Søk

Resultat

• 40 bokdebutanter fra tekst og skribent

  aktuelt / 2022 / 03 / 40-bokdebutanter-fra-tekst-og-skribent

  De tre ferskeste bøkene er utgitt i 2021, den eldste på listen i år 2000. For lærerne har i mange år fulgt ivrig med på tidligere studenter som debuterer etter å ha tatt Bachelor i tekst og skribent ved Kristiania. Tallet er nå oppe i 41 utgivelser med litterære verk innen sjangere som roman, dikt, poesi, noveller, fortellinger og kortprosa. Her finnes til og med fem barnebøker.   – Det kan hende det er kommet ut ting jeg ikke har oversikt over, for jeg følger bare med i det jeg ser i media og på lanseringslister og sånn. Det er også flere som kommer med sine andre og tredje bøker hele tiden da. Så folk fortsetter jo å publisere, sier han. Men de er ikke tatt med på listen under, den er bare forbehold debutantene. Den første boken fra hver. Kvalitetshåndverk   I likhet med mange av sine studenter er Bård Torgersen aka Lord Bård aka 1349 Rykkinn også forfatter. Han er kjent for sitt kvalitetshåndverk. Over sommeren gir han ut roman nummer ni, men i dag vil han snakke om de aktive studentene sine.  – Veldig mange lager ting mens de går her og skaper seg et miljø på siden av undervisningen. – Veldig mange lager ting mens de går her og skaper seg et miljø på siden av undervisning og sånn. De gjør ting på egen hånd, så det er et veldig proaktivt miljø. Jeg synes det er kjempespennende at veldig mange får til ting i løpet av den tiden de går her, eller rett etter at de går ut. Så det er mange aktive som gjør fine ting med en gang de er ferdige, sier Torgersen.   I 2020 debuterte Pauline Østgård mens hun var student og sa følgende da vi intervjuet henne:   – Det viktigste studiet har gitt meg er selvtilliten til å tro at jeg kan skrive. Det å bli tatt seriøst, få noen utenfra som leser, anerkjenner og kommer med tilbakemeldinger. Det har hatt mye å si.   Mange av debutromanene på listen er ellers kommet som et resultat av bacheloroppgaven. Og Torgersen fungerer gjerne som mentor for sine studenter etter at de er ferdige med utdannelsen.     – Hvorfor strekker du deg så langt for å hjelpe talenter med å slå ut vingene?   – Det er hyggelig at studenter opplever det sånn. Jeg er veldig glad i å jobbe med dem. Å lese tekster som ikke er ferdige. Det er en unik mulighet til å få innblikk i hvordan andre ser, opplever og føler om verden. Jeg er yrkesskada, jeg synes ofte «profesjonelle» utgitte tekster er for ferdige, for strukturerte, for lite direkte. Så det er spennende å jobbe med dette, å få studentene til å klare å lande tekster, ferdigstille dem, uten å ta bort for mye, bli for flinke. Jeg håper alltid at de ikke ender opp med å gjøre for mange kompromisser på veien. At de klarer å holde tunga rett i munnen, at de klarer å ta imot innspill fra andre, men at de ikke mister seg selv.     Dytta janteloven unna   Nina K. Lillebo debuterte i 2019 etter at hun fortsatte å skrive slik at bacheloroppgaven ble en ungdomsroman. Om Torgersen sier hun:   – Jeg merka hans engasjement, han var like dedikert til historien min som jeg var. Så jeg stolte blindt på ham. Jeg skrev med penn så jeg ikke kunne pusse ut, og Bård gikk foran meg og dytta janteloven unna meg så jeg fikk gå i fred.   Her er hele listen med 41 boktitler signert tidligere studenter ved tekst og skribent-linjen:   Romaner   Andreas Veie-Rosvoll: «Tonefall», Cappelen Damm (2021)   Ebba Schjølberg Eiring: «Alt er ok», Flamme Forlag (2021)   Johanne Scheen Jahnsen: «Håndball eller helvete» (2021) Maren Granrud: «Det er ikke synd på meg men jeg syns det», Flamme Forlag (2020)   Bruno Jovanović: «Etter hvert vil øynene venne seg til mørket», Cappelen Damm (2020)   Pauline Østgård: «Melkeveien», Forlaget Oktober (2020)   Vegard Sæteren​: «Steinen», Flamme Forlag (2020)   Ida Fjeldbraaten: «Jerv», Cappelen Damm (2020)   Nina K. Lillebo: «Rør ikke de som sover», Aschehoug (2019)   Naja Søtje-Thomsen: «Vi levde i grår», Cappelen Damm (2019) Thomas Espevik: «Hva ville Johannes gjort?», Flamme Forlag (2017)   Christelle Ravneberget: «Jeg gidder ikke leve uten deg», Aschehoug (2015)   Mattis Herman Nyquist: «Det er jeg som er Torvald», Aschehoug (2015)   Odd Magnus Williamson: «Ord for dagen – mordknull», Cappelen Damm (2014)   Amalie Kasin Lerstang: «Europa», Cappelen Damm (2014)   Fredrik Høyer: «Månehund & fatter'n», Aschehoug (2014)   Ingvild Schade: «Drammens rekordbok», Oktober (2014)   Lena Roer: «Ringrosen. Jakten på en sannhet», Juritzen Forlag (2014)   Torill Karina Børnes: «Spinnesteinens løfte» (romanserie), Aller forlag (2013)   Cecilie Aurstad: «Bare ukedager», Flamme Forlag (2012)   Ranveig Revhaug: «IRL», Flamme Forlag (2010)   Helga Flatland: «Bli hvis du kan. Reis hvis du må», Aschehoug (2010)   Christian Valeur: «Steffen tar sin del av ansvaret», Aschehoug (2009)   Jørgen Krog: «Norsk elghund grå», Oktober (2008)   Gøhril Gabrielsen: «Svimlende muligheter, ingen frykt», Aschehoug (2008)   Dikt og poesi   Alexander Fallo​: «Du fucker med hjertet mitt nå», Cappelen Damm (2020)   Sondre Hallvardson Bjørgum: «Fyrste gong me møttes som snø», Aschehoug (2017)   Kjersti Wøien Håland: «Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti», Flamme Forlag (2013)   Kristian Bergquist: «Hva nå, kjære», Oktober (2007)   Noveller, fortellinger og kortprosa   Nora Eide: «Familien din», Flamme Forlag (2017)   Bjarte Arneson: «Dette forandrer alt», Tiden norsk forlag (2010)   Tina Rygh: «De uekte korpsmedlemmene som tok bussen», Flamme Forlag (2009)   Joakim Kjørsvik: «Åpenbart ingen nabo», Cappelen Damm (2008)   Thomas Framnes: «Kvinnen som ikke likte sjokolade», Arkania Forlag (2005)   Siri Kristiansen: «Siris dagbok», Kagge Forlag (2004)   Morten Sandvik: «To ubesvarte anrop», Dinamo Forlag (2003)   Hans Christian Grønn: «Det som er strengt», Aschehoug (2000)     Barnelitteratur   Hasse Hope: «Compis», Aschehoug (2018)   Ingunn Thon: «Ollis», Samlaget (2017)   Mina Martine Lystad: «Alfred må lese høyt», Aschehoug (2015)   Robert Botn: «Nidingøye», Publica (2014)   Camilla Otterlei: «Klara og verdens fineste Pekal», Gyldendal (2010)   Hør studentenes tekster Pre-korona pleide den store happeningen å være på gamle Deichmanske, men nå er Litterær salong flyttet Christian Krohgs gate 32. Alle som vil er velkommen til Fjerdingen den 3. og 4. mai. Her vil førsteårsstudentene på tekst og skribent presentere sine egne tekster og gi ut en antologi bestående av én tekst fra hver student. Gratis inngang!   Dersom du ble nysgjerrig på den gule boken «Ensomhelst», så er den snart ute i salg. Men andreårsstudentene er en aktiv gjeng og har allerede spilt inn lydantologien «Om ingen danser», som ligger ute på Spotify.  

  
• Kontakt IT 2022

  for-studenter / it / kontakt-it-2022

  Kontakt IT-brukerstøtte
• Kontakt IT-brukerstøtte

  for-studenter / it / kontakt-it

  Åpningstider for drop-in:  Mandag – fredag: 08:00–11:00 og 12:00–15:00 IT-brukerstøtte svarer på henvendelser mellom 8 og 16 alle hverdager.  Kontakt oss gjerne via serviceportalen eller e-post under. Ved akutte behov: ring på 40 62 88 88 (8—16, man—fre)
• Thea - to somre, en vinter

  aktuelt / 2017 / 10 / thea---to-somre-en-vinter

  I filmen møter vi Thea i New York hvor hun har etablert seg som frilansjournalist. Hun har mye spennende på gang og har fått nye venner i en alder av 25 år. Alt stemmer og hun er lykkelig over å ha levd ut drømmen. Syv uker tilbake i tid skjønte Thea at noe ikke stemte med kroppen sin. Hun bestemte seg for å oppsøke lege. Livet blir snudd opp ned for Thea og hennes familie når hun får kreftdiagnosen.  Trailer fra filmen "to somre, en vinter" som vises på TV2 29. mars kl. 21:40. Videoblogget hele veien Vi følger Thea gjennom håp, nedturer, gleder og sorger; sammen med familien sin hjemme i Stavanger for å feire 17. mai, i New York, på sykehuset hvor dagene skifter mellom glede og sorg, turer i parken som er magiske, under lanseringen av kampanjen #sjekkdeg og på ferie i Frankrike. Thea Steen døde til slutt av livmorhalskreft, 26 år gammel, men kjempet til det siste for at unge jenter skulle sjekke seg selv via #sjekkdeg-kampanjen. Thea videoblogget hele veien, og regissør Igor Devold kom på et tidspunkt inn i bildet for å fortelle hennes historie på en mer filmatisk måte. Svenn Jakobsen, som gjorde lyddesignet på filmen, har tidligere jobbet sammen med Igor på filmen «Den tilfeldige rockestjernen», hvor Svenn vant pris for beste lyddesign under Kanonprisen. Filmen vises på TV2 29. mars kl. 21:40. Programansvarlig på Lyddesign, Svenn Jakobsen.

  
• Reiselivsstudentene på studietur til Trysil

  aktuelt / 2016 / 09 / reiselivsstudentene-pa-studietur-til-trysil

  Høyskolen Kristiania og  Bachelor i Reiselivsledelse og opplevelsesutvikling  har i mange år hatt et samarbeid med destinasjon Trysil, noe som gjør det enkelt å knytte fagteori opp mot hva som skjer i landets mest spennende næring. På et drøyt døgn fikk studentene stifte bekjentskap med alle reiselivets kjernenæringer: Transport ved Schaus Buss, overnatting på Sjumilskogen, mat på Radisson Blu og Bobbos Pizza(!), samt opplevelser, representert ved stisykling. Ulf tok med seg reiselivsklassen på tur til Trysil. På et drøyt døgn fikk studentene stifte bekjentskap med alle reiselivets kjernenæringer – Ikke minst det siste satte studentene stor pris på. Det var mange svette fjes og stive lår etter noen runder på det fantastiske sykkelanlegget. 90% av Trysil sin omsetning kommer i vinterhalvåret, men reisemålet ligger også langt fremme når det gjelder satsning på å tiltrekke seg reisende vår, sommer og høst. Gudrun S. Lohne, daglig leder i Destinasjon Trysil, forklarte også de lydhøre studentene om hvor viktig samarbeid innenfor reiselivsnæringen er, forteller høyskolelektor Ulf Stigen, som var med på turen. Han legger også til at det sosiale aspektet ble ivaretatt, og da foreleserne Kjersti og Ulf etter middagen hørte latteren runge ut over Trysilmarka, fant de det best å la studentene fortsette med både hjemmelaget quiz og ”dunk-dunk”-musikk …

  
• Guide til Lånekassen

  aktuelt / guide-til-lanekassen

  De aller fleste av Kristianias studier kvalifiserer til støtte fra Lånekassen. Det er likevel noe du bør vite om hvordan du søker lån. Hvem kan få studiestøtte? For å få studiestøtte fra Lånekassen må du ha: norsk statsborgerskap en tilknytning til Norge generell studiekompetanse i Norge endelig opptak ved et godkjent lærested i et godkjent studieprogram Du kan få støtte til utdanning fra Lånekassen i inntil åtte år . Søknad om stipend og studielån sender du enkelt inn vi Lånekassens nettsider. Når får man pengene og hvor mye får man? Utbetalingene er den 15. i hver måned fra august til juni Månedlig sum med fullt lån og stipend er 11 377kr (gjeldende for 2026) I august og januar får du storstipend på opptil 70.000kr – avhengig av skolepengebeløp (gjeldende for 2026) Som privatskolestudent bør du være obs på at mesteparten av pengene du får i august og januar går med til å betale skolepenger. Bruk lånekassens kalkulator for å se hvor mye du vil motta hver måned Hva er omgjøringslån? Om du oppfyller kravene kan opptil 40% av lånet gjøres om til stipend.  Omgjøringslånet gjelder kun basislånet, ikke ekstrasummen du mottar til skolepenger. Kravene er: at du er borteboer at du består utdanningen at inntekt og formue er lavere enn inntektsgrensene Opptil 40% av lånet kan gjøres om til stipend Les mer om omgjøringslån på Lånekassen sine sider.  Inntektsgrenser Hvis du tjener mer enn inntektsgrensene vil stipendet reduseres. Som fulltidsstudent er grensen 234 821   kr (gjeldende for 2026) Du vil fremdeles motta de samme utbetalingene hver måned, men hvor mye av lånesummen som omgjøres fra lån til stipend vil endres i henhold til hvor mye du tjener over inntektsgrensen.  Bør man ta opp studielån? Studielånet kommer både med fordeler og ulemper. Med månedlige utbetalinger og lån som dekker skolepengene gir Lånekassen deg muligheten til å studere nøyaktig det du vil. Samtidig er det greit å være bevisst på hva et studielån innebærer. Selv om studielånet er et trygt lån med gode vilkår for deg som lånetaker, forplikter du deg til å nedbetale lånet etter studiene. Skattemessig kan det være lurt å ikke betale ned for mye for raskt, da studielån kan gi fradrag i selvangivelsen. Husk at studielånet vil påvirke hvor mye du kan få i boliglån senere. Om du ønsker å ta opp fullt studielån eller ikke, må avgjøres basert på livssituasjonen din.

  
• Masterlunsj

  om-kristiania / kalender / masterlunsj

  Usikker på hva du skal gjøre etter Bachelor? Sett av to timer til fremtiden din, og kom på Masterlunsj for informasjon alle masterprogrammene på Kristiania!

  
• Teknologistudenter utvalgt til ettertraktet praksisplass

  aktuelt / 2019 / 02 / teknologistudenter-utvalgt-til-ettertraktet-praksisplass

  Et hopp for karrieren Studentene som ble plukket ut til programmet, tilhører både Bachelor i E-business og Master i Digital Business Systems . Samarbeidsprogrammet gikk over 5 måneder. I løpet av denne tiden fikk studentene være del av workshops med SAP og partnerselskaper som Accenture, Sopra Steria, Pearl Group, itelligence og Sariba. — Samarbeid med bransjen er utrolig viktig for Kristiania. Det er en av de beste måtene å forberede studentene for arbeidsmarkedet, forteller Moutaz Haddara, emneansvarlig for Master i Information Systems: Digital Business Systems. Studentene fikk også bli med på en tur til København med SAP. Her dro de til SAPs Experience Center for å se på state-of-the-art teknologier. I tillegg fikk de en sesjon med en hodejeger, som lærte studentene strategier for å lande prestisjefulle jobber. Samarbeidet var svært vellykket for begge parter, forteller Haddara. Å få trening av et stort selskap som SAP - er helt klart et stort hopp i jakten etter jobb. Bachelorstudent landet drømmejobb Prosjektlederen for programmet er tidligere student ved Kristiania, Sharif Khuram. Khuram fikk selv jobb i SAP etter å ha fullført sin mastergrad. Han forklarer at det er viktig for et selskap som SAP å synliggjøre seg hos studenter. — Den neste generasjonen er fremtidens innovatører. SAP investerer i dem og ønsker at de får kunnskap om vår bransje. Nylig fikk enda en student ved Kristiania jobb i det kjente IT-selskapet. Sanna Diana Tomren kapret jobb i SAP etter å ha gjennomført programmet. Hun forteller at praksisen ga muligheter til å bli kjent med bransjen på en måte man ikke får fra skolebenken. Sanna Diana har kommet halvveis i bachelorgraden i E-business, og kommer til å fullføre graden sin parallelt med den nye jobben. — Etter bachelorgraden går jeg muligens over på en master, eller noen andre spennende prosjekter. Jeg vil absolutt anbefale programmet med SAP Next-Gen for andre ambisiøse studenter, som ønsker en spennende karriere. Etterspurt kompetanse Våre teknologistudenter er svært attraktive på arbeidsmarkedet, poengterer Haddara. — De har både en sterk faglig kompetanse, og relevant praktisk erfaring. Bransjen etterspør dette hos nyutdannede. — Takket være ansatte med god erfaring fra arbeidslivet får studentene mye hands-on trening og kontakt med partnere fra bransjen. Dette forklarer den høye ansettelsesraten av tidligere studenter hos oss. Khuram er en av studentene fra Kristiania som kan skrive under på at utdanningen forbereder deg godt på yrkeslivet. Han tror den høye interessen for studentene skyldes deres kjennskap til synergien mellom teknologi og forretning. — SAP jobber ikke kun med systemer. Vi jobber også med mennesker. Dette er studenter fra E-business og Digital Business Systems brobyggere for.

  
• Breddeidretten ble mye hardere rammet av korona-restriksjonene enn toppidretten

  kunnskap-kristiania / 2021 / 11 / breddeidretten-ble-mye-hardere-rammet-av-korona-restriksjonene-enn-toppidretten

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Treningsvitenskap Koronapandemien medførte store globale endringer i menneskers daglige liv. Idrettens aktivitetsnivå under denne perioden ble ikke til å kjenne igjen, verken for profesjonelle utøvere eller de som driver med idrett på fritiden. Hvilke konsekvenser fikk dette for treningsarbeidet til idrettsutøvere verden over? Forsket på effekten av koronapandemien Sammen med over hundre forskere fra hele verden har jeg undersøkt treningsprosessen til idrettsutøvere og hvordan de håndterte pandemien. Mer enn 12.000 utøvere fra ulike idretter fordelt på 142 land deltok i spørreundersøkelsen. Dette inkluderte alt fra Olympiske utøvere til mosjonister. Resultatene viste at toppidrettsutøvere klarte å håndtere pandemien mye bedre sammenlignet med breddeidrettsutøvere og mosjonister. Treningsbelastningen ble kraftig redusert I gjennomsnitt ble den totale treningsmengden redusert med 20-40 prosent under pandemien, avhengig av idrett. Antall treningsøkter ble færre, og varigheten på hver økt ble dessuten kortere. De beste utøverne som konkurrerer på høyt nivå, klarte imidlertid å opprettholde treningsmengden i langt større grad (ca. 20 prosent reduksjon) enn breddeidrettsutøvere (ca. 40 prosent reduksjon) som konkurrerer på lavere nivå (for eksempel i 6. divisjon i fotball) og mosjonister. Med mosjonister mener vi de som i liten grad konkurrerer, men trener for helsens skyld. Utøvere fra fattigere land hardere rammet De samme trendene ble observert med tanke på intensitet. Intensitet omhandler hvor hardt du trener i forhold til dine fysiske forutsetninger, og blir som oftest klassifisert som «hardt», «moderat» eller «lett». Opplevd intensitet (klassifisert på en skala fra 1 til 10, hvor 1 er veldig lett og 10 er veldig hardt) ble redusert med 30-40 prosent under pandemien, og de største reduksjonene ble observert i lagidrettene. Det ble imidlertid observert store forskjeller i redusert treningsbelastning mellom ulike land og kontinent. Utøvere fra fattigere land klarte i mindre grad å opprettholde treningen sammenlignet med utøvere fra mer velstående nasjoner. Svømmere måtte løpe Stengte idrettsanlegg medførte at utøverne måtte legge om fra spesifikk til mer generell trening. Svømmere og kampsportutøvere måtte eksempelvis legge om til løping, sykling eller styrketrening med egen kroppsvekt. Toppidrettsutøvere kunne i større grad gjennomføre sin vanlige trening grunnet bedre tilgang på idrettsanlegg og utstyr. Lagidretter og utstyrskrevende idretter, som alpint, turn og ishockey, ble spesielt hardt rammet, mens trening for individuelle idretter, som løping, sykling og langrenn, kunne opprettholdes i sterkere grad. Toppidrettsutøvere kunne i større grad gjennomføre sin vanlige trening grunnet bedre tilgang på idrettsanlegg og utstyr. I og med at treningssentrene stengte ned, mistet mosjonistene tilgangen til sine treningsfasiliteter. Mer ansvar for egen trening Åtti prosent av alle utøverne i undersøkelsen oppga at de trente alene under nedstengningen. Mens de fleste toppidrettsutøvere opprettholdt kontakten med sin trener via telefon, e-post eller sosiale medier, ble breddeidrettsutøvere i større grad overlatt til seg selv. Toppidrettsutøvere har generelt et større eierskap til egen trening og bedre innsikt med tanke på planlegging og gjennomføring av egne økter. Dermed er de bedre rustet til å håndtere treningen under en nedstengning. I motsatt ende sluttet mange mosjonister å være fysisk aktive, da de mistet tilgang på treningsstudio og personlig trener. Har vi mistet en hel generasjon med idrettsutøvere? I Nord-Europa er koronapandemien nå på hell. Selv om smittetallene går opp og ned, er antall sykehusinnlagte på et håndterbart nivå. Restriksjonene er opphevet, idrettsanleggene er tilgjengelige igjen, tribunene fylles opp, og treningshverdagen er tilbake til det normale. Mens det i toppidretten tilsynelatende er «business as usual», mistet Norges idrettsforbund rundt 185.000 medlemskap i løpet av 2020. Dette tilsvarer en nedgang på nærmere ti prosent, noe som er mer enn det dobbelte sammenlignet med Danmark. Her i landet har nedgangen vært størst i Nordland med 18,8 prosent, mens Oslo «kun» har hatt en nedgang på 5 prosent. Mens det i toppidretten tilsynelatende er «business as usual», mistet Norges idrettsforbund rundt 185.000 medlemskap i løpet av 2020. Mange trenere og idrettsledere er oppriktig bekymret for at mange av barna ikke kommer tilbake i idretten etter den ufrivillige koronapausen. Klubber og lag bør sette inn målrettede tiltak for å rekruttere disse barna tilbake til idretten. Hvis vi ikke lykkes i dette arbeidet, kan de samfunnsmessige utfordringene relatert til livsstilssykdommer, som overvekt, høyt blodtrykk, diabetes, øke i omfang. Artikkelen er publisert som kronikk i nettavisen forskning.no 19. november 2021. Referanser: Washif JA, Farooq A, Krug I, Pyne DB, Haugen T, m. fl. Training during the COVID-19 movement restriction period: Knowledge, beliefs, and practices of 12,500 athletes worldwide. Sports Med. 2021 Oct 23;1-16. doi: 10.1007/s40279-021-01573-z. Tekst:  Førsteamanuensis, Thomas Haugen, seksjon for trening, ernæring og biomedisin ved Avdeling for helsevitenskap, Høyskolen Kristiania.  Vi vil gjerne høre fra deg! Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no . 

  
• Nå kan du studere Bachelor i cybersikkerhet i Bergen

  aktuelt / 2023 / 11 / Na-kan-du-studere-Bachelor-i-cybersikkerhet-ved-Kristianias-Campus-Bergen

  Behovet for teknologikompetanse er stort, og mange opplever å kunne velge mellom flere jobbtilbud. Grunnet mangelen på denne type kompetanse er det heller ikke uvanlig at studenter får jobbtilbud før endt grad. Amina Mujnovic er en av dem som ble tilbudt jobb før hun var ferdig med master i informasjonssystemer. – Jeg ble veldig fascinert av cybersikkerhet-faget, og det er dessverre veldig mange som ikke forstår hvor viktig det er og hvor stort trusselbildet er, sier hun. – Det er kanskje enkelt å tenke at de store cyberangrepene er mer vanlig i store land som USA og Russland, men trusselen finnes overalt. Jeg ønsket å hjelpe selskaper med å bli bedre rustet, og å forstå hvor viktig det er å ha ordentlig cybersikkerhet, forteller Mujnovic. Det er dessverre veldig mange som ikke forstår hvor viktig det er. Den tidligere Kristiania-studenten jobber i dag i konsulentselskapet Deloitte med kollegaer og kunder på tvers av by- og landegrenser. Hun forteller også at i denne bransjen møter man på mange personer med ulike bakgrunner, noe som Mujnovic ser på som en viktig styrke. Les om Bachelor i cybersikkerhet her! – Vi har blant annet sykepleiere, radiologer, folk med bakgrunn fra Forsvaret, og sånne som meg med markedsføringsbakgrunn. IT-kompetanse trengs i helsevesen, finans og egentlig overalt, så det å ha mennesker med relevante bakgrunner fra ulike bransjer gjør at vi kan tilrettelegge kompetansen vår for ulike kunder, forteller hun. Anerkjent fagmiljø i Bergen Bergen er et satsingsområde for Høyskolen Kristiania. Siden 2019 campus i Hansaparken doblet antall studenter, til i dag rundt 1300 studenter. Disse studerer blant annet HR og ledelse, psykologi, markedsføring, teknologi og cybersikkerhet.  Det er ingen hemmelighet at behovet for særlig teknologikompetanse øker i arbeidslivet. En undersøkelse Samfunnsøkonomisk Analyse AS gjorde i 2021 anslår at det vil være behov for 40 000 flere med denne kompetansen innen 2030.  Kunstig intelligens gir både muligheter og utfordringer. Men, med muligheter kommer også nye trusler. Cyberkriminalitet rammer stadig flere, både i det offentlige og det private. – Kristiania har sterke og anerkjente fagmiljøer på AI og cybersikkerhet i Oslo og Bergen. Ved å fortsette å være bransje- og praksisnære gjør vi studentene våre klare til å gå rett i jobb ved å gi dem verktøyene og kompetansen som fremtidige arbeidsgivere krever og forventer, sier dekan Tor-Morten Grønli.  Kompetanseheving er nøkkelen for å kunne trygge virksomheter mot cyberangrep, det er derfor positivt at stadig flere arbeidsgivere legger til rette for at ansatte får kursing og videreutdanning. Kristiania har et bredt studietilbud innenfor teknologi og tilbyr også erfaringsbaserte masterprogram innen blant annet cybersikkerhet. Studentene jobber mye praktisk En klar utfordring ved å ta en cybersikkerhetsgrad, er at kunnskapen fort kan bli veldig teoretisk. – Vi bruker derfor mye utstyr til å generere data, teste nye angrepsscenarier, og finne ut hvordan vi kan bruke AI effektivt for å identifisere og hindre cyberangrep. Studentene blir eksponert for disse metodene fordi vi vet at bransjen trenger hands-on-kompetanse, sier Grønli. Studentene kan ta kurs og sertifiseringer i ulike emner både underveis og etter endt studium. I tillegg inviterer Kristiania inn gjesteforelesere med lang erfaring innen AI og cybersikkerhet, både norske og utenlandske. Kristiania samarbeider også med selskaper som gir internasjonale sertifiseringer innen cybersikkerhet. – Studentene kan derfor ta kurs og sertifiseringer i ulike emner gjennom våre samarbeidspartnere med store rabatter både underveis og etter endt studium, forklarer Grønli. Teknologibransjen trenger mer mangfold  I dag vurderer kun 14 prosent av unge kvinner i Norge en karriere innen teknologi og slik har det vært lenge.  Kristiania kan vise til mer positive tall fra sine teknologistudier, hvor over en tredjedel er kvinner. Kristiania jobber aktivt for mangfold innen alle sine fagområder og ønsker å bidra til mer mangfold i sektorene de utdanner til. Et av deres tiltak er å dele ut utdanningsstipend årlig. To av de som har mottatt slike stipender er Sunniva Bakke Moan og Malene Askvik Midtbø, som tar teknologiutdanninger ved Campus Bergen. Les mer: Her er årets stipendmottakere høsten 2023 – Vi har alle ulike egenskaper som bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø, tilpasse oss ulike brukertjenester og gi best mulig service til kunder, og i likhet med alle andre bransjer er det derfor viktig med likestilling og mangfold, sier studentene. Begge har hatt stor interesse for teknologi helt siden videregående og derfor falt valget om å studere cybersikkerhet helt naturlig. At det i tillegg nå var kommet en mulighet for å ta førstevalget i Bergen var et stort pluss.

  
• Strategi og PR – Møt bransjen

  aktuelt / 2017 / 10 / strategi-og-pr--mot-bransjen

  Hva skjer innen ditt felt/bransje med tanke på strategi og PR-faget? - Digitaliseringen øker mengden tilgjengelig informasjon dramatisk hver dag. Kreativitet er nødvendig for å bli lagt merke til, og strategi for å bli husket i informasjonsjungelen. Hvilke kvaliteter hos studentene er bransjen ute etter? Hvem lykkes i bransjen? - Kommunikasjon er komplisert og blir stadig mer spesialisert. For å møte kundene sine økende krav til kvalitet, har vi i GK utviklet Norges største kommunikasjonsbyrå, og Danmarks største PR byrå. Vi er 150 kolleger i Skandinavia med over 40 ulike mastergrader. I bunnen hos alle ligger kjærligheten til sivilisasjon og kommunikasjon. Kreativitet er kommunikasjonens hjerte. Har du et tips til studentene? - For å bli god til å kommunisere må du gjøre seks ting; lese, lese, lese og skrive, skrive, skrive!

  
• Demokrati vs. dickpics

  forskning / forskningsgrupper / polcom / Valganalyse / Valganalyse2023 / demokrativsdickpics

  Demokrati vs. dickpics: Hets, trusler og plagsomme henvendelser mot kvinner i lokalvalget
• AI Demo Day 2026

  om-kristiania / kalender / ai-demo-day-2026

  Kom og hør hva som faktisk skjer i norske bedrifter — ikke hva folk tror skjer.

  
• Digitale paradokser - boklansering

  om-kristiania / kalender / digitale-paradokser---boklansering

  Vi inviterer til Kristiania-frokost og paneldiskusjon om boken The Digital Backlash.  Boken belyser paradoksene i våre digitale liv – om hvordan vi samtidig både omfavner og strever med å distansere oss fra teknologien som gjennomsyrer vårt dagligliv.

  
• Avgang26 I Skuespill I 11 bachelorforestillinger

  om-kristiania / kalender / avgang26-i-skuespill-i-11-bachelorforestillinger

  Årets avgangsstudenter på Bachelor i skuespill inviterer til avgangsfestival med 11 ulike bachelorforestillinger som de selv har laget fra A til Å, alene eller i grupper.

  
• IT-DAGEN 2025: Fremtidens Teknologi

  om-kristiania / kalender / kvinner-i-it

  Bli med på en spennende dag med fokus på fremtidens teknologi og hvordan den påvirker arbeidsmarkedet!

  
• Kristiania-frokost: Hvordan kommunisere paradokser på en troverdig måte?

  om-kristiania / kalender / kristiania-frokost-strategisk-kommunikasjon

  Hvordan kan vi kommunisere paradokser ,  som  når   et selskap  kombinerer profitt -  og  bærekraft smål , eller  når vi skal formidle fakta om kriser   og krig  uten å sk ape frykt ? 

  
• Oljefondets politiske risiko

  kunnskap-kristiania / 2019 / 11 / oljefondets-politiske-risiko

  KRONIKK: Camilla Bakken Øvald om Oljefondet Oljefondet er politisk, uttalte Jonas Gahr Støre for et par uker siden og skapte rabalder. Alle vet at fondet selvsagt er politisk, men den økonomiske politikken i Norge har alltid hvilt på forutsetningen om at det finnes objektive og rasjonelle økonomiske sannheter, ubesudlet av ideologi og verdier. Oljefondets strategi er basert på mange gode økonomiske prinsipper, men strategien er også et resultat av politiske valg. De etiske retningslinjene er et åpenbart eksempel, men holdningen til risiko er også et politisk valg som avgjøres av Stortinget. Ifølge strategien skal Oljefondet oppnå høyest mulig avkastning til moderat risiko. Denne setningen er i praksis innholdsløs. Hva er «moderat» risiko? Moderat risiko er en posisjon som ligger et eller annet sted mellom ingen risiko og høy risiko. Nøyaktig hvor, avhenger av hvordan risiko defineres og hvilke risikofaktorer som inkluderes. Forståelsen av hva moderat risiko er, har endret seg over tid. Det viser en gjennomgang jeg har gjort av rapporter og stortingsmeldinger om Oljefondet i tidsperioden 1990 til 2018 ( Nytt Norsk Tidsskrift 03/2019 ). Endringene omtales sjelden. De har likevel fått store konsekvenser for Oljefondets investeringsstrategi i praksis. Økte aksjeandelen fra 40 til 70 prosent Moderat risiko og diversifisering har vært sentralt i Oljefondets strategi siden starten. De første årene innebar det en aksjeandel på 40 prosent og spredning på om lag 2000 selskaper. I dag er aksjeandelen økt til 70 prosent, spredt på drøye 9000 selskaper. Argumentet for å øke aksjeandelen fra 60 til 70 prosent, var at risikobildet ga rom for økning, blant annet at omformingen av petroleumsressurser til finansielle ressurser bidrar til økende diversifisering (NOU 2016:20). Stortingspolitikerne var mer opptatt av endringene i den forventede avkastningen fra fire til tre prosent, som ble lagt frem på samme tid. Flere stortingsrepresentanter argumenterte for at risikoen må øke på grunn av lavere forventet avkastning. De fryktet at markedsverdien ville synke. Endringen i aksjeandelen var kontroversiell og kritikerne pekte på at usikkerhet i verdensøkonomien påvirker risikoen i negativ retning. Det er fortsatt en reell bekymring, men politikernes argumentasjon er kanskje enda mer alvorlig. En strategi hvor risikoen økes som svar på redusert forventet avkastning, samsvarer sjelden med intensjonen om et moderat risikonivå. Lenge ble hensyn til miljø og etikk avvist Etiske og miljømessige hensyn i forvaltningen, ble lenge avvist. Det vil gi dårligere spredning og mer krevende risikostyring, argumenterte ekspertene i Norges Bank og Finansdepartementet. Den politiske majoriteten på Stortinget lente seg tungt på ekspertenes risikovurderinger, og frem til 2003 ble forslag om etiske hensyn avvist. Rapporten fra et offentlig utvalg under ledelse av jussprofessor Hans Petter Graver, endret debatten. Den inkluderte nye perspektiver i risikovurderingene; risikoen for at fondet medvirker til grove uetiske forhold inngikk i analysen. Oljefondets strategi ble endret. I den årlige behandlingen av Oljefondet året etter, står det at fondet ikke skal investere «der det er en uakseptabel risiko for at fondet medvirker til grovt uetiske forhold». Diversifisering ble vektet som mindre viktig og nye hensyn ble inkludert i ekspertenes risikoanalyser. Risiko er avgjørende for investeringsstrategien, men ekspertene bør være varsomme med for kreativ og ensidig bruk av risikoargumentet. I 2014 ble det eksempelvis foreslått at Etikkrådet burde legges ned, delvis på grunn av fare for en «innebygget operasjonell risiko». Det er åpenbart mange andre risikofaktorer som veier tungt i den andre retningen og forslaget ble avvist. Det er heller ingen konsistent bruk av hensyn til diversifisering, og argumentet brukes gjerne der det passer til konklusjonen. Det er ingen tvil om at risikoen reduseres når investeringene spres på mange selskaper, men effekten er liten når investeringsuniverset er så stort. Fra moderat til akseptabel risiko Definisjonsmakten over hvilke risikofaktorer som skal inkluderes i Oljefondets strategi, påvirker det politiske handlingsrommet. De siste par årene har begrepet akseptabel risiko blitt mer vanlig i omtale av fondets strategi. Det er kanskje mer dekkende enn moderat, men har begrenset innhold så lenge vi ikke diskuterer hva akseptabel betyr i praksis. Risiko handler også om hvem som er utsatt og om vi velger å bry oss. Oljefondet har som mandat å sikre finansiell trygghet for framtidens generasjoner. Det er ikke spesifisert at det kun gjelder generasjonene med norske pass. Håndtering av risiko handler om å forsøke å forutse hva som vil skje, men valgene vi gjør, er også med på å forme fremtiden. Hvilke risikofaktorer vi velger å ta hensyn til og på hvilken måte, er ikke verdinøytrale faktum som kan overlates til ekspertene. Referanser: Camilla Bakken Øvald (2019):   Risiko i forvaltningen av Oljefondet.   Nytt Norsk Tidsskrift03 / 2019 (Volum 36). Denne formidlingsartikkelen er publisert som kronikk i Klassekampen 26. november 2019. Bildet viser hovedkontoret til Norges Bank. Foto: Esten Borgos. Tekst:   Høyskolelektor Camilla Bakken Øvald, Institutt for økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. Bakken Øvald skriver doktorgrad om Oljefondet.

  
• CTRL-AI

  om-kristiania / kalender / ctrl-ai

  Forskningsprosjektet CTRL-AI inviterer til et seminar om KI som kreativt verktøy i medieproduksjoner.

  
• Klare for by:Larm

  aktuelt / 2020 / 02 / klare-for-bylarm

  Martin Stenstad Selen (gitar), Ola Dønnem (trommer) og Alex Espeseth (bass) er i innspurten på bachelorgraden i populærmusikk . I tillegg til studier må de bruke tid på å forberede seg til det som skal skje på by:Larm. Der skal de spille låtene sine, med Norges musikkbransje som publikum. Vi tok en prat med trioen før en av bandøvingene på Fjerdingen.  Dere er blant 22 unge lovende artister som er valgt ut til å spille på by:Larm. Hvordan føltes det å få stjerneskudd-status fra en såpass anerkjent festival? – Det er fett! Det føles godt å få bekreftelse om at man er på vei i riktig retning med musikken, også det å få anerkjennelse av en såpas profilert musikkfestival. Som en del av opplegget er dere nominert til NOPA-stipendet som deles ut under by:Larm. Hva skal dere bruke de 40 000 kronene på, om dere vinner? – De hadde vi brukt på å dra til England for å spille inn plate. Hvordan og når startet NAVIAN? Var det en slags drøm som ble virkelighet? – Vi startet i mars 2019. Det var som et slags ønskeprosjekt da vi alle spiller mye for andre, men ikke hadde noe eget som vi selv hadde eierskap til. Hvilken sjanger befinner NAVIAN seg i? – Vi ser på oss selv som et instrumentalt progrockband, som har elementer fra dagens popmusikk, som toplines og selve produksjonen.  Dere hadde nylig release-konsert for EPen «Reset». Hvordan gikk det? – Det gikk over all forventning. Vi solgte ut og publikum sang med – på instrumentalmusikk! Det var utrolig kult å oppleve på vår første konsert. Hva ligger bak tittelen «Reset»? – Tittelen kommer fra artworken til EP-en som ble laget før tittelen kom til. Det er noe som er litt fint med instrumentalmusikk. Hva er ambisjonen? Å leve av musikken? – Vi har en ganske aggressiv plan fremover, som innebærer å spille inn vårt første album, og komme ut og spille musikken vår for flest mulig folk.  Er dere klare for by:Larm? – Vi er så (unnskyld mamma) j****g klare! Med mye planlegging og øving har vi aldri følt oss så forberedte til noen konsert som vi føler oss til by:Larm. Skjer det noe annet spennende i nærmeste fremtid? – Ja, vi skal slippe en singel 21. Februar. Den heter Blank Space, og det ser vi veldig frem til! Hør musikken til NAVIAN på Spotify:

  
• Oljefondsjefen fortalte om mediestormen

  aktuelt / 2020 / 10 / oljefondsjefen-fortalte-om-mediestormen

  – Planen var opprinnelig å besøke Norges Bank i forbindelse med emnet økonomisk journalistikk. Det var ikke mulig på grunn av koronakrisen, og jeg måtte finne på noe annet, forklarer studieleder for Bachelor i journalistikk, Lars Richard Bache. Det har stormet rundt Nicolai Tangen i hele 2020. Journalister, politikere, jurister og professorer har hatt sterke meninger, men Tangen sto imot. Han ga bort milliardene sine, og er mannen som skal forvalte vår felles formue på mer enn ti tusen milliarder kroner. – Så tenkte jeg «hvorfor ikke» og spurte rett og slett oljefondsjefen selv om han kunne komme og forelese om oljefondet, stille seg tilgjengelig for journaliststudentene og fortelle om det voldsomme medietrykket han har vært utsatt for. Han svarte ja og at det var en gruppe mennesker han synes det var veldig spennende å møte, sier Bache. Snakket om tøffe dager   Bache er veldig glad for besøket i Kirkegata 24 denne onsdagen, og synes det står stor respekt av Tangen som møtte frem foran omtrent 40 andreårsstudenter i auditoriet i Ernsts hage. Eksemplene er dessverre mange på mennesker som har bukket under for et mediepress av slike dimensjoner.  – Tangen sa også til studentene at det hadde vært tøffe dager, sier Bache.  – Så tenkte jeg «hvorfor ikke» og spurte rett og slett oljefondsjefen selv om han kunne komme og forelese om oljefondet. «Vikarlærer» Tangen startet undervisningsøkten på bachelor i journalistikk med å snakke med studentene om hvem de var, hvor de kom fra og hva de ville med journalistikken. Deretter viste Oljefondet en film om den norske oljerikdommen før Tangen holdt foredrag om Oljefondet. Norske millionærer I 2020 er fondet så stort er hver eneste nordmann har en eierandel på to millioner kroner. Ingen land i verden har klart seg bedre enn Norge dette siste året. Regjeringen har hentet mer enn 400 milliarder ekstra fra pengebingen for å motvirke konsekvensene av koronakrisen.  Til sist åpnet Tangen for spørsmål om alle mediesakene som er laget om ham. Han var imponert over journaliststudentene og de spørsmålene som kom, og han svarte også svært ærlig og åpenhjertig.  Studentene synes de hadde en veldig spennende dag. Og Nicolai Tangen synes også dette var hyggelig og interessant og takket ydmykt for at han hadde fått lov til å komme.

  
• Seminar: Kapitalforvaltning og virksomhetsstyring i stiftelser

  om-kristiania / kalender / seminar-kapitalforvaltning-og-virksomhetsstyring-i-stiftelser

  Stiftelsesforeningens årlige seminar om kapitalforvaltning og virksomhetsstyring i stiftelser! Kommer til å se bredere på virksomhetsstyring, med innlegg om styrearbeid, ESG-policy og langsiktig forvaltning.

  
• Conference - Does Universal Basic Income Improve Health?

  om-kristiania / kalender / conference---does-universal-basic-income-improve-health

  This half-day conference brings together leading voices in Universal Basic Income and Health to explore the conditions, challenges, and knowledge gaps relevant to designing a credible UBI trial in Norway.

  
• Et innblikk i filosofien til verdensledende trenere i utholdenhetsidretter

  om-kristiania / kalender / et-innblikk-i-filosofien-til-verdensledende-trenere-i-utholdenhetsidretter

  Rektor Trine J. Meza inviterer til tiltredelsesforelesning for professor Thomas Haugen. Haugen er professor på Kristiania og er en del av Institutt for helse og trening ved School of Health Sciences.