
Journalistikk
Bachelor i journalistikk lar deg bryne deg som journalist fra dag én. Utdanningen gjør deg godt rustet for mediebransjen, og er en stadig mer etterspurt bakgrunn blant flere arbeidsgivere.OpptakÅpent

Nøkkelinformasjon
Praksis
Studiet har obligatorisk praksis hvor alle studentene jobber fulltid i ti uker i norske medier.Utveksling
Du kan søke om å dra på utveksling til Australia, Storbritannia, Irland eller Danmark.Gjesteforelesere
Dette studier har journalister og redaktører som gjesteforelesere i alle emner.Ansvarlig fagmiljø
Opptakskrav
Pris
55 400 kr pr semester. Studieprogrammet kvalifiserer til støtte fra Lånekassen.
Hva lærer du?
I dag er det er den multimediale journalisten som får jobb. Den multimediale journalisten har med seg en mobiltelefon, filmer og tar bilder, samtidig som man oppsøker kildene, stiller de rette spørsmålene og skriver ned svarene. Deretter bearbeides stoffet, og publiseres på ulike plattformer i aviser, nettsteder, i radio eller TV. Digitale medier har en naturlig sentral plass i utdanningen.
I løpet av studietiden vil du jobbe mye praktisk med journalistikk. I tillegg til rene journalistikk-emner får du også mye kunnskap om blant annet:
Studiemodell
Totalt 180 studiepoeng
60 studiepoeng
1. semester
2. semester
- BJU300Journalistikk 3 - Forberedelse til profesjonell praksis <p>Emnet er en videreføring/påbygging av de grunnleggende emnene i år 1, Journalistikk 1 og 2 og digital innholdsproduksjon, hvor målet er å oppnå tilstrekkelig praktisk og teoretisk progresjon til å beherske full jobb i mediebransjen i praksisperioden etter emnet. Emnet vil bygge på nyhetsartikkelen som den grunnleggende sjangeren for all journalistikk, samt kunnskaper om featurejournalistikk, praktiske ferdigheter innen foto og video og refleksjoner rundt etiske problemstillinger. Studentene får også en innføring i spesielle journalistiske temaer som forbrukerjournalistikk, temajournalistikk, økonomisk journalistikk og retts- og kriminaljournalistikk, normal nyhetsjournalistikk, men innen områder de normalt ikke skriver så mye om i førsteklasse. Det er også ment å begynne individualisering i større grad rettet mot ulike former for journalistikk avhengig av hvilken retning studentene søker seg i praksisperioden.</p>
- MSG2100Marked, samfunn og globalisering <p>Hvordan skal vi møte framtidens utfordringer preget av globalisering og automatisering? Den internasjonale utviklingen av økonomi, politikk og teknologi påvirker arbeidstakere, arbeidsgivere, offentlige institusjoner, privat sektor og dagsorden.</p><p>Dette emnet vil bruke økonomisk teori og historiske hendelser til å analysere nasjonale og internasjonale fenomener. Industrialiseringen og utviklingen av markedsøkonomien de siste hundreårene vil danne den overordnete kronologien. En rød tråd vil følge Norge fra fattig nasjon i 1905 fram til i dag hvor vi er et av verdens rikeste land kjennetegnet ved blandingsøkonomi, trepartssamarbeid og verdens største investeringsfond grunnet olje og gass. Emnet kombinerer teoretisk kunnskap, historisk innsikt og praktisk forståelse, hvor studenter introduseres for ulike dagsaktuelle case. </p>
- PPR2100Profesjonell praksis <p>Emnet skal gi et grunnlag og en innføring i fagets profesjonelle praksis. Det skal gi innsikt i og forståelse for arbeidet i en redaksjon. Emnet skal forberede studenten på utøvelse av profesjonell og etisk yrkespraksis innenfor fagfeltet. Etter endt praksis utstedes en godkjentattest fra arbeidsgiver til høyskolen. Studenten skal etter endt emne levere en praksisrapport inneholdende refleksjon knyttet til praktiske og yrkesetiske problemstillinger under praksisperioden.</p>
- SIF2102Samfunnskunnskap - internasjonale forhold <p>Emnet vil omhandle følgende tema:</p><ul><li>En innføring i globale utfordringer og maktstrukturer, internasjonale kriser og katastrofer</li><li>Menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett i kriser, krig og væpnede konflikter</li><li>Global migrasjon og asylpolitikk og Norges ansvar</li><li>Internasjonal politikk og forvaltning</li><li>Europas utvikling, EU og Norges rolle</li><li>Kultur, media og pressefrihet i andre land </li></ul>
- VHI2200Visuell historiefortelling <p>Studentene vil bli introdusert til de forskjellige sjangerne innenfor historiefortelling og innholdsproduksjon som både journalister og innholdsprodusenter vil møte i sitt virke.</p><p>Kurset vil dreie seg om teknikk og dramaturgi og fokusere på de historiefortellende virkemidler som er relevante i både journalistiske saker og i produksjonen av kommersielle historier på forskjellige plattformer. Studentene skal kunne benytte seg av Research / innsikt for deretter å dokumentere en sak med journalistisk metode. De skal benytte et kamera, produksjon som virkemiddel og dramaturgi som den bærende fortellerformen for den visuelle historien. Eksamen tilpasses de forskjellige kategoriene studenter som tar kurset. Man kan enten arbeide med journalistiske arbeidsmetoder eller med kommersielle produkter ut ifra hvilken fagkategori studenten tilhører.</p>
- BJU400Journalistikk 4 - Politisk journalistikk og kommentarer <p>Emnet gir innsikt i politisk journalistikk og kommentarsjangeren spesielt, samt mediers rolle i politikkutvikling og offentlig debatt. Med utgangspunkt i de norske og nordiske politiske systemene får studentene innsikt i politiske institusjoner og prosesser som er relevante for å kunne utøve journalistikk om hvordan politisk makt utøves. Relasjonene mellom journalister, politikere og politiske miljøer er en sentral del av emnet, det samme er begreper som dagsorden, agendasetting og innramming (‘framing’). Emnet gir innsikt i hvordan medier, politikere og andre samfunnsaktører bruker sosiale og digitale medier, og hvordan sosiale medier kan brukes som utgangspunkt for journalistisk kildearbeid og faktasjekk. Studenten vil også få muligheten til å utøve kritisk innsikt for dilemmaer rundt ulike aktører i dagsordensetting, politisk påvirkning og lobbyisme, og sette studenten i stand til å utvise god rolleforståelse og etikk i politisk journalistikk.</p>
- MET202Big Data og digitale medier <p>Emnet skal gi studenten en innføring i analyser av digitale medier og de såkalte «big data» som kan høstes fra tjenester som Twitter og Facebook. Emnet tar høyde for forskjellige slike sosiale medier og analyserer den stadige utviklingen av disse samt forandringer vedrørende muligheter til analyse av data fra dem. Studenten vil få innføring i hvordan digitale medier kan benyttes innen ulike profesjonelle kommunikasjonsrelaterte kontekster. Emnet er et metodefag, som introduserer og fokuserer på bruk av verktøy for analyse av stordata, såsom Tableau eller R.</p>
- MET303Kvalititative metologier <p>I forskningssammenheng brukes kvalitative tilnærminger i forbindelse med problemstillinger som ikke på en meningsfylt måte kan brytes ned til tallmessige størrelser. Emnet <em>Kvalitative metodologier</em> fokuserer på ulike metoder og tilnærminger som er hensiktsmessige hvis forskeren ønsker å komme tett på dataene og ha en større forståelse av den sosiale virkelighet fra respondentenes eget perspektiv. Dette emnet inkluder tradisjonelle metoder som dybdeintervjuer, fokusgrupper og tekstanalyser, men studentene introduseres også til mer eksperimentelle retninger som posthumanisme, artografi m.m., retninger som gjerne betegnes som postkvalitative metodologier. Disse retningene kan bidra til større forståelse i komplekse sosiale situasjoner og virkeligheter.</p>
- BCR3103Bacheloroppgave <p>Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling som skal besvares i oppgaven. Videre skal studentene presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.</p><ol><li><strong>Empirisk oppgave </strong></li></ol><p>I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave. </p><p><strong>Anonyme spørreundersøkelser </strong></p><ul><li>Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema. </li><li>Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet. </li></ul><p><strong>Bruk av eksisterende data </strong></p><ul><li>Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig. </li><li>Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet. </li></ul><p><strong>Eksperiment</strong> </p><ul><li>Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser. </li></ul><p><strong>Intervju</strong> </p><ul><li>Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper. </li><li>Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer. </li><li>Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer. </li><li>Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe. </li></ul><p><strong>Observasjon</strong> </p><ul><li>Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode. </li></ul><p><strong>Tekst/dokument/innholds- analyse </strong></p><ul><li>Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l. </li><li>Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales). </li></ul><p><strong>Metodetriangulering</strong> </p><ul><li>Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg. </li></ul><p> </p><p><strong>2. Teoretisk oppgave </strong></p><ul><li>Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.</li><li>En teoretisk oppgave bør diskutere minimum 10 forskningsartikler. </li><li>Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.</li></ul><p><strong>3. Prosjektoppgave </strong></p><ul><li>En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er praktisk arbeid som skal være til nytte for en bedrift / organisasjon.</li><li>En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi eller lignende. </li><li>Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).</li><li>Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet. </li></ul><p> </p><p>Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord, +/- 10%. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). </p>
- BPR3100Bachelorprosjektarbeid
- UTV999-30Utveksling
Hva kan du bli?

Benedicte Wang studerer og jobber for Dagbladet
Benedicte Wang studerer og jobber for Dagbladet
Benedicte hadde ikke en plan om å bli journalist. Nå jobber hun for Dagbladet.
Møt fagmiljøet
Slik jobber vi
- Vi gjør studentene klare for en jobb innen media og kommunikasjon. Det gjør vi med utstrakt bruk av reelle, praktiske oppgaver innen alt fra nyhet til sport, underholdning, politikk og mote.
- Bachelor i journalistikk er bygget på tre søyler: Vi lover deg at du får skrive allerede første skoledag. Samtidig skal vi utdanne framtidens journalister og være gode på digitale medier og hva som trengs om fem år. Dessuten er vi opptatt av kunnskap; samfunnskunnskap i ulike former er nødvendig for å ha den tyngden som trengs for å bli en god journalist.
Slik er studiehverdagen
- Journalistutdanningen tar utgangspunkt i «learning by doing», som betyr at du fra første dag vil jobbe med reelle journalistiske oppdrag. Dette er noe studentene verdsetter og mediebransjen etterspør. Denne læremetoden innebærer å gå ut i felten, snakke med mennesker, oppsøke hendelser og publisere stoff i alle sjangre, fra nyhet til feature.
- Mange av emnene er organisert som journalistiske verksteder, der alt fra krim og katastrofer til underholdning, sport og portrettintervjuer inngår. Her vil du lære om intervjuteknikker, kildekontakt og informasjonssøk i tett samarbeid med kjente aktører i mediebransjen.
Slik er søknadsprosessen
Viktige frister
Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.Viktige fristerBehandlingstid
For studier med rullerende opptak mottar du et betinget studietilbud i løpet av 1-3 dager etter søknad, dersom det er ledige plasser på programmet du har søkt.Les merSlik søker du
På Min Side for søkere, aksepterer du tilbudet og laster opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner.Les mer
Semesterregistring
Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen.Les merSiO (Oslo) og Sammen (Bergen)
SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer.Les merLånekassen
Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen.Les mer
Støtte og tilrettelegging
Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt.Les merMitt Kristiania
Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student.Les merStudentbevis
Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien).Les mer
Hva lurer du på?
Våre studentambassadører svarer deg gjerne – på chat, telefon, e-post eller video.

Ofte stilte spørsmål
Les mer om våre studenter
- Journalistikkpraksis – fra sport til moteHvert år slippes journalistikkstudenter løs i redaksjoner over hele Norge. Praksisplassene spenner fra sports- og nyhetsredaksjoner, til motemagasiner og barne-tv.