan bli: To unge damer står med en boks ananas i butikken og klager i fistel over de økte matvareprisene etter at valutaen devaluerte.  Who’s to blame ! På stranda utenfor dyrket de grapefrukt for å holde stranda på plass. «Betal dyrt, dustedamer», tenkte jeg. Importert ananas skal det være, om det så bugner med mango og alskens tropiske frukter utenfor. Men jeg var like byblind selv, og måtte til Tatrafjellene for å forstå hvor gode varer vi har i Norge. På høyfjellshotell serverte mine polske venner stolt brisling. Jeg var 25 år og ranet fra den største kulinariske lykke, til 19.90,- på Rema. Norges kulinariske gåte Fisk er Norges kulinariske gåte. Det er som om italienere skulle rynke på tunga av sin ost eller skinke. Det er forståelig at den fattige kolonien Norge fikk eksportert godsakene til de rike på kontinentet, og lokalbefolkningen trodde de solgte agn. Da Terje Vigen ble skrevet, var Norge storeksportør av østers. Men at nordmenn, 200 år etter, en nasjon av stormannsstolthet, og forestilt medlemskap i Bocuse d’Or, ikke mener vi har den beste maten når vi faktisk har det, det er gåten. Vi skryter av verdens beste, rikeste, likeste land, men selger beskjemmet brisling under middelhavsnavnene «sardiner» og «ansjos», og foretrekker spagetti fra Italia. Parmesanost, med hint av oppkast til 500 kroner kiloen kan vi raspe på durumhvete. Fint skal det være. Nam: Grøt al dente! Svenskene spiser sin sild med glede og smaksløker Lefsa til taco skal lages av mais. Og så regner vi maismel inn i regnestykket for selvforsyningsgrad! Hva skal man med maislefse, bønner og Corona-øl, når man har brisling i potetlompe og pils? Halv pris, kort reist, dobbelt godt. Klaus Mittenzwei ved Nibio og Eirik Romstad ved Universitetet på Ås kom i Dagens Næringsliv nylig med det glitrende forslaget å   slå sammen Norge og Sverige (i det minste beredskapsmessig) . Svenskene har korn så det holder, vi har fisk. De spiser sildefiskene med glede og smaksløker. Kanskje vi kan lære. Referanse: Artikkelen er publisert som   debattinnlegg i Morgenbladet 8. mai 2020. Da Terje Vigen ble skrevet, var Norge storeksportør av østers, skriver Runar Døving. Han mener det er en gåte at nordmenn ikke forstår at vår fisk og sjømat er verdens beste mat. Tekst:  Professor Runar Døving, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

  
• Når blir kake til kjeks?

  kunnskap-kristiania / 2020 / 10 / nar-blir-kake-til-kjeks

  KOMMENTAR: Runar Døving om matkultur Kaken er obligatorisk til feiringer i Norge og en svært viktig kvinnelig ytelse. Den hjemmelagde kaken er plikt til dugnad og vanlig som fredagsavslutning på de fleste arbeidsplasser. Kaken er også et symbol på et vellykket, trygt hjem – og representerer varme og omsorg. Les også:   Smaken av bestemor Men i kraft av sitt søte og fete innhold er kaken blitt et tegn på fedme og dermed et viktig tegn i kampen mot nasjonens overvekt. Mat blir lett politikk. Les også:   Sjokoladeforbannelsen Hva er en kake? Å bestemme hva som er innenfor og utenfor en kategori er vanskelig. Den antropologiske kakeforskningen begynner indirekte med Mary Douglas og Michael Nicods analyse av kjeks: I «Taking the biscuit, The structure of british meals» fra 1974 er deres poeng å vise måltidenes systematiske sammensetning. Kjeksen blir interessant som anomali. Den passer ikke inn, hverken til frokost, lunsj eller middag, samtidig spises den hele tiden. Det poenget gjelder også i Norge. Les også:   Fra lam til stek og kosedyr Festen og feiringens mat Kake er festen og feiringens mat: En kake er et bakverk med mye fett og sukker. De viktigste bestanddelene er mel, melkeprodukter (smør, krem, ost), sukker, egg og bakepulver, med utallige varianter av tilleggsingredienser som ofte gir kaken navn. Kakao (sjokolade) og mandler (marsipan) er mest vanlig, men også gulrot, frukt, bær, og andre nøtter er utbredt. Kake kan noen få ganger også være gjærbakst; når bollen strekker seg og blir til kringle blir den kake, særlig hvis den er pyntet. De vanligste generiske kakene er bløtkake, marsipankake, eplekake, sjokoladekake og ostekake. De vanligste spesielle er kransekake, napoleonskake og julekake, men det finnes flere tusen ulike typer. Når kaken først er definert, er bruksområdene enkle. Du kjenner de fleste. Svettekjertlene dine reagerer når det blir feil å servere kake. Og du skjønner fort hva som foregår når det dukker opp en kake på jobben, i bryllup eller i heimen. Bukke nikke neie. Lysene blåses ut, jubilanten først, håper kakestykke ikke velter så han blir gift. Hurra! Les også:   Østers er ikke jålete. Det er bare godt. Grensen mellom kjeks og kake Man kunne godt tenke seg et kontinuum mellom brød og kake, men det er vanskelig å kategorisere klart. Når brødet – eller kaken – blir kjeks, havner den i kategorien «mellommåltid», et kvasi-sunt ikke-måltid, en karbohydratenes ventepølse. Grensen mellom kjeks og kake er derfor svært viktig. Vi må til de dogmatiske fag (juss eller teologi) for å finne svar. Svar finner vi i Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m. I avgiften fastsatt av Finans- og tolldepartementet, kap. 3-17, kan man utlede følgende definisjon av når kjeks blir kake: c) Kjeks: 1. ex 19.05.3100 – søte kjeks og småkaker 2. ex 19.05.3200 – vafler og vaffelkjeks. Varene er avgiftspliktige når de er: 1. helt overtrukket (eventuelt unntatt bunnen) med sjokolade- (kakao-) og/eller sukkerholdig masse. 2. delvis overtrukket og/eller har mellomlag av slik masse som nevnt under 1, og hvor vekten av massen utgjør mer enn 50 pst. av kjeksens samlede vekt. Det er sukkeret som utgjør kjernen i definisjonen. Grensen går når kjeksen er  helt overtrukket  med sjokolade og/eller sukkerholdig masse – altså når man ikke kan se brødet i kaken. Og/eller når  mer enn halvparten  av kjeksens vekt er sjokolade. Der går altså grensen til kjeks. Jussen har talt, forskjellen blir en forskjell, og blir kategoriell, ikke en karbometrisk skala (og da forstår dere hvorfor mange kjekskaker bare har fyll på ene siden og utgjør litt under halvparten av vekta.) Avgiften som får forbrukere til å reise til Sverige Det er rimelig konsensus om avgiftsbelegging av søtsaker i Norge. Avgiften som ble innført på sjokolade- og sukkervarer i 1922, er først og fremst fiskal, men også med en helsemessig begrunnelse. «Det ble ved innføringen av avgiften også vist til at en slik avgift ut fra et helsemessig kostholdssynspunkt, kunne være gunstig som et tiltak for å begrense sukkerforbruket», står det i Stortingsproppen fra 1980. Avgiften er siden videreført og økt. Sukkeravgiften får forbrukerne til å reise til Sverige, som journalistene så servilt rapporterer fra bransjen. Nordmenn og deres medier liker å klage på Staten. I virkeligheten er dagligvarebransjens marginer på brus og godteri enorme. (Som forbruksforsker anbefaler jeg både kunder og media å klage på avansen i stedet for avgiftene, eller i det minste begge deler.) Men det er en grunn til konspirasjonsteorien. Årsaken til at det er sukker og ikke fett som er blitt avgiftsbelagt, er at sukker aldri har vært en del av norsk jordbruksproduksjon. Smør og melk, produsert av et norsk samvirke ble en viktig del av matvarepolitikken. Fett var knyttet til viktige nasjonale interesser. Sukker derimot, var et slaveprodukt fra Amerika. Så synd med sukker. Referanse: Artikkelen er tidligere publisert som kommentarartikkel i Morgenbladet 8. juni 2018 med overskriften « Når blir kjeks kake? ». Tekst:  Professor Runar Døving, Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.