Anvendt folkehelse­arbeid

Studentene vil gjennom emnet få en grundig innføring i makronæringsstoffenes oppbygning, fordøyelse, kilder og kroppens behov for disse samt en oversikt over de viktigste vitaminene og mineralene. Studentene vil gjennom obligatorisk blodsukkerforsøk få kunnskap om de faktorer som har påvirkning på blodsukkerreguleringen etter et måltid. Gjennom bruk av kostberegningsprogrammer skal studentene kunne beregne og vurdere om et kosthold er i tråd med gjeldende nasjonale næringsstoffanbefalinger og kostråd. Studentene vil få en grundig innføring i bakgrunnen for nevnte næringsstoffanbefalinger og kostråd.

Temaer:

• Energi og energiforbruk
• Energigivende næringsstoffer
• Blodsukkerregulering
• Vitaminer og mineralstoffer
• Nasjonale næringsstoffanbefalinger og kostråd
• Kosttilskudd

Emnet skal gi studenten innsikt i helsetilstander i Norge, hva livsstilssykdommer er og hvordan disse har utviklet seg. Relevant i denne sammenheng er begreper som helsetilstand, helsetilbud, mestring, brukermedvirkning og individualisering knyttet til forebygging og behandling av livsstilssykdommer. Studenten skal etter endt emne kunne gjøre rede for brukerperspektivet knyttet til det å få diagnosen livsstilssykdom. Studenten skal etter endt emne kunne identifisere og reflektere over behandlingsteknikker, målemetoder og -verktøy, og resultater fra disse. Studenten skal etter endt emne kunne reflektere over nyere forskningslitteratur, etiske problemstillinger og individuelle vurderinger knyttet til livet med livsstilssykdom.

Følgende tema vil være sentrale i emnet:

• Individtilpasset trening innenfor følgende treningsformer:
  • utholdenhetstrening
  • styrketrening
  • bevegelighetstrening
  • hurtighetstrening
• Motiverende lederskap i folkehelsearbeidet
  • kommunikatorrollen
  • rollemodell
  • trener-/ veilederrollen

Emnet skal gi studenten innsikt i fagfeltet helsepolitikk og samfunnsplanlegging. Studenten skal etter endt emne kunne gjøre rede for organisering av den norske stat og kjennetegn ved en velferdsstat, argumentere for, og vise, til helsepolitiske debatter om utviklingen av helsetjenester, redegjøre for kommuner og fylkeskommuners ansvar for å holde oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse. Studenten skal etter endt emne kunne identifisere aktuelle reformer og lovverk som ligger til grunn for helsepolitikken i Norge, identifisere aktører med ansvar for å overvåke helsetilstand og påvirkningsfaktorer for helse, beskrive kommuner og fylkeskommuner sitt ansvar for å planlegge og gjennomføre effektive tiltak i tråd med oversiktsarbeidet og for å imøtekomme kravene satt i folkehelseloven.

Emnet skal gi studenten innsikt i fagfeltet helsepsykologi, fagfeltets historiske fremvekst og bruksområder. Relevant i denne sammenheng er helsepsykologiens historiske og teoretiske forståelsesramme, forskningsmetoder i helsepsykologi, det ideologiske grunnlaget for helsefremmende arbeid og sosialpsykologiske modeller for adferdspåvirkning.

Studenten vil tilegne seg relevant kompetanse som kreves for å identifisere aktuelle arenaer for praktisk utøvelse av helsepsykologisk kunnskap og redegjøre for hvordan sosialpsykologiske modeller for atferdspåvirkning kan benyttes mot ulike målgrupper i tråd med det ideologiske grunnlaget for helsefremmende arbeid.