Musikkteater

Emnet er en videreføring av Basiskompetanse I og II, og jobber stadig med grunnlaget for utøvelse av musikkteater gjennom ferdighetstrening innen sang, dans og skuespill. Emnet skal gi mer inngående kunnskap og ferdigheter i hoveddisiplinene, og der hoveddisiplinenes møtes.

Emnet fortsetter med tekniske øvelser og grunnlagstrening for viderekomne i danseteknikk, skuespillteknikk og sang/taleteknikk.

Basiskompetanse III danner sammen med Støtte- og perspektivemnet grunnlaget for Formidling- og fremføringspraksis II og III. Studentens utvikling i Basiskompetanse vil påvirke måloppnåelse i Formidling- og fremføringspraksis.

Støtte- og perspektivemne II bygger på Støtte- og perspektivemne I og skal gi dypere innsikt i musikkforståelse, perspektivfag og entreprenørskap. Målet med støtte- og perspektivemnet er at det skal støtte opp om yrkesutøvelsen og evnen til å reflektere over musikkteaterfaget i kontekst.

Delemnet musikkforståelse skal sørge for at studentene får dypere kunnskap i musikkteori og hørelære, slik at de selvstendig kan innstudere sanger, fremføre og forstå musikalske uttrykk innenfor musikkteatersjangeren og videre kommunisere med musikere og musikalske ansvarlig med fagtermer.

I delemnet perspektiv skal studentene analysere scenekunsten fra historiske, kulturelle, politiske, sosiale og estetiske perspektiv og utforske hvordan scenekunsten generelt og musikkteateret spesielt kan reflektere verdier, smak og trender fra den tiden den ble skapt.

Entreprenørskap skal forberede studentene på hverdagen som profesjonell musikkteaterutøver og gi dem verktøy de kan anvende både som fast ansatt ved et teater og som selvstendig næringsdrivende kunstner og kulturell entreprenør.

Musikkteater er en bred formidlingsform med mange ulike sjangre, epoketypiske trekk og metoder. Formidling og fremføringspraksis III skal gi en dypere forståelse for dette. Denne forståelsen er viktig for å være en adaptiv musikkteaterutøver ved endt utdanning.

Emnet bygger videre på Formidling og fremføringspraksis II, og deles opp i flere ulike prosjekter som har ett til tre av hoveddisiplinene, sang, dans og skuespill, som hovedfokus. Emnet må også sees i sammenheng med basiskompetanse 3, da studentene er avhengig av å utvikle basiskompetansemålene for å nå målene i Formidling og fremføringspraksis.

Studentens evne til å trekke veksler på hele fagområdet musikkteater vektlegges og det er stor grad av seminar og veiledet arbeide, men også høye krav til egenøving og egenarbeid under veiledning.

Møte med publikum er en viktig arena for læring, og studentene skal bli bevisst hvordan ulike publikumsgrupper og ulik kontekst, lokaliteter, påvirker utøver og materiale.

Musikkteater er en bred formidlingsform med mange ulike sjangre, epoketypiske trekk og metoder. Formidling- og forestillingspraksis II skal gi en dypere forståelse for dette. Denne forståelsen er viktig for å være en adaptiv musikkteaterutøver ved endt utdanning. Emnet bygger videre på Formidling- og forestillingspraksis I og deles opp i ulike prosjekter som har ett til tre av hoveddisiplinene, sang, dans, skuespill som hovedfokus.

Emnet må også sees i sammenheng med Basiskunnskap III, da studentene er avhengig av å utvikle basiskompetansemålene for å nå målene i Formidling- og forestillingspraksis II. Studentens evne til å trekke veksler på hele fagområdet musikkteater vektlegges, og det er stor grad av seminar og veiledet arbeide. I tillegg stilles det høye krav til egenøving og egenarbeid under veiledning.

Møtet med publikum er en viktig arena for læring, og studentene skal blir bevisst hvordan ulike publikumsgrupper og ulik kontekst/lokaliteter, påvirker utøver og materiale.

Emnet skal gi studenten en innføring i tverrfaglig kunstnerisk utviklingsarbeid som resulterer i en medieproduksjon, og gjennomføres i samarbeid med Kunsthøyskolen i Oslo (KHiO) og med studenter derfra. Studenten introduseres for en kunstnerisk og utprøvende tilnærming til formidling av kles/kostymedesign gjennom et praktisk tverrfaglig studentsamarbeid med kles- og kostymedesign-studenter ved KHiO. Utforskende skapende arbeid i tverrfaglige team skal resultere i en mediert fremstilling av KHiO-studentens arbeid.

Emnet gir en grunnleggende introduksjon til kritiske tilnærminger til mote og formidling av design og feltets relaterte forskningsområder, problemstillinger og metoder, deriblant kunstnerisk forskning. Kandidaten får erfare kunstnerisk tverrfaglig prosessorientert arbeid hvor egen faglighet kan videreutvikles i møte med andre studenter på tvers av fag og studiested. Emnet forutsetter aktiv deltakelse i gruppearbeidet.

Emnet skal gi studentene en innføring i novelleskriving. Emnet vil ha fokus på fortellende litterær produksjon og se på de ulike byggeklossene vi kan bruke for å strukturere korte fortellinger.

Studentene skal tilegne seg en forståelse av novelleformen samt få et innblikk i kunstnerisk utviklingsarbeid. Studentene skal i løpet av kurset produsere minst en revidert og finpusset tekst i novelle/kortfortellingsformat. Undervisningen er på norsk og i tverrfaglige grupper.

Emnet har som hensikt å gi studentene en innføring i og kunnskap om Virtual Reality-løsninger og de siste trender og forskning innen Virtual Reality utvikling. Studentene skal i tverrfaglige grupper kunne designe og prototype virtual reality-løsninger og forstå de konseptuelle og tekniske rammene i produksjonen av disse.

Emnet bidrar til at studentene utvikler grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å produsere tekstlig innhold til artikler, digitale medier og for egen profilering. Emnet legger særlig vekt på at studenten skal opparbeide seg god skriftlig fremstillingsevne og kunne bruke kreative teknikker på tvers av fagområde og eget talent. Studentene skal kunne produsere målgruppetilpasset innhold i tråd med strategier og mål, og være bevisste på klart språk og konsistent kommunikasjon. Studentene skal være i stand til å velge riktig kanal til et budskap, og de skal kunne bruke retoriske grep og prinsipper innen historiefortelling for å utvikle og forsterke tekster.

Emnet egner seg både for studenter som har talent innen skriving, og også de som ikke liker å skrive.

I dette emnet lærer du deg å bruke lydprogrammet Pro Tools basert på AVID´s kurs:

• Pro Tools Fundamentals I (PT101)

• Pro Tools Fundamentals II (PT110)

Med disse kursene, og de tilhørende ferdighetstestene, vil du kunne oppnå status som AVID Certified Pro Tools Specialist, som er en internasjonalt anerkjent kvalifikasjon innen profesjonelle produksjonsmiljøer for musikk- og film. Med denne sertifiseringen viser du at du har grunnleggende kunnskap om programmets funksjoner og muligheter, at du behersker programvaren Pro Tools for gjennomføring av prosjekter, og innehar nødvendige ferdigheter for lydopptak, redigering, miks og leveranse av en produksjon.

Studentene gis praktiske øvinger og oppgaver utover det som ligger i det ordinære kursopplegget.

Arbeidet med dette emnet skal gi studenten erfaring med og mulighet til å trene sin evne til selvstendig arbeid og samarbeid i et selvdefinert prosjekt, ut i fra et gitt eller selvvalgt tema. I emnet jobber studenten selvstendig eller i tverrfaglige grupper med prosess, research, strategi og idéutvikling som resulterer i en kommunikativ presentasjon av sluttproduktet rettet mot de som skal gjøre seg nytte av prosjektet.

Studenten får erfare kunstnerisk tverrfaglig prosessorientert arbeid hvor egen faglighet kan videreutvikles i møte med andre studenter på tvers av ulike studieprogrammer og fagdisipliner.

Gjennom emnet vil studentene reflektere over eget arbeid sett opp mot FNs Bærekraftsmål (11, 12, 13), enten prosjektet er bransjerettet oppdragskommunikasjon eller et kunstnerisk utviklingsarbeid.

Emnet er et valgemne som består av ulike mindre prosjekter som er tett knyttet opp til eksisterende forsknings- pedagogisk og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU/KU) ved Høyskolen Kristiania, og/eller i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere, som andre utdanningsinstitusjoner, profesjonelle aktører, scener og bedrifter. Studenten følger ett av prosjektene, og emnet oppsummeres med muntlig eksaminasjon i gruppe.

Hvordan lærer vi å ha gode mellommenneskelige forhold i hverdagen både hjemme, i arbeidslivet og i våre omgivelser? Emnet setter søkelys på forskning rundt egenskaper og styrker man kan bruke for å fungere godt både i arbeidslivet, men også i privatlivet. Studentene skal lære å se kritisk på positiv psykologi og selvbestemmelsesteori, og samtidig forstå nøkkeldriverne for sunne og lykkelige mellommenneskelige relasjoner. I tillegg vil studentene kunne bygge opp en personlig verktøykasse for å ta i bruk i hverdagen i relasjoner og samarbeid med andre mennesker.

Hver uke vil studentene lære om forskningen innenfor et tema med tilsvarende karakterstyrker og se på konkrete eksempler i film. I tillegg vil studentene ha anledning til å oppleve sine egne handlinger og holdninger og gjenkjenne styrker i andres handlinger og holdninger. Målet er å forstå hvordan vi kan utvikle og bruke våre egne karakterstyrker og hvordan vi kan påvirke våre omgivelser på en god, sunn og bærekraftig måte.

Emnet stimulerer til tverrfaglighet og metodisk interdisciplinarietet (transdisciplinarity) og bidrar til at studentene blir mer tolerante og lyttende og i den forstand bidrar til sosial bærekraft. En tidligere student av emnet skriver følgende: Det er mange som spør meg hva jeg har som valgfag! Når jeg sier jeg har psykologi så svarer mesteparten «Psykologi? Hva har det med musikk å gjøre?» …and I’m like. "Uhh. Everything?"

Emnet skal gi studenten kompetanse til å mestre et yrke som ofte er stressende og krevende, fysisk og psykisk. Emnet skal gi grunnleggende innsikt i anatomi, kroppsbeherskelse, fysisk bevegelse og stemmebruk i kunstneriske yrker samt helseutfordringer i kunstnerisk yrkesutøvelse, herunder ivaretakelse av syn og hørsel, åndedrett og søvn. Emnet skal gi ferdigheter innen et utvalg av teknikker som stillhetstrening og meditasjon, medisinsk qigong, mental trening og prestasjonsmestring, autogen trening, visualisering, ulike pusteteknikker, øyeøvelser samt aktivering av Vagusnerven. Emnet dekker FNs bærekraftmål nr. 3, God helse og livskvalitet. Emnet kan gi anledning til empirisk forskning på tema som:

• effekten av regelmessig stillhetstrening på vår kreativitet
• effekten av pusteteknikker på utøvelsen av en scenisk framførelse
• kroppsholdningens effekt på stemmeproduksjonen

I emnet Tverrkunstnerisk kunstprosjekt skal studentene planlegge, gjennomføre og formidle et tverrkunstnerisk kunstprosjekt som prosess og/eller visning, under veiledning. Det dannes grupper på tvers av studieprogram for å undersøke, utforske og utvikle mulighetene som ligger i samarbeid på tvers av tradisjonelle kunstområder.

I tillegg til det praktiske utforskningsarbeidet gis en kort innføring i hva kunstnerisk utviklingsarbeid er, og om forskjeller mellom kunstnerisk praksis og kunstnerisk utviklingsarbeid. Studenten får kunnskap om ulike metodologiske og etiske problemstillinger forbundet med kunstnerisk utviklingsarbeid, tverrkunstneriske samarbeid og om ulike former for formidling av dette.

Gjennom emnet vil studentene også reflektere over Kunstnerisk utviklingsarbeid og kunstpraksis sett i relasjon til FNs Bærekraftsmål.

I emnet Future Media skal studentene gjøre research på nye tekniske og digitale metoder og forske på mulighetene disse gir til å skape innovativt innhold og bærekraftige produksjonsmetoder. Studentene skal i grupper kartlegge interessante nyvinninger innen teknisk utstyr, AI-programvare, apper, publiseringsmetoder m.m. Studentgruppene skal utvikle, planlegge og gjennomføre et produksjonskonsept basert på ett eller flere av disse nye utradisjonelle verktøyene.

Basert på utviklingsarbeidet skal studentene reflektere over kreative muligheter, etiske utfordringer og miljømessige gevinster nye verktøy kan skape.

Emnet bygger på en studentdrevet og utforskende pedagogikk, som krever mye initiativ og selvstendig innsats fra studentene.

Utviklingen av fiksjonstekst i dagens audiovisuelle felt særmerkes av omfattende faglig utveksling mellom manusforfattere og manuskonsulenter/redaktører. Dette tverrfaglige valgemnet tar for seg roller og metodikk i funksjonen som tekstkonsulent og responsgiver i utviklingsprosesser innen fiksjonstekst generelt og audiovisuell fortelling spesielt. Emnet trekker veksler på nyere forskning på området og vil ta for seg tekstsjangrenes særegenhet på en systematisk måte. Videre skal det gi studentene innsikt i og kunnskap om skapende prosesser innen manusforfatterfaget.

Studentene får en innføring i ulike responsgivermetodikker, forskjellige tilbakemeldingsverktøy, forskning på slike prosesser og tilnærming til tilbakemelding i de ulike fasene av manusutviklingsprosessen, fra idé til ferdig verk. Gjennom øvelser og praksis skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan dialogisk tilnærming, tilbakemeldingstyper og tilbakemeldingsinnhold innvirker på kreative prosesser innen forfatterfag. Emnet skal også gi studentene forståelse av de ulike rollene vi finner i utviklingsprosesser - fra manusforfatter til produsent, dramaturg, regissør, konsulent m.fl. og hvordan de utøves i feltet.

Studentene skal også få praktisk kunnskap om hvordan manuskonsulenter og utviklingsprodusenter arbeider hos norske audiovisuelle produksjonsselskap, og på hvilke ulike måter responsgiver best mulig kan bidra inn mot skaperens visjon.

Emnet er tverrfaglig.

I dette valgemnet vil studenter få en opplæring i metoder som er viktig for interdisiplinært samarbeid i innovative og kreative medieprosjekter. Studenter med ulik faglig spesialisering får bruke sin kompetanse til å utvikle felles ideer som ender i en produksjon. I dette gruppearbeidet får studentene relativt stor frihet i å finne tema og uttrykk for sitt felles prosjekt.

Emnet vil bestå av undervisningen om:

• Interdisiplinær tilnærming til idéutvikling og produksjon
• Utviklingsmetodikk (Design Thinking e.a.)
• Kreativ metode og kunstneriske prosesser
• Samarbeidskompetanse, hverandrevurdering og strukturert tilbakemelding

Studentene jobber sammen i interdisiplinære grupper, og får veiledning og tilbakemelding på gruppens prosjekt som også utgjøre dette emnets eksamen.

Emnet kan gjennomføres på engelsk og er tilrettelagt for internasjonale innvekslingsstudenter.

Studentene får en grunnleggende innføring i korsang, hvor det inngår elementer av tekstforståelse og teksttolkning, musikalske parametre, musikalsk stilforståelse og repertoarkunnskap, vokal teknikk og uttrykk, ensemblesang og framføring. Studentene får også en introduksjon til kordireksjon. I tillegg skal emnet gi en introduksjon til korsang som virkemiddel i helsearbeid og sosialt arbeid. Det er ikke stilt krav om bestemte forkunnskaper, heller ikke notelesing. Innenfor alle delområdene skal emnet legges på nybegynnernivå og fungere som en introduksjon, med sikte på å legge grunnen for videre aktiv deltakelse i korsang, eventuelt også i profesjonell sammenheng.

Lys for scene er et valgemne rettet inn mot lysdesign og lysteknikk. Studentene arbeider med lys- og scene-/romløsninger for scenekunst, utøvende musikk og annen scenisk relatert virksomhet. I arbeidet benyttes moderne lysteknologi og kreative verktøy for å skape en dynamisk ramme rundt ulike forestillinger, konserter og forskjellige events. Lysdesign og lysteknikk er kunstneriske så vel som tekniske fag. Valgemnet er derfor tverrfaglig, teknisk og kunstnerisk, valgemnet består av både en teoretisk og en praktisk del. Arbeidet er forankret i kunstnerisk bærekraftig utviklingsarbeid og i den forskning og faglig utvikling som finner sted innen lysteknologi og -design.

Emnet har som hensikt å gi viderekommende kunnskap om animasjonsteknikker og kunstneriske uttrykk knyttet til figuranimasjoner for spill, film, animasjonsfilm eller medieproduksjoner. Fokuset i faget vil omhandle kroppsmekanikk i teori og praksis for 3D-animerte figurer. Tverrfagligheten i emnet ligger i at det utvikles animasjoner som kan anvendes i flere medieplattformer og fagfelt som film, VFX, spill og generell medieproduksjon.

Musikkteaterutøverens instrument vil kreve kontinuerlig trening og utvikling gjennom en livslang karriere. Emnet Basiskompetanse IV bygger videre på Basiskompetanse III og gir studenten mulighet til å vedlikeholde og videreutvikle basiskompetansen gjennom egenarbeid og veiledning. Nytt i basiskompetansefaget er prestasjonsforberedelse og auditiontrening som en egen del av emnet. Emnet krever evne til fokusert egenøving og egenarbeid under veiledning.

Basiskompetanse IV danner grunnlaget for Formidling og fremføringspraksis IV. Studentens utvikling i basiskompetanse vil påvirke måloppnåelse i formidlingsemnet Formidling og fremføringspraksis.

Å kunne møte en skapende kunstner med sitt eget kunstnerskap som utøver er en essensiell del av det å være en musikkteaterutøver. I møtet med en skapende kunstner kan utøveren både stille sin kunnskap og utøving til disposisjon for prosjektets rammer, eller utøveren kan inngå som en medskapende utøver som bidrar inn i prosjektets rammer.

Formidling- og fremføringspraksis IV består av flere prosjekter med dette som fokus.

Emnet undervises på høstsemesteret, og er i stor grad undervisningsstyrt. I prosjektene møter studenten enten en ekstern skapende kunstner, eller interne pedagoger som selv er aktive som skapende og medskapende kunstnere i sitt kunstneriske utviklingsarbeid. Emnet har kombinasjonen sang, dans og skuespill og en utvidet forståelse for hva dette kan være i en musikkteater-kontekst som hovedfokus. Det legges vekt på at studentene gjennom prosjektene både skal få jobbe som ensemble i tillegg til det å skulle bære et scenisk strekk som individ eller i par.

Gjennom det materialet som velges som grunnlag for de ulike prosjektene legges det opp til en refleksjon rundt scenekunstens rolle i et bærekraftsperspektiv. Ved å stille spørsmål ved etablerte sannheter og metoder for utvikling og fremstilling av scenekunst utfordres studentene til selv å reflektere over sin rolle som medskapende og utøvende kunstnere i møte med et etablert materiale og en verden i endring. Dette er spesielt knyttet til bærekraftsmålene 5 - Likestilling mellom kjønnene (gjennom å utfordre status quo hva angår kjønn og fremstilling av kjønn i musikkteateret), 10 - Mindre ulikhet (gjennom et dekolonialisert perspektiv på musikkteaterkanonen) og 11 - Bærekraftige byer og lokalsamfunn (gjennom de arbeidsmetodene og formidlingsformene som velges).

Møte med publikum, med vekt på timing og presisjon er viktig i musikkteater. I Formidling og fremføringspraksis 5 skal studentene jobbe med disse elementene, blant annet gjennom komedie-materiale.

Det legges stadig større vekt på at studenten skal kunne benytte og beherske ulike sceniske verktøy fra hoveddisiplinene, tale/sang, bevegelse/dans og formidling/skuespill.

Studenten forventes å reflektere over egen prosess, spesielt med tanke på opplevelsene med publikumskontakten og dens påvirkning på egen prosess i prestasjonsøyeblikket.

I emnet får studenten også møte flere aktører i arbeidslivet gjennom ulike workshops, og får erfaring med fremførelser i ulike fremføringsarenaer.

Alle de ulike prosjektene innen emnet krever at studentene er aktive og medskapende og gir mulighet for studentene å ta i bruk de ferdighetene de har tilegnet seg i basiskompetanse-emnene.

Formidling- og fremføringspraksis 6 er delt opp i to hovedprosjekter der det første er studentenes avgangsproduksjon og det andre er et egenarbeid under veiledning.

Målet med avgangsproduksjonen er at studentene skal benytte de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen de har opparbeidet seg i studiet i en tverrfaglig og scenisk sammenheng foran et publikum. Samtidig vil avgangsproduksjonen gi studentene nytt læringsutbytte og innsikt ved å jobbe fram en forestilling som på mange måter er lik en profesjonell produksjon. Lærerkreftene vil i en eller flere av posisjonene - regi, koreograf, musikalsk innstudering - være eksterne fagpersoner. Forestillingen spilles på en egnet scene ut ifra hvilken musikkteaterforestilling som produseres.

Målet med emnets andre hovedprosjekt er at studentene skal ta med seg kunnskap og ferdighet fra tidligere prosjekter og videre utforske sitt individuelle kunstneriske uttrykk i samarbeid med andre utøvere i en gruppe. Under veiledning utfordres studentene til å utvikle sin kunstneriske signatur og til å identifisere preferanser i valg av materiale og gjennomføring. Studentene kan selv velge om de ønsker å være skapende i sitt eget prosjekt eller om de ønsker å benytte seg av et satt materiale.

Støtte- og perspektivemne 3 bygger på Støtte- og perspektivemne 2. Hoveddelen av emnet vil være knyttet til arbeidet med bacheloroppgaven som er en individuell skriftlig oppgave over et selvvalgt tema. Temaet skal relateres til musikkteaterfeltets kunnskapsfelt og praksis. I oppgaven skal studenten reflektere, analysere og drøfte en egen formulert problemstilling i relasjon til eksisterende teori fra fagfeltet.

Studenten veiledes individuelt i arbeidet med oppgaven, og får tildelt en veileder etter at problemstilling og beskrivelse av oppgaven er levert og godkjent. Oppgaven kan være tematisk knyttet til avsluttende eksamen og egenarbeid i Formidling og fremføringspraksis 6.

Hovedformål med faget er å kunne omsette en praktisk forståelse av faget til noe teoretisk, og å formidle dette på en måte som er relevant for fagfeltet og for videreutviklingen av feltet.