Søk

Filtre

    Filtre

    Resultat

    Viser 24 av 438
    • Film
      studier / fagskole / film
      Nøkkelinformasjon Hva lærer du? Brenner du inne med en film eller drømmer du om å jobbe I filmbransjen? Filmutdanningen gir deg en bred forståelse av prosessen bak en filmproduksjon fra manus til ferdig film. Hos oss får du trene hver dag gjennom hele studieperioden med oppdatert, profesjonelt utstyr. Film er et samarbeidsfag. Alle produksjoner gjøres i grupper. Kunstig intelligens brukes i mange fagfunksjoner og er en naturlig del av vår arbeidsflyt. Vårt mål er at studenten tilegner seg kompetanse på høyde med dagens profesjonelle filmskapere. Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over to studieår, og hvert studieår er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis og spesialisering. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Etter endt utdanning har du mange spennende karrieremuligheter innen filmproduksjon, enten du ønsker å starte for deg selv eller jobbe i et etablert produksjonsselskap. Med en toårig filmutdanning fra Kristiania kan du blant annet jobbe i: Film- og produksjonsselskaper Medieselskaper Selskaper som driver med visuell historiefortelling Kommunikasjons- og markedsavdelinger i både privat og offentlig sektor Eget foretak Møt fagmiljøet Vår fagstab Fagskoleutdanning i Film ved Kristiania har et bredt og erfarent lærerteam. Alle lærerne er aktive i bransjen og utvikler kontinuerlig sin egen praksis. Dette gjør undervisningen relevant og engasjerende. Du vil også møte gjestelærere som hentes inn fra bransjen for å fortelle om sine spesialfelt. Møt fagansvarlig Jeg har jobbet som regissør og produsent med prosjekter som er solgt til TV-kanaler over hele verden, og som har vunnet internasjonale priser. Å dele min erfaring med studentene er noe av det viktigste jeg gjør som lærer. Livet som student Å være student handler om mye mer enn å studere. På Kristiania blir du en del av et stort kreativt miljø og får tilgang til fasiliteter i toppklasse!  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.  Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass, kan du akseptere tilbudet og laste opp dokumentasjon på kvalifikasjonene dine på  Mitt Kristiania. Behandlingstid Du får beskjed når vi har behandlet søknaden din. For studier med rullerende opptak får du som regel et betinget tilbud innen 1–3 virkedager, så lenge det er ledige plasser på studiet. Hvis du får tilbud om studieplass, aksepterer du det på   Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. Vi anbefaler at du har en relativt ny datamaskin som du kan jobbe på hjemmefra. Dette kan enten være en PC eller Mac. I tillegg til pensumlitteratur, anbefales det å kjøpe egne hodetelefoner, minnepinne og ekstern harddisk (minst 1 terabyte stor), for å ta vare på arbeidet for ettertiden.  Programvare som brukes i forbindelse med filmproduksjonene er tilgjengelig på skolens datasaler og klipperom. Alt av produksjonsutstyr kan lånes på skolen. Det legges opp til studietur tredje semester, men denne er det frivillig å være med på. Siste semester blir du tildelt praksisplass og får jobbe i et produksjonsselskap i fire uker. Praksisen gir deg relevant produksjonserfaring og mulighet til å knytte verdifulle kontakter i bransjen. Tidligere studenter har hatt praksis i selskaper som blant annet NRK , Rubicon , Strix , Mastiff og Monster . Etter fullført og bestått fagskolegrad, kan du søke deg til et universitet i utlandet hvor du kan bygge på til en bachelorgrad. Vår samarbeidspartner Education Link hjelper deg med søknadsprosessen.  På Education Links nettside kan du lese mer om hvilke land og universiteter du kan søke deg til.  Vi gjør oppmerksom på at det er opp til det utenlandske universitetet å vurdere om du kvalifiserer til opptak, og om det er ledige studieplasser ved det aktuelle studieprogrammet du søker deg til.  Les mer om våre studenter
      Film
      Oslo
      Fagskole
      Heltid
    • Film
      studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / fft / film
    • Film
      studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / fft-b / film
    • Film, foto og spill
      utdanning / kunst-og-design / film-foto-og-spill
      Vil du ta en utdanning innen film, foto eller spill? På Kristiania kan du studere alt fra film- og TV-produksjon til Computer Arts og fotografutdanning. Søk nå
    • Produksjonsledelse for film og TV
      studier / fagskole / produksjonsledelse-for-film-og-tv
      Nøkkelinformasjon Hva lærer du? Produksjonsledelse for film og TV er et praktisk og yrkesrettet studium for deg som ønsker å få kompetanse til å lede ulike deler av en produksjon: fra planlegging til forberedelse, og videre til gjennomføring av film- og TV-drama. I løpet av studietiden lærer du blant annet om: Produksjonsledelse Logistikk, HMS og tillatelser Produksjonsplanlegging og økonomistyring Avanserte produksjonsbehov Oppfølging av oppdragsgiver og strategi Produksjonsplan i praksis Studiemodell Denne fagskoleutdanningen går over ett studieår, og studieåret er delt opp i to semestre. Her ser du en oversikt over obligatoriske emner. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Etter fullført utdanning vil du ha kompetanse til å planlegge, strukturere og organisere film- og TV-produksjoner av ulike størrelser, innenfor gitte økonomiske rammer. Du vil være kvalifisert til å søke på stillinger som blant annet: Produksjonskoordinator Produksjonssekretær Ulike støttefunksjoner for produksjonsleder og produsent Møt fagmiljøet Vår fagstab På produksjonsledelse for film og TV har vi gjesteforelesere som er veteraner innen sitt fagfelt, og som jobber aktivt i bransjen ved siden av å undervise ved Kristiania.  De faglige har jobbet i store produksjonsselskaper som Filmkameratene, ITV Studios, Rubicon for HBO Nordic, Monster Scripted, Oslo Pictures og mange flere. Disse spennende erfaringene tar de med seg inn i undervisningen, noe som gjør den dagsaktuell og engasjerende. Hos oss får du til enhver tid oppdatert bransjekunnskap og lærer om alle elementene som inngår i en film- og TV-produksjon.  Møt fagansvarlig Vi vektlegger å gi studentene erfaring fra film- og tv-bransjen. Med tre praksisperioder i profesjonelle produksjonsselskap eller mediehus, får studentene mengdetrening og bygger nettverk med potensielle arbeidsgivere. Livet som student Å være student handler om mye mer enn å studere. På Kristiania blir du en del av et stort kreativt miljø og får tilgang til fasiliteter i toppklasse!  Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Dokumentasjonsfrist for vitnemål og attester er 1. juli.  Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass, kan du akseptere tilbudet og laste opp dokumentasjon på kvalifikasjonene dine på  Mitt Kristiania. Behandlingstid Du får beskjed når vi har behandlet søknaden din. For studier med rullerende opptak får du som regel et betinget tilbud innen 1–3 virkedager, så lenge det er ledige plasser på studiet. Hvis du får tilbud om studieplass, aksepterer du det på   Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Fagskole har kortere utdanninger som gir deg mulighet til å komme deg raskt ut i arbeidslivet eller teste et fagområde. Våre studier har en varighet på seks måneder til to år. Fagskoleutdanning skal svare på arbeidslivets behov for kompetanse, og vi har derfor et tett samarbeid med relevante aktører i forbindelse med utvikling og gjennomføring av studier. En fagskoleutdanning legger mer vekt på praktisk jobbing og ferdighetstrening, og mindre vekt på akademisk læring. Klassene er ofte små, og du får tett oppfølging av faglærer. Hos oss får du jobbe med virkelighetsnære oppgaver og tverrfaglige prosjekter, som gjør deg klar for arbeidslivet. Lærerne har bred erfaring fra fagfeltet de underviser i og et stort nettverk. Dette benytter de aktivt i undervisningen blant annet ved å invitere inn aktører fra bransjen til å ha gjesteforelesninger, utarbeide caseroppgaver og for å vurdere studentenes arbeid. Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning som ligger på nivå over videregående opplæring: nivå 5.2 for toårige fagskoleutdanninger på heltid (120 studiepoeng), og nivå 5.1 for ettårige fagskoleutdanninger på heltid (60 studiepoeng). Fullført og bestått toårig fagskolegrad vil gi deg generell studiekompetanse. I tillegg til studiespesifikt utstyr og pensumlitteratur anbefales det å ha en relativt ny datamaskin som du kan jobbe på hjemmefra (enten pc eller en mac). Skolen har også tilgjengelig produksjonsutstyr og Mac/PC for undervisning i programvare. Som en del av studiet vil du bli utplassert i profesjonell praksis. Dette vil gi deg verdifull arbeidserfaring, innsikt i hvordan en reell produksjon foregår og anledning til å knytte kontakter i bransjen. Praksisperioden er en viktig del av studiet produksjonsledelse for film og TV. Formålet er å gi deg en praktisk introduksjon til administrasjon, produksjonsplanlegging og økonomistyring, gjennom reelle oppgaver for film- og tv-produksjoner. Gjennom praksisen vil du lære hvordan en produksjon er organisert, og vil få observere og erfare produksjonsstabens ulike roller og oppgaver. Dette vil gi deg en god forståelse for hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå under en produksjon. I tillegg vil du bli introdusert til arbeidsrutiner, både på produksjonskontoret og på opptakssteder. Vi tror du lærer mest – og best – ved å omsette teorien i praksis. Derfor vil du møte arbeidslivet allerede i klasserommet. Det vil bli lagt stor vekt på å gi studentene praktisk erfaring gjennom å jobbe med reelle, yrkesnære prosjekter. Evnen til å jobbe i fleksible og tverrfaglige konstellasjoner er viktig for produksjonsledere innen film og tv-produksjon, noe studiet vektlegger både når det gjelder arbeidsform og undervisning. En produksjonsleder samarbeider med mange ulike fagpersoner og miljøer for å gjennomføre en film- og tv-innspilling. I løpet av studietiden, vil du gjennomføre tverrfaglige prosjekter sammen med studenter på andre studieretninger på fagskolen, som blant annet Film, Reklame, Music Business og Prosjektledelse. Les mer om våre studenter
      Produksjonsledelse for film og TV
      Oslo
      Fagskole
      Heltid
    • Film, TV og medier
      studier / bachelor / film-tv-og-medier
      Nøkkelinformasjon Hva lærer du? På Bachelor i film, TV og medier lærer du å utvikle, produsere og formidle audiovisuelle fortellinger i samarbeid med andre. Studiet kombinerer praktisk produksjon med teoretisk innsikt, og gir deg forståelse for hele prosessen; fra idé og konseptutvikling til ferdig verk. Studiet har to studieretninger, som samarbeider tett gjennom hele utdanningen: Foto, klipp og lyddesign:  Denne studieretningen fokuserer på tekniske uttrykksformer innenfor audiovisuelle medier. Du får tilgang til fasiliteter som matcher bransjestandard, blant annet lydstudioer, miksekinoer, klippelabber, klipperom, gradekino, greenscreenstudio, blackboxer og kinosal med surroundlyd. Du får også tilgang til profesjonelt lyd-, kamera- og lysutstyr, og ulike digitale verktøy du kan forvente å møte ute i bransjen. Manus, regi og produsent:  Her fokuserer vi på de kreative og narrative disiplinene, og utdanner studenter til å være premissleverandører og kreative ledere av prosjekter. Når du følger studieretningen  manus, regi og produsent, vil du få mulighet til å fordype deg innen ett eller flere av disse fagområdene, men du vil også tilegne seg kunnskaper om alle de tre fagområdene og hvordan disse virker aktivt sammen. I denne studieretningen jobber dere i grupper og utvikler verk hvor alle gruppens medlemmer har vært med på hele forløpet. Uansett studieretning får du bred kompetanse, samtidig som du kan fordype deg i ett eller flere fagområder. Studiemodell Studiemodellen er et utdrag av programbeskrivelsen. Den gir deg en oversikt over obligatoriske emner og hvilke muligheter du har for praksis, utveksling og spesialisering. Bachelorgraden går over tre studieår. Hvert studieår er delt opp i to semestre. Vi tar forbehold om endringer. Hva kan du bli? Med denne bachelorgraden er jobbmulighetene mange innen film- og TV-produksjon, reklame og oppdragsfilm. Nesten alle produksjonsselskaper i Norge har ansatt en eller flere studenter fra våre film-, TV- og medieutdanninger. I dag jobber tidligere studenter blant annet i: Møt fagmiljøet Slik jobber vi Vi som fagstaben er aktive utøvere, forskere og kunstneriske utviklere innen film og relaterte medier. Det betyr at undervisningen er oppdatert, bransjenær og forankret i både praksis og teori. Vi har bakgrunn fra blant annet NRK og Monster, og står bak et utall prisvinnende og anerkjente produksjoner. Du vil møte undervisere som har vunnet Amanda-priser og priser fra Kortfilmfestivalen, samt vært kvalifisert og nominert til Oscar og Berlin filmfestival. Vi lager alt fra animasjons- og spillefilm til reklame og TV-serier, og vi gleder oss til å lære deg det vi kan om bransjen. Slik er studiehverdagen Bachelor i film, TV og medier er en del av Norges største kunstfaglige miljø. Skolens fasiliteter er i verdensklasse, og noe av det som skiller oss fra andre kunstfaglige utdanninger er at vi har samlet alle de kreative fagmiljøene under ett. Dette skaper et unikt læringsmiljø hvor studentene utfyller hverandre og bygger nettverk i løpet av studiene. Hverdagen er variert, intensiv og praksisnær. Du veksler mellom undervisning, workshops, øvelser, veiledning og selvstendig arbeid som ofte er knyttet til konkrete produksjoner. Mye av tiden foregår i studioer, klipperom og produksjonsmiljøer, alene eller sammen med medstudenter. Tilstedeværelse er viktig, fordi læringen skjer i samspill med andre. Studiehverdagen preges av samarbeid, diskusjoner og utprøving. Resultatet er et studiemiljø som speiler arbeidsformen i den profesjonelle film-, TV- og mediebransjen. Møt studieprogramleder Bli en del av et kreativt studentmiljø hvor teori møter praksis fra første dag. Gjennom bransjenært praktisk arbeid utvikler du et stort nettverk, faglig fordypning og helhetsforståelse. Livet som student På Kristiania får du en studietid som er mye mer enn forelesninger, fag og fakta. Du havner i et klassemiljø som motiverer. Foreleserne sørger for at alle blir ivaretatt, sett og hørt – slik at de virkelig kan prestere. Vi er også kjent for vårt inkluderende studiemiljø, og vi arrangerer alt fra konserter og fester, til filmvisninger og sosiale hyggekvelder. Målet vårt er at alle skal få en spennende studiehverdag – også utenfor klasserommet. Slik er søknadsprosessen Her finner du viktig informasjon om søknadsprosessen og hvordan du best kan forberede deg til studiestart.  For å søke Viktige frister Søknadsfristen er 15. april. Fristen for å laste opp vitnemål og attester er 1. juli. Slik søker du Send søknaden via vårt søknadsskjema. Blir du tilbudt studieplass kan du akseptere tilbudet og laste opp nødvendig dokumentasjon på dine kvalifikasjoner på Mitt Kristiania.   Status på søknaden kan du se på Mitt Kristiania. Behandlingstid Du får beskjed når vi har behandlet søknaden din. For studier med rullerende opptak får du som regel et betinget tilbud innen 1–3 virkedager, så lenge det er ledige plasser på studiet. Du kan følge søknadsstatusen din på  Mitt Kristiania. Når du har fått studieplass Semesterregistring Du må registrere deg for semesteret i StudentWeb. Dette er et krav for å få utbetaling fra Lånekassen. SiO (Oslo) og Sammen (Bergen) SiO og Sammen tilbyr boliger, helsetjenester, barnehage, treningssenter og mye mer til sine medlemmer. Lånekassen Alle våre studier er offentlig godkjent og gir rett til å søke lån og stipend fra Lånekassen. Klar til studiestart Støtte og tilrettelegging Som student kan du få rådgivning, tilrettelegging og oppfølging på studierelaterte spørsmål og utfordringer. Vi har taushetsplikt. Mitt Kristiania Her finner du timeplan, pensum, tjenester og alle andre verktøy du trenger som student. Studentbevis Studentbevis er ditt adgangskort til campus, betalingskort på printere og lånekort på vårt bibliotek. Dette får du i våre resepsjoner. Hva lurer du på? Ofte stilte spørsmål Ja, det er tilrettelagt for internasjonal studentutveksling i fjerde semester.  Mer informasjon kommer. Det viktigste du trenger på bachelorprogrammet film, TV og medier er en god laptop som klarer å kjøre Davinci Resolve.  Anbefalte minimumskrav til MAC: macOS 15 Sequoia eller nyere. Apple M2 eller nyere 16GB med system minne/RAM 512GB SSD eller mer Anbefalte minimumskrav til PC: CPU: Quad-core Intel eller AMD, 2.5 GHz eller raskere RAM: 16 GB DDR5 eller mer GPU: Dedikert grafikkkort med minst 4GB VRAM. NVIDIA GeForce RTX 3060 / AMD RX 6600M eller bedre, er gode valg. SSD: 512GB SSD I tillegg vil du trenge en hardisk (eller SSD) på minst 4TB til lagring av prosjekter og filer. Når dere jobber med større prosjekter på andre og tredje året har vi dedikerte klipperom til bruk. Les mer om våre studenter
      Film, TV og medier
      Oslo
      Bachelor
      Heltid
    • Film og lyd
      studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / fol1100 / film-og-lyd
    • Film- og TV-lyd 1
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldut-1201 / film--og-tv-lyd-1-v2
    • Film- og tv-historie
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ftv110 / film--og-tv-historie
    • Informasjonswebinar fagskole Film
      om-kristiania / kalender / informasjonswebinar-fagskole-film
      Vil du lykkes i filmbransjen? Lær om prosessene bak en filmproduksjon og få kompetanse og erfaring til å jobbe med visuell historiefortelling i film- og mediebransjen.
      Informasjonswebinar fagskole Film
    • Film og TV – møt studieprogramlederne
      aktuelt / 2017 / 10 / film-og-tv--mot-studieprogramlederne
      — Fortell om dere selv! Alexander Kayiambakis : – Jeg har jobbet audiovisuelt i mange år med regi, fokus på reklamefilm og kortere formater. – Jeg startet med fotografi fordi jeg drev med skating, jeg er fire ganger norgesmester og har også vært europamester, og begynte å fotografere skatere med et østeuropeisk kamera jeg fikk av bestefaren min. – Som fotograf har jeg jobbet for alt fra Natt & Dag til Sports Illustrated. Jeg begynte å lage reklamefilm, noe som var så gøy, utfordrende og vanskelig at jeg ble veldig interessert i å jobbe med både lyd og bilde. Jeg tok fotospesialisering på Filmskolen på Lillehammer, men begynte å jobbe som regissør og har drevet produksjonsselskap i ti år. – Etter å ha holdt en workshop i reklamefilm, fikk jeg mersmak. Jeg lærte mye av å lære bort, og ble veldig bevisst på mitt eget yrke. Jeg ble imponert og inspirert av studentene, som jobbet med spennende prosjekter. Det fikk meg til å ville jobbe mer og mer med undervisning, selv om jeg fortsatt driver med produksjoner ved siden av. Frederik Hestvold : – Jeg jobbet meg inn i bransjen, først som klipper, siden som dramaturg. Jeg er utdannet litteraturviter fra Universitetet i Oslo. Undervisning har jeg holdt på med siden 90-tallet, først på Universitet i Oslo og Høyskolen i Lillehammer, deretter ledet jeg film og TV-avdelingen på NISS i drøye femten år. – For meg er det viktig at film og TV-studiene lager et rom der studentene kan utforske film og TV-fortellinger med utgangspunkt i kunstneriske rammer. Det gir deg høye ambisjoner og krav til det du produserer, og samtidig fører det til lekenhet og stor frihet. Dette er kvaliteter du vil ha glede av i arbeid i alle sjangre og audiovisuelle medier, fra smal intellektuell film til TV-underholdning. – Slik tilbyr vi et godt film- og TV-studium for dem som drives av en vilje til å formidle og å fortelle. – Hvordan jobber dere på film og TV? – Du får lage mye film i løpet av studiet, som veksler mellom teori og praktiske oppgaver, med vekt på det praktiske. – Vi starter med et felles førsteår hvor du bygger en bred kompetanse i film og tv-produksjon. Du får testet deg i ulike funksjoner og sjangre. Så velger du spesialisering som film- og TV-kreatør, regissør, fotograf, klipper, manus eller produsent. – Jo mer du kan, jo lettere er det å få jobb. Dersom du kan både skrive, klippe og regissere åpner det seg mange muligheter. Velger du spesialiseringen film og TV-kreatør vil du få en innføring i alle fagfunksjonene. – Uansett sjanger så handler det om historiefortelling, og alle fagfunksjoner er med på å fortelle historien. – Manusforfatteren  er opphavet. Regissøren , som har det kreative ansvaret for filmen, lager historien under innspillingen. Fotografen forteller historien gjennom bilder, og  lyddesigneren  gjennom lyd. – Klipperen  er den som forteller historien til slutt, og er også med på å forme historien. Produsenten skal jobbe tett med manusforfatter og regissør, og setter sitt preg på historien. Det er også produsenten som skaffer penger til prosjekter. – I løpet av andreåret reiser vi ut verden i fire uker, og jobber i grupper som lager hver sin dokumentarfilm. Tidligere har vi vært i Kenya, Tyrkia og Marokko, for å nevne noen. I år står Lisboa for tur. – Vi jobber hele tiden med eksterne folk fra bransjen, og det er mange kjente navn blant dem. – Hvem studerer her, og hvem lykkes? – Alle typer mennesker studerer her, og det er en kvalitet ved skolen, fordi det fører til alle mulige slags fortellinger og prosjekter. – De som lykkes? Det er først og fremst de som jobber, jevnt og helst mye. Vilje og selvdisiplin er avgjørende. Det er utrolig hvor liten verdi "talent" har hvis man ikke arbeider. Og omvendt, hvor mye man kan få til med målrettet arbeid selv om man i utgangspunktet ikke har et synlig "talent". – Du må være dedikert, og gjerne lage egne prosjekt med de andre studentene. Er du dedikert, så får du jobb. Noen starter egne firmaer. De som står på og jobber mye, lykkes ute i arbeidslivet også. Å ha talent er å jobbe hardt. – I tillegg er det viktig å utvikle sosial kompetanse, både for å skaffe seg samarbeidspartnere og jobb, og for å løse utfordringer i konkrete prosjektarbeid. – Hvorfor studere film og TV? – Hvis du liker å jobbe med levende bilder og å jobbe sammen med andre mennesker, er det fantastisk morsomt å få arbeide med film og tv.  Det er også fortsatt mange jobber tilgjengelig, særlig i TV-underholdning og en del i nye medier. – Vi ser at det audiovisuelle på forskjellige plattformer, fra telefoner til TV og nettbrett, blir større og større behov. For ti år siden var det bare TV-kanaler som viste det. Nå vil alle, uansett bransje eller næring, gjerne ha en video som viser dem fram, for å nå ut til publikum. – Samtidig er yrker i film og TV-bransjen krevende. Derfor er det viktig at du drives av glede over å selve arbeidet og ikke av en drøm om å være del av noe glamorøst eller kult.
      Film og TV – møt studieprogramlederne
    • Film- og tv-formater
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / wee3ft / film--og-tv-formater
    • Fortelling, film- og TV-produksjon
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldft-1100 / fortelling-film--og-tv-produksjon
    • Dramaturgi og film
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / dof100 / dramaturgi-og-film
    • Film og TV - Møt en tidligere student
      aktuelt / 2017 / 10 / film-og-tv---mot-en-tidligere-student
      – Hvorfor valgte du å studere film og TV? – Jeg valgte film og TV-studiet fordi jeg ønsket å lære mer om den måten å fortelle historier på. Jeg har alltid vært inspirert, engasjert og trigget av mediet. Derfor ble det helt naturlig for meg å velg film og TV som levebrød. At det er produksjon som er min styrke kom frem etterhvert. – Hva jobber du med? Hvilke karrieremuligheter har du? – Det er flere retninger å velge etter endt studiet. Som regel må man starte lavt og "klatre" seg oppover gjennom hard jobbing, ydmykhet og eierskap til det man lager. – Jeg valgt produksjon og jobber for øyeblikket som produksjonskoordinator på en TV-serie som produseres for NRK. Jeg har jobbet i flere forskjellige produksjonsselskaper, med alt fra humor og reality til reklame og drama. Jeg har også casting-erfaring og har ikke lagt det helt fra meg heller. – Hvilke arbeidsoppgaver har du? – Ingen arbeidsdag er lik. Det er akkurat derfor jeg valgte dette yrket! Oppgavene kan være alt fra å skaffe 100 statister, skaffe kontrakter til skuespillere og være i dialog med teatrene deres, til å skaffe kompetanse til skuespillerne og lage dagsplaner og planlegge produksjonen videre. – Her om dagen hadde vi rottetrening med skuespillerne. Det opplever du ikke hver dag! – Har du noen tips til studentene? – Det er viktig å vite at det er mange om beinet og ”fast jobb” er et fremmedord i denne bransjen. Det vanligste er å jobbe prosjektbasert. – Men, det gir deg mulighet til å jobbe med enda flere dyktige mennesker i løpet av et år, og derfor lære enda mer. Du får til det du vil, så lenge du jobber hardt nok.
      Film og TV - Møt en tidligere student
    • Lærte dansehistorie gjennom å lage film
      kunnskap-kristiania / 2023 / 03 / larte-dansehistorie-gjennom-aa-lage-film
      Hvordan kan man lære mer om faget sitt gjennom å gå inn i et helt annet fag som man ikke kan noe om? For eksempel å lage en film når man egentlig skal synge og danse i musikaler? På Bachelor i musikkteater er det en utfordring at studentene skal lære tre fag på tre år; nemlig dans, skuespill og sang. For å få alt dette til på begrenset tid må det tenkes kreativt rundt hvilke metoder som anvendes i undervisningen. Måtte tenke kreativt  rundt undervisning Så, da jeg, førstelektor Signe Alexandra Domogalla ved Institutt for scenekunst, fikk i oppgave å overta dansehistorieundervisningen for 1.klasse musikkteater, måtte jeg tenke kreativt rundt hvordan studentene skulle kunne få et reelt utbytte av de få timene som sto til rådighet. Det å lære studentene å lære blir ekstra viktig slik at utdanningen gir dem den kompetansen de trenger for selv å kunne oppsøke kunnskap. Student til student undervisning (peer to peer teaching) er noe som har vist seg å gi god læring innen flere fagfelt. Kunne man kombinere en slik tilnærming med en introduksjon til kunstnerisk utviklingsarbeid og komposisjon, og slik slå flere fluer i en smekk? Studentene lagde forelesning Jeg kom fram til at det var verdt forsøket, og dansehistorie- og koreografiprosjektet ble født i 2018. Studentene ble delt inn i grupper der de fikk i oppgave å lage en forelesning for sine medstudenter om en koreograf som har vært viktig i Europeisk og Nordamerikansk dansehistorie.  I tillegg fikk de i oppgave å lage et koreografisk verk som på en eller annen måte var inspirert av denne koreografen, men som samtidig setter ideen i en ny kontekst. Med seg i verktøykassen fikk studentene en forelesning om koreografiske prinsipper og to halvtimes veiledninger per gruppe. Hell i uhell med COVID-19 De første årene ble prosjektet gjennomført fysisk, og så kom COVID-19. I dette tilfellet skulle det vise seg å være et lykketreff. Det førte til at prosjektet ble et av de første undervisningsoppleggene som ble digitalisert og satt i gang under nedstengingen. For vi kunne jo bare lage koreografi på film istedenfor å lage en koreografi som er tid- og stedbundet. Det gir jo mange flere muligheter! Overføringen fra fysisk rom til film viste seg å fungere utrolig godt, og dogmet «60 seconds dance» ble lagt som ramme. Stor bredde blant musikkteaterstudenter Musikkteaterstudentene er studenter som har veldig forskjellig bakgrunn i fagene dans, skuespill og sang. Der noen har danset hele livet og koreografert masse i ulike sammenhenger, har andre så vidt vært innom en dansesal før de starter studiet. Det å gi alle studentene mestringsfølelse og god læring - uavhengig av bakgrunn - blir viktig. Både for den enkeltes utvikling, men også for å legge til rette for at gruppen kan fungere godt sammen. Alle fikk eierskap til filmprosjektet Når den kreative oppgaven i Dansehistorie- og koreografiprosjektet ble overført til film, opplevde jeg at alle studentene i større grad virket for å få eierskap til prosjektet. Det var som det vekket følelsen av at de kunne bidra fullt uavhengig av erfaring. Det at film er et nytt medium å jobbe med for alle studentene, fører til at man står mer på lik linje. Hvor teknisk god man er har ikke så mye å si fordi man kan ta kreative valg i komposisjonen som gir alle muligheten til å skinne på hver sin måte. Film gir flere muligheter til å utforske Filmmediet gir også flere muligheter når det brukes til å løse oppgaver i koreografi og komposisjon. I motsetning til i en stedbundet koreografi, må man ta stilling til enda flere valg knyttet til tid, sted, rom, publikums blikk (kamera), rytmikk (både i dansen, men også i klippingen) og dansens forhold til eventuell musikk eller lyd. Og siden det er relativt nytt å bruke film på denne måten, benytter mange muligheten til å ha en enda mer leken tilnærming til prosjektet. Etter to ukers arbeid arrangeres en felles visning hvor studentene foreleser for hverandre i tillegg til at alle filmene vises. På AR@K23 symposium 15.mars kl 1530-1730 vil Domogalla fortelle mer om prosjektet. Der vil det også bli mulighet til å se flere av studentenes 60 sekunders dansefilmer . Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .
      Lærte dansehistorie gjennom  å lage film
    • Samarbeidet med Nordisk Film om eksponeringsdesign
      aktuelt / 2023 / aktuelt--januar-2023--kristiania / samarbeidet-med-nordisk-film-om-eksponeringsdesign
      – Dette er et Kunstnerisk utviklingsprosjekt i samarbeid med Nordisk Film Distribusjon AS og Qvisten Animation AS. Vår oppgave har vært å designe og produsere de tre røverne Kasper, Jesper og Jonathan. Målet er at installasjonen og filmen blir lagt merke til på andre måter enn gjennom vanlige reklameplakater og digitale skjermer, sier Jannicke Johansen, førsteamanuensis ved School of Arts, Design, and Media, Westerdals institutt for kreativitet, fortelling og design ved Kristiania. Den opprinnelige planen var at de tre røverne skulle stå helt på toppen av Colosseum. Løsningen som ble valgt gir større nærhet til fotgjengere som går forbi kinobygget. (Foto: Nordisk Film). Ønsket bidrag fra Bachelor i eksponeringsdesign ved Kristiania Samarbeidet med Nordisk Film Distribusjon AS kom i stand etter at markedssjef Ole Telle Thomsen tok kontakt med fagansatte ved Bachelor i eksponeringsdesign . Målet er at installasjonen og filmen blir lagt merke til på andre måter enn gjennom vanlige reklameplakater og digitale skjermer Johansen har sammen med høyskolelektor Erik Tandberg vært primus motor for prosjektet, men de har også fått god hjelp av høyskolelærer Ellen Ørpen Simonsen. Alle tre underviser ved bachelorstudiet i eksponeringsdesign ved Kristiania. Andre bidragsytere har vært frilans designer Maja S. Gulbrandsen og Elisabeth Erring, sistnevnte er alumni fra Bachelor hår og maskedesign ved Kristiania. Men hva gjør egentlig eksponeringsdesignere? – De sørger for å fremme merkevarer og tjenester, i tillegg til å profilere bedrifter, eventer, lanseringer og arrangementer. Eksponeringsdesignere designer alt fra logo og kulisser, til salgsutstillinger i butikkvinduer og messeområder for bedrifter, skoler eller organisasjoner, forklarer Johansen. Mål om økt effekt Ole Telle Thomsen, markedssjef i Nordisk Film Distribusjon, mener det kan ligge markedsføringsgevinster i å promotere kinofilmer ved hjelp av eksponeringsdesign.  – Vi må hele tiden finne på nye og overraskende måter å fange publikums oppmerksomhet på: noe som står ut, som folk legger merke til og snakker om, og kanskje deles med venner. Vår visjon med Kristiania-samarbeidet var å skape ekstra oppmerksomhet rundt filmen, og sammen med de andre lanseringsaktivitetene våre få “Folk og røvere i Kardemomme by” til å bli den store barne- og familiefilmen i romjula og på nyåret, sier Thomsen.  Så langt har filmen gjort det svært bra på norske kinoer. Når denne teksten skrives (3. januar) ligger “Folk og røvere i Kardemomme by” på 3. plass på kinotoppen, sett av av ca. 176.000 kinogjengere. Filmen hadde premiere 25. desember. – Tanken bak installasjonen ved Colosseum er at de tre røverne som klatrer opp på taket skal se ut som tre ekte mennesker, før man gjenkjenner dem som de tre røverne fra Egners fortelling. Hensikten er å skape en stoppeffekt for de som går forbi, spesielt for barn og familier, forklarer Thomsen videre. Kasper, Jesper og Jonathan venter inne i varmen før de skal ut i kulda på Colosseum kino. (Foto: Jannicke Johansen). Filmen er produsert av Qvisten Animation med en ny animasjonsteknikk, ifølge Thomsen. Filmen er laget med en blanding av stop-motion (som Hakkebakkeskogen og Flåklypa Grand Prix) og digitalanimasjon. Dette gir filmen et unikt uttrykk, helt ulik de fleste animasjonsfilmer som kommer fra de store amerikanske studioene (Pixar, Illumination, Disney osv).  Jannicke Johansen forteller at det var flere utfordringer knyttet til design og produksjon av de tre røverne. – Klimatiske forhold som kulde, vind og snø var krevende. Vi hadde en prosess der vi testet ut ulike materialer med hensyn til at figurene skal tåle å stå ute under snøvær, sier Johansen. En annen utfordring var selve konstruksjonen av røverne. Her tok designerne blant annet i bruk rekvisitter som røverne bruker, som en del av konstruksjonen. – Kasper og Jesper holder henholdsvis en lykt og nøkler i hånda, og Jonathan holder i en bøtte. Ideen var opprinnelig å ha røverne helt oppe på kinotaket. Dette ble for utfordrende, og figurene ble derfor satt lengre ned mot publikum. Fordelen er at kinogjestene nå ser figurene bedre, og forhåpentligvis kjenner dem igjen, avslutter Jannicke Johansen.
      Samarbeidet med Nordisk Film om eksponeringsdesign
    • Populærmusikk, film- og TV-historie
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldal-1100 / popularmusikk-film--og-tv-historie
    • Fortelling, film- og TV-produksjon
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldft-1100 / fortelling-film--og-tv-produksjon-v2
    • Film- og TV-lyd 1
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldut-1201 / film--og-tv-lyd-1
    • Film- og TV-lyd 2
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ldut-2301 / film--og-tv-lyd-2
    • Produksjonsledelse for film og TV
      studieportal / fagskolen-kristiania / fagskoleniva / ffp / produksjonsledelse-for-film-og-tv
    • Film og TV – Møt en student
      aktuelt / 2017 / 10 / film-og-tv--mot-en-student
      – Hvorfor valgte du å studere Film og TV? – Jeg har så lenge jeg kan huske vært interessert i film. Film har jo en slik stor påvirkningskraft på oss mennesker. Lenge funderte jeg på om jeg skulle gå fult inn for å studere film. Etter mye prøving og feiling så greide jeg som 24-åring å tvinge meg selv til å forsøke. – Jeg ville helst studere i Oslo. Da jeg fant ut at Høyskolen Kristiania hadde film og TV-bachelorprogram bestemte jeg meg for å begynne å løse opptaksprøvene. Jo nærmere datoen for svaret på prøvene kom, jo mer sikker og gira var jeg på at dette var retningen jeg ville gå i livet mitt. Det var ingen tvil lenger, og dersom jeg ikke hadde kommet inn ville jeg nok ha blitt knust. – Hva lærer du på film og TV? – På skolen lærer jeg alt fra historiefortelling i kortfilmformatet, TV-serie formatet, dokumentarformatet, og reklamefilmformatet. Det er lite fokus på spillefilm, da skolen har et fokus på gode idéer og reklame. Dette kommer mest sannsynlig til å forandres litt nå, med nye spennende spesialiseringer som manus. – På film og TV så gjør vi det meste selv fra start til slutt på filmene våre, og som student kan du prøve deg på forskjellige ting som å være fotograf, manusforfatter, regissør, klipper, produsent eller jobbe med opptakslyd og lyddesign. – Det legges mye opp til deg selv å lære mye om disse forskjellige retningene, da høyskolen ikke legger opp undervisning for alt. Så du kan med andre ord nesten velge å jobbe med hva du vil. På denne studieretningen blir du som en god potet. Du lærer litt av alt som du kommer til å møte bransjen. – Beskriv en typisk dag eller uke! – Vi har skoletid fra klokken 9 til 15 hver dag, men med mye gruppearbeid er denne tiden bare en antydning. Du kan sitte til langt på kveld og også bruke tid i helgene på skoleprosjekter. Det er mange skoleprosjekter. Veldig mange. – Forelesninger er som regel fra 9 til 15. En hel uke kan for eksempel være en produksjonsdel av et større prosjekt, eller det kan være en uke med forelesninger som er forberedende teori for den praktiske delen av prosjektet. – Hva er liker du best ved utdanningen? – Det nest beste er vel at du får være kreativ og kan gjøre nesten hva du vil. Men, det aller beste ved denne utdanningen er de gode vennene du får, de samarbeidene som det vennskapet produserer og det nettverket du da kommer til å ende opp med etter endt studium. – Du blir knadd og gnudd gjennom tre lange år, og etter de årene vet du mest sannsynlig hva du ønsker å jobbe med når du er ferdig, og ikke minst hvem du ønsker å jobbe med. Fordi gruppearbeid er ikke alltid lett, det er mye gnister og krangling, men til syvende og sist også mye glede.
      Film og TV – Møt en student
    • Film- og TV-historie
      studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / ftv113 / film--og-tv-historie