Kreativ markeds­kommunikasjon

Emnet gir en innføring i begreper, teorier og modeller innen markedsføring og forbrukeratferd. Emnet tar for seg markedsføring fra et strategisk til et operativt nivå. Studenten lærer om hvordan markeds- og kundeinnsikt kan benyttes som grunnlag for markedsføringen.

Tekstforfatteren har en spesiell rolle og funksjon i reklame- og kommunikasjonsbyråene i utvikling av ulike kommunikasjonsløsninger og -aktiviteter. Emnet tar for seg tekstforfatters rolle og forhold til andre funksjoner i byrået og fagets historiske utvikling gjennomgås. Emnets utgangspunkt er å se på reklame som et språklig uttrykk og som bidrag til en menig. Den fortolkende forskningstradisjon vektlegges. De teoretiske perspektiver på språk som påvirkning står sentralt. Emnet fokuser på skrivetrening, utvikling av kundeløfter, tekst til ulike medier samt presentasjon og kundekontakt.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret

https://kristiania.no/for-studenter/valgemner-og-praksis-4/

Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

1. Empirisk oppgave

I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

Anonyme spørreundersøkelser

• Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
• Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

Bruk av eksisterende data

• Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
• Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

Eksperiment

• Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

Intervju

• Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
• Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
• Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
• Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

Observasjon

• Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

Tekst/dokument/innholds- analyse

• Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
• Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

Metodetriangulering

• Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

2. Teoretisk oppgave

• Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
• Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.
• Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

3. Prosjektoppgave

• En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er et praktisk arbeid som bør være til nytte for en bedrift / organisasjon.
• En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi, journalistisk produkt eller lignende.
• Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
• Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

Emnet skal gi studenten en innføring i analyser av digitale medier og de såkalte «big data» som kan høstes fra tjenester som Twitter og Facebook. Emnet tar høyde for forskjellige slike sosiale medier og analyserer den stadige utviklingen av disse samt forandringer vedrørende muligheter til analyse av data fra dem. Studenten vil få innføring i hvordan digitale medier kan benyttes innen ulike profesjonelle kommunikasjonsrelaterte kontekster. Emnet er et metodefag, som introduserer og fokuserer på bruk av verktøy for analyse av stordata, såsom Tableau eller R.

I forskningssammenheng brukes kvalitative tilnærminger i forbindelse med problemstillinger som ikke på en meningsfylt måte kan brytes ned til tallmessige størrelser. Emnet Kvalitative metodologier fokuserer på ulike metoder og tilnærminger som er hensiktsmessige hvis forskeren ønsker å komme tett på dataene og ha en større forståelse av den sosiale virkelighet fra respondentenes eget perspektiv. Dette emnet inkluder tradisjonelle metoder som dybdeintervjuer, fokusgrupper og tekstanalyser, men studentene introduseres også til mer eksperimentelle retninger som posthumanisme, artografi m.m., retninger som gjerne betegnes som postkvalitative metodologier. Disse retningene kan bidra til større forståelse i komplekse sosiale situasjoner og virkeligheter.

Markedskommunikasjon produseres i dag med høy frekvens og skal tilpasses mange og svært forskjellige kanaler fortløpende. Dette praktiske emnet forbereder studenten på kreativ, effektiv og multimedial innholdsproduksjon etterspurt i dagens marked. Emnet bygger videre på kunnskap og ferdigheter studentene har opparbeidet seg gjennom kreative emner som tekstforfatting, kreativ skriving, kreative metoder og prosesser. Studentene tilegner seg kunnskap og ferdigheter til å arbeide sammen i team hvor konsepter fra markedsførings- og markedskommunikasjonsteorien omsettes til praktiske og kreative løsninger. En grunnleggende innføring i visuell kommunikasjon er inkludert. Det legges særlig vekt på problemdiagnostisering og forståelse av ulike kommunikasjonsformer, relevante virkemidler og effekt.