Søk

Resultat

• What can we learn from a Swedish fashion brand to innovate for a sustainable future?

  kunnskap-kristiania / 2023 / 09 / what-can-we-learn-from-a-swedish-fashion-brand-to-innovate-for-a-sustainable-future

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Professor Nicholas J. Ind on sustainability  Innovation is both a curse and a blessing. On the one hand, innovation encourages us to consume. We feel we must have that latest version of the smartphone, with all the consequent negatives involved in the mining of the materials inside it and in end-of-life disposal. On the other hand, innovation can help us to contribute to the world and to reduce our impacts. Our research shows that conscientious businesses can, and do, innovate new products, services and business models, that both appeal to consumers and help reduce consumption impacts. This is not because these businesses are more virtuous than others (although sometimes they are), but rather because they see the potential of innovation to deliver social, environmental and commercial benefits. Just look at the way Spanish fashion brand, Ecoalf, enables us to buy products made of recyled materials such as used car tyres, coffee grounds and plastic, and support the work of Mediterranean and Thai fishermen to upcycle the oceans through the recovery and reuse of waste. Conscientious innovation at the core of business A conscientious approach to innovation is rooted in the belief that by thinking critically about stakeholder needs (including those of the planet) it is possible to do the right thing and to build a profitable business.  Companies, such as Patagonia and Unilever (numbers 1 and 2 on the 2023 GlobeScan/SustainAbility Leadership Survey) adopt this approach because they are driven by a transformative purpose, but they also reap the benefits of more engaged consumers, ecosystem partners and employees. In this way, conscientious innovation goes beyond traditional approaches to corporate social responsibility and sustainability as adjuncts to business strategy, and makes them core to what the business does. As Alan Jope, CEO of Unilever, notes, the big and escalating challenges of climate change and social inequality "requires business to step up and play a key role." Businesses must look outwards as well as inwards To become a conscientious innovator, a business has to look outwards to understand the stakeholders within its ecosystem and inwards to assess its own competencies and resources. In so doing, it needs to assess the role of sustainability in the decision-making of stakeholders and the viability of developing new conscientious business models. There are different strategies a company can adopt, such as slowing down consumption by enhancing durability and encouraging consumers to change their behaviours, designing circularity into processes, promoting repair, resale and rental, and making social impact integral. An example of a conscientious innovator is the Swedish fashion brand, Asket. Founded in Stockholm in 2015, Asket had a clear purpose from the outset, which was to enable consumers to live with less, by promoting a limited range of classic, high quality fashion items that would be long-lasting. The implication of this was that the products had to be researched and tested, supply chains had to be rigorously evaluated, repair and resale offered and total transparency practised as a means of validating quality. When someone purchases an Asket product they get an Impact Receipt, which shows the water, energy and CO2e emitted at the different stages of the production process and the margin made by Asket. Based on customer research, the receipt also specifies the number of times the product can be expected to be worn. LESS IS MORE: The Swedish company Asket promotes a range of high quality fashion items that are long-lasting. Their receipts show water, energy and CO2e emitted. Foto: Asket Co-founder August Bard Bringéus says: "So even if you don't care about social conditions or environmental impact, so long as you're interested in quality goods, you will appreciate that storytelling and knowing where your goods come from. And that's kind of the key driver to helping people live with less also. Once you know the story of your garments, you will appreciate them more." Getting there Innovation can be a driver of progress, as long as it a) creates value that strikes a reasonable balance among a company's stakeholders; b) fosters sustainability and helps to regenerate the planet; c) delivers social impact. However, there are challenges that have to be tackled. Balancing the needs of stakeholders is not necessarily a win-win and often involves a moral cost: what might seem a win for consumers might be a loss for employees and suppliers. Also, changing consumer behaviour is challenging. Unilever's Sustainable Living Plan (2010-2020), which involved decoupling growth from environmental impact, was difficult to realise, because around two-thirds of that impact came from consumer usage. Finally, some stakeholders argue against the involvement of business in social and environmental issues and see only costs and not opportunities. Ranged against the sceptics are businesses that use challenges as inspiration for thinking in new ways and using conscientious innovation as a way of both doing good and generating profit. References: Ind, Nicholas, and Iglesias, Oriol (2022). In Good Conscience:   Do the right thing while building a profitable business , Palgrave. Baumann-Pauly D (2020)   Why Cobalt mining in the DRC needs urgent attention , 29 October 2020, Council on Foreign Relations. Lotzok K (2020)   Your mobile phone is powered by precious metals and minerals , 7 October 2020, Council on Foreign Relations. The Sustainability Institute by ERM:   GlobeScan / SustainAbility Survey: 2023 Sustainability Leaders This text was first published at ScienceNorway.no on the 11th of August 2023 with the following headline " What can we learn from a Swedish fashion brand to innovate for a sustainable future? ". Author: Professor Nicholas Jonathan Ind , School of Economics, Innoavtion and Technology, Kristiania University College We love hearing from you: Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Gjør Skandinavia stort igjen!

  kunnskap-kristiania / 2025 / 8 / gjor-skandinavia-stort-igjen

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA : EU og valg Denne teksten ble først publisert i Morgenbladet den 23. juli 2025 under tittelen « Gjør Skandinavia stort igjen» I 1905 stemte 368.208 ja til oppløsningen av unionen med Sverige. 184 stemte nei. Vi er etterkommerne av de 184. De glemte. De fortrengte. Tvunget bakerst i barnetoget, feid under løperen i en norsk nasjonal rus av syttendemaitog, hornmusikk og fargekoding av barn i bunad. Vi har måttet geipe i smug til de som bekjenner seg til løgnen om den oppløste union, med dårens «Gratulerer med dagen!». Det var nasjonalistenes mørkemenn som undergravet skandinavismens ånd. Nå, 120 år etter, når vi har fått det litt på avstand, kan vi se det hele i klart lys: Unionsoppløsningen med Sverige i 1905 var ikke bare et brudd. Den var et overgrep. Et gruppepress fra helvete Valgresultatet på 99,95 prosent støtte for oppløsningen er faktisk på andreplass i historiske brakvalg. Vi er bare slått av Saddam Hussein som fikk 100 prosent i 2002. Kim Jong-il har den foreløpige tredjeplassen med 99,9 prosent av stemmene. Listen er gøyal for dem som liker valgfusk. Det finnes i diktatur, sektbevegelser og Grand Prix-stemmeskjemaer fra Aserbajdsjan. Likevel er dette resultatet grunnlaget for Norges nasjonale selvfølelse. Og en nasjonal alenegang finansiert av laks og olje. Vel, vi er her for å si: Vi vil tilbake. Til fortidens fremtid. Til Kalmar. Et resultat på 99,95 prosent til fordel for unionsoppløsning er ikke en markering av demokratisk modenhet – det er et gruppepress fra helvete. En kollektiv fornekting, marsjerende med pauker og trompeter under falskt flagg og faner. Vi har sagt det før , denne gangen forlanger vi å bli hørt. Historikere og valgforskere, gjør deres vitenskapelige plikt: Unionsoppløsningen var ugyldig.  Og da dukker det opp en åpenbar mulighet: Norge og Sverige er fortsatt i union. Nå mangler vi kun Danmark for å gjenopprette Kalmarunionen, den vakre konstruksjonen som førte Skandinavia sammen i 1397. Det er på tide å gå tilbake – ikke til fortiden, men til fremtiden. Vi trenger den rød-hvit-blå og gule Kalmarunionen. Igjen. Begrunnelsene får du straks.   Kalmar er geopolitisk eksponeringsterapi. En mellomting mellom norsk isolasjon og europeisk samarbeid. EU-skrekk og Kalmar-kur Norges kollektive berøringsangst for Europa kan godt bli sett på med terapeutiske perspektiver. Konstruktive debatter om EU er som kjent vanskelig. Det kommende stortingsvalg handler om alt unntatt utlandet. Kalmar kan bli et slags geopolitisk svømmekurs med armringer: Ikke fullt EU, men mer enn EØS. Ikke Brussel, men Skagen. Før vi kan drikke rødvin med Macron, må vi lære å skåle med svenskene – igjen. Vi må møte oss selv i Ikea-speilet, ta en Tuborg i hånden og si: Det er ikke deg, Sverige. Det er oss. Noen spør: «Men hva med EU?» Vi sier: Kalmar er ikke et nei til Europa. Det er et «ja takk, men vi starter med noen vi kjenner litt, og som vi er litt glad i». Kalmar er geopolitisk eksponeringsterapi. En mellomting mellom norsk isolasjon og europeisk samarbeid. Vi får felles løsninger, men slipper å lære fransk. En sportslig og kulturell supermakt La oss snakke om følelser. La oss snakke om fotball. Nå kommer herrelandslaget i fotball til mesterskap hvert 25 år. Med Skandinavia vil vi være favoritter – hvert år! Tenk å se Håland, Ødegård og Nusa med hjelp av et svensk forsvar og en forsterket dansk midtbane, sponset av Equinor, Volvo og Roskilde-festivalen. Under årets EM for kvinner røk både Sverige og Norge ut i kvartfinalen med knappe marginer, Danmark med Pernille Harder ble værende i gruppespillet. Skandinavia, Skandinavia, Skandinavia! Tenk: Vinter-OL på Lillehammer og Östersund. MGP-finale på Skansen. Hockeyfinale i Globen. Og langrenn på taket av Operaen. Vi snakker sportslig, militær, økonomisk og kulturell stormakt. Nobel, Nordisk råd, Tivoli og Netflix. Med Bofors, Saab, Novo, Kongsberg, H&M og Lego. Vi vil få noen umiddelbare tilleggsgoder: en sterk valuta, selvforsyning av mat, bort med markedsmakten i norsk dagligvare. Små problemer med dialekter og felles tastatur får vi ta opp senere. Ett flagg. Én sang. Én fremtid. Det nye Kalmar-flagget blir enkelt: Tre kors – rødt, hvitt og blått – med en gul kronhjort i midten – som heraldisk smørbrød. «Jag trivs best i öpna landskap» som felles nasjonalsang kan vi enes om. Vi liker alle tre å ta en knert og rope høyt i havgapet. Selv innlandsbøndene som kuppet Norge i 1814, har forstått gleden av havet. Sankthans (jonsok) bør være en egnet dag for et felles folk som ikke vil sove bort sommernatten. Og hva skal vi gjøre på Kalmar-dagen? Vi skal ha barnetog, selvfølgelig, i nytt flagg, farger og bunad. Vi skal ha matoppvisning, med knekkebrødkunst, pølsing live og høye smørrebrød. Vi skal ha våpendemonstrasjon: svenske JAS-39 Gripen i formasjon, norske F35 i lavtflyging, danske froskemenn – eller frømend som de så koselig heter på dansk – og de beste bombene fra Kongsberg. Og til ettermiddagsprogram: live-konsert med Sissel, Zara Larsson og cd-avspillinger av Gasolin. Kort sagt: En verdig nasjonalistisk miks av mat, militarisme og musikk. Samla jer! Dette er ikke satire. Det er en invitasjon. Det er ikke en spøk, ikke nostalgi – men strategi. Vi må gå sammen. For klimakampen. For freden. For frokostbuffet, fotball og vennskap. For Volvo. For Vasaloppet. For vaffel og vindkraft. La oss gjøre Skandinavia stort igjen. La oss gjenskape Kalmarunionen. Og denne gangen: La oss gjøre det med kjærlighet, gjensidig samtykke og kollektiv Spotify-liste. Halden, med byens Fredriksten festning fra 1814, bør egne seg som ny hovedstad, midt i riket og moden for vitalisering. Østfold og Bohuslän blir det nye Øresund! La oss gjøre Skandinavia stort igjen. La oss bli Kalmar. Tekst:  Runar Døving , professor, Institutt for markedsføring og Kjell Terje Ringdal , førstelektor, Institutt for kommunikasjon, Kristiania. Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Spilldesign-utdanningen er mer enn bare spilldesign

  aktuelt / 2020 / 02 / spilldesign-utdanningen-er-mer-enn-bare-spilldesign

  – I spilldesign kan man få nytte av nesten alle slags ferdigheter. Hvis du er glad i å skrive er det én inngang, jeg har for eksempel alltid vært interessert i å bygge opp historier og verdener, sier Charlotte Molnar. Hun er førsteårsstudent på Bachelor i spilldesign, og en av over hundre påmeldte deltagerne på årets Global Game Jam i Oslo. På arrangementet fant man blant andre studenter fra  Bachelor i spilldesign ved Høyskolen Kristiania og en rekke bransjefolk. Også studenter fra Spillutvikling på Fagskolen Kristiania var å finne blant deltakerne. Gjennom helgen har Molnar og andre entusiastiske spilldesignstudenter jobbet dag og natt for å lage dataspill sammen. Laget spill på 48 timer Global Game Jam er et globalt arrangement hvor folk over hele verden møtes og danner arbeidsgrupper. Gruppene får deretter én helg på seg til å lage et spill ut ifra et gitt tema. Årets tema var det engelske uttrykket «repair», eller reparere på norsk. Molnar og hennes gruppe valgte å gå litt utenfor boksen når de skulle løse oppgaven. – Vi hadde lyst å gå for noe som var litt emosjonelt, hvor man må restaurere en persons hjerne etter hukommelsestap. Vi har kalt det Memento. Spillet vårt er hva man kaller et «puzzle game», hvor hver oppgave er en ledetråd som åpner opp et nytt minne. Etterhvert som du husker mer, vil det fullstendige minnet bli komplett og grunnen til hukommelsestapet blir forklart, sier hun, og avslører at det er en trist historie. Mange jobbmuligheter Å studere spilldesign gir deg muligheten til å jobbe med spill på mange måter innenfor ulike felt. I tillegg til å bli spilldesigner kan man blant annet jobbe med game writing, resource design, art production, playtesting og spillmarkedsføring. Du kan også bli spillprodusent eller en worldbuilder artist. Mulighetene er mange, og i studieløpet vil studentene selv få velge hvilke områder de vil jobbe mest med. – Er du en spilldesigner som er glad i gode historier, eller er god teknisk, skal porteføljen din gjenspeile det, sier Hanne Lien, Høyskolelærer på Bachelor i spilldesign. Hun er opptatt av at studentene skal lære alt de trenger for å gå ut av skolen og rett inn i bransjen som en nyttig kollega. Av 19 avgangsstudenter på Bachelor i spilldesign, var 17 av dem ute i internship i spillbedrifter. De resterende avgangsstudentene lagde spill som ble lansert på spillplattformen Steam. – Vi jobber veldig praktisk, hvor studentene lærer gjennom spillprosjekter. Allerede første året blir studentene kastet ut i tre store spillprosjekter. Andre året har produksjon førsteprioritet, med leveldesign og prototyping. Tredje året går vi over på avansert spilldesign.  Vi ønsker at du etter tre år sitter igjen med en portefølje med spill som representerer deg som spilldesigner, sier hun. Og spilldesignstudentene går rett fra skolebenken til spillbransjen. Av 19 avgangsstudenter på Bachelor i spilldesign, var 17 av dem ute i internship i spillbedrifter. De resterende avgangsstudentene lagde spill som ble lansert på spillplattformen Steam. Spill er fremtiden Atle Valan er på tredjeårsstudent på Bachelor i spilldesign, og var i år med på å arrangere Global Game Jam i Oslo. Han forteller at det har blitt laget mye spennende i løpet helgen. Selv hadde han ikke planlagt å bli spilldesigner før han kom over studiet ved en ren tilfeldighet. –  Jeg har alltid jobbet kreativt. Tidligere drev jeg med musikk og teater, men hadde spill som hobby. Etter at jeg leste om spilldesignstudiet skjønte jeg at dette var stedet hvor jeg kunne få utfolde meg innenfor alle feltene jeg ønsker å jobbe med. Man har jo både musikk, kinematografi og historiefortelling i spill, sier han. Valan forteller om et studium som lærer deg alt du trenger å vite om spilldesign, hele veien fra innføring i programmering til markedsføring av spill. I perioder er det tverrfaglig samarbeid mellom studentene på spilldesign og studentene på film og tv, manus, 3D-grafikk, lyddesign og visual effects.  – På denne måten har vi muligheter til å knytte kontakter vi sannsynligvis kommer til å jobbe med senere. Spillindustrien spres ut i mange andre industrier nå, og vi ser at det er mange som bruker de samme verktøyene vi bruker. Spill er fremtiden, det er jeg helt sikker på, sier Valan med selvtillit i stemmen. – Du finner din plass uansett For Charlotte Molnar og gruppen hennes var det en spennende utfordring å lage et spill på 48 timer. Det innebærer mye prøving og feiling. Men Molnar var aldri i tvil om at dette var studiet for henne.  – Her får man rom til å gjøre feil og lære av dem. Du blir hele tiden utfordret, og befinner deg i en konstant oppoverbakke i utviklingen. For meg er det viktig å kunne skape noe, samtidig som jeg vil gi noe videre i det jeg formidler. Det er en kreativ og åpen linje, med mange forskjellige roller. Du finner din plass uansett om du vil spesialisere deg i leveldesign, bli konseptutvikler eller programmere, sier hun.

  
• Slik var game jam-maratonet på fagskolen

  aktuelt / 2020 / 02 / slik-var-game-jam-maratonet-pa-fagskolen

  – Det er alltid veldig gøy å delta på «Global Game Jam». Det er årets høydepunkt for min del, sier Fredrik Haugen, som studerer Spillutvikling på Fagskolen Kristiania. På fagskolen får vi praktisk trening i å lage spill. Ved å jobbe sammen med studenter fra andre studier, lærer vi oss å samarbeide og kommunisere med folk fra andre fagfelt. «Global Game Jam» er et globalt arrangement, og flere tusen mennesker deltar verden over. I år var det fjerde gang game-jammen ble avholdt i Oslo, i regi av studieprogramledere ved Bachelor i spilldesign på Høyskolen Kristiania. På Spikersuppa deltok blant andre studenter fra nettopp Bachelor i spilldesign, og fagskolestudiet Spillutvikling – i tillegg til bransjefolk. «Global Game Jam» er en arena hvor ulike spillmiljøer kan komme sammen og bli kjent, utveksle erfaringer og lære av hverandre. – Det er et møtepunkt for alt fra studenter til veteraner i bransjen. Sjarmen for min del er at hvem som helst møtes for å lage spill sammen, sier Fredrik, som i år deltok for tredje gang. Lagde 24 spill på to dager Årets tema var «repair». Etter å ha pitchet idéer i fellesskap, ble deltakerne plassert i grupper som skulle jobbe videre med å utvikle konseptene. Totalt ble 24 bidrag levert inn. Spillene ble lastet opp til den offisielle Global Game Jam-nettsiden , slik at andre kan teste dem. Fredrik synes det var både gøy og lærerikt å samarbeide med studenter fra andre studielinjer. – Folk tolket oppgaven på ulike måter. Vårt spill handler om en plante som sakte krymper til et lite frø, før den forsvinner. Det er om å gjøre å spille planten slik at den får mest mulig vann og ikke krymper ut av eksistens, forklarer han. Får praktisk trening i å lage spill På fagskolens toårige utdanning i Spillutvikling lærer studentene hvordan man planlegger et spill fra idé til ferdig produkt. Gjennom studiet får de blant annet jobbe med idé-utvikling, prototyping, spilldesign og programmering. – På fagskolen har vi fokus på praktiske oppgaver og tett oppfølging fra oss lærere. Vi jobber kontinuerlig med å sikre at utdanningen er så yrkesrelevant som overhodet mulig, sier fagansvarlig for Spillutvikling, Dag Erling Jensen. Fredrik fikk bruk for mye av det han har lært på spillutviklingsstudiet under game-jammen. – På game jam-oppgaven jobbet jeg med programmering, noe jeg har lært mye om på studiet. På fagskolen får vi praktisk trening i å lage spill. Ved å jobbe sammen med studenter fra andre studier, lærer vi oss å samarbeide og kommunisere med folk fra andre fagfelt, forteller han. – Målet er at studentene etter to år skal kunne produsere et fullverdig dataspill, og ha lært seg det som trengs for å jobbe som selvstendige spilldesignere – enten for seg selv eller i et etablert spillselskap, sier Dag Erling. En døråpner til spillbransjen Dataspill var en stor del av oppveksten til Fredrik, og spillutvikling ble derfor et naturlig valg da han skulle velge studium.   – Spill har gitt meg gode opplevelser og formet meg til den jeg er i dag. Jeg ønsker gjerne å skape lignende opplevelser for andre i fremtiden, sier han. Han forteller at studiet har vært en døråpner til spillbransjen, noe som kan gjøre det enklere å få seg jobb etter endt utdanning. – Når man først er i miljøet, så er det lett å komme i kontakt med bransjen. Det arrangeres blant annet månedlige spillutviklingstreff som man kan delta på, i tillegg har lærerne mine mange gode kontakter i bransjen. Det gjør det enklere å få en fot innenfor døren, sier Fredrik.  Økende behov for spillutviklere Fagskoleutdanningen i Spillutvikling er i hovedsak rettet mot spill i underholdningsbransjen, men det er en økende etterspørsel etter spillutviklere også i andre sektorer. Dette byr på flere spennende jobbmuligheter i fremtiden. – Innenfor områder som helse, rehabilitering, yrkestrening og simulering ser vi et økende behov for folk med denne kompetansen, avslutter Dag-Erling.

  
• Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / vennlighet-gjor-at-mennesket-overlever

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Samfunn og psykisk helse Evolusjonsteorien forteller at den som er best tilpasset, vil overleve. For å hjelpe oss å overleve, har evolusjonen ivaretatt og fremmet våre sosiale evner. Vi har rett og slett lært oss å være vennlige. Den mest åpenbare grunnen til at vennlighet gir et positivt utbytte, er at vennlighet mot andre mennesker ofte resulterer i vennlighet tilbake til deg selv. Det kan være i form av tjenester eller nye muligheter. Vennlighet utløser også en dominoeffekt som kan gi sterkere sosiale bånd, psykologisk trygghet, en mer variert fritid og nye impulser. Bare for å nevne noen. Menneskets behov for sosial tilhørighet For å forstå dybden i hvordan og hvorfor vennlighet kan ha slike effekter, må vi forstå menneskets evolusjonsforankrede behov for sosial tilhørighet. Mennesket er langt ifra det sterkeste dyret i næringskjeden. Vi har lite å stille opp med i kampen mot tigre, mammuter, boaslanger og andre ville dyr. Vi er derimot i stand til å tenke på et langt mer avansert nivå enn de andre dyrene. Med denne avanserte hjernen vi besitter skulle man derfor tro at vi kan overmanne enhver tiger på savannen? Ikke helt; ett menneske alene har ikke mye å stille opp med mot en sulten tiger. "Sammen er vi sterke" Mennesker som samarbeider har derimot klart å overvinne ikke bare en, men store flokker av tigre. Ordtaket «sammen er vi sterke» kunne ikke vært mer riktig. Det har seg nemlig slik at ett menneske alene, tross sin hjerne med enormt potensiale, er ganske begrenset. Det er først når vi kommer sammen at potensialet til hjernen får store konsekvenser. Når vi ser tilbake på våre forfedre som levde for 100 000 år siden, synes vi at de virker primitive. Den gang levde vi i flokker på kanskje 50 – 150 mennesker. Etter hvert som ny kunnskap ble ervervet, ble den delt med de yngre i flokken, som igjen kunne lære dette videre til sine barn. Samarbeid skaper samfunn Slik kunnskapsspredning hadde sin begrensing; kunnskap nådde ikke lengre ut enn menneskene i umiddelbar nærhet. En gang iblant traff man kanskje på andre flokker og utvekslet kunnskap. Vi klarte oss, med andre ord, greit på den tiden – men bare greit. Det var først med utforming av større samfunn at vi kan skryte på oss at vi virkelig har klart oss godt. Et samfunn kan sees på som en organisert måte å dra nytte av ulike menneskers kompetanse og egenskaper. I en middelalder-landsby kunne én person ta seg av bakingen, en annen drev med sauegjeting og et par andre tok seg av kyrene. Slik ble vi alle spesialister og vår spesialkompetanse kunne videreformidles til lærlinger og etter hvert gjennom det skrevne ord. Vennlighet – for ditt eget beste Hva har alt dette med vennlighet å gjøre? Det illustrerer den avgjørende betydningen av sosial interaksjon. Det viser at det ikke nødvendigvis var den som var fysisk sterkest som nådde toppen av hierarkiet etter hvert som menneskene utviklet sine sosiale evner. Av samme grunn har vi dypt iboende biologiske og psykologiske mekanismer som fasiliteter sosiale forhold. Vennlighet er antagelig en av de sentrale evnene våre. At vennlighet er bra for ditt sosiale liv trenger du ikke å bli fortalt. Dette opplever du hver uke. Når du er vennlig mot andre får du bedre relasjoner. Kanskje har du også opplevd at fiendtlighet eller likegyldighet kan bidra til å støte mennesker bort.   Vennlighet vekker positive følelser Mennesker har blitt en art som har svært store behov for sosial kontakt. I det moderne samfunn er faktisk sosial isolasjon satt som den strengeste straffen innenfor det juridiske system. Det følger positive følelser med det å være vennlig; medfølelse, kjærlighet, samhørighet og mening er alle emosjoner som ofte kommer som resultat av å være vennlig. Forskerne tror disse følelsene blir vekket for at det skal føles godt å gjøre noe som fremmer dine sosiale forhold. Evolusjon har sørget for at du fortsetter å vise vennlighet for andre – til ditt eget beste. Gode gjerninger er bra for din psykiske helse Setter vi vår evolusjonsforankrede preferanse for det sosiale til side, finnes det også andre grunner til at vennlighet kan være bra for oss. Det viser seg at gode gjerninger for andre vil være med å forme ditt selvbilde. Et selvbilde som da forteller deg at du er en god person som gjør godt for andre. Et slikt positivt selvbilde vil være godt for din psykiske helse. Du endrer ikke bare perspektivet ditt på deg selv til det bedre. En annen effekt er at du også endrer perspektivet ditt på andre mennesker til det bedre. Du får en tendens til å se andre i et mer positivt lys til tross for deres mangler eller utfordringer. Vennlighet skaper med andre ord en positiv spiral som både du og de rundt deg har godt av.  Velg vennlighet som en grunnholdning; du vil merke at livet blir ditt blir litt mer positivt og andre mennesker vil komme til deg litt oftere. Og forholdene dine vil bli litt dypere. Tekst:  Robin Bjorheim, høyskolelektor, Institutt for psykologi, pedagogikk og juss, Kristiania Referanser: Gilbert, P (2015), The Evolution and Social Dynamics of Compassion. Social and Personality Psychology Compass, 9, 239–254. doi: 10.1111/spc3.12176 . Preston, S. D. (2013). The origins of altruism in offspring care. Psychological Bulletin, 139(6), 1305–1341. https://doi.org/10.1037/a0031755 Denne teksten er publisert på forskning.no den 20. april 2023 under tittelen Vennlighet er en egenskap vi har utviklet for å overleve . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.

  
• Algoritmenes vei til Den Rette er brolagt med dollar

  kunnskap-kristiania / 2024 / 03 / Algoritmenes-vei-til-Den-Rette-er-brolagt-med-dollar

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:  Lene Pettersen om datingappenes makt Den danske regjeringens ekspertgruppe om tech-giganter roper varsku om at myndighetene overlater samfunnsutfordringene knyttet til ufrivillig single til de kommersielle forretningsmodellene til den amerikanske Matchgruppen. Burde vi gjøre det samme?  Mens søvn er Netflix’ største konkurrent, er det å finne en kjæreste den største konkurrenten til datingapper. Det sier professor ved Copenhagen Business School og formann i den danske regjeringens ekspertgruppe om tech-giganter, Mikkel Flyverbom. Han stiller spørsmål ved hvorfor vi kun har rettet politisk oppmerksomhet mot techgiganter som Apple og Google, og ikke mot verdens største datingkonglomerat Match.com. Det globale datingmarkedet er amerikansk-eid Amerikanske Match eier 45 datingapper (Tinder, Match.com, OkCupid, Hinge, Plenty of Fish, med flere) og tjente mer enn 860 millioner dollar i løpet av de tre siste månedene i fjor . Ifølge statistiske prognoser vil selskapet tjene mer enn 2,5 milliarder amerikanske dollar innen utgangen av 2024. Norges 1/5-del single er god butikk for i all hovedsak amerikanske datingtjenester. For selv om vi har norske sukker.no, har Matchgruppen tvunget andre norske aktører som Møteplassen ut av det norske markedet. Den amerikanske giganten kapitaliserer datingmarkedet globalt. Appene kan være utmattende og avhengighetsskapende Norge er nummer 15 på lista over antall innbyggere som bruker Tinder. Danmark er nummer 16. I 2022 brukte 366 millioner mennesker på verdensbasis nettbaserte datingtjenester og det er anslått at det vil være 440 millioner brukere innen 2027. Match-rådgiver Helen Fisher velger å kalle datingappene for «introduksjonstjenester». Appene introduserer deg for en masse folk, men det i seg selv gir jo ingen garanti for fysiske stevnemøter, for å bruke den norske betegnelsen på «dates». Hvem vi blir introdusert for har noe å si for hvem vi eventuelt ender opp med. Å bli introdusert for folk som du ligner, er med på å avgrense relevante kandidater , det vil si er med på å redusere søkekostnadene etter en partner. I datingappene er det derimot teknologien som introduserer folk for deg. Mange rapporter at datingappene har gjort det vanskeligere å treffe en partner. Nylig saksøkte seks privatpersoner Matchgruppen for at de utnytter single og for at appene er designet for å være avhengighetsskapende . Selv om vi finner i våre studier at datingappene bruker snedige designgrep i sine forretningsmodeller som i sin tur er med på pirre emosjonell nysgjerrighet hos brukere, er det forskjell mellom avhengighet og det å være utmattende for brukeren. Antall single gir grunn til bekymring Flyverbom setter spørsmålstegn ved at danske myndigheter kan overlate de samme store ufrivillige singeltallene i Danmark som i Norge, og de samfunnskostnadene dette medfører, til amerikanske kommersielle selskaper. Det samme poenget kan overføres til oss. Da tidligere statsminister Erna Solberg etterlyste flere barn blant Norges befolkningen og sa i sin nyttårstale at «Det fødes for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres», satte hun sinnene til mange nordmenn i kok. I en episode av podkasten vår Dagsorden spøkte vi om at løsningen på antall ufrivillig single var at Norge A/S eller en frivillig organisasjon selv opprettet en datingtjeneste med formål om at folk finner en partner, fremfor å laste ned Tinder som jo tross alt har et overordnet mål om å tjene penger. Kanskje det ikke var en så dum idé? Fra pliktekteskap til romantikk Spør du kjærlighetssosiologene vil de si det er en tåpelig idé, fordi teknologien ifølge dem stokker om på rekkefølgen i hvordan man tradisjonelt har møtt hverandre. Du vet, den du treffer helt tilfeldigvis på et seminar med jobben, korøvelsen til barna eller på generalforsamling i borettslaget. Du gikk jo ikke dit med forventninger om å treffe en partner. Men det gjør du på datingapper. I tillegg til dagens debatterte og omdiskuterte utfordringer ved å treffe en partner, hvor mange syntes det er vanskelig å finne en kjæreste på datingapper, har mange av oss en romantisk forestilling om kjærlighet og romantiske forhold. Det romantiske parforholdet erstattet pliktekteskapet ved moderniseringen og er et ideal som ble introdusert gjennom romantiske noveller for et par hundre år siden. Den samme romantiske ideen finner vi i vår studie at datingselskapene benytter seg av i sin markedsføringsretorikk for å tiltrekke seg kunder. Algoritmenes vei til Den Rette Vi har undersøkt markedsføringsretorikken til 50 datingapper og finner at appene lover kundene sine «kjærlighet» og at nettopp deres app og magiske teknologi kan hjelpe deg med å «finne det romantiske forholdet og den ene rette som du fortjener og passer sammen med, som vil sende livet ditt i nye retninger hvor du kan starte et nytt og vidunderlig kapittel i livet ditt sammen med som skal vare livet ut». En gjennomgående retorikk er at det finnes den ene rette personen der ute som er perfekt for akkurat deg, men fordi denne ene er som nålen i høystaken vil det være vanskelig å treffe denne personen uten hjelp fra datingappens magiske anbefalingsalgoritme og sorteringsteknologi. Den romantiske illusjonen om Ham eller Henne er det mange som har når de åpner datingappene.   Datingselskaper ler hele veien til banken Men det romantiske idealet er en myte vi lar oss blinde av. Feilfrie prinser eller prinsesser fra romaner og film finnes dessverre ikke i virkeligheten. Mens sex, samtaler og romantikk er limet i varige parforhold, er forpliktelser, tilhørighet, fellesskap, vennskap og tilknytning superlimet, skriver psykologspesialist Eva Tryti i boken «Evig din? Sex, plikt og kjærlighet.». Faktum er, ifølge Tryti, at det ikke finnes det perfekte forhold med stjerneskudd og magi der ute slik vi ser på film, og at forelskelse egentlig kun er (den litt brysomme) gratisreisen mange må gjennom før den virkelige kjærligheten kan få rom til å gro mellom to mennesker. Dette er et godt stykke unna forestillinger og forventninger om «den ene rette», «den magiske kjærligheten», «ment for hverandre», «gnist», «kjemi», eller at man «ikke klikket» på date. Ingen av appene sier noe om betydningen av å finne en du kan dele regninger og skittentøyvasken sammen med i sin markedsføring. Det er vanskelig å si om det er datingapper som gjør at det for mange er vanskelig å finne en partner, om vi har blitt mer «kresne» i valg av partner, eller om vi har blitt dårligere til å sjekke opp folk på bar. Det som er sikkert er at datingselskaper som Match tjener grovt på antall ufrivillige single og vår søken etter «kjærlighet».   Denne teksten ble først publisert på VG den 12. mars 2024 under tittelen " Datingselskapet Match ler hele veien til banken ". Tekst: Lene Pettersen, førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon, Kristiania    Vi vil gjerne høre fra deg!      Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no .  

  
• Artificial intelligence ensures a more defensive cyber security on the Internet of Things

  kunnskap-kristiania / 2022 / 08 / artificial-intelligence-ensures-a-more-defensive-cyber-security-on-the-internet-of-things

  KNOWLEDGE @ KRISTIANIA: Cyber security Nowadays, the standard of the organizations and countries are measured by how secure they are in terms of power and services. From agriculture to aviation, and manufacturing to finance, security is considered as a key for benchmarking the product and services. The term Internet of Things , or IoT, refers to the collective network of connected hardware devices, software and communication technology. As an example, the IoT can be used to create a smart home with WiFi enabled appliances all connect to the internet and share the data that can be control remotely from your cell phone. However, the incremental record of cyberattacks threatens . Attackers hack others’ infrastructure often to warn people or earn money, or sometimes just for hobbies of breaking the embedded systems. Cyber security through artificial intelligence For establishing security and safety, in addition to the normal precautions such as a firewall and antivirus software, artificial intelligence (AI) can be a very useful tool to learn the behaviors of these cyber-attacks and responds to them with appropriate actions. By 2025, cybercrime is expected to cost the global economy $10.5 trillion a year which is more than $3.3 million per second. Smart environments with AI are more secure from planning to development and deployment of software sufficiently reflecting the diverse cyberattack scenarios. We at Kristiania University College, work through the ENViSEC project to build AI-enabled method for cybersecurity towards secure smart environments. Immense costs for the global economy Cyberattacks refer to any form of malicious activities that target IT systems to gain unauthorized access to the information. By 2025, cybercrime is expected to cost the global economy $10.5 trillion a year which is more than $3.3 million per second. Recently in July 2021, even for a single cyberattack, Saudi Aramco faced $50 million ransom in cyber extortion over leaked data . Moreover, the AI market in cybersecurity is expected to significantly grow at a compound annual growth rate of 24.2 per cent from 2020 to 2029 to reach $66.22 billion by 2027. Therefore, the AI can be inspected as a next generation tool to mitigate cybersecurity attacks and reinforce the best practices for improved and secure IT systems. AI enables effective cyber security Cybersecurity crossponds with the set of IT setup and processes configured to protect digital devices, computers, programs and data from attack, unauthorized access, change, or destruction . Inspired by the human brain, Artificial Intelligence (AI) enables the machine to think, learn, act, and react in a similar fashion we human beings do. AI can automate many security tasks of IT systems that a human often does manually. AI-enabled security of technological environment involves multiple levels of intelligent strategies at various stages of the embedded software development process from planning to deployment. Every device connected to the network through any medium should be secured before and while connecting to the network. For that, a significant number of AI-enabled security applications such as automated malware attacks detection, data loss prevention, intrusion detection/prevention, threat intelligence, fraud detection, anomaly detection, source code vulnerability prediction, automatic program repair, patch prediction enables effective cybersecurity. Ensures a more defensive system Every device connected to the network through any medium should therefore be secured configuring with security in mind before and while connecting to the network. Each IoT device can individually perform different behavior in the network and the way handling its anomalous behavior needs specific strategy. For that, a device-oriented lightweight AI model to predict the malfunction of the device, ensures a more defensive system. Figure 1 shows the AI-enabled framework for cybersecurity in smart environments with cloud computing support. Figure 1: ML framework for cybersecurity in smart environments with cloud computing support. Benefits of embedded - AI Some of the notable advantages of embedded AI software models to smart environments are; Security and privacy : The inference processing of the data and construction AI models in cloud computing needs to transfer the data and the predictive model in the cloud. Hence, that can encounter the security and privacy issues being the data available in the cloud. Data and the model relying on systems on chips (SoCs) ensures that security and privacy of the local data and AI software. Reduced dependence on the cloud : The inference processing of the data and AI models are heavily dependent on cloud or high-performance computing. If IoT devices and chips can construct the AI models, then the dependence on cloud can be significantly reduced by low power devices and chips . Improved products and services: Embedding the AI models on SoCs and IoTs optimizes the chip’s architecture thereby reducing instruction counts, energy consumption, and computation time. The embed-AI models can result in improved the overall products and services, increased operational efficiency, and enhanced security and risk management with predictive maintenance for equipment. Challenges on developing AI software models for embedded devices On-device-AI ensures security and privacy concerns on sensitive data that remains unexposed to the public internet. It also reduces the dependency on cloud computing for inference processing. However, enabling AI models on these tiny embedded devices does not remain without challenges. Some of the major challenges are as follows: Resource-constraints environments: The tiny IoT devices often consist of limited processing power, memory, and energy capacity. Due to its resource limitations, middleware developers must either compromise with CIA (confidentiality, integrity, and availability) or put complex low prioritized computations to off-chip and keep only necessary ones on-chip. Data variances: AI-enabled model for cyberattacks prediction needs significant data gathered from diverged scenarios of the environments to train the machine learning model. So that the trained model in the future can be utilized to detect malware attacks occurred in the systems. However, the major problem in the field of AI-enabled cyberattacks prediction is lacking ground truth data of attacks sample. To deal with the shortcomings, a considerable number of researchers and practitioners have manually curated the data in their specific environment artificially injecting the attacks to represent the malware attacks patterns and behaviors. Data imbalance : The existing available data may also suffer from the data imbalance problem not having the proportion of the data that distinguish one attack from other attack group which introduces problem with generalization. Off course originally diversed and generalized data or by tuning it, promotes more robust and reliable AI model with more accurate and precise data. Inference Processing : The training process of the AI models may require intensive resources which may need powerful computers than these IoT devices. However, once the model is constructed, deploying it onto a device to process the incoming data in terms of signals, images, audio and video to look for and recognize it based on the trained model can be done. References: CNBC (2021). https://www.cnbc.com/2021/07/22/saudi-aramco-facing-50m-cyber-extortion-over-leaked-data.html. Buczak, A. L., & Guven, E. (2015). A survey of data mining and machine learning methods for cyber security intrusion detection. IEEE Communications surveys & tutorials, 18(2), 1153-1176. Shalaginov, A., & Grønli, T. M. (2021). Securing Smart Future: Cyber Threats and Intelligent Means to Respond. In 2021 IEEE International Conference on Big Data (Big Data) (pp. 2560-2564). IEEE. Meticulous Research (2020). https://www.meticulousresearch.com/product/artificial-intelligence-in-cybersecurity-market-5101. Peterson, Z. (2020). The Future of Embedded AI and Custom SoCs, https://www.nwengineeringllc.com/article/the-future-of-embedded-ai-and-custom-socs.php. ENViSEC, (2021). ENViSEC: Artificial Intelligence-enabled Cybersecurity for Future Smart Environments. https://smartseclab.com/envisec/. Ahmed, E., Yaqoob, I., Gani, A., Imran, M. and Guizani, M., (2016). Internet-of-things-based smart environments: state of the art, taxonomy, and open research challenges. IEEE Wireless Communications, 23(5), pp.10-16. The ENViSEC project towards cybersecurity The ENVISEC project is for establishing AI-enabled cybersecurity to make secure and reliable smart systems. We focus on building malware and attacks detection models to different layers of the multi-agent systems. Our new method contributes to the prediction of security issues in the initial stages of the system lifecycle that contributes towards a resource-efficient environment. Text: Guru Prasad Bhandari, Software Engineer at the School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University College We love hearing from you:  Send your comments and questions regarding this article by E-mail to  kunnskap@kristiania.no .    

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .  

  
• Dette er årets prisvinnere av Gullspiren 2021

  aktuelt / 2021 / 06 / dette-er-arets-prisvinnere-av-gullspiren-2021

  Hvert år avsluttes skoleåret ved Fagskolen Kristiania med en storslått prisutdeling, hvor de beste studentarbeidene kåres. Utdelingen av Fagskoleprisen er et av høydepunktene under Gullspiren. Se listen over alle vinnerne lengre ned i saken!  Fagskoleprisen er den høyeste utmerkelsen en student ved Fagskolen Kristiania kan motta, og tildeles én student som har utmerket seg ekstra mye gjennom studietiden. Dette er en kåring på tvers av alle fagskolens studier i Oslo og Bergen, basert på nominasjoner fra de fagansvarlige og vurdering av en ekstern bransjejury. Kriteriene for Fagskoleprisen er at studenten viser arbeid som fremstår som kreativt og nyskapende, at arbeidet kjennetegnes av god gjennomføring og teknisk utførelse. Studenten må vise arbeid av høyt nivå innenfor sitt fag, og må i tillegg ha vist frem Fagskolen Kristiania på en god måte gjennom samfunnsengasjement, praksis eller oppdrag. – Fikk gåsehud Årets bransjejury bestod av Stian Klepp, leder salg og forretningsutvikling i teknologiselskapet Forse, Christine Akerø, Area Sales Manager i Vitra og Bjørn Ivar Thomassen, seniordesigner i designbyrået Kind. Juryleder var Randi Hobøl, leder design og kommunikasjon ved Fagskolen Kristiania. En enstemmig jury har i år besluttet at vinneren av Fagskoleprisen 2021 er Martin Østby Haugen fra Musikkdesign ved Fagskolen Kristiania i Oslo. Cecilie Myrland, Jennipher Johansen, Camilla Haugland, Stine Holen ved Grafisk design vant sølv for visuell identitet til «Musikaliteten» . Linn Savert ved Illustrasjon tok bronse for «selvvalgt fordypningsprosjekt»  Produksjonen fremstår som en ekstremvariant av en showreel for Martins nedslagsfelt som musikkdesigner Martin ble nominert for sin audiovisuelle fortelling «Den som våger». I sin begrunnelse sa juryen at Martin holder et svært høyt faglig nivå. – Produksjonen og det tverrfaglige samarbeidet har vært i fagskolens ånd. Martin har en meget god formidlingsevne og man kan virkelig føle engasjementet hans, og at dette er noe han virkelig brenner for. Juryen beskriver Martins audiovisuelle fortelling som engasjerende, nervepirrende og intens. – Vi fikk gåsehud og måtte se enkelte partier flere ganger fordi det var så bra. Produksjonen er svært omfangsrik og dekker store deler av pensum, og fremstår helstøpt med høy kvalitet i alle ledd. Martin beveger seg bort fra det tradisjonelle, og går grundig til verks for å lage en intens audiovisuell opplevelse for oss. Gratulerer så mye! – En viktig ressurs Fagansvarlig for Musikkdesign ved Fagskolen Kristiania, Jørgen Orheim, forteller at Martin har jobbet aktivt hele semesteret for å vise frem sitt kompetanseområde på best mulig måte, og at «Den som våger» er en svært kreativ og kompleks måte å vise frem ferdighetene sine på. – Produksjonen fremstår som en ekstremvariant av en showreel for Martins nedslagsfelt som musikkdesigner. Han har ferdigheter som vil kunne bringe ham inn i store produksjoner fremover, og med denne filmen får han vist dem frem, sier Orheim stolt. Ifølge Orheim har Martin vært en viktig ressurs i Musikkdesign-klassen fra dag én, og trekker frem hans engasjement i tverrfaglige produksjoner. – Martin har gjennom slike samarbeider knyttet bånd og kontakter som han aktivt har tatt i bruk i senere produksjoner. I «Den som våger» har Martin engasjert studenter han tidligere har samarbeidet med fra Film i produksjonen, for å få inn høy faglig kompetanse i alle ledd.    Kreative spirer verdt å merke seg I tillegg til Fagskoleprisen, deles det ut en gullspire-pris til en student eller gruppe per studieretning i Oslo og Bergen, som har vist svært god faglig utvikling gjennom studietiden. Her er det de fagansvarlige som bestemmer hvem som går av med seieren. Kriteriene for å vinne er som følger: faglig dyktighet og utvikling, samt innsats kombinert med faglig leveranse. I tillegg må man ha inspirert andre studenter gjennom sitt arbeid. Dette er vinnerne av Gullspiren 2021 Oslo: Interaksjonsdesign: Øyvind Fjørtoft  Frontend-utvikling: Stefanie Dziadkowiec  Design Thinking i praksis: Saeedeh Jaberian  Digital innholdsproduksjon: Celine Finnøy  Interiør: Celine Paolucci  Illustrasjon: Mathilde Rørmark  Reklame og merkekommunikasjon: Thea Brodesen  Grafisk design: Anneli Kvalø  Produksjonsledelse for film og TV: Anine Blomdal  Film: Jørgen Torkildsen  3D og animasjon: Denise Da Silva    Spillutvikling: Brage Kasa Hansen   Music Business: Kristiane Lunde  Musikkdesign: Alva Grytting Sunde   Prosjektledelse: Sara Barata  Bergen: Grafisk design: Lene Heggøy 3D og animasjon: Khyzia Therese Chua Interiør: Natalia Elize Munoz Borsholm Film: Victoria Turøy

  
• Avgang25 I Musikkteater I CABARET (mars 2025)

  om-kristiania / kalender / avgang25-i-musikkteater-i-cabaret

  Damer og herrer - ladies and gentlemen, Mesdames et Messieurs! Er livet forjævlig? Glem det! Her er livet  beautiful!