Psykologi

Psykologi er et fagområde med bredt omfang, etablerte forskningstradisjoner og en sentral historie. Dette emnet har som mål å gi en oversikt og innføring i fagområdet psykologi, fagets historie og vitenskapsteori. For å gi en god faglig introduksjon til psykologi som fagfelt har emnet fokus på fire hovedområder: kognisjon, atferd, følelser og relasjon. Kunnskap om de fire hovedområdene som er sentral for å forstå psykologi.

I emnet vil studenten lære om psykologifagets teoretiske fundament, psykologiens opphav og den historiske utviklingen av faget som vitenskapelig og klinisk disiplin. Studenten får innføring i vitenskapsteori og psykologiens hovedområder, deriblant kognitiv psykologi, intelligens, hukommelse, persepsjon, bevissthet, læring og emosjoner.

Utviklingspsykologi tar for seg menneskets psykologiske utvikling gjennom hele livsløpet. Dette innebærer både typiske og atypiske utviklingsforløp, avvikende utvikling og utviklingsforstyrrelser. Vi ser blant annet på utvikling av kognitive, emosjonelle og sosiale egenskaper og ferdigheter. Hvordan klarer noen barn å få et godt liv på tross av alvorlig omsorgssvikt? Og hva skal til for å utvikle en god evne til å kommunisere med andre mennesker? Dette er to eksempler på spørsmål som emnet vil ta for seg.

Personlighetspsykologi er studien av forskjeller mellom mennesker over tid. Dette innebærer forskjeller i personlighetsprofil, altså de stabile kjennetegnene ved personen, så vel som forskjeller i intelligens, emosjonell stil og kognisjon.

I emnet lærer studentene om grunnlaget for personlighet, sentrale studier av personlighet, og om ulike personlighetstester. Videre lærer studenten hva resultatene fra slike tester kan fortelle oss om en person. Studenten lærer også å anvende testresultater for å forklare personlig atferd, tankemønstre og emosjonelle reaksjoner.

Sosialpsykologien søker å forstå hvordan mennesker påvirkes av andres nærvær, eller til og med innbilte nærvær. I dette emnet får studenten innføring i flere viktige områder innenfor sosialpsykologien, blant annet sosial kognisjon, sosiale relasjoner, gruppedynamikk, holdninger, og relasjoner mellom grupper og kultur. Studenten vil lære om de positive sidene ved sosial innflytelse, som tilhørighet og prososial atferd, men også de negative sidene som når konformitet og sosialt press fører til grusomme handlinger.

Psykologisk forskningsmetode har som mål å gi studenten en generell kompetanse i å forstå vitenskapelig forskningsmetode i bruk i psykologien. Det blir gitt en grunnleggende innføring i fordeler og ulemper ved metoder som brukes i psykologisk forskning.

Studentene skal få grunnleggende kunnskap om psykologiske begrep og operasjonalisering av disse, variabelbegrepet, målingsproblematikk, reliabilitet, og validitet. De skal også ha grunnkunnskap om eksperimentelle design og ikke-eksperimentelle metoder som kasusstudier og surveymetoder. Emnet skal gi studentene ferdigheter i å forklare hva et vitenskapelig paradigme er og diskutere forskningsetiske dilemma.