Vi studerer ledelse – men ser vi hva som faktisk skjer?

En notatbok ligger på et bord mens en mann snakker til en gruppe mennesker i bakgrunnen
Både virksomheter og forskere har mye å tjene på at forskeren er en del av miljøet og ikke bare studerer på avstand gjennom spørreskjemaer og formelle intervjuer, skriver antropolog og førstelektor Åshild Mongstad.Foto: Unsplash / maks_d

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Ledelse i praksis

Denne teksten ble publisert hos Dagens Perspektiv den 23. juni 2026 under tittelen "Vi studerer ledelse - men ser vi hva som faktisk skjer?"

Kort oppsummert:

  • Ledelseslitteraturen beskriver ofte hvordan ledelse burde være, men sjelden hvordan den faktisk er, mener førstelektor Åshild Mongstad.
  • Det viktigste som skjer i en organisasjon, fanges ikke opp av bare spørreundersøkelser. Derfor må forskere velge andre, supplerende metoder når de forsker på ledelse. 
  • Hun foreslår antropologisk feltarbeid hvor forskeren er til stede og har tilgang til både formelle arenaer og uformelle samtaler - da skapes tillit og en dypere forståelse. 

(Sammendraget er laget av KI og kvalitetssikret av redaksjonen). 

Et ledermøte er nettopp avsluttet. Stemningen i rommet er høflig og profesjonell. Beslutningene virker klare. Men ute i gangen stopper to ansatte opp og snakker lavt sammen. De tolker beslutningen helt annerledes enn det som ble sagt i rommet.

Slike øyeblikk er vanskelige å fange i spørreundersøkelser eller intervjuer. Likevel er det ofte nettopp i slike situasjoner de praktiske konsekvensene av ledelse faktisk utspiller seg.

Notatblokken som barriere

Under et feltarbeid i en organisasjon fikk jeg være med å ordne til en middag etter en ledersamling. Jeg hjalp til, var til stede, og var en del av det som skjedde – ikke som observatør med penn og papir, men som et menneske i rommet.

Noe skjer når notatblokken er borte. En barriere mellom meg og den jeg snakker med viskes bort. Samtalene får en annen karakter. Folk sier ting de ikke ville sagt i et formelt intervju, ikke fordi de er uforsiktige, men fordi de glemmer at de «blir forsket på».

Vi trenger forskning som er tålmodig nok til å vente på at tilliten bygges

Det Goffman kalte frontstage og backstage – det offentlige og det private rommet – ble plutselig veldig konkret. Under talene på middagen var alt som det skulle være: profesjonelt, velformulert og samlende. Men i samtalene etterpå, mens vi ryddet, kom de egentlige reaksjonene frem. Det som hadde blitt sagt i talene ble tolket, utfordret og nyansert, av de samme menneskene som hadde nikket anerkjennende bare minutter før.

Dette er ikke et tegn på uærlighet. Det er et tegn på at mennesker trer inn i roller når situasjonen krever det, og at det er i overgangene mellom rollene at vi finner noe av det mest interessante ved ledelse i praksis.

Innsikt krever innsats og tid

Tilgangen til slike øyeblikk kommer ikke gratis. Den bygger på tillit, og tillit tar tid. Det er derfor kortere intervjustudier og spørreundersøkelser, uansett hvor godt designet, ikke alltid fanger det komplekse og paradoksale som oppstår i ledergrupper og i utøvelsen av ledelse.

Ansattbilde av Åshild Mongstad
Åshild Mongstad er førstelektor ved fakultet for ledelse og økonomi på Kristiania. Foto: Kristiania.

Antropologisk feltarbeid innebærer å være tett på mennesker, organisasjoner og relasjoner over tid. Forskeren observerer møter, samtaler og samspill. Og er til stede i de uformelle rommene der mye av det egentlige arbeidet faktisk skjer. Det er i disse rommene makt utspiller seg, misforståelser oppstår og relasjoner formes.

Cunliffe beskriver hvordan vi trer inn i roller når vi blir intervjuet. Vi presenterer oss selv slik vi ønsker å fremstå, ikke nødvendigvis slik vi faktisk er. Feltarbeid gir tilgang til både frontstage og backstage. Det er der dataene får en annen karakter.

Vi trenger tålmodig forskning

Mye av dagens ledelsesforskning studerer ledelse på avstand – gjennom spørreundersøkelser, intervjuer og teoretiske modeller. Slike metoder gir viktig innsikt, men de fanger ikke alltid hvordan ledelse faktisk utspiller seg i praksis.

Resultatet er at ledelseslitteraturen ofte beskriver hvordan ledelse burde være, heller enn hvordan den faktisk utøves. Mange ledere kjenner seg ikke igjen i de flotte modellene – ikke fordi de er dårlige ledere, men fordi modellene er bygget på forskning som ikke har vært tett nok på virkeligheten.

Vi trenger mer feltarbeid. Vi trenger forskning som er tålmodig nok til å vente på at tilliten bygges, til å være med å rydde etter middagen, til å sitte stille i gangene og lytte. Ikke for å bekrefte teoriene vi allerede har, men for å beskrive ledelse slik den faktisk er; kompleks, paradoksal og dypt menneskelig.

Det er først da vi kan gi ledere forskning de faktisk kjenner seg igjen i.

Referanser:

Alvesson, M. (2011). Interpreting Interviews. London: Sage.

Cunliffe, A. L. (2010). Retelling tales of the field: In search of organizational ethnography 20 years on. Organizational Research Methods, 13(2), 224–239.Karp, T. (2019). God nok ledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Mongstad, Å. (2022). Refleksivt lederskap – På tide å stoppe opp? Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Tekst: Åshild Mongstad, førstelektor, fakultet for ledelse og økonomi, Kristiania.

Denne teksten ble først publisert i Dagensperspektiv.no den X.6.2026 under tittelen "...".

Vi vil gjerne høre fra deg!

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Her er kunnskap du kan ta med deg på ferie
    Kunnskap Kristiania

    Her er kunnskap du kan ta med deg på ferie

    Ferien er en mulighet til å stoppe opp, tenke etter og kanskje lese noe du ellers ikke rekker.
    Les mer
  • Former algoritmene unges selvbilde?
    Kunnskap Kristiania

    Former algoritmene unges selvbilde?

    Sosiale medier er fulle av kroppsidealer. Men noen har funnet et knep for å slippe unna presset.
    Les mer
  • Fra TikTok til militærfengsel: Slik jobber krigsjournalister
    Kunnskap Kristiania

    Fra TikTok til militærfengsel: Slik jobber krigsjournalister

    Årets beste eksamenssak i internasjonal journalistikk viser hvordan utholdenhet, etiske vurderinger og utradisjonelt kildearbeid kan gi nye perspektiver på krig.
    Les mer
  • Funker Parisavtalen?
    Kunnskap Kristiania

    Funker Parisavtalen?

    To ubehagelige sannheter som norsk klimapolitikk bør reflektere.
    Les mer

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Kunnskap Kristiania er Kristianias kunnskapsmagasin. Vi gir deg nytt om forskning, fag, kunstnerisk utviklingsarbeid og aktuell samfunnsdebatt.
Abonnér