Stor fare for mismatch på datingplattformer

Bilde av to mennesker på to telefoner
Leker like barn best - eller ikke? Forskerne konstruerte Ghost Profiles (GP) for å undersøke hva datingplattformene Sukker, Match, Møteplassen og Academic Singels la til grunn når de hevdet noen var en bra match.Foto: Foto: FilippoBacci/iStock
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    12. mai 2023

  • Kategori

  • Tema

    • Dating
    • Datingplattformer
    • Sosialantropologi
    • Matching
    • Hypergami og homogami
  • Skrevet av

  • Sist oppdatert

    12. mai 2023

  • Kategori

  • Tema

    • Dating
    • Datingplattformer
    • Sosialantropologi
    • Matching
    • Hypergami og homogami

KUNNSKAP KRISTIANIA: Datingplattformer
Er du et ordensmenneske? Glad i å gå på kafe? Avskyr du allværsjakker eller liker du å tilbringe mye tid i skog og mark? Dette er typiske spørsmål å få om du skal lage en profil på en datingplattform som Match eller Møteplassen. Og slik finner de de beste matchene for deg, reklamerer de. Men hva legger de til grunn når de hevder noen er en bra match, er det til å stole på?

Det har sosialantropologene Lene Pettersen og Runar Døving undersøkt. Resultatene er publisert i artikkelen «The construction of matches on dating platforms».

Bilde av sosialantropolog Lene Pettersen
Lene Pettersen er førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania. Hun er sosialantropolog og har en doktorgrad fra BI i business og økonomi. Hennes ekspertområder er blant annet sosiale medier, plattformøkonomi, kommunikasjon og kunstig intelligens. Hun jobber nå med flere forskningsprosjekter som ser på fenomenet med dating.

Ei kristen kvinne som er overlege og tjener over en million trekkes fram som den perfekte matchen for en muslimsk mann som er konstruksjonsarbeider, og tjener under halvparten av henne. De har fått 98 poeng i matchskår, det er jo nærmest full klaff, forteller Pettersen.

Hvorfor dette sett gjennom sosialantropologenes øyne ikke er en god match, skal denne artikkelen komme inn på.

Ikke solo-prosjekt å finne partner

Både Pettersen og Døving har vært med som matchingeksperter i TV-programmet Gift ved første blikk. Det var her Pettersens nysgjerrighet for datingverdenen ble vekket.

– Jeg vet hva atferdsbiologer, psykologer og sosiologer sier om hva som skal til for at et par er en god match, men hva er det datingplattformene legger til grunn? Det ønsket vi å undersøke.

De har tatt for seg fire datingplattformer; Match, Sukker, Møteplassen og Academic Singles. I tillegg til å forsøke å forstå algoritmen bak matchingen, har de undersøkt i hvilken grad plattformene matcher etter prinsippene om hypergami og homogami.

Hypergami viser til den sosiologiske tendensen om at kvinner søker etter partnere med lik eller høyere sosial status enn dem selv. Status kan deles inn i for eksempel utdanningsnivå, økonomi og yrke. De parameterne de har tatt med i sin studie er høyde (biologisk hypergami), utdanning, yrke og inntekt (Sosial hypergami). Homogami går på viktigheten i likhet av verdier. Her har de sett på religion.  

Kvinner vil ikke være «golddiggere»

Pettersen er klar over at dette med hypergami ikke er like lettfordøyelig for alle.

– Mange blir overrasket over at prinsippet skal gjelde i et moderne samfunn, spesielt kan kvinner bli provoserte og si; «jeg er da ikke en golddigger». Empiriske studier viser derimot at hypergami gjelder for mennesker i etableringsfasen, slik vi har sett på i prosjektet. Det er kulturelt, og det er universelt.

Nyere studier fra Sverige (Chudnovskaya, 2017, 2019; Chudnovskaya & Kashyap, 2020) viser at til tross for at det nå er flere kvinner enn menn som tar utdanning, og at Sverige er et av verdens mest likestilte land, så spiller hypergami-prinsippet fremdeles inn. Det at kvinner f.eks. foretrekker menn med høyere inntekt, har med behovet for trygghet å gjøre når de skal stifte familie. Pettersen viser til at en nylig publisert økonomisk studie som har sett på inntektsforskjeller i norske hushold, slår fast at hypergamiet lever i beste velgående i Norge i dag (Almås et al., 2023).

Ikke høy? Du kan være rik

Ifølge hypergamiprinsippet bør status eller ressurser sees i sammenheng. En lav mann kan for eksempel kompensere for sin manglende høyde dersom han er rik.

– Historien er full av eksempler på det. Verken Tom Cruise (170 cm) eller Marin Scorcese (160), eller Petter Stordalen for den saks skyld, har hatt problemer med å finne seg attraktive kvinner, sier Pettersen.

Så dersom vi går tilbake til den muslimske mannen med lav inntekt, og den kristne kvinnen med høy inntekt som vi presenterte i begynnelsen, forklarer disse prinsippene hvorfor de ikke er en god match. Det til tross for at plattformene mener det er full klaff.

Pettersen forteller at sosialantropologer og sosiologer har en annen innfallsvinkel enn psykologer. Psykologene legger mest vekt på personlighet og individuelle egenskaper, som gjerne er viktige når man først er i et forhold.

Antropologer og sosiologer ser mer på hva som er viktige forutsetninger for at to personer skal kunne matches. Å velge partner er ikke et solo-prosjekt, det innebærer en videre sosial kontekst som inkluderer familie- og klassebakgrunn, verdisyn mm.

Testet med falske profiler

De som utvikler datingplattformene vil ikke svare på hvordan de tenker når de konstruer matchene, algoritmer er forretningshemmeligheter. Derfor har forskerne konstruert Ghost Profiles (GP), altså falske profiler som hadde ulike hypergame og homogame kjennetegn.

Forskerne sørget for at alle GP svarte nøyaktig det samme på spørsmålene; om alt fra synet på sex til hvor ryddig en er, til hvor ofte en liker å gå på kafe. Men de svarte forskjellig på de spørsmålene som forskerne ønsket å teste.

Resultatet viste at alle kvinnelige GP fikk full match med de mannlige GP uavhengig av høyde, inntekt, utdanning og yrke. En kvinnelig doktor kunne for eksempel få fullt skår med en mannlig lastebilsjåfør som tjente mindre enn halvparten av henne.

–  Det viser at plattformene ikke tar inn over seg hypergami-prinsippet overhodet når de foreslår matcher. Religion, som ble tatt med som et prinsipp for homogami, påvirket heller ikke matchingen, sier Pettersen.

Skal finne kongerikets beste kandidater

Plattformene reklamerer for at de bruker vitenskapelig spørreskjema for å koble de beste matchene. Et funn er at spørsmålene er basert på psykologiske personlighetstester og en logikk som følger «jo likere jo bedre».

For å ta Sukker som et eksempel. De hevder de er Norges største på seriøs dating og nøkkelen til Sukkers datingsuksess er matchingsystemet. De skriver på sin nettside:

Matchtallets viktighet er verifisert av Aftenposten og forhold basert på match under 80 er no-go. Ved hjelp av tunge beregninger tar systemet hensyn til begges ønsker og presenterer en lang sortert liste over dine beste kandidater i kongeriket.

Etter å ha fylt ut spørreskjema fungerer matchingmodellene slik at de anbefaler personer som har svart likt som de beste matchene. 

Store svakheter i spørreskjemametodikk

Et viktig funn var at plattformene var basert på dårlig spørreskjemametodikk. Hvor skal en for eksempel krysse av dersom en har en bachelorgrad, siden alternativene som kan velges er grunnskole, videregående og høyskole? Her vil ikke det være mulig å skille mellom om en har tatt deler av en bachelor, eller fullført en doktorgrad. Slike uheldige inndelinger gjaldt for alle plattformene i forhold til spørsmålene om høyde, inntekt, utdanning og yrke.

– Det at datainnsamlingen er så dårlig viser at denne informasjonen ikke prioriteres av plattformene, sier Pettersen.

For eksempel når det gjelder yrke så har Academic Singles kun en liste med yrker der en kan krysse av, men den dekker slettes ikke alt. Hos andre kan en kun legge inn hvorvidt en er ansatt eller ikke. Så er det noe plattformer som ikke engang har med yrke som en del av registreringsprosessen.

Like barn leker ikke alltid best

Et annet interessant funn er at matchingskåren ikke alltid henger sammen med hvilke som ble rangert høyest. En matchskår blir høyere dess mer likt en har svar. Likevel hendte det at en person som hadde fått høyest skår, havnet lenger ned på lista.

– 
Vi antar at det henger sammen med at de som betaler har fordeler med hensyn til synlighet, og kommer høyere på lista over hvem som er gode matcher, sier Pettersen.

Hun mener prinsippet om å matche etter «like barn leker best» blir for lite nyansert.

– Annen psykologisk forskning sår tvil rundt teorien om at jo mer lik en er, jo bedre vil forholdet fungere. På enkelte områder er det viktig å utfylle hverandre. For eksempel, dersom en part i et forhold er sta, vil det bli mindre friksjon mellom partene dersom den andre ikke er like sta.

Mulig å møte andre single

Pettersen sier avslutningsvis et selv om spørreskjemametodikken til plattformene ikke er så god, så er det jo en arena hvor en kan møte andre single. 

Heldigvis er det ikke slik at man følger blindt forslagene til plattformene, men gjør sine egne refleksjoner. I et annet forskningsprosjekt om datingapper fortalte en kvinne at hun hadde møtt mannen sin på en datingplattform for mange år siden. De hadde et matchingskår som var langt under det plattformen hevdet ville være en god match. 


Referanser

Almås, I., Kotsadam, A., Moen, E. R., & Røed, K. (2023). The economics of hypergamy. Journal of Human Resources, 58(1), 260-281.

Chudnovskaya, M. (2017). Higher Education and Family Formation: A Story of Swedish Educational Expansion Stockholm University]. http://www.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1135916&dswid=7247

Chudnovskaya, M. (2019). Housing context and childbearing in Sweden: A cohort study. Housing Studies, 34(3), 469-488.

Chudnovskaya, M., & Kashyap, R. (2020). Is the end of educational hypergamy the end of status hypergamy? Evidence from Sweden. European Sociological Review, 36(3), 351-365.

Vi vil gjerne høre fra deg!       
Send spørsmål og kommentarer til artikkelen på e-post til kunnskap@kristiania.no. 

Siste nytt fra Kunnskap Kristiania

  • Kvinnehelse: Er trening en glemt behandling?
    Kunnskap Kristiania

    Kvinnehelse: Er trening en glemt behandling?

    At trening virker positivt mot langvarige smerter er velkjent. Men trening er sjelden en del av behandlingen for kvinner med endometriose.
    Les mer
  • Hvordan blir du en god historieforteller?
    Kunnskap Kristiania

    Hvordan blir du en god historieforteller?

    Forfattere trenger teknikker som plotutvikling, karakterbygging, og stemningssetting for å navigere gjennom skriveprosessen.
    Les mer
  • Terror, klima og geopolitikk: kan vi lære noe av Barbies «nearshoring»?
    Kunnskap Kristiania

    Terror, klima og geopolitikk: kan vi lære noe av Barbies «nearshoring»?

    Globale forsyningskjeder er under press. Løsningen for moderne logistikksystemer kan ligge i en strategi Barbie pekte på.
    Les mer
  • En bærekraftig framtid er digital
    Kunnskap Kristiania

    En bærekraftig framtid er digital

    Innovative plattformer bidrar til at vi utnytter ressurser på en mer effektiv måte, og viser veien for hvordan fremtiden kan formes bærekraftig.
    Les mer