Design

Emnet gir en innføring i markedsføring og forbrukeradferd som samfunnsfenomen og praksis. Det legges særlig vekt på forholdet mellom samfunnet, markedsføringsstrategier og forbruk, men også ikke-kommersielle deler av samfunnet vil bli trukket inn fordi logikken fra markedsføring og forbrukeradferd opererer i store deler av samfunnet. I emnet drøftes fenomenenes plass i arbeidslivet og dagliglivet. Dessuten utøvelse av markedsføring som strategi og forbrukerinnsiktens rolle i dette arbeidet.

De sammenvevde elementene som bygger opp kurset er: markedsføring som samfunnsfenomen; økonomisk organisering og markedsføring; markedsføring som merkantilt fag; markedsorienterte strategier; ledelsesideologien og markedsføringspraksis; markedsføring, forbruk og samfunnsmoralen.

Emnet gir en innføring i utvikling av visuelle identiteter forankret i strategiske designprosesser. Med «visuell identitet» menes her bruken av visuelle virkemidler i produkters, tjenesters, organisasjoners og bedrifters kommunikasjonsflater, som gjør at de fremstår med en egen identitet i markedet.

Studentene lærer å uforme komplekse visuelle systemer hvor de visuelle elementene primært forstås som identitetsskapende og der helhetstenking i alle kommunikasjonsflater, medier og interaksjonspunkter står sentralt.

Videre lærere studentene om hvordan virksomheter kan bruke visuelle identiteter for å nå strategiske mål, og om hvordan en strategisk designprosess struktureres. De tilegner seg kunnskap om verktøy og metoder som brukes for å strategisk forankre designløsninger og -konsepter samt hvordan tjenestedominant logikk kan brukes for å utvikle merkevarer og designløsninger. De blir også bevisst sin egen rolle i ivaretakelse av bærekraft i verdikjeden.

Hva er designantropologi og hvordan kan designantropologisk metodikk bidra i vårt arbeid som tjenestedesignere? Emnet gir en innføring i antropologi og designantropologi gjennom grunnleggende begrep, teori og metodikk. Det legges vekt på det særegne ved etnografisk metode, der både observasjoner og samtaler/intervjuer inngår i datainnsamlingen. Studentene blir introdusert til likheter og ulikheter mellom designantropologi og tjenestedesign. Etiske problemstillinger og posisjonering i felten tas også opp. I tillegg undervises det i lesning av andres etnografi, særlig i form av monografier.

Designantropologi, i likhet med tjenestedesign, legger fokus på grundig forståelse av målgruppen(e) og tema(ene) som utforskes og involvering av alle berørte parter for å bidra med løsning(er). Tjenestedesignere har tatt i bruk flere metoder fra antropologens verktøykasse, som har blitt viktig for deres praksis. Samtidig mangler ofte den grundige forståelse for metodikken, eller hvordan ferdighetene formes fra både et teoretisk og praktisk ståsted.

Emnet har en teoretisk og en praktisk komponent, og studentene vil få opplæring i etnografisk metode og analyse gjennom mini-feltarbeid som utvikles til en etnografisk tekst.

Les om valgemner og praksis.

Du kan lese mer om dine valgmuligheter i dette semesteret her:

Valgemner og praksis

I emnet tilegner studentene seg en større metodisk selvstendighet som vil komme dem til gode i den avsluttende bacheloroppgaven. Studentene blir oppfordret til å se på design som en utforskende prosess og designeren som en «reflekterende praktiker». Gjennom forelesninger og praktiske øvelser lærer de om utvalgte metoder for datainnsamling, -generering og -analyse med relevans til de representerte designdisiplinene. Kunnskap om metoder og teknikker lært tidligere i studieløpene utveksles i et flerfaglig fellesskap. Refleksjon rundt egen og andres metodebruk inngår som en sentral del av emnet med mål om å fremdyrke større selvstendighet og forståelse.

Emnet gir en innføring i grafisk design som en kunstnerisk utforskende praksis, og gir studenten en grunnleggende introduksjon til kunstnerisk utviklingsarbeid som forskningstradisjon.

Med utgangspunkt i et gitt tema skal studenten i løpet av emnet utarbeide et selvstendig kunstorientert prosjekt der det legges særlig vekt på faglig selvutvikling gjennom utforskning og eksperimentering. Prosjektet skal fungere som et frirom fristilt hensyn til målgrupper og oppdragsgivere, der studentenes egne faglige interesser og intellektuelle nysgjerrighet danner grunnlaget for arbeidet. Prosjektet skal resultere i et selvstendig verk eller sluttprodukt som innleveres og presenteres i slutten av emnet.

Et sentralt mål med prosjektarbeidet er opparbeidelse av ny innsikt, erkjennelse eller kunnskap innenfor det/de områdene som utforskes. I forlengelse av dette legger emnet derfor også vekt på refleksjon rundt eget arbeid og prosess.

Emnet gir en innføring i designkritikk som faglig disiplin og metode for kritisk refleksjon. Målet er at studentene, gjennom normkritisk vurdering av designprosjekter og fenomener innen designbransjen og designutdanning, skal videreutvikle sin evne til å reflektere kritisk over og gjennom egne designprosjekter.

Emnet skal gi studenten forståelse for rollen til design i en verden i stadig endring, med fokus på forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid. Gjennom praktisk gruppearbeid med et selvvalgt wicked problem skal studentene lære å konstruere, formidle og drøfte forskjellige fremtidsscenarioer gjennom design, tekst og andre virkemidler. Bevissthet rundt tid og potensialet for uforutsette konsekvenser av design vil være sentralt.

Emnet består av et større praktisk fordypningsprosjekt, samt teoriforelesninger. Studenten skal selv velge deler av den faglige fordypningen, og gjennom det hvilket området hen vil spesialisere seg i.

I det praktiske fordypningsprosjektet vil studentene arbeide med et aktuelt samfunnstema, som utforskes ved bruk av designmetodikk og -prosess. Sentralt i både den designmetodiske utforskningen og utformingen, er faglig refleksjon-i-handling.

Formålet er at studentene skal tilegne seg en større bevissthet om designeres arbeidsprosess, og at de skal kunne uttrykke sine refleksjoner rundt denne med et fagspråk. En del av denne bevisstgjøringen innebærer også at studentene selv må planlegge prosessen og hvordan de skal bruke den til å utforske og analysere problemstillingen de velger. Resultatet av fordypningsprosessen er et designet konsept, som skal presenteres i en utstilling sammen med andre studenters konsepter.