Dette er mennene kvinnene leter etter

En mann og en kvinne på date på en restaurant
Kvinnene i vår forskning ønsker en mann som er ressurssterk, med utdanning, som er i arbeid og som er økonomisk stabil, skriver Lene Pettersen.Foto: Sasin Tipchai fra Pixabay

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Lene Pettersen om dating

Diskusjonen om hva heterofile norske kvinner og menn i dagens samfunn ønsker seg i en partner, og sannsynligheten for at de kan få ønsket oppfylt, er en viktig diskusjon vi lenge har ruslet stilltiende forbi.

Denne teksten handler ikke om hvem som får ligge mest eller minst, men om hvilke forventninger heteroseksuelle menn og kvinner har til en partner i et samfunn som de siste 15 årene er kåret til verdens mest likestilte land av FN, hvor mer enn en million mennesker bor alene, hvorav mange ufrivillig single og barnløse, og der vi er nummer 15 på listen over land som har flest innbyggere på Tinder.

Det er en rekke forskjeller mellom dagens samfunn og bare femti år tilbake. Vi gifter oss ikke lenger fordi vi trenger allianser i nabobygda, fordi kvinner ikke kan brødfø seg selv, eller fordi menn trenger avkom til å videreføre gårdsdriften. Og vi gifter oss ikke lenger kun med folk i nabolaget eller bygda vår.

I 1932 giftet en tredjedel av amerikanere seg med en partner som var innenfor en rekkevidde på fem gater. En av seks ekteskap ble inngått mellom folk som bodde i samme blokk. Det har alltid vært en sterk parnorm i vårt samfunn. På 1950-tallet var det ikke lov for enslige å kjøpe eller leie egen leilighet i Norge. For mange er det stigmatiserende og ubehagelig i dag å si at man enslig, for å bruke den norske betegnelsen på single.

Hypergami

Sosiologer og sosialantropologer – og senere også evolusjonspsykologer – bruker hypergamiprinsippet som forklaring på hvordan heteroseksuelle personer velger som de gjør i etableringsfasen. Hypergami viser til at menn tradisjonelt har giftet seg med kvinner med lavere status og rang enn dem selv, mens kvinner gjerne fulgte et motsatt mønster.

Ressurser og status viser forenklet til utdanning, økonomi og eiendeler, yrke og stillingsnivå. Selv om økonomisk kapital som regel er den viktigste, kan ressurser byttes innbyrdes. En blakk, men kjent, kunstner kan for eksempel veksle inn dårlig økonomi med kulturell kapital. På samme måte kan en lav mann få seg dame dersom han har mye økonomisk kapital eller er kjendis. Utdanningsvariabelen kan veksles inn med penger på bok, kjendisstatus eller makt. 77 år gamle Donald Trump har kun en bachelorgrad i økonomi, men styrer verdens mektigste land og er gift med en 23 år yngre fotomodell. Han hadde nok kapret sin Melania selv om han hadde vært lavere enn henne.

«Fint om han har bil og lappen og er interessert i å lære hvordan man rygger med henger. Han bør ha handy og praktiske skills, men også vite hva ctrl-alt-delete gjør med en datamaskin»

Samtidig er det viktig i parforhold å være like (homogame) på et par ting som religion, sosial klasse og kulturell bakgrunn. Selv om heteroseksuelle også velger partnere i strid med disse prinsippene, så er det unntaket mer enn regelen.

Det kvinner vil ha

I dag tjener de fleste kvinner pengene sine selv. Vi kan kjøpe oss bil og leilighet, få oss høy utdanning om vi vil. I 2021 ble det dessuten lovfestet at single kvinner over 25 år kan skaffe seg barn gjennom assistert befruktning. I et av verdens mest likestilte land trenger vi strengt tatt ikke menn til å etablere en familie dersom «Mr. Right» ikke dukker opp på Tinder.

Som kjent tar mer enn dobbelt så mange kvinner som menn i dag høyere utdanning. Kvinner har inntatt stillinger, yrker og maktposisjoner som tidligere var forbeholdt menn. Selv om vi fremdeles har en vei å gå for å utjevne kjønnsforskjeller i inntekt, topplederstillinger og styremedlemskap, stiller mange spørsmål om hvorvidt hypergamiprinsippet har gått ut på dato nå som flere kvinner enn menn har høyere utdanning og kjønnene er mer likestilte økonomisk. Vår forskning viser imidlertid at hypergamiprinsippet holder stand.

I en studie undertegnede og Runar Døving har gjort om hva 47 gifteklare og barnløse heteroseksuelle kvinner og menn forteller at de ønsker i en partner, finner vi at kvinnene i utvalget ønsker en mann som er ressurssterk, med utdanning, som er i arbeid og som er økonomisk stabil. I tillegg bør han være høyere og større enn henne. Personlige egenskaper mange kvinner ønsker seg i en partner, er for eksempel praktiske ferdigheter. Dessuten ønsker mange en kommunikativ, smart, sosialt intelligent mann med sans for humor. Idealpartneren skal med andre ord ha ganske mange ferdigheter og egenskaper. Som en av informantene sa det: «Fint om han har bil og lappen og er interessert i å lære hvordan man rygger med henger. Han bør ha handy og praktiske skills, men også vite hva ctrl-alt-delete gjør med en datamaskin».

Det menn vil ha

De fleste mennene i vårt utvalg ønsker på sin side en kvinne som er smart, med utdannelse, jobb, egne meninger og som de kan kommunisere og diskutere med. Det var kun et par eksempler på et mer tradisjonelt kvinnesyn om å måtte være «mannen i forholdet» eller ikke ønske en kvinne med høyere utdannelse. Menn ønsker en kvinne de kan se opp til intellektuelt, og som er snill, blid, søt, feminin, sporty, med mellommenneskelige egenskaper og som er lavere enn en selv.

«Turnoff»

Mens mennene i utvalget ser ut til å ønske sosial og intellektuell likhet og styrke, og i tillegg tåler asymmetri den andre veien, er ikke dette tilfelle for kvinnene. Koblingen mellom en manns fravær av ressurser og kvinnens fravær av seksuell tiltrekning er et av de mest påfallende funnene i vår studie om partnervalg. Begrepet turnoff er en gjennomgående metafor kvinnene i vårt studie bruker, som peker direkte på å miste seksuell lyst når mannen mangler intelligens, praktiske ferdigheter og initiativ. Vi har ikke en klar forklaring på hvorfor det er slik.

Mesteparten av forskningen på datingapper, innebærer metodiske svakheter ved at den er basert på studenter

Det er ikke slik at kvinner legger en gjennomtenkt og strategisk plan for å utnytte menn med høyere status. Tvert om handler det om å velge en partner hun kan stole på at ikke vil spille bort huset, bidra med egen inntekt til familiehusholdet, og som ikke lar henne i stikken med barna. Status blir en slags forsikring på at hun har valgt en person hun kan stole på. Ville du gått for en arbeidsledig kjæreste fremfor en i fast jobb om alt annet var likt? Neppe. Og det er ikke fordi du velger vedkommende for pengenes skyld.

Noen finner kjærligheten på nett

I et annet pågående forskningsprosjekt vi har ved Høyskolen Kristiania om datingapper og brukere av disse, kommer det frem i våre intervjuer og dagbokstudier av datingapper at kvinner får mye mer oppmerksomhet enn menn. I ytterkantene har vi kvinner som får hundrevis av likes og henvendelser i løpet av noen få uker og må jobbe systematisk for å redusere antall potensielle dater. På den andre siden har vi menn som har vært på færre en fem dates i løpet av like mange år. Samtidig forteller både kvinner og menn at de opplever det å være på datingapper som emosjonelt belastende og at begge kjønn sliter med å finne en partner som de er på utkikk etter.

Til tross for dette har nesten halvparten av de 22 vi har intervjuet i dette prosjektet, funnet seg en kjæreste på nettet. Dette gir et annet bilde enn påstander i den offentlige debatten om at datingapper er sexapper eller påstander fra forskningen om at «det er like umulig å finne kjærlighet på Tinder som å finne ferskvare i frysedisken», slik professor i psykologi Leif Edward Ottesen Kennair ved NTNU hevder.

Skjevt utvalg i forskningen

Kennairs egen forskning, i likhet med mesteparten av forskningen på datingapper, innebærer metodiske svakheter ved at den er basert på studenter.

En systematisk gjennomgang publisert i Archives of Sexual Behavior av Konings og kollegaer fra 2022, viser at gjennomsnittlig alder på utvalget som kvantitative studier om dating apper og brukere av disse baserer seg på, er 25,9 år. Vår egen systematiske litteraturgjennomgang av den kvalitative forskningen de siste ti årene finner det samme. Mesteparten av forskningen som gjøres på datingapper, er med andre ord basert på unge mennesker, som regel studenter. Men unge mennesker har noen særpreg som ikke kan overføres til den jevne befolkningen. Mennesker i alderen 18 til 29 år befinner seg i en livsfase som professor i psykologi Jeffrey Jensen Arnett kaller «fremvoksende voksne». På grunn av demografiske endringer i når folk gifter seg, at vi bor lenger hjemme hos mor og/eller far, familieetablering og økningen i andelen av folk som tar høyere utdanning etter videregående skole, er slutten av tenårene og tyveårene blitt en distinkt og ny periode i livsløpet mellom ungdomsår og ung voksen alder.

Denne fasen som fremvoksende voksne er en slags forlenget tenåringstid preget av utforskning av egen identitet, ustabilitet, selvfokusering og det å føle seg midt imellom to livsfaser. Mange av narrativene som preger den offentlige diskusjonen rundt datingapper og brukere av disse, er basert på personer som er fremvoksende voksne. Denne gruppen personer har naturligvis gjerne andre motivasjoner for hva slags forhold de er ute etter enn folk i senere livsløp. Forskere som inkluderer et videre aldersspenn i sin forskning om bruk av dating apper, finner at eldre bruker appene i større grad for å finne en partner, mens yngre bruker dem mer for sex, selvbekreftelse eller underholdning.

Behov for å løfte menn opp og frem

At folk med ulike livsløp og motivasjoner er til stede i det samme utvalget i datingappene, gjør det naturligvis også vanskelig å treffe både andre med samme motivasjon og de som har egenskaper og kjennetegn som passer med deg. Å bli introdusert for folk som du ligner (i en homogam forstand) er med på å redusere søkekostnadene i leting etter en partner, ifølge førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Marc Goñi. Du begynner ikke på universitetet for å finne en partner, men det er i det samme miljøet man gjerne finner en. I undertegnede og Runar Døvings studie av hvordan fire datingplattformer (som følger en annen logikk enn datingapper som Tinder) matcher medlemmene sine, finner vi at de ignorerer disse viktige tingene ved å overse både hypergami- og homogamiprinsippet. I stedet matcher de medlemmene basert på hvor likt de har svart på spørsmålene de må gjennom for å etablere en profil. Flesteparten av disse spørsmålene handler mest om elementer som er viktige når man er i et forhold, og ikke forut for det (eksempelvis hvor ofte vil du ligge eller gå på kafé, eller hvor ryddig er du som person).

Løsninger på hvordan flere kvinner og menn skal finne en partner er ikke noe jeg som forsker kan gi eller som kun kan overlates til enkeltindividet. Selv om man kan si at kvinner bør ta en kritisk gjennomgang av egne krav og prioritere de viktigste, og menn bør velge mindre attraktive kvinner og tørre i større grad be ut folk i deres fysiske omgivelser, må også strukturelle initiativ som løfter menn opp og frem, på banen.

Referanser:

Pettersen, Lene, Døving, Runar (2023) The construction of matches in dating platforms Nordic Journal of Science and Technology Studies, doi: https://doi.org/10.5324/njsts.v11i1.4948

Pettersen, Lene, Døving, Runar (2023) Gifteklare nordmenns hypergame partnerpreferanser, Norsk Antropologisk Tidsskrift, Volum 34 , nummer 2

Tekst: Lene Pettersen, førsteamanuensis, Institutt for kommunikasjon, Kristiania

Vi vil gjerne høre fra deg!     

Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no.   

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Fire steg som kan hjelpe deg å skille kunnskap fra synsing
    Kunnskap Kristiania

    Fire steg som kan hjelpe deg å skille kunnskap fra synsing

    Å forstå hvordan forskere “designer” forskningsprosjektet sitt, er nøkkelen til både å vurdere og å utforme forskning vi kan stole på.
    Les mer
  • Er manifestering en formel for suksess eller rent kvakksalveri?
    Kunnskap Kristiania

    Er manifestering en formel for suksess eller rent kvakksalveri?

    Manifestering handler om psykologiske mekanismer, ikke om semi-religiøs kvantefysikk.
    Les mer
  • Retorikk: Fra "barskyting" til "terrorangrep"
    Kunnskap Kristiania

    Retorikk: Fra "barskyting" til "terrorangrep"

    Journalister må være bevisste på at begrepene de bruker kan bidra til å plassere ansvar og avkreve svar og løsninger.
    Les mer
  • Derfor blir det kaos i norsk idrett
    Kunnskap Kristiania

    Derfor blir det kaos i norsk idrett

    «Alle» har et eierskap til idretten, og for mange hensyn balanseres på feil måte. Da går det ofte galt, sier professor Hans Erik Næss.
    Les mer