Bilde av avgangsstudentene på Bachelor i musikkteater.
Belinda Braza og Kristiania-studentene ga Alice i Eventyrland en ny, rå og leken drakt. Foto: Høyskolen Kristiania/Haakon Dueland

– Det har rett og slett vært en ære å få jobbe med så utrolig talentfulle folk. Jeg føler meg som verdens heldigste! sier Braza.

Bilde av en student ved Bachelor i musikkteater
Avgangsstudentene på Bachelor i musikkteater har jobbet beinhardt med forestillingen Alice i Vidunderland.Foto: Høyskolen Kristiania/Haakon Dueland

Selv om hun har lang erfaring med regi, både fra teater og dans, er dette første gang hun har det fulle og hele ansvaret for en helaftens musikal. Arbeidet med forestillingen beskriver hun som helt spesielt, med et stort antall mennesker involvert og et helt unikt engasjement.

– Det er sjeldent jeg opplever den dedikasjonen, engasjementet og profesjonaliteten som denne gjengen har vist gjennom hele prosessen, forteller hun.

Det at studentene behersker sang, dans og skuespill på så høyt nivå, har gjort det mulig for å henne å utforske materialet friere. Det har også gitt rom for en mer flerdimensjonal formidling.

– Det aller beste med denne klasser er nok hvor delaktige de har vært i videreutviklingen av historien. De har latt fantasien, kreativiteten og lekenheten flyte rundt i prøverommet, og det har ført til uventede og spennende situasjoner som helt klart har beriket forestillingen. 

En forestilling som utfordrer etablerte sannheter

De fleste av oss har nok et eller annet forhold til Alice i Eventyrland og historien om den lille jenta som bokstavelig talt faller ned i et forvirrende og ulogisk bakvendtland. Selv 150 år etter sin utgivelse selger boken godt, og for Braza er det ingen tvil om hvorfor: Historien er herlig absurd og rykker ved en rekke eksistensielle spørsmål.

Bilde av en student fra Bachelor i musikkteater
Forestillingen er rå og leken og utfordrer publikum til å sette spørsmålstegn ved flere etablerte sannheter. Foto: Høyskolen Kristiania/Haakon Dueland

– Mennesker har til alle tider håndtert smerte, sorg og tap på ulike måter, og i vår versjon utforsker vi hvordan bearbeidelse av traume også kan være en langvarig prosess. Samtidig har vi ønsket å løfte frem den delen av materialet som sier noe om kjønnsidentitet, og om kampen for å få definere eget kjønnsuttrykk, forteller Braza.

Forstillingen er opprørsk og oppfordrer publikum til å stille spørsmål ved etablerte sannheter, og for Braza har dette vært veldig viktig, både på et personlig og profesjonelt plan. 

– Jeg tenker at man som menneske alltid må forsøke å utvide eget perspektiv. Der er «Alice» et ekte forbilde for oss alle. Å gjøre opprør og bryte med normen er kanskje opprørsk, men samtidig høyst nødvendig for å kunne nå sitt fulle potensiale. 

Oppfordrer studentene til å være modig som Alice

Det har vært et tett, intenst og utrolig givende samarbeid, både for studentene og regissøren. Breza beskriver den siste tiden på jobb som en fryd og forteller at det har vært fantastisk å jobbe med så mange utrolig dyktige mennesker.

– Studentene har også kommet med så mange kloke innspill og kritiske blikk. De har virkelig gått inn i dette med hud og hår og jobbet beinhardt for å komme i mål.

Hun forteller at noe av det viktigste hun lærer studentene, er at en regissør ikke er Gud, og at – som forestillingen så klokt belyser – etablerte sannheter bør utfordres.

– I tillegg er jeg opptatt av å fortelle dem at de ikke må være redd for å gjøre feil, for da begrenser man sitt eget kunstneriske og kreative mulighetsrom. Gi deg selv plass til å spire og gro og vær like modig, nysgjerrig og åpenhjertig som Alice!