Søk

Resultat

• 5310

  studieportal / fakultet-for-samfunn-kunst-og-medier / bachelorniva / 5310
• Heïdi's Ice: screening and panel discussion

  om-kristiania / kalender / heidis-ice-screening-and-panel-discussion

  Date : 30.05.2024 Time : 16.15-18.00 Place : Auditorium UKI-U111, Urtegata 9, Oslo (entrance from Norbygata 12) Free entrance Organized by the EcoSystem research group at the Kristiania School of Arts, Design, and Media in collaboration with the French Embassy and the Norwegian French Institute.  With glaciologist Heïdi Sevestre, we go to meet the glaciers of the Arctic. The film aims to raise awareness of their infinite beauty, as well as their worrying fragility and the consequences of their melting on the world. The screening will include English subtitles, and all discussions will be conducted in English.  Facebookarrangement

  
• Innovasjonskonkurranse: Falling Walls Lab, Oslo

  om-kristiania / kalender / innovasjonskonkurranse-falling-walls-lab-oslo

  I konkurransen pitcher deltakerne løsninger som kan «bryte ned vegger» innen forskning, teknologi og samfunn.

  
• Kristianiafrokost - Headhunting: Den hemmelige bransjen som styrer toppene i arbeidslivet

  om-kristiania / kalender / kristiania-frokost---headhunting-hva-gjor-deg-aktuell-eller-uaktuell

  Hva er konsekvensene av at vi har så lite kunnskap om bransjen og metodene? 

  
• Karrieredag for studenter ved Institutt for Scenekunst

  om-kristiania / kalender / karrieredag-scenekunst

    Arrangementet passer for deg som studerer dans, musikkteater og skuespill.

  
• Hva gør vi?

  forskning / forskningsgrupper / ecosystem / hva-gor-vi

  Siden oppstarten i 2024 har gruppens fokus vært på å bli kjent med kunstnerisk utviklingsarbeid, finne egnede søknader og prosedyrer for ekstern stiftelse samt utvikle ideer og fokuset for møtene var å etablere gruppen . I 2025 bestemte vi oss for å ha færre møter for å frigjøre mer tid til å utvikle forskningsprosjektene vi ønsker å gå videre med, og fra og med 2025 avholdes det 4 offisielle møter med mulighet for å legge til ekstra ved behov . Vår favoritt er etter sommeren når gruppen møtes for å lage hjemmelaget pizza.    2024 – Gruppen hadde 12 interne møter samt ett eksternt møte med en representant fra Malmö Opera om bærekraft og mulige fremtidige samarbeid . I tillegg arrangerte gruppen også en visning av dokumentaren Heïdi's Ice - and Discussion with Pierre Dugowson , deltok på SoMos , presenterte på Cilect Congress 2024 , gjorde en opptreden på Aavitus-festivalen samt fikk en representant valgt inn i Green Producers Club . Vi søkte om intern finansiering ved Kristiania med to forskningsprosjekter One Breath, One Sea og Slow Dance som fikk god kritikk , men ingen finansiering .   2025 – Gruppen har så langt hatt to interne møter og planlegger å ha to til med en mer fokusert agenda for å søke på det interne og fortsette de eksterne søknadene . Forskergruppen har også gjort fire visninger av Bålprosjektet i Raet nasjonalpark samt Residency, forprosjekt og visning av prosjektet i Østmarka nasjonalpark , Oslo, og Jotunheimen nasjonalpark , Årdal. Videre har gruppen fremført multimedia- og danseforestillingen Sirens Call og holdt et foredrag om utviklingen av prosjektet på AR@K 2025 , co- arrangert Kristianiafrokost  med samtaler , panel og temaet Oslofjorden samt to møter og søknadsskrivingsworkshop med Marea for One Breath One Sea- prosjektet .   Vi søker nye deltakere til gruppen!   Vil du være med på å hjelpe oss med å drive disse viktige sakene fremover ? Ikke nøl med å ta kontakt med gruppeleder Marie Dahlén , så inviterer vi deg til gruppen !  
• Company Talks - by DNV Connect, Ung i Fornybar and Kristiania

  om-kristiania / kalender / company-talks-by-dnv-connect

  We invite you to Høyskolen Kristiania for a memorable evening, where we will take a deep dive into topics regarding digitalisation, artificial intelligence, climate change and sustainability.

  
• Måtte den beste kode vinne

  aktuelt / 2017 / 11 / matte-den-beste-kode-vinne

  Studerer du intelligente systemer på Høyskolen Kristiania så jobber du uten tvil med prosjekter utenom det vanlige. De siste ukene har andreårsstudentene på intelligente systemer jobbet sammen i grupper, hvor oppgaven var å bygge en smart legobil. Gruppene skulle først bygge elektronisk legobil, og den siste uken har de jobbet med koden for å gjøre legobilen smartere.    Til slutt fikk studentene konkurrere i et legobil-race, hvor den smarteste bilen som på best og raskest mulig måte kommer seg gjennom labyrinten, vant. Denne gangen ble det roboten «Wall-C», aka Vinglepetter som vant. Roboten brukte kun 21 sekunder fra start til mål. De hadde fokusert på at roboten skulle være rask, og samtidig være balansert. Hvorfor intelligente systemer? Hensikten med intelligente systemer er å automatisere og forenkle forbrukerteknologi. Og det kan bety så mangt; å programmere en legobil til å unngå hindringer, å programmere kjøleskapet ditt til å fortelle deg hva du skal handle på butikken, eller at el-bilen din kjører deg til jobb mens du leser avisen. Som student ved intelligente systemer får du kunnskap og ferdigheter innen et nytt og sterkt voksende fagområde for IT. Du lærer om tingenes internett, mobile løsninger, hvordan maskiner effektivt kan kommunisere med hverandre og hvordan de kan settes opp til å sanse omverdenen. Vi legger vekt på at du har kontakt med næringslivet og bransjen underveis i studieløpet ditt. Derfor arrangerer høyskolen blant annet  karrieredager  der du møter potensielle arbeidsgivere, og prøvd deg på tverrfaglig samarbeidsprosjekter. Du får jobbe med studenter fra andre spesialiseringer, og ha  praksis  der du jobber i en bedrift over en lengre periode.
• Kan offentlige innkjøp drive grønn omstilling?

  om-kristiania / kalender / hvordan-kan-offentlige-innkjop-bli-mer-kunnskapsbasert

  Velkommen til Kristianiafrokost om hvordan offentlige innkjøp kan drive grønn omstilling.

  
• Company talks

  om-kristiania / kalender / company-talks

  Kristiania is together with DNV Connect organizing a panel discussion "How geopolitics influences norwegian industries."

  
• Kristianiafrokost: Hvordan legger vi til rette for livslang læring for alle?

  om-kristiania / kalender / kristianiafrokosthvordan-legger-vi-til-rette-for-livslang-laring-for-alle

  Med bare fem år igjen til 2030, hva bør Norge gjøre for oppnå FNs bærekraftsmål om inkluderende utdanning og livslang læring for alle?  

  
• Let's talk: Boligpolitikk

  om-kristiania / kalender / lets-talk-boligpolitikk

  Er du blant flere som synes at boligsituasjonen for studenter er vanskelig? At det er høye priser for lave kår? Da er denne dialogen om boligpolitikk noe du absolutt må delta på.

  
• Kristianiafrokost: Fjorden i fare - hvordan kan fortellinger vekke handling?

  om-kristiania / kalender / Kristianiafrokost-Fjorden-i-fare-hvordan-kan-fortellinger-vekke-handling

  Hvilke fortellinger må til for at vi tar nødvendige grep for å redde naturen? I denne Kristianiafrokosten utforsker vi ulike narrativer for effektiv miljøkommunikasjon, og legger i eksemplene vekt på prosjekter innen visuell kommunikasjon.

  
• Kristianiafrokost: Hvordan beskytter vi oss mot digitale angrep på kritisk infrastruktur?

  om-kristiania / kalender / kristianiafrokost-hvordan-beskytter-vi-oss-mot-digitale-angrep-pa-kritisk-infrastruktur

  Digitale angrep mot Norge øker. I denne Kristianiafrokosten diskuterer vi hvordan vi beskytter det mest livsnødvendige når truslene er usynlige og digitale. 

  
• Kristiania-frokost: Når blir Norge kontantfritt?

  om-kristiania / kalender / kristiania-frokost-Naar-blir-Norge-kontantfritt

  AVLYST: Vi inviterer til Kristianiafrokost , der vi tar opp risikoene og utfordringene , og drøfter løsninger for trygge , effektive og r ob uste digitale finansielle tjenester i fremtida. I panelsamtalen spør vi : Hvordan vil et kontantfritt Norge utfordre sikkerhet, politikk og forbruker en ?   

  
• Bli med på faglig dialog om fremtidens fagskoleutdanning!

  om-kristiania / kalender / panelsamtaleomfagskoleutdanningene

  Er du interessert i fagskoleutdanning og hvordan vi kan forme den til å møte morgendagens behov? Vi inviterer deg til en spennende faglig dialog med et panel av kunnskapsrike aktører innen utdanning og kompetanseutvikling!  

  
• Studentbedrift fra Kristiania vant tre priser i NM

  aktuelt / 2021 / 06 / studentbedrift-fra-hoyskolen-kristiania-vant-tre-priser-i-nm

  Studentene bak  Paramate – Maria Wathne, Malin Høines og Carl Thomas Gravning – møttes høsten 2020 da de startet på Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling (nå Bachelor i innovasjon og forretningsutvikling ). Det var her de fikk idéen til å starte sin egen studentbedrift.   – Vi hadde faget «Å skape en ny virksomhet», og det skulle vi virkelig gjøre. Det var her Paramate ble til, forteller Wathne. Under EM for studentbedrifter ble også Wathne kåret til årets kvinnelige entreprenør «AmCham EU Female Entrepreneur of the Year Award», les mer på nettsidene til Ungt Entreprenørskap . Giftig gass i oppdrettsanlegg  Selve forretningsideen kom da Wathne foreslo å løse et problem i oppdrettsnæringen som ikke handlet om lakselus. Derifra gjorde de mye research, og de ivrige studentene ble interessert i vannkvalitet og bruk av sensorikk.  – Da vi kom over problemet med hydrogensulfid, bestemte vi oss for å lage en sensor som skal måle denne gassen i oppdrettsanlegg på land, forklarer Wathne.   Hydrogensulfid er en giftig gass som kan oppstå i selve oppdrettsanlegget, og som gjør at fisken i anlegget kan bli syk og dø. Paramate ønsker å utvikle en sensor som måler hydrogensulfid i oppdrettsanlegg på land. Både idéen og arbeidet med studentbedriften har imponert bransjen: allerede i fjor høst vant de beste studentbedrift i Oslo. Nå har de deltatt i NM i studentbedrift, og her fikk de med seg hele tre priser hjem. Paramate vant prisene for beste forretningsplan, beste samarbeid med næringslivet – og de fikk til og med 3. plass som årets Studentbedrift i Norge!    – Det er fint å se at næringslivet tar oss alvorlig, og at de ser verdien vårt produkt vil ha for fremtiden til Norges nest største næring, forteller hun stolt. Tett på næringslivet I kampen om de gjeve prisene har studentene gitt jernet og jobbet med utvikling av bedriften sin. Selv mener de at både personlige egenskaper og kunnskap har gjort idéen deres til en realitet.   – Jeg tror vi har klart å lykkes med bedriften fordi vi er et team som er nysgjerrige og lærevillige. Vi har jobbet konstruktivt med å balansere skole, jobb og fritid, sier Malin Høines.   Det å vinne både beste samarbeid med næringslivet og beste forretningsplan er ikke noe som er gjort av seg selv.  – Når det gjelder samarbeid med næringslivet, så har vi laget oss et advisory board, som er et panel som består av folk med høy kompetanse i veldig mange forskjellige bransjer. Vi har brukt innspill fra bransjen helt fra starten fordi selve temaet er vanskelig med tanke på både kjemi og bioteknologi. Vi innså raskt at vi trengte kompetanse utenifra. Oppdrettsbransjen er den største samarbeidspartneren i utvikling av vårt produkt, forteller Høines.   Hun mener at de vant prisen for beste forretningsplan fordi de har jobbet grundig og sett på helheten av prosjektet.   – Vår forretningsplan var veldig gjennomtenkt og vi har kartlagt risiko for prosjektet grundig. Planen er ambisiøs, men realistisk.   Stas med priser Høyskolelektor og faglig studieleder ved Bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, Kristin Undheim, forteller at innsatsen til studentene ikke har gått ubemerket hen. Spesielt trekker hun frem samarbeidet med næringslivet som ekstra stas.     – Vi er så glade for begge disse prisene, samt tredjeplassen i konkurransen om å bli årets studentbedrift. Kanskje er vi spesielt stolte over prisen for beste samarbeid med næringslivet. Det å evne å se utenfor seg selv, og samle ressurser, støttespillere og kompetanse utover eg en bedrifts grenser, er ikke bare klokt, men også særdeles utfordrende som pur unge bedrifter i en tidlig fase, forteller Undheim. Studentene opplever at studiet de går og kunnskapen de får her er veldig relevant for næringslivet.   – Det er motiverende at vårt pensum er så relevant. Næringslivet bruker mange av de samme verktøyene som vi lærer oss, sier Høines.   Hun forklarer at i tillegg til faget «Å skape en ny virksomhet» har «Forretningsmodeller og enteprenøriell strategi» vært svært viktig for utviklingen av bedriften deres.   – Her lærte vi virkelig viktigheten av en god forretningsmodell og disruptive innovasjoner.   – Svært høyt nivå  Det har vært et høyt nivå på studentbedriftene fra Kristiania de siste årene ifølge Undheim.   – Kristiania har gjort det veldig bra både i Oslomesterskapet for studentbedrifter og i NM for studentbedrifter de siste årene. I fjor vant Rentabrella SB Oslomesterskapet, og året før vant Sneipfritt SB en hel rad av priser i NM i Studentbedrift, blant annet prisen for beste sosiale entreprenør.   Undheim forklarer at Kristiania har et ungt og ambisiøst miljø, og opplever at studentene ofte gode til å formidle budskap, noe hun mener er en uvurderlig ferdighet for en oppstartsvirksomhet. I tillegg ser hun at studentene og virksomhetene de skaper har en ganske klar sosial profil.     Er du nysgjerrig på å starte din egen bedrift? Gjengen i Paramate har to sentrale tips:  Ring rett til beslutningstaker når du lurer på noe eller det er noe du ønsker å oppnå.Det er bare en annen person på andre siden og det er mye mer effektivt, enn for eksempel mailkorrespondanse. Skaff deget stort nettverk, vær lysten på å lære og tenk at alt du gjør er en prosess som vil gagne degi fremtiden uansett utfall.      Paramate vil bli et AS i løpet av sommeren, og studentene ønsker å fortsette å utvikle bedriften sin.     – Så får vi se hva fremtiden bringer videre, sier en optimistisk Maria.   Vi gratulerer vinnerne i Paramate SB med de gjeve tre prisene i NM i studentbedrift.  

  
• Med seminarer og konferanser kan du påvirke politikerne

  kunnskap-kristiania / 2025 / 2 / seminarer-og-konferanser-brukes-som-lobby-strategi

  KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Strategisk politisk kommunikasjon Organisasjoner som vil påvirke politikk kan bruke forskjellige strategier. D e kan sende brev, be om møter, delta i høringer, skrive kronikker, mobilisere på sosiale medier eller demonstrere.    En mindre kjent, men utbredt strategi er å arrangere seminarer eller konferanser.    Arendalsuka er full dem, men intresseorganisasjoner ar rangerer konferanser, frokostseminarer og åpne fagmøter året rundt. D u finner dem ofte som « events » på Facebook, eller annonsert på nettsider og nyhetsbrev .   Arrangementene er gjerne gratis og åpne for alle , men krever påmelding .  Ny studie  viser fire sentrale fordeler Bygge relasjoner : Viktige beslutningstakere og fagfolk inviteres inn for å holde innlegg eller delta i panel er . Den fysiske tilstedeværelsen gjør det lettere å bli kjent både profesjonelt gjennom innlegg og paneldiskusjon, og personlig gjennom uformelle samtale r i pause ne .     Signalisere viktighet:  F ysiske arrangement b r ukes for å få oppmerksomhet om bestemte tema, problemstillinger og løsninger . Arrangementene retter oppmerksomhet mot tema som det ellers kan være vanskelig å nå frem med i offentligheten, og signaliserer samtidig at saken er viktig i form av profilerte deltagere og en sal full av mennesker.   Kontrollere budskapet : S eminarer og konferanser gir mulighet til å samle interessenter for å diskutere problemstillinger mer inngående enn det som gjerne er mulig i andre kanaler. A rrangøre ne kan styre det ønskede budskapet ved å planlegge hva som kommuniseres, når og av hvem. For eksempel kan man håndplukke eksterne paneldeltagere og planlegge innlegg basert på hvilke perspektiver man ønsker å løfte eller underspille.   Mobilisere for langsiktig politisk påvirkning: Arrangement er fungerer også som en arena for å knytte kontakter mellom aktører med sammenfallende interesser, noe som igjen kan resultere i allianser og samarbeid. For medlemsorganisasjoner kan arrangement er også rekruttere medlemmer og styrke organisasjonens gjennomslag på sikt. Selv tilsynelatende ikke-politiske arrangement kan dermed indirekte være politisk motivert. For eksempel er det tilfeller der utenlandske organisasjoner gir strategisk , økonomisk støtte til små organisasjoners arrangement for å senere kunne mobilisere deres politiske støtte.    Kostnadskrevende, men strategisk viktige   Arrangement er en kostnadskrevende strategi. Selv om studien finner at alle typer grupper arrangerer seminarer eller konferanser, er det de største som arrangerer flest. I mange tilfeller samarbeider grupper med sammenfallende interesser om arrangementene , m en s like samarbeid er ikke alltid tydelig kommunisert . For eksempel kan enkelte ideelle arrangører underspille at seminaret er støttet av kommersielle interesser for ikke å svekke troverdigheten til arrangement.   Seminarer og konferanser er viktige som påvirkningsstrategi. Samtidig er der også mulig etisk problematiske sider ved arrangementene. Politikkutvikling og -endring tar lang tid, og interessegrupper bruke r mange forskjellige kanaler og virkemidler for å påvirke. Effekten av enkeltarrangement er derfor vanskelig å måle. Likevel er antallet arrangementer en klar indikasjon på at de er  strategisk viktige, ellers hadde ikke rasjonelle aktører brukt så mye ressurser på å gjennomføre dem. Dette  gir innsikt i en utbredt lobby-strategi som har fått lite oppmerksomhet i forskningslitteraturen .   For praktikere er det flere fordeler med seminarer og konferanser som påvirkningsstrategi. Samtidig trekker det også frem  mulig etisk problematiske sider ved arrangementene i form av åpenhet om arrangører og deres interesser.   Tekst: Nanna A. G. Fredheim, førsteamanuensis ved institutt for kommunikasjon, Høyskolen Kristiania. Denne teksten er også publisert på Kommunikasjon.no den 24. februar 2025 under tittelen " Seminarer og konferanser som strategi for politisk påvirkning ". Referanse: Fredheim, N. A. G. (2024). Public event lobbying: How interest groups use seminars and conferences for political influence. Interest Groups & Advocacy , 13(3), 333–352.  Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til   kunnskap@kristiania.no .  

  
• Løste plastproblem for treningsgigant

  aktuelt / 2020 / 03 / Loste-plastproblem-for-treningsgigant

  Kaia Feinberg påbegynte sin bachelorgrad i tjenestedesign høsten 2018 ved Høyskolen Kristiania. Etter å ha lagt bak seg snart to innholdsrike år, fullfører 23-åringen som det første kullet på den nylig implementerte studielinjen. – Tjenestedesign kan være så mye forskjellig. Man kan ta i bruk flere ulike ferdigheter innenfor et bredt spekter av bransjer. Ikke minst føler jeg studiet er svært tilpasset næringslivet, noe som styrker jobbmulighetene i stor grad. «The blue shoe cover challenge» I forbindelse med Oslo som miljøhovedstad, har Oslo Business Region fremmet fire næringslivsutfordringer, hvorav en var å kutte engangsplast. De utfordret blant annet treningskjeden SATS med deres blå skoposer. SATS poengterte at skoposene har blitt et symbol på miljøfiendtlig engangsplast og et stort irritasjonsmoment for flere medlemmer. Dette resulterte i «Blue Shoe Cover Challenge», hvor studenter fra Høyskolen Kristiania ble involvert i håp om å skape gode løsninger. Kaia legger ikke skjul på at hun følte seg heldig som fikk lov å ta del i dette. – Første reaksjon var selvsagt at dette var veldig spennende og et morsomt prosjekt å ta del i! Miljøfokus på engangsplast og tilknytningen til Oslo som miljøhovedstad 2019 gjorde prosjektet svært dagsaktuelt. Prosessen Prosjektet bestod av to hoveddeler; eksamen og konkurransen. Eksamen var obligatorisk, mens å ta del i konkurransen var frivillig. Eksamen omhandlet alt forarbeid som kreves for å komme frem til en strategisk designløsning. Dette skulle resultere i en skriftlig designbrief, som inneholdt en dybdeanalyse og kartlegging av SATS som bedrift. Innsiktsarbeidet ble innhentet gjennom kvalitativ så vel som kvantitativ datainnsamling. I tillegg ble det gjort såkalt tjenestesafari, hvor man studerte bruken av skoposer på flere SATS-sentre. Kaia legger ikke skjul på at det var en del arbeid i denne fasen. – Først og fremst lærte jeg veldig mye av å jobbe i lag. For å finne frem til gode løsninger, er det viktig å ha en god forståelse av virksomheten og hvordan de jobber. Hensikten var å komme frem til flere løsninger, med hovedfokus på et løsningsforslag. Sistnevnte skulle presenteres foran et panel hos SATS, hvor førstepremien var på 10 000 kroner og ett års medlemskap til hver av gruppemedlemmene. – Det var litt skummelt å presentere sitt arbeid foran en så stor aktør, men det var veldig lærerikt. Jeg er veldig glad for at vi valgte å presentere. Tilliten SATS viste oss var veldig motiverende. Det enkle er ofte det beste I tillegg til ulike forslag som robotvasker, matter og skohyller, var hovedidéen en kampanje kalt «The Nudge». Målet med kampanjen var å motivere brukerne til å ta av seg skoene ved hjelp av insentiver. Idéen var ikke radikal, men ofte kan jo det enkle være det beste. Observasjonsstudiene viste at kjefting fra ansatte om å bruke skoposer, ikke var i tråd med den atmosfæren SATS ønsket. Resultatet var overveldende, noe Feinberg understreker. – Gruppen min endte opp med delt førsteplass, noe som var veldig gøy! Prosjektet var krevende, men også veldig givende. Premien ble også en stor bonus! Relevant og belønnende Som student innen tjenestedesign får man muligheten til å jobbe med et mangfold av ulike prosjekter, før man i det hele tatt er ferdig med utdannelsen. En slik tilknytning til næringslivet gjør studiet relevant, så vel som at det øker studiemotivasjonen. For den lovende tjenestedesigneren var samarbeidet med SATS intet unntak. – Deltagelsen i prosjektet har gitt stor nytteverdi. Både i form av forarbeidet til eksamensoppgaven, utvikling og presentasjonen av løsning til konkurransen. Et slikt prosjekt vil trolig ha stor overføringsverdi til arbeidslivet.  

  
• Can this AI model transform heart disease diagnosis?

  kunnskap-kristiania / 2025 / 10 / Can-this-AI-model-transform-heart-disease-diagnosis

  SCIENCE NEWS FROM KRISTIANIA: Artificial Intelligence  As Europe’s population ages, the workload of diagnosing heart valve diseases is only growing, while the number of specialists is shrinking.  What if artificial intelligence (AI) could automate the process of identifying heart valves in medical images, making it faster and more precise?   Our new study introduces DeepValve , the first AI-powered pipeline designed to automatically detect the   important heart valve , called the mitral valve .  Why the mitral valve matters   The mitral valve acts like a doorway between two of the heart’s rooms, the upper left chamber (the atrium ) and the lower left chamber (the ventricle). Sometimes this doorway does not close all the way, such as in the condition mitral valve prolapse , where the valve bulges backward. When that happens, blood can leak the wrong way, making the heart work harder and pump less efficiently. In the long run , the complications can be severe, including heart failure and sudden cardiac death.    Spotting problems with the mitral valve early is crucial, but today’s tools, such as heart ultrasound, aren’t perfect. They depend heavily on the skill of the person using them, and the images can sometimes be difficult to interpret. That’s where magnetic resonance imaging (MRI) comes in.   MRI is a powerful scanner that uses magnets and radio waves to take detailed, 3D pictures of the inside of the body. It can give incredibly clear views of the heart, but the mitral valve often appears as just a thin, hard-to-spot line. Reading those scans takes real expertise . DeepValve steps in to help: it uses a form of AI called deep learning to analyze the images and pinpoint the mitral valve with impressive accuracy.   The challenge of developing DeepValve   Developing DeepValve wasn’t easy. We needed a way to automatically analyze MRI scans and pinpoint the mitral valve, a task far trickier than it sounds. MRI images can vary greatly depending on the angle of the scan and the patient’s condition. Some scans require the patient to hold their breath for 30 seconds or more, which can be challenging for the sickest patients. Even small movements can blur the images, making it difficult to distinguish the thin mitral valve from background noise.    Each AI model was trained on 120 MRI scans from patients with a condition called mitral annular disjunction, where the valve attaches to an abnormal part of the heart wall. Many of the patients also had mitral valve prolapse, which contributed to the medical relevance of the dataset. Among the three models, DSNT-REG emerged as the standout , consistently locating the valve’s key landmarks with a median error of just 6.5 millimeters , roughly the width of a pencil eraser. Even in the trickiest scans, it could reliably distinguish the paper-thin valve from surrounding noise.     Meanwhile, UNET-SEG also showed promise , accurately outlining valve structures even when images were noisy or distorted. Together, these results demonstrated that AI could tackle the kind of variability and imperfections that make manual analysis so slow and difficult, paving the way for faster, more consistent detection of heart valve problems.     The future of cardiac care   DeepValve is still in its early stages and requires further validation. But it represents an important step toward AI-assisted heart imaging. Next, researchers aim to expand the dataset, improve motion tracking across heartbeats, and test clinical applications.   The system also opens up new research opportunities. While mitral valve prolapse has been studied extensively, far less is known about the mitral annual disjunction. Researchers are still debating whether this condition is harmful on its own. By automatically locating the mitral valve in large MRI datasets, DeepValve makes it possible to study this condition more efficiently, and ultimately, improve patient care.    References: Monopoli, G., et al. (2025)  DeepValve: The first automatic detection pipeline for the mitral valve in Cardiac Magnetic Resonance imaging , Computers in Biology and Medicine , 192A.  Text: Gabriel Balaban , Associate Professor, School of Economics, Innovation and Technology, Kristiania University of Applied Sciences, Giulia Monopoli , PhD candidate, Simula Research Laboratory, and Molly Maleckar , Research Professor, Simula Research Laboratory.  We love hearing from you! Send your comments and questions regarding this article by e-mail to   kunnskap@kristiania.no .

  
• Dette bekymrer unge i Norge mest

  kunnskap-kristiania / 2026 / 3 / dette-bekymrer-unge-i-norge-mest

   KUNNSKAP FRA KRISTIANIA:  Folkehelse Unge i Norge er mer bekymret enn før, ikke bare for jobb og økonomi, men for selve planeten. Klimabekymring påvirker folkehelsen, og vi må ta det på alvor.  En generasjon preget av fremtidsbekymring  Noe har skjedd blant norske ungdommer de siste årene. Mens eldre holder seg nokså stabile i livskvalitet, har unge mellom 15 og 39 år opplevd en tydelig nedgang i både lykkefølelse og tilfredshet siden 2009. Fra å være den aldersgruppen som hadde det best, ligger de unge  nå lavest .  En viktig grunn er økt bekymring for fremtiden, der klimakrisen spiller en sentral rolle. Dette er ikke bare et problem for den enkelte; når så mange unge er utrygge, blir det en utfordring for folkehelsen.  Hva er klimabekymring?  Klimabekymring handler om uro knyttet til klimaendringer og miljøødeleggelser. Dette er ikke en overdrevet frykt, men en forståelig reaksjon på det som skjer rundt oss: ekstremvær, tap av dyrearter og usikkerhet om fremtiden.  FNs klimapanel  slår fast at klimaendringene allerede påvirker folks helse, både kroppen og psyken. Ekstremvær kan føre til traumer og tap, men også bekymringen i seg selv kan gjøre folk triste og utrygge, særlig unge.  Studier  viser at over halvparten av unge mellom 16 og 25 år føler seg triste, redde eller maktesløse på grunn av klimaendringene. I Norge har frykten for forurensing og miljøproblemer økt kraftig det siste tiåret, samtidig som livskvaliteten har gått ned.  Det handler om mer enn klima  Klimabekymring kommer ikke alene. Den henger sammen med andre former for uro: om jobb, økonomi, helse og vennskap. For mange unge handler klimabekymringen om konkrete spørsmål: Hvordan påvirker klimaendringene mine muligheter til et godt liv?  Vi må derfor se klimabekymring som én del av et større bilde der mange typer usikkerhet virker sammen. Når unge ser at samfunnet tar grep, kan det hjelpe mot følelsen av maktesløshet.  Bekymring kan også være positivt  Ny forskning  skiller mellom ulike typer klimareaksjoner. Bekymring handler hovedsakelig om tanker om fremtiden, mens angst også omfatter følelsesmessige plager. Begge kan være normale når vi tenker på fremtidige trusler, og de kan få oss til å handle for å redusere den truende situasjonen.  Det er avgjørende at unge ikke mister håpet. Et negativt fremtidsperspektiv, preget av manglende tro på endring, kan ha alvorlige konsekvenser for deres psykiske helse.  Hva kan vi gjøre?  Det handler om å skape forutsetninger for at unge kan håndtere klimabekymringen på gode måter.  Handling påvirker positivt.  FNs klimapanel viser at klimatiltak er bra for helsen. Grønne byområder, bedre kollektivtransport, renere luft. Alt dette er bra for både klima og folkehelse. Når unge ser at samfunnet tar grep, kan det hjelpe mot følelsen av maktesløshet.  Lytte og ta på alvor . Unge trenger at voksne tar bekymringene deres på alvor. Helsepersonell, lærere og foreldre har en viktig rolle i å vise at klimabekymring er normalt, samtidig som de hjelper unge til å håndtere det på gode måter.  Undervisning med håp.  Klimaundervisning som bare fokuserer på katastrofer, kan gjøre det verre. Men undervisning som også viser løsninger og hva man kan gjøre, kan styrke både kunnskap og håp.  Fellesskap hjelper.  Gode venner og nettverk virker beskyttende. Å delta i miljøorganisasjoner eller lokale initiativer kan gi følelse av mening, tilhørighet og at man får til noe.  Lære å håndtere egne følelser.  Unge kan ha godt av å lære noen vanlige mestringsstrategier for å håndtere både klimabekymringer, men også andre bekymringer. Dette kan være å snakke med andre.   Klimabekymring blant unge viser at en hel generasjon vokser opp med usikkerhet. Den norske velferdsstaten har tradisjonelt vært god på å skape trygghet. Nå må vi finne nye måter å ta vare på unges psykiske helse i møte med store kriser.  Ved å ta klimabekymring på alvor som et folkehelsespørsmål, kan vi bidra til at unge ikke føler seg alene eller hjelpeløse, men støttet og rustet til å bidra. Kanskje det viktigste vi kan gjøre, er å lytte, vise at vi bryr oss, og handle.  Tekst:  Miroslava Tokovska , førsteamanuensis, Kristiania og Miriam Hafell, masterstudent, Kristiania. Referanser: Brophy, H., Olson, J., & Paul, P. (2023). Eco-anxiety in youth: An integrative literature review. International journal of mental health nursing, 32(3), 633–661.  https://doi.org/10.1111/inm.13099   Hellevik, O., & Hellevik, T. (2021). Hvorfor ser færre unge lyst på livet? Utviklingen for opplevd livskvalitet blant ungdom og yngre voksne i Norge. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 2(2), 104–128.  https://doi.org/10.18261/issn.2535-8162-2021-02-02   IPCC, 2023: Climate Change 2023: Synthesis Report. Contribution of Working Groups I, II and III to the Sixth Assessment Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change [Core Writing Team, H. Lee and J. Romero (eds.)]. IPCC, Geneva, Switzerland, pp. 35-115, doi:  10.59327/IPCC/AR6-9789291691647 .  Parmentier, M. L., Weiss, K., Aroua, A., Betry, C., Rivière, M., & Navarro, O. (2024). The influence of environmental crisis perception and trait anxiety on the level of eco-worry and climate anxiety. Journal of anxiety disorders, 101, 102799.  https://doi.org/10.1016/j.janxdis.2023.102799 Vi vil gjerne høre fra deg! Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no .  

  
• Norge kan hjelpe Ukraina gjennom økonomisk krisehjelp til Tyskland

  kunnskap-kristiania / 2022 / 05 / norge-kan-hjelpe-ukraina-gjennom-okonomisk-krisehjelp-til-tyskland

  KOMMENTAR : Frode Martin Nordvik om tysk energiimport Norsk krisehjelp til Europas største økonomi høres merkelig ut. Men det kan være vår mest effektive hjelp til Ukraina. Hvorfor? La oss ta ett steg tilbake: Hovedmålsetningen med økonomiske sanksjoner (i denne krigen) er å få aggressoren Russland ut av Ukraina, og dermed forkorte krigen. Gevinsten er sparte menneskeliv og færre skadevirkninger for både Ukrainas og verdens økonomiske aktivitet. Tysklands betaling for import av naturgass bidrar med om lag to milliarder kroner hver eneste dag til Russland – og landet er kanskje den største enkelt-bidragsyter av utenlandsk valuta til Putin. Disse pengene blir i særlig grad benyttet til å finansiere krigen i Ukraina, og bidrar dermed til å forlenge krigen. Dersom denne pengekranen blir skrudd igjen, vil Russland sannsynligvis komme i alvorlige finansielle problemer. Lammende for russisk økonomi I 2021 kom 36 prosent av inntektene på statsbudsjettet til Russland fra olje- og gassalg, og denne andelen øker nok raskt ettersom sanksjonene rammer annen økonomisk aktivitet i landet. Sammen med hindringene Russland har for å låne penger i internasjonale kapitalmarkeder, vil en rask gassembargo være lammende for Russlands økonomiske evne til å føre krig. Industrien vil selvsagt ha interesse av å overdrive følgene av en embargo. Årsaken til at Tyskland vegrer seg for en embargo, er at det vil føre til økonomisk nedgang i landet. Forbundskansler Olaf Scholz virker skremt av industrilobbyens snakk om katastrofale følger for tysk økonomi. Men industrien vil selvsagt ha interesse av å overdrive følgene av en embargo. Tåler Tyskland en embargo? Tunge og uavhengige fagmiljøer i Tyskland, samt minst tre nobelprisvinnere i økonomi – Paul Krugman, Esther Duflo og Abhijit Banerjee – tror Tyskland vil tåle en embargo uten katastrofale følger. I en  felles uttalelse anslår et bredt sammensatt panel av tyske forskere  at BNP-nedgangen vil bli om lag 2,2 prosent i 2023, dersom Tyskland kutter ut russisk gass allerede i april 2022. Ingen nedgang forventes for 2022. Til sammenligning krympet tysk økonomi med 4,6 prosent i pandemi-året 2020. Det som er sikkert, er en ekstrem økning i gassprisen dersom Tyskland tar dette steget, sannsynligvis på flere hundre prosent. Tyskland vil altså måtte bruke en mye større andel av sin totale pengebruk på gass. Norge kan bidra Denne økte pengebruken på gass blir i praksis en inntektsoverføring fra Tyskland til blant andre Norge, fordi vi er en omtrent like stor gassleverandør til Tyskland som Russland er. Det kan ifølge mine beregninger være snakk om flere milliarder euro ukentlig i ren embargo-profitt til Norge. Bidraget bør ikke komme i form av subsidiert gass Norge kan derfor ta et politisk initiativ på kort sikt: Vi bør gå i dialog med tyske myndigheter om å bidra dersom Tyskland tar valget om å kutte russisk gass. Et slikt norsk bidrag må ha som målsetning å redusere de negative økonomiske konsekvensene for tysk økonomi av en gass-boikott av Russland. Dele profitten En mulighet er at vi bidrar med den delen av overskuddet av gassalget som man kan anta vil komme på grunn av Tysklands valg om å kutte russisk gass – «embargo-profitten». Dette bør gjelde for en begrenset periode. Bidraget bør ikke komme i form av subsidiert gass, da dette tar bort incentivet hos tyske bedrifter og husholdninger til å effektivisere gassforbruket. Men ved å forplikte oss til å dele denne «embargo-profitten» med Tyskland, kan vi hjelpe tyskerne å kutte russisk gass umiddelbart. Tilbudet fra Norge vil også styrke de politiske kreftene i Tyskland som ønsker en rask utfasing. Man kan innvende at det ville være bedre å benytte overskuddet til å hjelpe Ukraina, men den beste hjelpen Ukraina kan få, er vel en hurtigere slutt på krigshandlingene. Alternativet er at vi kan ta imot rekordhøye inntekter for vår naturgass fra Tyskland og EU, og sette pengene inn på konto hos Oljefondet, utvilsomt til glede for fremtidige generasjoner nordmenn. Men i en situasjon hvor vi har mulighet til å bidra til at krig og grusomheter i Ukraina får en snarlig slutt, burde dette valget være enkelt å selge inn hos norske velgere. Dette kan være det største bidraget Norge kan gjøre for å få slutt på krigen. Tekst: Førsteamanuensis Frode Martin Nordvik, Avdeling for teknologi, økonomi og innovasjon ved Høyskolen Kristiania. Referanser: Bachmann, R, D Baqaee, C Bayer, M Kuhn, B Moll, A Peichl, K Pittel and M Schularick (2022), “What if? The Economic Effects for Germany of a Stop of Energy Imports from Russia” , ECONtribute Policy Brief 28/2022. Stefanie Müller-Dreißigacke (2022) Von der Pandemie zur Energiekrise – Wirtschaft und Politik im Dauerstress Denne teksten ble først publisert som innlegg 21. april 2022 i dn.no, under tittelen Norges viktigste Ukraina-bidrag? Å dele «embargo-profitt» fra gass med Tyskland Vi vil gjerne høre fra deg!  Send dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til  kunnskap@kristiania.no .

  
• Art direction studenter vant reklameprisutdeling i New York

  aktuelt / 2019 / 06 / reisebrev-fra-reklameprisutdeling-i-new-york

  Det hele startet en sen aprilkveld på skolebiblioteket. Vi sitter og jobber med den teoretiske delen av bacheloroppgaven vår, og holder nesten på å gi opp. Men så får Sollin en mail på engelsk. Vi er nominert til en pris for den praktiske delen av bacheloroppgaven vår – i New York! Ikke bare er det fett fordi New York er langt unna, men også fordi prisutdelingen vi er nominert til er en av de største i verden. Riktignok er vi nominert i studentkategorien, men det føles likevel usannsynlig stort – Per har så vidt vært i USA og Sollin kjenner ikke en eneste amerikaner. For å finne ut om vi har vunnet må vi altså dra dit, og med det starter reisebrevet vårt fra turen til New York. 48 timer igjen Vi klarer ikke å få Norwegian til å oppgradere flyturen vår til Business Class, men lander likevel i New York etter åtte svette og søvnløse timer. Giret som vi er, tar vi selvfølgelig toget rett til Manhattan.  Ettersom Per aldri har vært skikkelig i USA før, og Manhattan var større enn vi trodde, blir han egentlig ganske stresset av hele greia. Alt er veldig stort og smaker litt fettete. Vi prøver å bli kjent med noen som kan vise oss rundt. 34 timer igjen Alle har dårlig tid og airpods så vi finner ingen å bli kjent med, men bestemmer oss for å snike oss inn på Droga 5,  som er en av verdens beste reklamebyråer. Selv om vi har bestemt oss for at vi vil jobbe i Norge, tenkte vi det kunne være spennende å finne ut hva som egentlig skjer bak messingdørene deres i Wall Street. Går de også med dress og airpods? Har de en egen hall med feltsenger til de som jobber overtid? Er det mennesker der inne i det hele tatt eller bare kloner? Hvordan lager de så mye bra?   Vi hadde mange spørsmål. Svaret var skuffende nok at alt var helt likt som i reklamebyråene i Norge. Bare med finere utsikt, fler fancy bilder på veggene og sinnsykt mange ansatte. 29 timer igjen Manhattan er litt slitsomt, så vi drar ut av sentrum og videre til Miami AD School (som forvirrende nok ligger i New York). Vi blir med på en workshop med en kreatør som jobber i Facebook og dermed også Instagram. Han viser oss blant annet en presentasjon om hvilke teknikker innen historiefortelling som fungerer best på instastory akkurat nå. Vi føler vi visste litt av det han sa fra før, men blir derimot sykt fascinert over hvor flinke de amerikanske reklamestudentene er til å presentere idéene sine. Vi skjønner at vi har mye å lære og håper at de ikke er like flinke til å lage konkurransebidrag til The One Show . 6 timer igjen Vi får bli med praksisbyrået vårt Anti på besøk hos designavdelingen i New York Times ! Dette er ekstra interessant for oss siden oppgaven vi er nominert for er en løsning for nettopp New York Times. Designerne viser oss mange fantastiske visuelle løsninger og forteller hvordan de tenker når de utarbeider ideer til forsidene sine. 30 minutter igjen Per klarer å stryke i stykker den eneste skjorten han har med seg. Men vi drar likevel! 11 minutter igjen Vi ankommer prisutdelingen som selvfølgelig er superfancy med rød løper, fingermat, energisk fotovegg og amerikanske studenter som løper rundt med visittkortet sitt til potensielle arbeidsgivere. Vi som har deltatt i Digital/Online-kategorien synes visittkort er litt analogt, så vi setter oss ned for å se på før alle får beskjed om å gå opp til hovedsalen. Der blir vi møtt av en veldig lang scene med fire store skjermer hvor alle casefilmene blir vist. Vi hadde planlagt å ikke bli nervøse, men blir selvfølgelig kjempenervøse. Det føles som om vi sitter og venter på at konferansieren skal bli ferdig med introduksjonen sin i minst tre timer. Så kommer endelig vår kategori. Konferansieren skal dele ut første "Pencil" og roper ut noen merkelige ord. Det viser seg å være navnene våre.  Vi fikk en pencil! Først blir vi litt skuffet, ettersom vi kom på bronseplass. Men når visittkort-amerikanerne kommer og gratulerer oss og forteller hvor sykt bra en "Pencil" uansett er, tror vi selvfølgelig på det og må nesten gråte litt. Vi er superfornøyde og feirer.  Vi får være i New York en hel uke samtidig som praksisbyrået vårt og gjør masse gøy. Men ettersom du sannsynligvis leser dette fordi du er interessert i hva vi gjør på Westerdals, og ikke hva man kan gjøre på ferie i New York, så skal vi heller avslutte med å hoppe tilbake i tid – til da vi kom på ideen vi vant for.  Fra idé til casefilm Sommeren i 2. klasse lagde vi en plan der vi bestemte oss for å løse minst en brief (reklameoppgave) i uken frem til vi var ferdige på Westerdals, og lette dermed stadig etter flere briefer å løse. Ettersom vi nettopp hadde jobbet litt med innsikt for NRK Nyheter ved siden av skolen, ble vi selvfølgelig supergiret da vi fant ut at The One Show hadde gitt ut en brief i samarbeid med The New York Times. Når vi jobber med idé prøver vi å alltid komme på så mange ideer vi klarer før vi velger ut de fem beste. Her er ideene som sto seg ut etter første runde: Vi gikk for Idé 4, ettersom den både hang godt på greip strategisk (den løser faktisk briefen og kan matche New York Times sin merkevare), i tillegg til at den føltes mest engasjerende. Etter å ha skisset ut nøyaktig hvordan ideen skulle utføres, startet vi med å lage en såkalt casefilm. En casefilm er en engasjerende måte å presentere en reklameidé til noen du ikke kan møte personlig – for eksempel til en jury. Her er casefilmen vi sendte inn til slutt:

  
• Age-shaming er en trussel for arbeidslivet

  kunnskap-kristiania / 2023 / 04 / age-shaming-er-en-trussel-for-arbeidsmiljoet

  KUNNSKAP KRISTIANIA: Aldersdiskriminering  Når du hører om aldersdiskriminering, tenker du kanskje på urettferdig eller dårlig behandling av eldre i arbeidslivet. Det er ikke så rart, fordi det har vært mye oppmerksomhet rettet mot aldersdiskriminering av eldre og hvilke negative konsekvenser dette har. Samtidig viser forskning at også unge voksne, definert som mennesker i slutten av 20- og starten av 30-årene, opplever fordommer og negative holdninger knyttet til alder. Vi mener det er mye å hente dersom en ser på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Age-shaming – å bli sett på som for ung Age-shaming innebærer at unge voksne opplever diskriminering og negative holdninger knyttet til alder. For eksempel at unge arbeidstakere betegnes som «for unge», med mindre erfaring og dermed også med mindre kompetanse til å løse arbeidsoppgavene sine. Disse holdningene og fordommene er ikke bare skadelige for individet som rammes, men for hele organisasjonen. Hva går vi glipp av i arbeidslivet hvis disse holdningene fortsetter å regjere uten at vi er bevisst på dem? Er det en fare for at det blir en selvoppfyllende profeti? Alder sier lite om kompetanse Vårt utgangspunkt er at alder sier svært lite om hvilke styrker og hvilken type kompetanse et menneske besitter. For hva er egentlig kompetanse, hva er styrker – henger dette sammen med alder? Kompetanse defineres som « evner og ferdigheter som er nødvendige for å nå et bestemt mål»  og kan opparbeides gjennom blant annet erfaring og utdanning. Fagspesifikk kompetanse, sosial kompetanse og teknologisk kompetanse er ulike former for kompetanse. Hvilke kvaliteter trengs for å nå målet? For å kunne si om noen har høy eller lav kompetanse, må man starte med å se nærmere på oppgaven eller målet med oppgaven man skal løse. Lang erfaring kan i mange tilfeller føre til god kompetanse på et område, men tilsier ikke nødvendigvis riktig kompetanse for måloppnåelse. Når vi snakker om riktig kompetanse for måloppnåelse, spiller også et begrep som styrker inn. Styrker er underliggende kvaliteter som gir oss energi, bidrar til personlig utvikling og gir grunnlag for mestring. Eksempler på styrker er kreativitet, empati, samarbeid og effektivitet. Når vi bruker styrkene våre bidrar det til gode resultater og engasjement på arbeidsplassen. Det er gjort undersøkelser av sammenhengen mellom alder og styrker, eksempelvis alder og kreativitet. Det er ingen klar korrelasjon mellom alder og kreativitet. Selv om det for eksempel finnes studier som indikerer at eldre kan ha lavere digital kompetanse, er ikke dette nok til at en kan skjære alle over en kam, og si at alle eldre har lav digital kompetanse. Som vi argumenterte for innledningsvis, er det heller aktuelt å se på hvilke styrker og kompetanser som trengs i dagens arbeidsmarked – fremfor hvilken alder de ansatte bør ha. Går glipp av verdifull kompetanse Dagens arbeidsliv preges av endringspress og komplekse problemstillinger. Kreativitet, samarbeid, innovasjonsevne og problemløsningsevne anses som svært ettertraktete styrker og kompetanser for organisasjoner som skal løse de problemstillingene vi står overfor. Forskning viser også at innsats, utholdenhet og lidenskap er like viktig som IQ i mange sammenhenger. Det er lite som tyder på at disse evnene kan knyttes til alder. Derimot kan age shaming føre til at vi går glipp av verdifulle styrker og kompetanser vi gjerne skulle dratt nytte av i arbeidslivet. Selvoppfyllende profeti Vi vet at holdningene våre ofte påvirker adferden vår. Pygmalioneffekten, som også er kjent som «selvoppfyllende profeti», gir en forklaring på hvordan forventingene våre styrer hvordan vi opptrer og påvirker utfallet av hendelser. Dersom du har negative forventinger, påvirker det hva du legger merke til rundt deg, og bevisst eller ubevisst handler du deretter. La oss si at en senior i en organisasjon ser på en junior som mindre kompetent eller som lite kreativ. Da vil muligheten for at senioren lærer noe av junioren være dårligere, samtidig som junioren kan få negativ selvoppfattelse av egne evner. Det kan gjøre at junioren eksempelvis ikke tør å stille spørsmål, eller uttrykke egne meninger og ideer i frykt for å bli oppfattet som uvitende. Age-shaming er negativt for arbeidsmiljøet Lite hemmer organisasjoners og individers læringsprosess så mye som frykt. Og motsatt; hvis kulturen og arbeidsmiljøet er preget av psykologisk trygghet, noe som innebærer at individer opplever det som trygt å ta risiko for eksempel ved å stille spørsmål, være uenig og uttrykke egne meninger, vil det kunne fremme læring, innovasjon og et mangfold av perspektiver. Age shaming kan true arbeidsmiljøet og den psykologiske tryggheten fordi individer blir usikre på egen kompetanse, og derfor unngår å stille spørsmål og uttrykke sine meninger. For å lykkes med å møte de komplekse problemstillingene og endringspresset i organisasjoner, må vi få bukt med negative holdninger og fordommer knyttet til alder. Så hva kan vi gjøre for å håndtere, og forhåpentlig redusere, age shaming på arbeidsplassen?   Tre tiltak mot age-shaming Vil vil løfte fram tre tiltak som kan bidra til å minske age shaming på arbeidsplassen: Vær bevisst egne holdninger Har du kanskje en kollega du opplever som «for ung»? Holdninger våre er tillært gjennom våre erfaringer og de påvirker hvordan vi opptrer i ulike situasjoner og hvordan vi møter andre mennesker. Hvis du er bevisst din holdning og i tillegg vet at alder og kompetanse ikke nødvendigvis hører sammen, har du mulighet til å lære noe og samarbeide godt med den «for unge» kollegaen din. Møt hverandre som deltakere gjennom dialog Den norske filosofen Hans Skjervheim bruker begrepene deltaker og tilskuer når han snakker om hvordan vi kan møte andre mennesker gjennom dialog. Ser du på den «for unge» kollegaen din som en deltaker, da er du åpen og nysgjerrig på vedkommedes meninger og retter oppmerksomheten mot dem. Du kan likevel ha egne meninger, som du inviterer kollegaen din til å være enig eller uenig i. Gjennom dialogen møter vi hverandre som likeverdige deltakere der alle har noe å lære av hverandre. Frem god læringsholdning Læringsholdning defineres som en prosess der man stiller spørsmål, reflekterer og stiller seg åpen for feedback. Dersom de ansatte i organisasjonen føler seg trygge til å gjøre dette, vil sannsynligheten for at de lærer mer av hverandre være til stede. Man kan fremme læringsholdning i et team eller i en organisasjon ved å stille spørsmål til hverandre og se hverandre som kompetente mennesker med ulike styrker og perspektiver. Du bør derfor være nysgjerrig på den unge kollegaen din sitt perspektiv. Alle har noe å lære av hverandre I et bærekraftig arbeidsliv bør vi etterstrebe å møte hverandre som likeverdige deltakere, med ulike styrker, kompetanse og erfaringer og kompetanser.  Vi har alle noe å lære av andre som er ulike oss selv.  Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen   Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet , på Nettavisen den 29. april 2023 under   samme tittel og i HR-magasinet den 23. mai 2023 under samme tittel . Vi vil gjerne høre fra deg!    Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til  kunnskap@kristiania.no.  Referanser Binnewies, C., Ohly, S., & Niessen, C. (2008). Age and creativity at work: The interplay between job resources, age and idea creativity.   Journal of Managerial Psychology ,   23 (4), 438-457. Brook, J., & Brewerton, P. (2016).   Optimize Your Strengths: Use your leadership strengths to get the best out of you and your team . John Wiley & Sons. Collins, M. H., Hair, Jr, J. F., & Rocco, T. S. (2009). The older‐worker‐younger‐supervisor dyad: A test of the Reverse Pygmalion effect.   Human resource development quarterly ,   20 (1), 21-41. Duckworth, A. (2017). GRIT Lidenskapen og standhaftighetens kraft. Cappelen Damm. Littman-Ovadia, H., Lavy, S., & Boiman-Meshita, M. (2017). When theory and research collide: Examining correlates of signature strengths use at work. Journal of Happiness Studies , 18 , 527-548. Edmondson, A. (1999). Psychological safety and learning behavior in work teams.   Administrative science quarterly ,   44 (2), 350-383. OECD. (2005). The definition and selection of key competencies - Executive Summary, fra http://www.oecd.org/pisa/35070367.pdf. Raymer, M. , Reed, M. , Spiegel, M. & Purvanova, R. K. (2017). An Examination of Generational Stereotypes as a Path Towards Reverse Ageism. The Psychologist-Manager Journal, 20 (3), 148-175. doi: 10.1037/mgr0000057. Skjervheim, H. (1976) Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Johan Grundt Tanum Forlag. Weinert, F. E. (2001). Concept of competence: A conceptual clarification. In D. S. Rychen & L. H. Salganik (Eds.), Defining and selecting key competencies (pp. 45–65). Kirkland, WA: Hogrefe & Huber. World Economic Forum, V. (2020). The future of jobs report 2020.   Retrieved from Geneva . Denne teksten er også publisert på forskning.no den 26. april 2023 under tittelen Age shaming er en trussel for arbeidsmiljøet og på Nettavisen den 29. april 2023 under samme tittel .