Student utenfor Oslo rådhus.
Bachelor
Studielengde:3 år

Journalistikk

Bachelor i journalistikk lar deg bryne deg som journalist fra dag én. Utdanningen gir deg praktisk og teoretisk kompetanse som er etterspurt blant flere arbeidsgivere, slik at du blir godt rustet for mediebransjen du skal ut i.
OpptakStengt
Student utenfor Oslo rådhus.

Nøkkelinformasjon

  • Praksis

    Studiet har obligatorisk praksis hvor alle studentene jobber fulltid i ti uker i norske medier. 
  • Fornøyde studenter

    Dette studiet hadde ifølge Studiebarometeret 2023 noen av landets mest fornøyde studenter.
  • Gjesteforelesere

    Dette studier har journalister og redaktører som gjesteforelesere i alle emner.
  • Viktige frister

    Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.
  • Opptakskrav

  • Pris

    56 800 kr pr semester. Kvalifiserer til støtte fra Lånekassen.
  • Bachelor
  • Høst 2024
  • Heltid
  • 180 studiepoeng
  • Oslo
  • 3 år
  • Norsk

Hva lærer du?

I dag er det er den multimediale journalisten som får jobb. Den multimediale journalisten har med seg en mobiltelefon, filmer og tar bilder, samtidig som man oppsøker kildene, stiller de rette spørsmålene og skriver ned svarene. Deretter bearbeides stoffet, og publiseres på ulike plattformer i aviser, nettsteder, i radio eller TV. Digitale medier har en naturlig sentral plass i utdanningen.

I løpet av studietiden vil du jobbe mye praktisk med journalistikk. I tillegg til rene journalistikk-emner får du også mye kunnskap om blant annet:

Studiemodell

Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer.
Totalt 180 studiepoeng
60 studiepoeng
1. semester
2. semester

15 stp.

15 stp.

15 stp.

7,5 stp.

7,5 stp.
  • BJU300Journalistikk 3 - Forberedelse til profesjonell praksis

    Emnet er en videreføring/påbygging av de grunnleggende emnene i år 1, Journalistikk 1 og 2 og digital innholdsproduksjon, hvor målet er å oppnå tilstrekkelig praktisk og teoretisk progresjon til å beherske full jobb i mediebransjen i praksisperioden etter emnet. Emnet vil bygge på nyhetsartikkelen som den grunnleggende sjangeren for all journalistikk, samt kunnskaper om featurejournalistikk, praktiske ferdigheter innen foto og video og refleksjoner rundt etiske problemstillinger. Studentene får også en innføring i spesielle journalistiske temaer som forbrukerjournalistikk, temajournalistikk, økonomisk journalistikk og retts- og kriminaljournalistikk, normal nyhetsjournalistikk, men innen områder de normalt ikke skriver så mye om i førsteklasse. Det er også ment å begynne individualisering i større grad rettet mot ulike former for journalistikk avhengig av hvilken retning studentene søker seg i praksisperioden.

  • MSG2100Marked, samfunn og globalisering

    Hvordan skal vi møte framtidens utfordringer preget av globalisering og automatisering? Den internasjonale utviklingen av økonomi, politikk og teknologi påvirker arbeidstakere, arbeidsgivere, offentlige institusjoner, privat sektor og dagsorden.

    Dette emnet vil bruke økonomisk teori og historiske hendelser til å analysere nasjonale og internasjonale fenomener. Industrialiseringen og utviklingen av markedsøkonomien de siste hundreårene vil danne den overordnete kronologien. En rød tråd vil følge Norge fra fattig nasjon i 1905 fram til i dag hvor vi er et av verdens rikeste land kjennetegnet ved blandingsøkonomi, trepartssamarbeid og verdens største investeringsfond grunnet olje og gass. Emnet kombinerer teoretisk kunnskap, historisk innsikt og praktisk forståelse, hvor studenter introduseres for ulike dagsaktuelle case.

  • PPR2100Profesjonell praksis

    Emnet skal gi et grunnlag og en innføring i fagets profesjonelle praksis. Det skal gi innsikt i og forståelse for arbeidet i en redaksjon. Emnet skal forberede studenten på utøvelse av profesjonell og etisk yrkespraksis innenfor fagfeltet. Etter endt praksis utstedes en godkjentattest fra arbeidsgiver til høyskolen. Studenten skal etter endt emne levere en praksisrapport inneholdende refleksjon knyttet til praktiske og yrkesetiske problemstillinger under praksisperioden.

  • SIF2102Samfunnskunnskap - internasjonale forhold

    Emnet vil omhandle følgende tema:

    • En innføring i globale utfordringer og maktstrukturer, internasjonale kriser og katastrofer
    • Menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett i kriser, krig og væpnede konflikter
    • Global migrasjon og asylpolitikk og Norges ansvar
    • Internasjonal politikk og forvaltning
    • Europas utvikling, EU og Norges rolle
    • Kultur, media og pressefrihet i andre land
  • VHI2200Visuell historiefortelling

    Studentene vil bli introdusert til de forskjellige sjangerne innenfor historiefortelling og innholdsproduksjon som både journalister og innholdsprodusenter vil møte i sitt virke.

    Kurset vil dreie seg om teknikk og dramaturgi og fokusere på de historiefortellende virkemidler som er relevante i både journalistiske saker og i produksjonen av kommersielle historier på forskjellige plattformer. Studentene skal kunne benytte seg av Research / innsikt for deretter å dokumentere en sak med journalistisk metode. De skal benytte et kamera, produksjon som virkemiddel og dramaturgi som den bærende fortellerformen for den visuelle historien. Eksamen tilpasses de forskjellige kategoriene studenter som tar kurset. Man kan enten arbeide med journalistiske arbeidsmetoder eller med kommersielle produkter ut ifra hvilken fagkategori studenten tilhører.

  • BJU400Journalistikk 4 - Politisk journalistikk og kommentarer

    Dette emnet handler om journalistikkens posisjon i samfunnet, og journalistikkens rolle i politiske beslutningsprosesser, politisk kommunikasjon, dagsordensetting og opinionsdanning gjennom både nyhetsutvikling (´news´) og meningutvikling (´views´). Emnet gir slik en dypere innsikt i undersøkende og gravende politisk journalistikk, kildekritikk og kommentarsjangeren, med et eget kommentarverksted dedikert i emnet.

    Emnet utvikler studentens metodeferdigheter i undersøkende journalistikk, og ferdigheter innen kildearbeid og kildekritikk, spesielt med utgangspunkt i digitale kanaler.

    Vi tar utgangspunkt i de norske og nordiske politiske systemene, men vi diskuterer også dagsaktuelle hendelser innen internasjonal politikk og konfliktsituasjoner. Studenten får innsikt i politiske institusjoner og prosesser som er relevante for å kunne utvikle journalistikk om hvordan innflytelse og makt oppnås og utøves, med utgangspunkt i begreper som dagsorden, agendasetting og innramming (‘framing’). Emnet gir spesielt innsikt i dilemmaer rundt ulike aktører i dagsordensetting, politisk påvirkning og lobbyisme.

    Relasjonene mellom journalister, politikere og politiske og aktivistiske miljøer er en sentral del av emnet, og derfor diskuterer vi også etikken i politisk journalistikk og kommentarjournalistikk for å sette studenten i stand til å utvise god rolleforståelse.

  • MET202Big Data og digitale medier

    Emnet skal gi studenten en innføring i analyser av digitale medier og de såkalte «big data» som kan høstes fra tjenester som Twitter og Facebook. Emnet tar høyde for forskjellige slike sosiale medier og analyserer den stadige utviklingen av disse samt forandringer vedrørende muligheter til analyse av data fra dem. Studenten vil få innføring i hvordan digitale medier kan benyttes innen ulike profesjonelle kommunikasjonsrelaterte kontekster. Emnet er et metodefag, som introduserer og fokuserer på bruk av verktøy for analyse av stordata, såsom Tableau eller R.

  • MET303Kvalitative metodologier

    Emnet gir en teoretisk og praktisk innføring i sentrale kvalitative metoder. Målet med emnet er at studentene skal oppøve en reflektert holdning til hva kvalitative metoder er, samt øve seg på å anvende disse metodene slik at de senere kan brukes under arbeidet med bacheloroppgaven og i yrkespraksis. Emnet tar særlig for seg kvalitative metoder som dybdeintervju, fokusgrupper, kvalitative innholdsanalyser og observasjonsstudier. I tillegg vil tema som utviklingen av problemstilling og forskningsdesign, analyse av kvalitative data, teoriens rolle i kvalitative studier, forskningskvalitet og forskningsetikk stå sentralt.

  • BCR3103Bacheloroppgave

    Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid der studentene skal benytte kunnskap og ferdigheter de har opparbeidet seg i løpet av bachelorgraden. Bacheloroppgaven skal ha en tydelig problemstilling innenfor bachelorstudiets fagområde som skal besvares i oppgaven. Oppgaven skal være forankret i relevant teori og studentene skal presentere funn fra arbeidet og diskutere funnene opp mot teori. Bacheloroppgaven er et akademisk arbeid og skal enten være 1) en empirisk oppgave med innsamling av data, 2) en teoretisk oppgave eller 3) en prosjektoppgave.

    1. Empirisk oppgave

    I en empirisk oppgave skal studentene benytte seg av kvalitativ eller kvantitativ metode for å besvare problemstillingen. Under presenteres eksempler på metoder som kan benyttes i en bacheloroppgave.

    Anonyme spørreundersøkelser

    • Ved bruk av spørreskjema som metode må studenten(e) benytte program for spørreskjemaer som ikke samler inn IP- adresse, for eksempel Nettskjema.
    • Det må ikke samles inn informasjon som kan koble svarene til en person, for eksempel kan ikke e-postadresser eller navn samles inn i spørreskjemaet.

    Bruk av eksisterende data (sekundærdata)

    • Studenten(e) kan benytte seg av eksisterende data som grunnlag for analysen, for eksempel datasett som er allment tilgjengelig.
    • Bacheloroppgaver kan være en del av større forskningsprosjekt og kan benytte data fra forskningsprosjektet.

    Eksperiment

    • Ved online eksperiment gjelder de samme reglene for anonymisering som beskrevet under spørreundersøkelser.

    Intervju

    • Det finnes mange intervju-varianter. De som egner seg best for et bachelor-prosjekt er: strukturerte, semistrukturerte eller fokusgrupper.
    • Strukturerte intervju kan gjennomføres «ansikt til ansikt». Det er også mulig å gjennomføre strukturerte intervju elektronisk og anonymt via Nettskjema. Ved bruk av strukturerte intervju forventes det minst 10 intervjuer.
    • Ved bruk av semistrukturerte intervjuer som metode forventes det normalt sett mellom 5-10 intervjuer, men færre respondenter (3-4) kan være nok i noen tilfeller, for eksempel ved bruk av ekspertintervjuer.
    • Ved bruk av fokusgrupper anbefales minst 2 fokusgrupper med 5- 10 deltagere per fokusgruppe.

    Observasjon

    • Dersom observasjonen er av omfattende art kan den benyttes som hovedmetode, men i mange tilfeller vil det være naturlig å kombinere observasjon med en annen metode.

    Tekst/dokument/innholds- analyse

    • Tekst/dokument/innholds- analyse som metode innebærer å analysere relevante tekster og/eller dokumenter. Det kan være tekster hentet fra sosiale medier, nettsider, årsrapporter, avisartikler o.l.
    • Tekst/dokument/innholds-analyse kan være kvantitativ (ca 100 analyseenheter anbefales) eller kvalitativ (ca 8 - 10 analyseenheter anbefales).

    Metodetriangulering

    • Det er mulig å benytte flere metoder, for eksempel en kombinasjon av intervju og tekstanalyse. Dersom studenten(e) ikke får tak i tilstrekkelig antall intervjuobjekter, kan dette for eksempel kompenseres for ved å ta med tekstanalyse i tillegg.

    2. Teoretisk oppgave

    • Studenten(e) kan skrive en teoretisk oppgave hvor en problemstilling analyseres ut fra gjeldende faglitteratur på feltet.
    • Det er anbefalt at en teoretisk oppgave diskuterer ca 10 forskningsartikler.
    • Ved gjennomføring av en teoretisk oppgave forventes det ikke at studentene samler inn annen empiri, men det må foretas en strukturert analyse og diskusjon om funnene i de aktuelle forskningsartiklene.

    3. Prosjektoppgave

    • En prosjektoppgave innebærer at studentene gjennomfører er et praktisk arbeid som bør være til nytte for en bedrift / organisasjon.
    • En prosjektoppgave kan for eksempel være å utvikle en strategi, markedsplan, forretningsmodell /plan, salgsstrategi, kommunikasjonsplan /strategi, journalistisk produkt eller lignende.
    • Studentene skal knytte prosjektet opp til aktuell teori på fagfeltet, og en prosjektoppgave stiller like krav til teori og teoretisk diskusjon som en empirisk oppgave. En prosjektoppgave skal vurderes basert på det akademiske arbeidet som leveres.
    • Oppgaven må ta utgangspunkt i gjeldende faglitteratur på feltet og innhentet empiri (både primær- og sekundærdata).
    • Oppgaven skal ha en diskusjonsdel som diskuterer anbefalingene i oppgaven opp mot faglitteratur på feltet.

    Omfang på bacheloroppgaven er 8000 - 12 000 ord. Dette gjelder for alle typer bacheloroppgaver (både empirisk, teoretisk og prosjektoppgave). Tabeller, vedlegg og referanseliste er unntatt ordtelling. Tabeller skrives inn i tekstformat i Word og skal ikke limes ikke som skjermbilde. Figurer kan legges inn i bildeformat.

  • BPR3100Bachelorprosjektarbeid

    Bachelorprosjektet er det nest siste i bachelorstudiet.

    I bachelorprosjektet skal studentene gjennomføre et arbeid som viser praktiske ferdigheter i journalistikk, tilegnet gjennom studieløpet. Studentene skal selvstendig levere et større og gjennomarbeidet produkt som viser både de praktiske og teoretiske ferdighetene en journalist skal inneha.

    Bachelorprosjektet skal i utgangspunktet leveres som en individuell oppgave, men det kan søkes om å være inntil 3 ved større prosjekter.Studentene får tildelt en veileder i prosessen.

    I emnet skal:

    • Det skal utarbeides et forprosjekt som godkjennes
    • Det skal lages et journalistisk produkt som presenteres på valgfri plattform
    • Produktet skal være relatert til studieprogrammets innhold
    • Produktet skal være et større journalistisk arbeid, der alle faser i den journalistiske arbeidsprosessen skal inngå; idé, undersøkelse, analyse og formidling
    • Det skal leveres et refleksjonsnotat ved siden av, der problemstillinger, valg og etiske betraktninger omtales
  • UTV999-30Utveksling

Hva kan du bli?

Bachelor i journalistikk er bygget opp av både journalistikkfag, kunnskapsfag og digitale medier. Det gjør deg svært godt egnet til en jobb i norske medier i framtiden. Mangeårig samarbeid med store deler av bransjen viser at våre studenter er etterspurt i norske medier. Du finner våre tidligere studenter i redaksjoner som for eksempel:
Benedicte Wang smilende ute på gaten

Benedicte Wang studerer og jobber for Dagbladet

Slik fikk journalistikk-studenten jobb gjennom studiet.

Møt fagmiljøet

  • Slik jobber vi

    • I løpet av studietiden vil du bli kjent med blant andre

      Lars Richard Bache, Roger Gjermundshaug, Runar Kristiansen, Anders Nilsen, Jon Martin Larsen, Gunhild Ring Olsen og Steen Steensen.

    • Vi forbereder deg på arbeidslivet ved utstrakt bruk av reelle, praktiske oppgaver innen alt fra nyhet og politikk til sport og mote.
    • Bachelor i journalistikk er bygget på tre søyler: 1) Du får skrive allerede første skoledag. 2) Vi utdanner framtidens journalister og skal være gode på digitale medier og hva som trengs om fem år. 3) Vi er opptatt av kunnskap; samfunnskunnskap i ulike former er nødvendig for å bli en god journalist.
  • Slik er studiehverdagen

    • Journalistutdanningen tar utgangspunkt i «learning by doing», som betyr at du får erfaring med reelle, journalistiske oppdrag.  Denne læremetoden innebærer å gå ut i felten, snakke med mennesker, oppsøke hendelser og publisere stoff i alle sjangre, fra nyhet til feature.
    • Mange av emnene er organisert som journalistiske verksteder, der alt fra krim og katastrofer til underholdning, sport og portrettintervjuer inngår. Her vil du lære om intervjuteknikker, kildekontakt og informasjonssøk i tett samarbeid med kjente aktører i mediebransjen.
    • Praksis er helt sentralt i journalistikkstudiet. Oversikt over tidligere praksisplasser finner du her.
Jeg har erfaring som journalist og vaktsjef i flere medier, og har et svært stort nettverk i mediebransjen som jeg bruker aktivt i undervisningen.

Slik er søknadsprosessen

Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart. 
  • Viktige frister

    Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.
    Viktige frister
  • Behandlingstid

    For studier med rullerende opptak mottar du et betinget studietilbud i løpet av 1-3 dager etter søknad, dersom det er ledige plasser på programmet du har søkt. NB: Tilbud sendes fra og med midten av oktober. 
    Les mer
  • Slik søker du

    På Min Side for søkere, aksepterer du tilbudet og laster opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner.
    Les mer
  • Semesterregistring

    Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen.
    Les mer
  • SiO (Oslo) og Sammen (Bergen)

    SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer.
    Les mer
  • Lånekassen

    Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen.
    Les mer
  • Støtte og tilrettelegging

    Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt.
    Les mer
  • Mitt Kristiania

    Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student.
    Les mer
  • Studentbevis

    Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner (unntatt i Brenneriveien).
    Les mer

Hva lurer du på?

Våre studentambassadører svarer deg gjerne – på chat, telefon, e-post eller video.
Bestill gratis veiledning
Bildelenke til veiledningsside.

Ofte stilte spørsmål