Søk

Resultat

• Total Jusl

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / as-3 / total-jusl
• Total Administrative fag

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / as-2 / total-administrative-fag
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210-3 / set-theoretic-methods
• Set-Theoretic Methods

  studieportal / hoyskolen-kristiania / doktorgradsniva / pit9210 / set-theoretic-methods
• VFX 1 Set Extensions

  studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / vfx2100 / vfx-1-set-extensions
• Skjematerapi: – Flere av mine pasienter har oppnådd en total omveltning i livet

  kunnskap-kristiania / 2025 / 1 / Skjematerapi--flere-av-mine-pasienter-har-oppnadd-en-total-omveltning-i-livet

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Psykologi Mennesker navigerer ut fra ulike livsmønstre, som ofte dannes tidlig i livet.  Får du som barn høre at du er flink, vil du assosiere deg med prestasjoner og forventninger. Her dannes et mønster som kan følge deg inn i voksenlivet. Det kan for eksempel føre til stress, perfeksjonisme og prestasjonsangst. Psykolog Lars Dehli ved Høyskolen Kristiania forteller at skjematerapi er en behandlingsmetode. Den kombinerer de beste elementene fra flere metoder innen psykologien. Det er blant annet kognitiv terapi, psykoanalyse, gestaltterapi og eksistensiell terapi.  Målet er å utforske hvordan vi lever og reagerer på livets utfordringer. – Flere av mine pasienter har oppnådd en total omveltning i livet gjennom skjematerapi. Det handler om å forstå seg selv på et dypere nivå og ta tak i de mønstrene som står i veien for et bedre liv, sier Dehli. Utfordre negative tankemønstre med positive opplevelser Ved å identifisere hvilke underliggende skjemaer som styrer våre tanker, følelser og atferd, kan pasient og psykolog jobbe målrettet.  Dehli treffer ofte pasienter som føler at noe er galt med dem uten at de klarer å sette ord på det.  Psykologen kan avdekke at det skyldes nedsettende kommentarer fra foreldre eller mobbing i oppveksten.  Så jobber psykolog og pasient med å erstatte negative tankemønstre med bevis på sine egne styrker og positive egenskaper. I tillegg fyller pasienten på med nye og positive opplevelser som utfordrer de gamle skjemaene. I denne episoden av podcasten Synapsen kan du høre mer om denne terapiformen fra Lars Dehli: Referanse: Klosko, J., og Young, J. E. (2019) Reinventing Your Life - the bestselling breakthrough programme to end negative behaviour and feel great, Scribe Publications.  Tekst:  Mikaela da Silva, kommunikasjonsmedarbeider, forskningskommunikasjon og innovasjon, Kristiania.  Denne teksten ble først publisert i forskning.no den 4. desember 2024 under tittelen " Om skjematerapi: - Flere av mine pasienter har oppnådd en total omveltning i livet ".  Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Går inn for å styrke anerkjent reklamebyrå

  for-studenter / karriere / gar-inn-for-a-styrke-anerkjent-reklamebyra

  Mjau! Fra venstre: Michael Solbakken og Ed Raison Michael tok en fagskoleutdanning i reklame og merkekommuniksajon , før han fikk jobb som tekstforfatter og regissør i Norges eldste og største radioproduksjonsbyrå Både Og . Nå, fire år senere, skal han begynne på nye eventyr som videojournalist hos Kitchen. Ed kommer fersk fra studier med en bachelorgrad i film og TV  som han fullførte i vår. Ved siden av studiene har han jobbet med en rekke prosjekter; der han blant annet har produsert, filmet og spilt i Humornieu-nettserien  «Funnier Down Under» . Head of content i Kitchen , Maria Egeland, forteller til Kampanje at de ser et økende behov for videoproduksjon blant alle deres eksisterende kunder. Michael og Ed går nå inn for å styrke Kitchens muskler i en bransje hvor kundene etterspør mer og mer video, skriver Kampanje . Svært attraktive for stillingene Ed fikk en telefon fra en god venn som tipset han om stillingen. Han tok kontakt med Kitchen, og noen dager senere fant han seg selv på et intervju. – Intervjuet slo jeg «out of the park» og de hadde ingen andre valg enn å ansatte meg post haste, forteller Ed med en humoristisk tone. Michael opplevde mye av det samme som Ed. – Jeg fikk tips om at Kitchen så etter noen som meg. Så jeg søkte på stillingen, fikk intervju og skjønte at her må jeg jobbe. Heldigvis tenkte de det samme om meg. Michael Solbakken Kitchen fikk inn mellom 60 og 70 søknader på stillingen Michael nå besitter. – Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. Han imponerte oss med casene sine, og sin forståelse for kundenes behov, forteller Maria Egeland til Kampanje . Da vi kom over Michael sin søknad, så tenkte vi at han her må vi ha. ↳ Maria Egeland, Head of content, Kitchen Relevant utdannelse Ed forteller at hans tre år på  film og TV har vært en bra start på arbeidslivet. – Studiet var veldig relevant, der jeg har klart å bygge en grunnleggende forståelse innenfor mange forskjellige områder. Nå skal Ed få bryne seg som klipper i Kitchen, der han skal få bruke sine ferdigheter til å utvikle aktuelt og berikende innhold til web, sosiale medier og TV. – Slik jeg forstår det blir det også muligheter for meg å jobbe i mange andre fagfunksjoner på ulike oppdrag, forklarer Ed. Ed Raison Michael forteller at de to årene han hadde på fagskolestudiet i reklame og merkekommunikasjon er fundamentet for hvor han er i dag. – Jeg har var aldri noe særlig på å lære gjennom bøker og prøver. Jeg må lære gjennom å gjøre og det fikk vi på fagskolen, der ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. På fagskolen ble jeg faktisk forberedt på hverdagen i reklamebransjen. Michael kan og fortelle at han tror bransjen vil trenge flere med et spredt kompetanseområde. – Det jeg tror byråene ser etter er engasjerte kreatører som har et ønske om å skape, og jo flere verktøy du kan desto flere flater kan de ende opp med å utfolde deg i. Del dette: Email
• Tilleggsmoduler til basiskompetanse i høyskolepedagogikk

  om-kristiania / pedtek / tilleggsmoduler-til-basiskompetanse-i-hoyskolepedagogikk

  Opptak For å kunne delta på en modul må man ha fullført pedagogisk basiskompetanse, enten gjennom å ha tatt basiskompetansekurset ved Kristiania, eller fått utdanningsfaglig kompetanse godkjent ved ansettelse eller opprykk.  Forventet arbeidsinnsats Total arbeidsinnsats er beregnet til 20 timer. 6 av disse timene er samlinger. 8 timer er undervisningsplanlegging og undervisning, som allerede er planlagt dette semesteret. De siste 6 timene er forarbeid, mellomarbeid og etterarbeid. Hvordan får jeg kursbevis? For å få kursbevis forventes å delta på samlinger, teste ut metoder i egen undervisning, gjøre kollegaveiledning og levere et refleksjonsnotat. Kontakt Ved spørsmål ta kontakt med pedtek@kristiania.no
• Advanced Financial Decision Making

  studier / nettstudier / enkeltemne / advanced-financial-decision-making

  I dette emnet skal du lære å analysere komplekse økonomiske valg, både eksterne og interne som et selskap står overfor og videre kunne foreslå alternative valg som er i samsvar med organisasjonens mål.

  Nettstudium

  Enkeltemne

  Heltid \ Deltid
• Vi må dessverre utsette oppstart av behandling i AcuBreast-studien på grunn av Covid-19.

  forskning / forskningssamarbeid / acubreast / 2020 / vi-ma-dessverre-utsette-oppstart-av-behandling-i-acubreast-studien-pa-grunn-av-covid-19

  Smittetallene i Oslo og Viken, der studien skal foregå, ligger på et høyt nivå og vi opplever at treningssentre, svømmehaller, Pusterommet og andre aktiviteter er stengt ned eller har begrenset tilgjengelighet, slik at deltakerne i studien ikke kan leve som normalt - og dette kan påvirke resultatene i studien. Dette gjør at vi kan få en gruppe, den som får akupunktur, blir bedre ivaretatt enn kontrollgruppen som har et redusert tilbud og begrenset sosial aktivitet. Dette vil kunne gi store feilkilder i forskningsprosjektet om vi setter i gang nå. Dersom smittetrykket holder seg høyt fremover vil vi kunne risikere en total nedstengning slik som i mars. Dette vil kunne påvirke resultatene i akupunktur-behandlingsgruppen, da det er viktig at de 12 behandlingene blir gitt regelmessig og uten opphold. Vi har derfor gjort en vurdering at vi avventer oppstart til 2021. Les mer om AcuBreast-studien her.

  
• Hotellbransjen får ikke tak i nok ansatte

  aktuelt / 2022 / 04 / hotellbransjen-far-ikke-tak-i-nok-ansatte

  Hotellbransjen sliter med å få tak nok ansatte. Med flere nyetableringer og gjenåpninger foran seg, opplever flere arbeidsgivere at det er hard konkurranse om de flinkeste medarbeiderne. – Jeg vil kalle det en krise. Det er ekstra vanskelig å få tak i faglærte og dem som ønsker å gjøre karriere i bransjen. Koronapandemien gikk hardt ut over bransjen, men nå er det veldig god fart i hele næringen, forteller Erling M. Kristensen, administrerende direktør i Norwegian Hospitality Group (NHG). – Jeg vil kalle det en krise. Det er ekstra vanskelig å få tak i faglærte og dem som ønsker å gjøre karriere i bransjen. NHG eier og drifter hotell i ulike kjeder (deriblant Nordic Choice, Thon Hotels og De historiske) samt flere frittstående hotell i sin portefølje. Dessuten har de flere gjenåpninger og nyetableringer på trappene. Men da trengs det folk på jobb. – Dette er alvorlig. Reiselivsbransjen er kjent for å kunne ansette mennesker basert på at man har rett innstilling og glimt i øyet, men man kan ikke hente folk rett fra gaten for å jobbe som resepsjonist, kokk eller mellomleder. Kompetanse på service og fag er ettertraktet, og da må arbeidsgiverne selv være attraktive, sier han. Fikk jobb mens han studerte André Genelin Friberg er ferdig med sin bachelorgrad i hotelledelse ved campus Bergen til sommeren, men er allerede i jobb. Han arbeider som Total Profit Manager for Norwegian Hospitality Group, og starter i full stilling 1. juni. – Jeg er kjempefornøyd med denne utdanningen. Den inneholder mye business- og økonomifag, og jeg opplever at jeg lærer alt jeg trenger for å kunne jobbe innen veldig mange ulike bransjer, sier han. Som Total Profit Manager har han ansvar for kapasitetsstyring, romfordeling, inntjening og prissetting på ulike hoteller. Det handler blant annet om å utvikle hotellets inntjeningsmuligheter og å finne nye kundegrupper, akkurat det han har lært gjennom studiene. André forteller at dette er en bransje han vil satse på. Jeg lærer alt jeg trenger for å kunne jobbe innen veldig mange ulike bransjer. – Jeg er ikke bekymret med tanke på fremtiden. Det var selvfølgelig skummelt da koronapandemien startet i 2020, men nå ser vi at nordmenn reiser igjen og bruker hotell- og reiselivet. Han forteller at det er en veldig anvendelig utdanning, som kan brukes i alle bransjer der man skal selge det riktige produktet til riktig kunde, til rett tid og pris. Det skorter ikke på karrieremuligheter, med andre ord. – Jeg har en ettårig kontrakt, med mulig for forlengelse. Jeg vurderer også å ta en MBA-grad i Luxury Management i Sveits. Men helst vil jeg ha en jobb innen Total Revenue Management, fordi det er en veldig kreativ retning, sier han. Konkurrerer om nyutdannede Erling M. Kristensen forteller at de har iverksatt flere tiltak for å få tak i nok mannskap. Til nyåpningen av Hotel Riviera i Moss som ligger knappe 40 minutter utenfor Oslo, må NHG tenke alternativt for å få nok kvalifiserte ansatte til det som er en av de større hotellsatsningene som gjøres i Norge neste år. – Norge er et dyrt land å etablere seg i, særlig for unge. Det har gjort at vi i en del tilfeller har tilbudt personalboliger og reise til og fra arbeidsplassen til ansatte, for å sikre oss den rette kompetansen. Unge med hotellfaglig utdanning er attraktive og har kunnskaper som verdsettes av flere bransjer, forteller han. – Vi ønsker oss ansatte som kan tenke seg en karriere i bransjen. Da må vi som arbeidsgivere være på tilbudssiden, også når det gjelder kursing og å bygge videre kompetanse for ansatte. Går på talentjakt blant studentene Kristensen vet at mange er usikre på hvordan det går med bransjen nå etter en koronapandemi og nedstengninger. Han mener det er en enkel lakmustest.  – Har du lyst til å reise selv? Da vet du svaret. Nå fylles det opp med turister, konferanser og forretningsreisende, og vi ser at god service og gode opplevelser ikke kan løses med mer digitalisering. Vi trenger mennesker, ikke apper. Nå er det på tide å jobbe! NHG har et godt samarbeid med Kristiania, og Kristensen sitter også i bransjerådet som bidrar til at Kristianias Bachelor i hotelledelse er en oppdatert utdanning som lærer studentene det de trenger å kunne når de skal ut i arbeidslivet. – Vi får dele av vår kunnskap. Samtidig nyter vi godt av å kunne gå på talentjakt blant studentene når vi selv skal ansette, avslutter Kristensen.

  
• Retningslinjer for opptaksprøve

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2021 / skuespill / retningslinjer-for-opptaksprove

  Opptaket til Program for Bachelor i skuespill ved Høyskolen Kristiania foregår ved to opptaksprøver.
• Retningslinjer for opptaksprøve

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2024 / opptaksprove-i-skuespill / retningslinjer-for-opptaksprove

  Opptaket til Program for Bachelor i skuespill ved Kristiania foregår ved to opptaksprøver.
• Retningslinjer for opptaksprøve

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2022 / skuespill / retningslinjer-for-opptaksprove

  Opptaket til Program for Bachelor i skuespill ved Høyskolen Kristiania foregår ved to opptaksprøver.
• Nytt forskningssamarbeid mellom Matej Bel University i Slovakia og Høyskolen Kristiania

  aktuelt / 2022 / 01 / forskningssamarbeid-med-slovakia

  Forskningsprosjektet har foreløpig fått tittelen: Utveksling av erfaringer mellom de som underviser på universitets- og høyskolenivå under koronapandemien, og hvilken innvirkning pandemien har hatt på de ansatte. Pedagogiske utfordringer Erfaringer fra Slovakia og Norge skal hentes inn og sammenstilles. Målet er å få økt kompetanse om de pedagogiske utfordringene pandemien har gitt. Samtidig ønsker man å få et tettere samarbeid mellom Matej Bel Universitetet i Slovakia og Kristiania. Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i at det er viktig å reagere raskt i perioder med store endringer, som under pandemien. Universiteter og høyskoler som klarer å gjennomføre nødvendige endringer blir mer konkurransedyktige, og studentene kommer videre i studiene sine. Nå ønsker man å se nærmere på hva dette har betydd for de som underviser, og deres hverdag. Felles erfaringer Det mangler data om hva disse endringene har betydd for undervisningshverdagen. I dette forskningsprosjektet ønsker man å identifisere felles utfordringer, dele erfaringer om hva som har vært de beste metodene og s e på om man kan lage  felles strategier for forbedringer. Samtidig skal man se mer på hvilken arbeidsbelastning dette har gitt de som underviser på universitets- og høyskolenivå. Bilateralt samarbeid Prosjektet er et bilateralt samarbeid mellom våre to institusjoner. Det gir Kristiania og Matej Bel University mulighet til å få et tettere samarbeid mellom Norge og Slovakia. Samtidig kan man utveksle erfaringer, både innenfor pedagogisk arbeid og andre områder. Finansiering Prosjektet har en total ramme på 28 755 euro, som tilsvarer nesten 290 000 norske kroner, og varer frem til august 2022. Prosjektet får midler fra EEA Grants som finansieres av Island, Lichenstein og Norge. EEA Grants har som mål å styrke relasjonene mellom Island, Lichtenstein og Norge, og land i Europa i tillegg til å bidra til et likere Europa både sosialt og økonomisk.  Deltakere Forskningsprosjektet ledes av amanuensis Andrea Seberini fra Matej Bel University i Slovakia. Fra Kristiania deltar Miroslava Tokovska (førsteamanuensis), Anette Sørensen (høyskolelektor) og Lars Erik Braaum (høyskolelektor), alle fra School of Health Sciences . Kontaktperson ved Kristiania er Miroslava Tokovska.

  
• Retningslinjer for opptaksprøve

  studere-hos-oss / opptaksinformasjon / opptaksprover / 2023 / skuespill / retningslinjer-for-opptaksprove

  Opptaket til Program for Bachelor i skuespill ved Kristiania foregår ved to opptaksprøver.
• Tidligere student i ny norsk storfilm

  aktuelt / 2017 / 12 / tidligere-student-i-ny-norsk-storfilm

  Tidligere Skuespillstudent Ole Victor Corral i rollen som Magnus Kvalvik i ny norsk storfilm. Hei Ole! Gratulerer med rolle, hvem spiller du i filmen? – Jeg spiller Magnus Kvalvik, en av de 12 Bratholmgutta fra Kompani Linge som ble sendt til Troms for å sabotere tyske fartøy. En ganske badass fyr for å si det sånn. Han ble henrettet av tyskere i 1943 etter at en operasjon gikk skeis. (Ja, jeg dør på film). Hvordan fikk du den rollen? – Jeg gjorde en kortfilm som heter «Satelitter» med en veldig flink, ung regissør som heter Håkon Olavsen som ble vist på Cinemateket. I salen satt selveste Petter Holmsen, regiassistenten til Harald Zwart og så på. Han likte det han så og ville ha meg inn for en audition, men det var faktisk for en av de andre rollene. Så jeg gikk inn, spilte så tårene rant, fikk stående applaus (i hodet mitt) også hørte jeg ikke noe mer fra dem på ca. tre måneder. Jeg trodde jo de hadde glemt meg, men så fikk jeg plutselig en telefon av Petter. Han sa “Beklager Ole, vi gav rollen din til en annen, men hvis du vil spille Magnus, så er rollen din”. Selvfølgelig takket jeg ja! Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på set. Hva lærte du av å være med på en så stor produksjon? – Dette er den største produksjonen jeg har vært med på, og jeg var jo bare en liten brikke i hele opplegget, så det jeg lærte mest av var å være «på» hele tiden. De har ikke tid eller mannskap til å passe på alle hele tiden så man må være litt proaktiv og forberedt på hva som kommer til å skje resten av dagen, ligge ett steg foran, forteller Ole Victor. – Når det er sagt – og her kommer det litt skryt av høyskolen – så har Skuespill-utdanningen rusta meg godt ved å ha en så god og talentfull Film og TV-utdanning som jeg har jobbet sammen med siden første klasse. Jeg har sikkert 15-20 kortfilmer på dataen min som jeg har laget med flinke folk som går på skolen, og tro meg, det har hjulpet utrolig med å være trygg på et set. Fordi uansett hvor stort settet er, så er det veldig likt det vi gjør på skolen! Du har innspillingslederen som fyker rundt og roper klokkeslett, lydmannen som skal under skjorta di, lysmannen som setter lyset. Så alt det var jeg allerede ganske rutinert på. Så ja, takk til Westerdals! (Skolens tidligere navn, red.anm.) Hvordan var overgangen fra skolehverdagen til en filmjobb i bransjen? Overgangen gikk bra. Jeg prøvde å ta det rolig og ikke bli opphengt i at det var jobb. Det har ikke så mye å si om det er film eller teater, eller skole eller jobb. Pluss at de som jobba der var så hyggelige og flinke folk, så det var lett å kose seg! Lærte du noe nytt? – Jeg lærte at denne bransjen er en maraton, ikke en sprint. Du hører om skuespillere som plutselig får en stor rolle i en film eller tv-serie for så å bli «kjendis over natta». Men man hører sjelden om all jobben de gjorde før de kom til det punktet. All øvingen, puggingen, skrivingen. Å være i miljøet, å bli sett og hørt og håper på at noen ser deg, samtidig som du har en heltidsjobb ved siden av for å betale leia. Hvis man prøver å sprinte til målstreken i denne bransjen tror jeg man fort kan bli skuffa. Ikke forvent at telefonen skal ringe bare fordi du gjorde en god jobb. Det er for mange om beinet rett og slett, så hold deg heller aktiv så vil det skje noe etterhvert, forsikrer Ole Victor. Hvor annerledes er det å spille i en flerkameraproduksjon versus å spille på en teaterscene? – Hvis du tenker på klassisk teater, så spiller man jo fortsatt realisme, men likevel er det en litt annerledes spillestil. I film må man kutte den avstanden man har til publikum og gjøre det mer «personlig» med den du spiller med. – I teater må man passe på at publikum ser deg ved å ikke vende ryggen til hele tiden, og du må heve stemmen din sånn at publikum hører deg. I film må du absolutt ignorere alt og alle som ikke er med i scenen og være litt mer egoistisk. Men det er jo mange likhetstrekk også. Det viktigste av alt er å ikke la andre fortelle deg hva du skal gjøre i scenen. Ta det regissøren sier som et forslag, men det er du som må eie det, det er du som må forstå det og ha et forhold til det. – Så tør å lede. Ta plass. Ikke vent på at alle skal fortelle deg hva du skal gjøre. Dette gjelder spesielt for filmproduksjoner hvor du får tilsendt en manus på forhånd, men ikke møter crewet før første innspillingsdag. Da er det viktig at du har gjort opp noen ideer i hodet ditt, avslutter Ole Victor. Filmplakat for «Den 12. mann». Håkon T. Nilsen fra klassen under Ole Victor var også med i filmen som en av de 12. mennene. Håkon hadde også en av hovedrollene når høyskolen satt opp stykket «Ifigenia i Aulis» i 2017.

  
• Reklame og kreativ kommunikasjon - fullfinansiert

  studier / fagskole / reklame-og-kreativ-kommunikasjon---fullfinansiert

  Nøkkelinformasjon Hva lærer du? På Reklame og kreativ kommunikasjon jobber du praktisk og kreativt fra første studiedag. Gjennom utdanningen lærer du å anvende ulike dramaturgiske, språklige og visuelle virkemidler for å lage kreativ kommunikasjon til ulike målgrupper og kanaler. I løpet av studiet lærer du blant annet om:  Kreative prosesser og metoder Konseptutvikling og idéarbeid Brukerinnsikt og markedsanalyse Digital innholdsproduksjon Visuell kommunikasjon og art direction Kreativ skriving og tekstforfatting Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis og spesialisering. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med en toårig fagskoleutdanning i Reklame og kreativ kommunikasjon, har du mange spennende karrieremuligheter. Du kan blant annet søke jobb i reklame- og kommunikasjonsbyrå, mediehus eller markedsavdelinger i privat og offentlig sektor. Du kan også starte eget selskap og jobbe som frilanser.  Våre tidligere studenter jobber i kjente selskaper som: Møt familjøet Vår fagstab Reklame og kreativ kommunikasjon har et bredt og solid fagmiljø. Flere av lærerne jobber i bransjen og har et stort nettverk. Disse kontaktene benytter de inn i undervisningen for å gjøre den relevant og engasjerende. Gjennom studiet får vi jevnlig besøk fra kunder og kreative byråer som presenterer caser eller kundeoppdrag. Møt fagansvarlig På reklamestudiet kan du se frem til en variert studiehverdag. Som student hos oss får du være tett på bransjen, jobbe med arbeidslivsrelevante prosjekter og ha en nær dialog med lærere og medstudenter.  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Dokumentasjonsfristen er lik akseptfristen som du mottar i tilbudet fra oss. For å sikre deg studieplass, må du laste opp nødvendig dokumentasjon og signere studiekontrakten innen akseptfristen. Selv om vi har mottatt bekreftelse fra skolen din om at du går siste året på videregående, må du i tillegg laste opp vitnemålet når du mottar dette i slutten av semesteret.  Slik søker du Etter du har søkt på kristiania.no må du gå inn på  Mitt Kristiania og laste opp dokumentasjon. Det er først når du har mottatt bekreftelse på at dokumentasjonen er godkjent, at du er sikret en plass. Dersom du fullfører videregående eller fagbrev/svennebrev denne våren, må du søke og så laste opp dokumentasjon fra skolen din som bekrefter dette.  NB! Vi har et begrenset antall fullfinansierte studieplasser – vi anbefaler derfor å søke så raskt som mulig. Behandlingstid Dette studieprogrammet har rullerende opptak, men med begrenset antall studieplasser. Etter du har søkt vil motta en betinget studiekontrakt med en frist for å laste opp dokumentasjon på at opptakskravene er oppfylt. Fristen avhenger av når du søkte. Opptaket vil stenge når studieprogrammet er fullt. Om ikke opptakskravene er dokumentert innen fristen, risikerer du å miste plassen.  Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Dette får du vite når du begynner på studiet. Vi anbefaler deg å vente med å skaffe utstyr til da. Men i tillegg til pensumlitteratur anbefales det å ha en relativt ny datamaskin som du kan jobbe på hjemmefra (enten PC eller Mac). Du må regne med noen ekstra kostnader knyttet til enkelte temaoppgaver, presentasjoner og mappeleveringer. Et eksempel er tema åtte der du skal lage et magasin, som vil medføre utgifter i forbindelse med å få det trykket. Programvaren som brukes er tilgjengelig på alle skolens datamaskiner i og utenfor undervisning. Siste semester av studiet kan du søke praksis i en valgfri bedrift. På denne måten får du mulighet til å tilegne deg verdifull arbeidserfaring og knytte kontakter i bransjen. Målet er at du etter to år hos oss, skal ha kunnskap og ferdigheter til for å ta steget ut i arbeidslivet.  Tidligere studenter har hatt praksis i byråer som: Anorak Brunch Dinamo Kitchen Schjærven Tante Randi Trigger TRY Råd Etter fullført og bestått fagskolegrad, kan du søke deg til et universitet i utlandet hvor du kan bygge på til en bachelorgrad. Vår samarbeidspartner  Education Link  hjelper deg med søknadsprosessen.  På   Education Links nettside   kan du lese mer om hvilke land og universiteter du kan søke deg til.  Vi gjør oppmerksom på at det er opp til det utenlandske universitetet å vurdere om du kvalifiserer til opptak, og om det er ledige studieplasser ved det aktuelle studieprogrammet du søker deg til.  Fagskolen Kristiania har fått tilskudd fra Oslo kommune for å kunne tilby et begrenset antall fullfinansierte (gratis) studieplasser i Oslo. Dette gjelder spesifikke studier med oppstart høsten 2025. Tilskuddet er et svar på kommunen og regjeringens ønske om gjøre fagskolene til en større og viktigere del av det norske utdanningstilbudet. Les mer om våre studenter

  

  Oslo

  Fagskole

  Heltid
• Project Management at the Theatre

  kunnskap-kristiania / 2021 / 08 / project-management-at-the-theatre

  ONGOING RESEARCH @ KRISTIANIA Creative industries To many in creative industries, the  framework and vocabulary of project management seems unfamiliar to how they perceive their project-based work. Nonetheless they manage to develop and complete complex large-scale projects. The flexible and dynamic nature of project management in creative industries, along with an impressive ability to complete complex projects within set deadlines are under-researched and highlight the promise this field holds for the future of project management studies. Read also: Kunnskap Kristiania, the Innovation Issue  (E-magazine) Increasing popularity From their roots in traditional organizational models of engineering and industrial mass production, a myriad of project management frameworks have emerged over the last few decades. Spearheaded by the software development industry, new and agile approaches to project management which emphasize creativity and flexibility, have been widely popularized and adapted in a wide range of industries, including creative industries. Despite their increasing popularity and usage however, knowledge about the appropriateness of project management philosophies in creative industries is limited. This is all the more surprising considering that this sector is considered to be one of the most established `industries’ when it comes to project-based, temporary organizational structures. Read also: Bak musikkbransjens glamorøse fasade (in Norwegian) Challenges Facing Creative Industries The increasing use of `project´ as a form of organization of work in both the private and public sector, also within creative industries, has made it possible to talk about a projectification of society. Some have gone so far as to suggest that short-term, project-based and contractual models of organization observed in the creative industries are harbingers of the next `new economy´ and could become the dominating organizational model for the broader, knowledge-based economy. Since the creative industry is highlighted as a rapidly growing part of international labor markets and play an increasing role for many countries' value creation and attractiveness, it is necessary to improve our understanding of how these organizational and leadership models work alongside the problems they face. The biggest challenge connected to the application of project methods and tools in the creative industries is the potential mismatch between using a streamlined and rigid approach of project management within the more flexible, creative industries. Project view on artistic production There is a need for more research exploring the contribution of the artistic, creative and explorer mindsets to project management. I will explore this field through a PhD and the research will be framed around the following key questions; How do the creative industries manage to complete large-scale, complex projects despite not necessarily identifying with project management terms and methodology? What elements of their practices can be understood to match with existing approaches and which, if any, represent entirely new ways of approaching the management of projects? To what extent can these insights be fruitfully applied to other project based work, both within and outside the creative industries? The project work form is important in the creative industry because all artistic production can be seen as a single project, be it a concert, a festival, a dance performance, a film or a theatre production. Read also: Skapte nye forbindelser mellom sang, dans og skuespill   Characteristics of theatre projects To explore my key questions I intend to focus on the performing arts, in particular theatre productions (projects). They differs from other industries in having a variety of unique aspects which can provide important insights. Most theatrical producers and directors work with project management and planning in order to be able to coordinate everything. However, even though they use models for project context, they don´t necessarily identify with project management terms and methodology. The history of theatre is much longer than the comparatively short history of modern project management and during this long tradition a set of successful routines emerged which, consequently, could be considered as models for project contexts outside of theatre. While theatre productions exhibit a strong focus on human, creative and aesthetic aspects, they also involve other activities that are similar to more standard project management functions. Managerial personnel in a theatre operation must manage a complex of interrelated processes to ensure that crucial activities are completed on time.  During the project, manuscripts are finished, teams are designed, scene construction and costumes developed, plans for rehearsal processes are made, plays and music are rehearsed. In parallel to these activities, the upcoming play is marketed and tasks related to economy, work conditions and stake-holders among others. An interesting aspect of theatre work is the common goal; the premiere. The completion of the project (production of the play) is subject to perhaps an even more critical deadline than projects managed in other industries, for example construction. It is very rare to hear about postponing or delaying a play in theatre, an interesting and possibly useful aspect that could be applied to other industries. Together, these unique characteristics highlight how the performing arts provide a rich and under-researched setting for new approaches and insights in the field of project management. References: Jones, Candanse, Mark Lorenzen, and Jonathan Sapsed. 2017. The Oxford Handbook of Creative Industries. Oxford: Oxford University Press. Petrović, Dejan, Vesna Milićević, and Adam Sofrinijević. 2017. “Application of project management in creative industry”. European Project Management Journal 7 (2): 59-66. Pielichaty, Hanya, Georgiana Els, Ian Reed, and Vanessa Mawer. 2017. Events project management. Adingdon: Routledge. This popular article presents higlights form a research proposal on Project management and creative industries in the era of projectification. This article is first published in  Kunnskap Kristiania, The Innovation Issue  (link to E-magazine) released on August 19, 2021. Text: Assistant professor Silje Straume, School of Arts, Design and Media, Kristiania University College. We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Et tastetrykk unna samfunnskollaps

  kunnskap-kristiania / 2026 / 6 / Et-tastetrykk-unna-samfunnskollaps

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Kunstig intelligens Denne teksten ble først publisert på AN.no den 27. mai 2026 under tittelen " Generativ KI: Når informasjon blir et våpen ". Generativ kunstig intelligens (GKI) – slik vi kjenner den gjennom blant annet OpenAIs ChatGPT og den kinesiske modellen DeepSeek – lærer ved å analysere enorme mengder data. Den finner mønstre, trekker konklusjoner og kan produsere tekst, bilder, analyser og forslag på sekunder. Teknologien kan tilpasses nesten ethvert behov. Dette gir store muligheter. Men det gir også nye former for makt. I militær sammenheng handler fremtidens konflikter ikke bare om soldater, stridsvogner og raketter. Det handler i stadig større grad om kontroll over informasjon. Den som kjenner motstanderens kommunikasjon, beslutningsprosesser og digitale systemer, får et enormt overtak. Her blir GKI et strategisk våpen Et moderne samfunn er helt avhengig av digitale informasjonsprosesser. Banker, sykehus, strømnett, transport, forsvar og offentlig forvaltning er bundet sammen av datasystemer. Dersom disse systemene blir satt ut av spill, stopper samfunnet opp. Det mest alvorlige scenarioet er derfor ikke nødvendigvis fysisk krig, men cyberkrig. I en cyberkrig kan angriperen være usynlig. Et land kan bli rammet uten å vite hvem som står bak før skaden allerede er skjedd. Med stadig mer avansert kunstig intelligens kan slike angrep bli langt kraftigere enn i dag. I verste fall kan en fiende bruke GKI til å infiltrere og lamme hele samfunnets informasjonsstruktur. Konsekvensene ville vært enorme Vi kan forestille oss et samfunn der digitale tjenester bryter sammen: ingen banktjenester, ingen kommunikasjon, ingen tilgang til offentlige registre eller helsesystemer. Et samfunn som i praksis blir sendt tilbake til en tid før moderne informasjonsflyt eksisterte – et slags digitalt steinaldersamfunn. Dette er grunnen til at kunstig intelligens kan sammenlignes med atomvåpen. Under den kalde krigen oppsto tanken om «gjensidig ødeleggelse». Ingen stormakter kunne bruke atomvåpen uten å risikere total ødeleggelse selv. Derfor ble frykten for konsekvensene en viktig del av sikkerheten. Det samme prinsippet kan komme til å gjelde for kunstig intelligens. Den største trusselen mot moderne samfunn er kanskje ikke bomber og missiler Dersom flere land får kapasitet til å ødelegge hverandres digitale samfunnsstrukturer, vil ingen kunne bruke slike våpen uten å risikere massive motangrep. Resultatet kan bli at både angriper og forsvarer taper. Men vi kan ikke basere vår sikkerhet på frykt alene. Problemet er at den teknologiske utviklingen går raskere enn lovverket. I dag finnes det få internasjonale regler som regulerer bruk av kunstig intelligens i militær sammenheng. Samtidig vet vi at teknologien allerede eksisterer, og at den utvikles videre i høyt tempo. Vi trenger handling nå For det første må samfunnet bygge langt større kompetanse innen kunstig intelligens og lærende algoritmer. For det andre må vi forstå hvor sårbare våre digitale informasjonsprosesser faktisk er. Til slutt trenger verden internasjonale avtaler som regulerer hvordan KI kan brukes i krigføring. Like viktig er de etiske spørsmålene. Hvor mye kontroll skal vi overlate til maskiner? Hva skjer dersom kunstig intelligens begynner å ta beslutninger mennesker ikke fullt ut forstår? Hvordan sikrer vi at teknologien tjener samfunnet – og ikke truer det? Dette er ikke lenger science fiction. Det er en reell sikkerhetsutfordring. Vi står ved starten av en ny æra i militærstrategisk tenkning. I fremtiden kan beskyttelse av informasjon bli like viktig som beskyttelse av grenser, bygninger og militære installasjoner. Den største trusselen mot moderne samfunn er kanskje ikke bomber og missiler, men angrep på selve nervesystemet i det digitale samfunnet. Derfor må kontroll over kunstig intelligens bli en av vår tids viktigste politiske og sikkerhetsmessige oppgaver. Tekst: Jon Arild Johannessen , professor, fakultet for ledelse og økonomi, Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .

  
• Why consumers co-create

  kunnskap-kristiania / 2019 / 10 / why-consumers-co-create

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Co-Creation Most organizations   want to get close to consumers and to learn about their needs and desires as a way of creating products and services, developing effective marketing campaigns and reducing risk. Increasingly organizations are using online co-creation communities to do this as it enables them to dig below the surface of people’s opinions and uncover their latent feelings. Usually this process involves recruiting people against a set of selection criteria that is relevant to the task and encouraging their active participation in a closed community of between 300 and 500 members. Some organizations have permanent communities, while others are task specific. If you ask managers why people are willing to participate in such commercially focused communities, their assumption is that it must be the money. They rate intrinsic factors such as sociality and meaningful experience as the least important. In search of Motivation We set out to determine whether this managerial belief is true and to better understand the role intrinsic and extrinsic motivation play in motivating people. To conduct this research, we invited members of three existing online communities to take part in a study. The communities came from quite different areas: consumer goods, diabetes and high blood pressure, and private health. The communities enjoy high levels of participation and have active facilitation, an emphasis on non-financial rewards and minimal use of financial rewards. 178 people agreed to participate in the study. Learning from Conversations To get insights into peoples’ motivations we used a two-phase online research process. In the first phase we used a qualitative/quantitative research tool, that combines conversation and machine learning to deliver quantitative insights to qualitative questions. Instead of framing questions where the options are limited and the language has already been determined, the tool allows people to answer open-ended questions by writing down their responses in their own words, which others then vote on, two at a time. The tool mirrors conversation in that it allows participants to interact with one another and to react in real time to thoughts being exchanged until a resolution is reached that best reflects the thinking of the group. The research featured 9 open-ended questions and 7 poll questions. The 9 open-ended questions generated 1,102 unique responses (the highest count for an open question was 153 responses) and 34,819 votes.   Once the first phase of the research exercise was complete, we created brief summaries of the first phase research, which we then provided to the communities. In the online discussion we hosted with the participants, we asked whether the summary aligned with their personal experience and invited them to add further comments.  The process generated a further 255 responses. Key motivational factors So, what did we learn? Most people in the three communities are dominantly intrinsically motivated. Their motivations are concerned with contributing to something they find valuable and interesting, having the opportunity to express themselves and the ability to develop their knowledge by sharing and listening to others. However, the research also suggests some nuances to the balance of intrinsic and extrinsic rewards. While 39% of people in the study said that they would still participate without financial rewards, the most strongly supported statements combine intrinsic benefits with financial rewards. Financial rewards are seen as more of a “thank you” for participation and for making a contributing to the community. Freedom of expression A second aspect of motivation is concerned with control versus freedom of expression. When people have a greater degree of freedom it enhances motivation. Participants feel that the balance is right in their communities and that they have sufficient freedom and good moderation. Notably 97% of participants believe that they have been treated fairly by the moderators, who clearly play a vital role in creating a positive culture and in helping to humanize and cement the solidarity of the community. Overall, when a community works well it generates high levels of engagement. This is notable in the way participants describe their experience. Positive, passionate and highly motivated The participants in these three online sponsored co-creation communities are positive, passionate and highly motivated. These might be attributes that we would expect from fan communities based around Milanese opera or Liverpool football club (both have been studied), but they are not necessarily what we might expect from consumers discussing tooth paste or a health club for commercial organizations. The study shows people can be highly participative if those managing online communities create an engaging purpose coupled with the freedom to explore ideas. This requires sensitive moderation, the creation of a trusting environment where people feel they can express themselves and a willingness to take the time to nurture community solidarity where people are connected to each other and to the sponsoring brand. Reference: Nicholas Ind, Nick Coates and Katrina Lerman  (2019): ‘The Gift of Co-Creation:   what motivates customers to participate ’. Journal of Brand Management   https://doi.org/10.1057/s41262-019-00173-7 Text:   Professor Nicholas Ind, Department of Economics and Innovation, Kristiania University College.

  
• Oslo: 30 studiepoeng

  for-studenter / valgemner-og-praksis / valgemner / valgemner-i-oslo-30-stp

  Valgemner Oslo - Vår 2027
• Mormor inspirerte prisvinnende masteroppgave

  aktuelt / 2025 / 10 / mormor-inspirerte-prisvinnende-masteroppgave

  – På et tidspunkt visste jeg ikke om jeg kom til å bli ferdig i tide, så det å ende opp med å få prisen betyr utrolig mye. Selv om Emily selv ble overrasket over utmerkelsen, var juryen aldri i tvil. De roser prosjektet opp i skyene og beskriver det som eksperimentelt, nyskapende og lekent, samtidig som det holder en imponerende høy faglig kvalitet. «Bolig for fremtiden – Håndbok for deg som ønsker å tilrettelegge for et langsiktig hjem» blir trukket frem som et forbilledlig eksempel på hvordan interiørarkitektur kan bidra til å møte store samfunnsutfordringer. Se mer om masteroppgaven på Emily Bakkes Instagram-side Fem intense år Hun visste tidlig hva hun ville. – Allerede som 13-åring visste jeg at jeg ville drive med interiør. Da tiden kom for å velge studieretning, falt valget på  Bachelor i interiørarkitektur på Kristiania . – Etter bachelorgraden følte jeg meg klar til å gå rett ut i jobb, men etter å ha hørt litt om mastergraden måtte jeg bare søke. – Mastergraden i design er utforskende og fri, og man får mer rom til å bruke kreativiteten enn på bacheloren. Les mer om Master i design her! Etter fem intense år med hardt arbeid er hun nå klar for arbeidslivet. Hun vil bruke kunnskapen hun har tilegnet seg til å gjøre en forskjell i samfunnet, ett rom om gangen. – Med masteren har jeg fått verktøyene til å utforme enda mer funksjonelle og empatiske løsninger. Inspirert av mormor Ideen til masteroppgaven oppsto sommeren 2022 – etter en hendelse som skulle sette dype spor. Emilys mormor falt stygt og havnet på sykehus. Den sprekeste og mest selvstendige personen hun vet om fikk plutselig et varig behov for rullestol, rullator og andre hjelpemidler i alle rom. – Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. – Jeg så hvor brått hjemmet hennes endret seg. Vi måtte flytte på møblene hennes og fjerne ting for at hun skulle få plass til hjelpemidlene. Det var ganske sårt. Hendelsen fikk Emily til å reflektere over hva hun kunne gjort som interiørarkitekt for at overgangen ble mindre brå. Tidlig tilrettelegging for eldre i private hjem ble utgangspunktet for masteroppgaven hennes. Det handler ikke om å være gammel – Det handler om å være forberedt! Det er Emilys budskap til alle som mener de er for unge for å tenke på tilrettelegging. Fra forskning til håndbok – Jeg ville skrive om tilrettelegging, men da jeg begynte å undersøke temaet fant jeg lite informasjon spesifikt for eldre i private hjem. Jeg tenkte «Ok, dette blir min jobb». Informasjonen var spredt, og ofte rettet mot kommuner eller utbyggere, og det fantes ingen sjekkliste for hva privatpersoner kunne gjøre selv, i egne hjem. Da fikk hun idéen om å lage håndboken. Emily gjorde et stort arbeid med å samle og systematisere eksisterende kunnskap om tilrettelegging, og hentet informasjon fra andre fagfelt som helse, gerontologi og samfunnsutvikling. Hun fikk også kjenne hvordan alderen påvirker kroppen gjennom  aldringsdrakten GERT. – Undersøkelsen gikk ut på at jeg brukte drakten gjennom en helt vanlig dag og dokumenterte mine opplevelser og tanker. Personlig og lekent uttrykk En slående egenskap ved håndboken er den lekne illustrasjonsstilen og de spenstige fargevalgene. Stilen var ikke et bevisst valg fra begynnelsen, men vokste fram helt naturlig underveis i prosessen. – Temaet er jo litt tungt og deprimerende. Det er ikke lystig at kroppene våre forfaller, og at vi ikke kan gjøre noe med det, så jeg tror det var en slags forsvarsmekanisme som kicket inn. Hun var bekymret for mottakelsen, men juryen mener at håndboken på tross av det noe stigmatiserende temaet etablerer en optimisme hos leseren. Vi gratulerer Emily Bakke med prisen, og med ny jobb som Kitchen advisor i Elkjøp!

  
• Når livet blir snudd på hodet

  aktuelt / 2020 / 05 / nar-livet-blir-snudd-pa-hodet

  – Filmen handler om Erik som er en bilmekaniker fra Hallingdal. Han har livet på stell med kjæreste, venner og jobb. En dag utsettes han for en snøskuterulykke hvor han blir lam fra livet og ned. Han må lære seg å leve med den nye situasjonen i relasjon til sine nærmeste, som nå er snudd på hodet. Der hvor Erik tidligere utstrålte selvtillit, er det nå usikkerhet og sjalusi han føler på, forteller avgangsstudenten Mats Bjerknes.  Handlingen er lagt til Flå i Hallingdal som er hjembygda til Bjerknes. Han startet med å skrive på manuset i april i fjor, men idéen har han ruget på i mange år. Bjerknes sitter selv i rullestol, og syntes det er et viktig perspektiv å fortelle fra. Han håper at historien både kan underholde, men også å opplyse hvordan livet i rullestol kan være. – Jeg sparte denne idéen til bachelorfilmen min. Selv om det er en kortfilm, så håper at folk kan få et lite innblikk i hvordan hverdagen er når man sitter i rullestol. Da tenker jeg ikke bare på de negative sidene, men også de positive. Erik er i bunn og grunn et helt vanlig menneske, som ikke er altfor kul eller fullstendig pleietrengende. Jeg håper folk kan se at man kan gjøre helt vanlige ting - også i rullestol. Målet er å normalisere hele situasjonen. Tilbake til bygda Som en ekte Hallingdøling, syntes Bjerknes at det var gøy å ta med seg filmcrewet fra Oslo til hjembygda Flå. For å representere bygda inneholdt produksjonen både bil- og snøscooterkjøring på vidda i over 20 minus. Selv om deler av produksjonen kunne by på utfordringer, angrer ikke Bjerknes på at han filmet det så realistisk som mulig.  – Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema. – Det er klart at jeg kunne gjort det enklere for meg selv, men det var viktig for meg å vise denne kulturen på en autentisk måte. Jeg husker en av de første scenene vi filmet var en Volvo stasjonsvogn som kjører full sladd gjennom noen svinger. Jeg har vært med på heftig bilkjøring før, men aldri filmet det med kamera, fullt crew og stengt vei. Etter at stasjonsvognen suste gjennom svingen så reagerte hele crewet på at dette var noe av det sykeste de hadde sett, sier Bjerknes og ler. Å filme i hjembygda har også mange praktiske fordeler. Ved siden av de 50 000 kronene filmteamet fikk i støtte fra skolen, fikk de også 30 000 kroner ekstra fra Flå kommune, samt 20 000 fra eksterne sponsorer. Dette gjorde at produksjonen til gikk i null. Bjerknes er klar på at det er både fordeler og ulemper ved å filme utenfor Oslo. – Det er jo dyrere å filme utenfor Oslo. Samtidig så fikk vi alle location gratis og mye støtte til mat og husly. Drømmer om langfilm Bjerknes nærmer seg snart slutten på den treårige bachelorgraden i Film og TV. Han sier han har møtt mange kreative og hyggelige studenter og lærere, som ser deg for den du er og bygger deg opp. Han forteller også om hvordan han har lært mye av den praktiske delen av undervisningen, og hentet mye inspirasjon gjennom studiene. – Jeg lærte om «kitchen sink realism» fra underviseren Fredrik Hestevold. Det er hardbarka realisme, og handler om ekte folk, ofte de som ikke er øverst på rangstigen. Jeg hadde ikke sett så mye av det før, og da tenkte jeg at dette er noe i min gate. Denne kortfilmen er ikke så mye innom denne sjangeren, men vil prøve å bruke det i fremtidige prosjekter, forteller Bjerknes. Bjerknes og teamet hans er nå inne i siste del av post-produksjonen. Selv om koronaviruset kan legge demper på premieren, så gleder han seg til å vise frem kortfilmen. Drømmen er å få vist den på festivaler i Norge, men han har også enda større planer for «Aktlaus». – Jeg merket fort at 25 minutter ikke er nok for å fortelle hele historien. I denne kortfilmen får jeg bare skrapet på overflaten. Men jeg vil gå dypere inn tematikken, så drømmen er definitivt å lage en langfilm en dag. Jeg er faktisk i gang med å søke støtte til manusutvikling, og håper i enda større grad at en kinofilm kan bidra til å opplyse samfunnet om et så viktig tema.